(Innlegget sto på trykk i VG 22.10.13)

Vi må tenke nytt om sikkerhet, ressurser, klima, nordområder og økonomi, sier Lunde. Det er jeg enig med ham i. Vi må se på Norges samlede globale fotavtrykk, vi må se på hvordan våre investeringer påvirker verdens globale allmenninger. Og vi som har høstet av naturens frukter, og lagt beslag på mer enn vår andel av CO2 i atmosfære, må dele av vår rikdom. Hvordan gjør vi det best?

Gjør vi det med å avskaffe posten som Utviklingsminister? Ja, mener Lunde. For da tenker vi globalt i stedet. Men så enkelt er det ikke. Den tradisjonelle bistanden vil miste relevans, sier Lunde. Men såkalt tradisjonell bistand er også midler til klimatilpasning, til å ta vare på økosystemer, til mor-barn helse og til å sikre en bærekraftig matproduksjon. Dette er utviklingspolitikk. Blir den bedre av å legge ned utviklingsministerposten?

Børge Brende er en dyktig politiker. Han vil få god hjelp av en annen erfaren mann, Vidar Helgesen. Men deres gode intensjoner vil konkurrere med norsk petroleumsvirksomhet, ønsket om mer handel med norsk fisk og annet. Dette skal balanseres opp mot andre behov for at alle skal ha like rettigheter til utvikling og et godt miljø. Bare tiden vil vise om avskaffelsen av utviklingsminister-posten fører til det.