Tross Rådets konklusjon ber Finansdepartementet Norges Bank granske Norwatch´ avsløring av at oljefondet har investert i produksjon av klasebomber.

Pinlig, men neppe folkerettstridig, med klasebomber

- Det er ikke annet å si enn at dette er en skam, sa generalsekretær Eva Bjøreng i Norsk Folkehjelp til Norwatch, i en kommentar til avsløringene av at oljefondet har investert i klasebombeproduksjon. Til Dagbladet i går sa SVs Øystein Djupedal at "dette blir mer og mer pinlig". Folkerettrådets konklusjon innebærer imidlertid at investeringer i produksjon av klasebomber neppe innebærer brudd på Norges folkerettslige forpliktelser.

Landminer, barnearbeid og seksuell utnyttelse av barn

Folkerettsrådet hovedkonklusjon er at staten bare er forpliktet til å ivareta menneskerettigheter innenfor landets egne grenser, men med noen få unntak. Unntak fra denne hovedregelen er i følge Folkerettsrådet knyttet til bestemmelser i Antipersonellminekonvensjonen, Barnekonvensjonens artikler 34 og 35 om seksuell utnyttelse, bortføring, salg eller handel med barn (Se Redd Barna - barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid.

Vil Ap eller Høyre snu?

Forvaltningen av oljefondet er - slik et flertall på Stortinget har gått inn for - utformet slik at fondet skal gi størst mulig avkastning med minst mulig risiko, selv om dette innebærer at oljefondet investerer i selskaper som er ansvarlige for brudd på menneskerettighetene, utbytting av fattige arbeidere eller grove miljøødeleggelser.   Sentrumspartiene (KrF, Sp og V) og SV har gått inn for at det skal innføres etiske retningslinjer for forvaltning av oljefondet, mens Ap, Høyre og Frp har gått i mot.

Etter at det i fjor vår ble avslørt at oljefondet hadde investert i produksjon av landminer førte økt press til at regjeringen Stoltenberg uttalte seg mer positivt om mulighetene for "etiske hensyn" i  forvaltningen. I revidert nasjonalbudsjett i fjor sto det bl.a.:

"Vektleggingen av etiske hensyn i forvaltningen av Statens Petroleumsfond, slik regjeringen legger opp til, vil kunne ha en viss holdningsskapende effekt og vil kunne være et positivt bidrag i den internasjonale dialogen om disse spørsmålene. Regjeringen vil derfor ha spørsmålet om etiske rammer for Petroleumsfondet fortløpende til vurdering."

Konkret innebar dette at regjeringen Stoltenberg i fjor opprettet en såkalt uttrekningsmekanisme, som skulle gjøre det mulig å trekke ut investeringer som medførte brudd på Norges folkerettslige forpliktelser. Folkerettsrådets konklusjon innebærer imidlertid at Norges formelle og juridiske folkerettslige forpliktelser bare har begrenset verdi som redskap for å ivareta etiske hensyn i forvaltningen av oljefondet.

Finansdepartementet sier i en pressemelding at Folkerettsrådets vurderinger vil bli omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 7. mai. Hvilke konsekvenser regjeringen vil trekke gjenstår imidlertid å se. Folkerettsrådets konklusjon medfører økt press på Ap og Høyre for innføring av etiske retningslinjer for forvaltning av oljefondet. Dersom Ap eller Høyre snur i dette spørsmålet vil det innebære at et flertall på Stortinget går inn for etiske retningslinjer.