Argentinas kamp mot gjeldsgribbene
De siste ukene har Argentinas kamp mot såkalte "gribbefond" i USAs rettsapparat igjen satt gjeld på den internasjonale dagsorden. Slett U-landsgjelda, Kirkens Nødhjelp og Changemaker oppfordrer nå utenriksminister Børge Brende (H) til å engasjere seg for å få et forslag om etablering av en uavhengig gjeldsslettemekanisme gjennom i FN.
Linker oppdatert: Onsdag 13. august 2014
Blant de mange som kommentert den siste utviklingen i Argentinas gjeldssituasjon er Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng. I kommentaren "Gjeld bør ikke alltid betales" påpeker han blant dette:
"Siden det ikke finnes noen skifterett eller konkursordning for land, må løsningen finnes gjennom forhandlinger."
Storeng er ikke sikker på Argentina vil være tjent med å ikke inngå en avtale med "gribbefondene", men konkluderer likevel slik:
"... for andre gjeldstyngede land kan det være en fordel at Argentina nå har markert vilje til å blø for prinsipper som solidariske gjeldsnedskrivninger må hvile på."
Men kanskje hadde Argentina og andre gjeldstyngede land og deres kreditorer vært bedre tjent med andre ordninger? I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv om Argentina i går skrev Maria Dykeve Styve i Slett U-landsgjelda (SLUG) at "det er et grunnleggende problem at land i gjeldskrise ikke har tilgang til en uavhengig og rettferdig gjeldsslettemekanisme" og konkluderte slik:
"Hadde Argentina og dets kreditorer hatt tilgang på en slik mekanisme etter den forrige krisen, ville en avtale vært bindene for alle parter. Nå er det ikke bare Argentina, men 93% av Argentinas kreditorer som får svi for gribbefondenes oppførsel."
Krever uavhengig gjeldsslettemekanisme
Slett U-landsgjelda, Kirkens Nødhjelp og Changemaker er blant de som lenge har krevd at det må etableres en uavhengig gjeldsslettemekanisme for land i gjeldskrise. I en felles kronikk i avisa Klassekampen i dag forklarer de hvorfor og hvordan:
"Denne ordningen må ta for seg all gjeld landet har, vurdere gjeldens legitimitet, og ta hensyn til et lands forpliktelse til å oppfylle de grunnleggende menneskerettighetene til sine innbyggere før kreditorenes krav innfris. En slik løsning vil være bindende slik at gribbefond, som i Argentinas tilfelle, ikke kan sabotere muligheten for en helhetlig og rettferdig løsning på krisen."
For noen år tilbake annonserte tidligere utviklingsminister Heikki Holmås (SV) norsk støtte til en studie i regi av FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) for å utvikle en slik mekanisme. Nå vil de tre organisasjonene ha utenriksminister Børge Brende (H) på banen for å få et forslag om en ny gjeldsslettemekanisme gjennom i FN. Dag Seierstad, som skrev om dette i en kronikk i Klassekampen sist lørdag (ikke på nett), er lite optimistisk på kort sikt:
"Det legges opp til at et ferdig forslag blir lagt fram for vedtak på FNs generalforsamling i høst. Men tunge kapitalinteresser vil bli mobilisert, så det er svært uvisst hva Unctad vil få i gjennom. I vinter la for eksempel IMF fram et opplegg som ensidig legger kreditorhensyn til grunn, og som ser helt bort fra samfunnsmessige hensyn når land skal hjelpes ut av tyngende gjeldskriser."
Argentinas kamp
- Argentina betaler nå dyrt for sin lydighet, sa den verdenskjente argentinske forfatteren Eduardo Galeano da Argentina i 2002 måtte bøye seg for de betingelsene som ble satt av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken etter at landet hadde havnet i gjeldskrise. Året etter satte president Nestor Kirchner foten ned. Argentina kom deretter fram til en avtale med de fleste av sine kreditorer, men ikke alle. Den resterende gjelda ble kjøpt opp av såkalte "gribbefond", som siden har forsøkt å inndrive den utestående gjelda gjennom rettsapparatet i USA. I 2012 dømte dommeren Thomas Griesa i til fordel for gribbefondene, men Argentina anket.
– Som president kan jeg ikke utsette landet for en slik utpressing, sa Argentinas nåværende president, Cristina F. de Kirchner, i en kommentar til kravene fra "gribbefondene" i midten av juli. Hun klarte imidlertid ikke å overbevise dommer Griesa og Argentina vant ikke fram i ankesaken. I avisa Klassekampen ble det foreløpige utfallet av Argentinas kamp mot gribbefond presentert slik sist uke:
"Argentina ble i går teknisk sett konkurs. Landet nekter å betale gjeld til gribbefondet til en milliardær fra USA."
Når det hevdes at Argentina har gått "konkurs" er imidlertid det en sannhet med modifikasjoner. I et intervju på Aftenposten TV forklarer Storeng at et land, i motsetning til selskaper og enkeltpersoner, ikke kan gå konkurs.
- Stå med Argentina mot gjeldsgribbene
- Stå med Argentina mot gjeldsgribbene, er oppfordringen fra den internasjonale gjeldsslettebegevelsen (Jubilee Debt Campaign), men ikke alle er enige i dét.
- Ikke skyld på gribbefondene dersom Argentina går konkurs igjen, var oppfordringen fra Bård Bjerkholt i en kommentar i Dagens Næringsliv (DN) noen dager før "konkursen" var et faktum. Han begrunnet det slik:
"Det er (...) ikke lett å ha medlidenhet med et land som i ordene til Harvard-professor Jeffrey Frankel har anstrengt seg til det ytterste for å føre en «oppfinnsomt elendig» økonomisk politikk."
Også Maria Dyveke Styve i Slett u-landsgjelda (SLUG) er åpen for at det kan rettes kritikk mot deler av Argentinas økonomisk politikk, men advarer likevel mot å ufarliggjøre gribbefond og mulige konsekvenser av dommen som falt i New York i 2012. I DN i går svarte hun Bjerkholt slik:
"Jo, det er både gribbefondene og det mangelfulle systemet for statlige gjeldsforhandlinger som er problemet."
Styve viser til at over 100 anerkjente økonomer, deriblant Dani Rodrik og nobelprisvinner i økonomi, Robert Solow, har skrevet til den amerikanske kongressen med krav om at det tas grep for å motvirke de skadelige virkningene dommen mot Argentina kan få internasjonalt:
"Økonomene advarer mot at dommen gjør fremtidige gjeldsforhandlinger for land i krise vanskeligere, og skaper skadelige insentiver. Økonomene advarer også mot at det kan bli mindre attraktivt å utstede statsobligasjoner under New York-jurisdiksjonen, ettersom andre land, inkludert England allerede har fått på plass lover for å hindre søksmål fra gribbefond."
– Hvis ikke gribbefondene på mirakuløst vis snur, går det mot en vanskelig periode for Argentinas økonomi, sa professor Benedicte Bull til Dagsavisen sist fredag, men denne uka kunne Aftenposten fortelle om nytt håp:
"En gruppe internasjonale storbanker – blant dem amerikanske JPMorgan og Citibank, britiske HSBC og tyske Deutsche Bank – skal ha tilbudt seg å kjøpe opp en mindre del av statsgjelden som utløste «konkursen»."
- Gjeldskrisa er ikke over
- Gjeldskrisa er ikke over, påpeker SLUG på sine nettsider og begrunner det slik:
"Til tross for at utviklingsland har fått 400 milliarder dollar i gjeldsslette gjennom gjelssletteinitiativ i regi av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, melder IMF at en tredjedel av lavinntektslandene i verden igjen er i fare for å havne i gjeldskrise, på grunn av finanskrisa."
Kanskje vil den norskfinansierte studien i regi av UNCTAD, med nytt engasjement fra Børge Brende, kunne bidra til at en uavhengig og mer rettferdig gjeldsslettemekanisme vil være på plass for nye land, kanskje også i Europa, som havner i gjeldskrise i framtida?
Aktuelle lenker:
- Slett u-landsgjelda (SLUG)
- FN utvikler ny gjeldsslettemekanisme, SLUG/Eurodad 12.08.14
- Stand with Argentina against the debt vultures, Jubilee Debt Campaign
- Argentina vs. the vultures: no clear winners, many losers, EURODAD 25.07.14
- Argentina's 'vulture fund' crisis threatens profound consequences for international financial system, UNCTAD 25.06.14
- Debt Workout Mechanism (DWM), UNCTAD-project
- Argentina's government blames 'conspiracy' for defaulting on debt, The Guardian 31.07.14
- Argentina Seeks to Ward Off “Paradoxical” Default, IPS 17.06.14
Tidligere saker om Argentina på rorg.no:
- - Argentina betaler nå dyrt for sin lydighet, rorg.no 03.05.02
- Argentina og IMF, rorg.no 07.01.02
Medieklipp og -debatt:
- Heftig krangel om Argentinas gjeld, Aftenposten 13.08.14
Argentina og USA tar i bruk alle juridiske knep i kampen om den argentinske statsgjelden. - Gribbene over Argentina, kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 10.08.14
Spekulanter i USA har tvunget Argentina til betalingsstans, altså statskonkurs, for å oppnå en vanvittig fortjeneste. Er dette sunn markedsøkonomi? - Argentina går til rettssak mot USA, E24 08.08.14
Klager USA inn for Haag-domstolen etter statsbankerott. - Argentina vil ha hjelp mot USA, Dagens Næringsliv 08.08.14
Men USA må samtykke for at den internasjonale domstolen i Haag skal kunne se på saken. - Alle gråter for Argentina, Morgenbladet 08.08.14
Argentina kalles verdens dårligste betaler. Men stoltheten kan ingen ta fra dem. - «Konkurs» - nok en gang, kronikk av Bjørn Riise i Adresseavisa 08.08.14
De siste ukene har vi kunnet lese om at amerikanske hedgefond tvinger Argentina ut i «konkurs». - Argentinas nei viser vei, kronikk av Maria Dyveke Styve, Kjetil Abildsnes og Hanne-Sofie Lindahl i Klassekampen 07.08.14
Debatten om en ny gjeldsslettemekanisme skjøt fart etter finanskrisen, og IMF og flere FN-organ har tatt opp spørsmålet. Norge har spilt en viktig rolle ved å støtte et prosjekt i FN-konferansen for handel og utvikling (UNCTAD), som nå jobber med å utvikle et konkret forslag til en ny gjeldsslettemekanisme. Målet er å ha et forslag ferdig innen utgangen av året, og må sees i sammenheng med prosessen i FN mot nye utviklingsmål og arbeidet med å sikre finansiering for utvikling. Vi utfordrer utenriksminister Børge Brende til å følge utviklingen tett og aktiv engasjere seg for å få forslaget gjennom i FN. - Gribbefondene er problemet, debatt av Maria Dyveke Styve i Dagens Næringsliv 06.08.14
«Ikke skyld på gribbefondene», skriver Bård Bjerkholt i DN 29. juli. Jo, det er både gribbefondene og det mangelfulle systemet for statlige gjeldsforhandlinger som er problemet. Det er en sak at man kan kritisere argentinske myndigheter for deler av dens økonomiske politikk. Noe ganske annet er det å ufarliggjøre gribbefond og mulige konsekvenser av dommen som falt i New York i 2012. - Argentina øyner nytt håp, Aftenposten 06.08.14
Argentina kan få hjelp fra uventet hold for å komme seg ut av den nye gjeldskrisen. - Analytikere tror på en løsning for Argentina, E24 03.08.14
Investorer ser lyst på fremtiden til tross for at landet på nytt gikk konkurs torsdag. - Ny krise i Argentina: - Det kom ikke som et sjokk, E24 03.08.14
Sosiolog Fabian Mosenson mener Argentinas ferske «statsbankerott» ikke kan sammenlignes med krisen landet ble kastet ut i tilbake i 2001. - Panikken uteblir etter Argentinas «konkurs», Aftenposten 02.08.14
Leketøysprodusenten Norberto Garcia (70) hadde planer om nye investeringer for å lansere en rekke nye leker i år. Etter et tiår med slit for å gjenoppbygge virksomheten etter forrige «konkurs» står han nå overfor en ny nedtur. - Gribbene over Argentina, kronikk av Dag Seierstad i Klassekampen 02.08.14 (ikke på nett)
Er det bare låntakerne, og ikke långiverne, som skal bære byrdene når land havner i gjeldskrise? - Argentinsk konkurs, lederkommentar i VG 01.08.14
Det er å håpe at det finnes en løsning. Selv om myndighetene har styrt sine finanser elendig, er det uakseptabelt at spekulanter kaster et land ut i kaos. Saken kan også skape stor negativ presedens for andre land som i fremtiden har behov for frivillig gjeldssanering for å komme på fote. - - Håpet om å komme tilbake til finansmarkedene virker fjernt, Dagens Næringsliv 01.08.14
Argentinas mislighold kan knuse landets økonomi. - - Det er folket som lider, Dagens Næringsliv 01.08.14
Gjeldskrisen i Argentina påvirker ikke resten av verden, men kan gå hardt ut over landets befolkning. - Argentina konkurs – igjen, Dagsavisen 01.08.14
For andre gang på 13 år er Argentina konkurs. Gjeldstvisten kan gi dårlige tider for argentinsk økonomi, sier professor Benedicte Bull. - Gjeld bør ikke alltid betales, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 01.08.14
Økonomien går best når vi frykter våre kreditorer. Men høy gjeld er gift som kan kvele økonomien. Alle kreditorer bør svi hvis de har lånt ut for mye. - Lang historie som dårlig betaler, Aftenposten 01.08.14
I sin snart 200-årige historie som selvstendig stat har Argentina gått «konkurs» – misligholdt statsgjelden – åtte ganger. - Kjemper mot gribbene, Klassekampen 01.08.14
Argentina ble i går teknisk sett konkurs. Landet nekter å betale gjeld til gribbefondet til en milliardær fra USA. - - Glad jeg flyttet i tide, Dagens Næringsliv 31.07.14
Argentinere reagerer med hoderysting over landets andre «konkurs» på 13 år. - Argentina er «konkurs», Aftenposten (NTB) 31.07.14
Argentina klarte ikke å bli enige med en gruppe amerikanske kreditorer om en løsning på gjeldsstriden som truer landets økonomi. Landet misligholder dermed gjelden sin, igjen. - Børsen steg før statsbankerott, E24 31.07.14
Argentinerne frykter for nytt ras i den argentinske valutakursen. - Gjeldsgribbene, kommentar av Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv 30.07.14
Ikke skyld på gribbefondene dersom Argentina går konkurs igjen. - Argentina forbereder seg på det verste, Aftenposten 30.07.14
Argentinerne stålsetter seg. Om noen timer kan landet på ny bli stengt ute fra verdens kapitalmarkeder. Det kan i sin tur utløse nye økonomiske nedgangstider. - Kritisk for Argentina, kommentar av Morten Bertelsen i Dagens Næringsliv 29.07.14
Argentina kan misligholde statsgjelden i morgen hvis ikke landet finner en løsning med amerikanske investorer i 12. time. - Argentina er to dager unna ny statsbankerott, Dagens Næringsliv 28.07.14
En ny finansiell kollaps truer Argentina hvis landet ikke innen onsdag 30. juli klarer å komme til enighet med flere gjenstridige hedgefond som NML Capital, Elliot Management og Aurelius Capital Management. Dramaet skriver seg tilbake til det gigantiske misligholdet av argentinsk statsgjeld i 2001. - Argentina går mot sin åttende statskonkurs, Aftenposten 28.07.14
Argentina er bare dager unna fra å gå «konkurs» igjen – i så fall for åttende gang i landets historie. - Blir truet av gribbefond, Klassekampen (SLUG) 02.07.14
Argentina er igjen presset av finansmarkedet etter en dom som krever at landet betaler amerikanske gjeldsspekulanter før andre kreditorer. - Argentina på randen, Dagens Næringsliv 01.07.14
Nedtellingen for Argentina har begynt. For andre gang på 13 år kan det gå mot mislighold for Argentina – i praksis en statlig konkurs. - Denne hedgefond-toppen kan sørge for at Argentina går konkurs, Dagbladet 19.06.14
Høyesterett i USA har besluttet at Argentina må betale 1,33 milliarder dollar, over åtte milliarder kroner, til hedgefond-toppen Paul Singer (69) og flere andre kreditorer. - Han kan knekke Argentina, Dagens Næringsliv 18.06.14
Hedgefondsjef Paul Elliot Singer (69) kan gjøre Argentina bankerott. Landet risikerer å gå konkurs om to uker. - Argentina gir etter for kreditorene, Dagens Næringsliv B) 30.05.14
Argentina har inngått en avtale med sine utenlandske kreditorer om å tilbakebetale nesten 60 milliarder kroner i gjeld. - Argentina vil slette 25 milliarder i gjeld, E24 21.01.14
Onsdag skal Parisklubben behandle tangolandets betalingsforslag. - Storbank gråter for Argentina, E24 13.08.13
Selv om Argentina lenge var en gladhistorie etter konkursen i 2001, klarte landet aldrig å gjenopprette tilliten i de internasjonale finansmarkedene. Landet har verdens dyreste forsikring mot statlig mislighold og Argentina har ikke klart å ta opp lån i det internasjonale kapitalmarkedet siden konkursen i 2001.
Mediekommentarer til Argentinas kamp mot gribbefond:
"Man kan argumentere for, at Argentina først og sidst selv er ansvarlig for at have bragt sig i økonomisk uføre. Med til historien hører også, at Argentinas siddende præsident, Cristina Fernández de Kirchner, har gjort det til sin mærkesag at spille hård negl over for de internationale finansielle institutioner. Det har givet billige point på hjemmebanen, men har også ført til, at Argentina er blevet isoleret i verdensøkonomien med stigende inflation og vigende vækstrater til følge. Det ændrer dog ikke ved, at de store skurke er ’gribbefondene’. Paul Singer har på det nærmeste gjort det til sit speciale at slå plat af gældsplagede lande. Både Peru og Congo Brazzaville har måttet betale Singer flere hundrede millioner kroner på den konto."
Lederkommentar i Information (DK) 02.08.14
"Flere analytikere mener denne situasjonen ikke vil ha noen ringvirkninger til andre land. Argentina har vært isolert fra verdens kapitalmarkeder siden 2001. En ny konkurs nå vil forlenge isolasjonsperioden i mange år fremover.
Men for argentinerne er det alvorlig. Argentinske pesos vil synke i verdi, importvarer og gjeld til utlandet blir dyrere. Resultatet kan bli fallende vekst, arbeidsledighet og sosial uro. Allerede nå ser man paradoksalt at børsen i landet stiger fordi argentinere vil eie produksjonsmidler og ikke penger.
Det er å håpe at det finnes en løsning. Selv om myndighetene har styrt sine finanser elendig, er det uakseptabelt at spekulanter kaster et land ut i kaos. Saken kan også skape stor negativ presedens for andre land som i fremtiden har behov for frivillig gjeldssanering for å komme på fote."
Lederkommentar i VG 01.08.14