(innlegget sto på trykk i Aftenposten 14.01.13)

NRKs storsatsing om bistandens historie skaper debatt, og Aftenposten skriver 8. januar om «Når u-hjelp gjør vondt verre». Vi trenger kritisk blikk på bistanden. 30 milliarder norske kroner i året forplikter. Heldigvis er svært mye endret siden vi startet å gi for 60 år siden.

Det er lenge siden vi sluttet å bygge veier i Afrika, og heller bygge veivesen. Vi styrker helsesektoren i stedet for å bygge sykehus. Vi støtter utviklingen av bedre skattesystemer slik at fattige land kan få mer igjen for naturressursene sine.

Vi løfter ikke folk ut av fattigdom. Vi jobber sammen for å skape utvikling og avskaffe urettferdighet.

Vi har nulltoleranse for korrupsjon og styrker samtidig riksrevisjoner i fattige land. Fordi korrupsjon ødelegger. I Uganda avslørte landets egen riksrevisjon korrupsjon i fjor høst. Vi stoppet all statlig bistand og krever alle de misbrukte pengene tilbake.

Bistandens endelige mål er å bli overflødig. Flere land vil etter hvert følge eksempelet fra Botswana, som ikke lenger er bistandsmottager.

La oss slutte å diskutere om det er lov å diskutere bistand. La oss heller diskutere hva slags bistand som funker best.