Post: Storgata 11, 0155 Oslo   Tlf: 23 01 03 00   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

UNDP: Ustø kurs mot tusenårsmålene

- Med dagens innsats vil verden som helhet kun nå to av tusenårsmålene til tiden, heter det i en pressemelding fra FNs utviklingsprogram (UNDP) i forbindelse med lanseringen av årets Human Development Report, som setter fokus på kulturell frihet i dagens mangfoldige verden. I følge Dagsavisen mener Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen, at både FN og kronprins Haakon er på ville veier i sin hyllest til kulturelt mangfold, mens medias hovedfokus ellers har vært at Norge er verdens beste land.
Tirsdag 20. juli 2004
Linker oppdatert: Tirsdag 27. juli 2004

- I en tid der sterke røster hevder at vi står overfor en global konflikt mellom sivilisasjoner, er det viktig å søke svar på hvordan spenninger omkring språk, kultur og etnisitet kan unngås, skriver Ragnhild Imerslund, informasjonssjef for UNDP ( FNs utviklingsprogram) i Norden i en kronikk om rapporten i Aftenposten (se Kulturell frihet - nøkkel til utvikling og stabilitet). Rapportens tema ble aktualisert her hjemme i kjølvannet av Carl I. Hagens tale til menigheten Levende Ord om "islamisering av verden". - Problemet er ikke at Hagen ... advarer mot islamsk fundamentalisme, skrev VGs Per Olav Ødegård i en kommentar (se En enkel verden, VG 15.07.04) og presiserte:

Det kritikkverdige er at bildet blir så enkelt at det fremstår som en karikatur. Det er oss mot dem, de med onde hensikter og vi med gode.

- Ustø kurs mot tusenårsmålene

- Ulmende krise krever radikal endring, skrev UNDPs leder Mark Malloch Brown i en kronikk i Dagbladet i fjor (se Økt fattigdom, Dagbladet 09.07.03) i forbindelse med lanseringen av fjorårets rapport, som satte fokus på FNs tusenårsmål (se Tusenårsmålene - en pakt mellom nasjoner for å utrydde fattigdom). Den kritiske debatten om tusenårsmålene har i mellomtiden gått over hele verden (se f.eks. Tusenårsmål 8 - hjelp for hvem?, Aktuelt 14.01.04 eller Anti Poverty or Anti Poor? The Millennium Goals and the eradication of extreme poverty and hunger, Focus on the Global South, Desember 2003). I følge årets Human Development Report viser statistikken Ustø kurs mot Tusenårsmålene:

"Verden er ikke i rute for å nå Tusenårsmålene innen 2015, men i enkelte land og regioner skjer fremskritt som viser at det er mulig å nå målene. Med dagens innsats vil verden som helhet kun nå to av tusenårsmålene til tiden. Det ene er mål 1 om å halvere andelen fattige i verden, og det andre er målet om å halvere andelen av befolkningen som mangler rent drikkevann (se figur 4 på neste side). Dette viser Human Development Report 2004, som inneholder status over fremskritt og tilbakegang for Tusenårsmålene i løpet av de siste ti årene. Tendensen viser rask utvikling for noen land og tilbakegang for et uvanlig stort antall land (se tabell 3).
- Tallene vitner om hvilke radikale forandringer som må til for å mane frem den politiske vilje, de finansielle ressursene og politiske reformer som er nødvendige for at verden samlet skal nå Tusenårsmålene i 2015, sier Mark Malloch Brown, ledere for UNDP (FNs Utviklingsprogram)."

Hva er grunnleggende årsaker til konflikt?

- Det finnes lite empirisk grunnlag for å si at kulturelle forskjeller og verdikonflikter er direkte årsak til voldelige konflikter, hevder UNDP-rapporten (se Myter om mangfold avlives):

Myte 2. Etniske grupper er tilbøyelige til å komme i voldelig konflikt med hverandre om verdier. Det er derfor et motsetningsforhold mellom det å respektere mangfold og det å bevare freden.

Fakta: Det finnes lite empirisk grunnlag for å si at kulturelle forskjeller og verdikonflikter er direkte årsak til voldelig konflikt. Det har riktignok oppstått en del voldelige konflikter og borgerkriger mellom etniske grupper, særlig etter den kalde krigens slutt. Men sameksistens mellom ulike kulturelle grupper er ikke i seg selv en relevant årsak. Det er snarere undertrykkelsen av kulturelt mangfold som skaper uro og konflikt. Kulturelle grupper lar seg lett mobilisere til opprør mot urettferdig forskjellsbehandling, men det er likevel ikke nødvendig å velge mellom fred og respekt for mangfold. I stedet må politiske bevegelser som kjemper for sin kulturelle identitet imøtegåes på en måte som ikke motiverer til voldelig kamp.

Da rapporten ble lansert i Oslo 15. juli ble den ifølge Aftenposten (se - Kulturell frihet gir utvikling, Aftenposten 16.07.04) kritisert av prost Trond Bakkevig på dette punktet:

- Det er en tendens i rapporten til å hevde at økonomiske forhold og ulik adgang til ressurser er de grunnleggende årsakene til konflikter, sier Bakkevig, som deltar i fredsarbeid blant annet i Midtøsten. Han mener kulturelle årsaker, som manglende adgang til demokratisk deltagelse, også kan være en grunnleggende årsak til konflikt.

I avisa Klassekampen (16.07.04) ble rapporten kritisert på samme punkt fra motsatt side, av økonom Erik Reinert. Han mener i følge Klassekampen at temavalget for UNDP-rapporten tyder på at man også her beveger seg bort fra å arbeide med økonomisk utvikling:

- Slutter vi å diskutere økonomisk utvikling for kun å lindre symptomene for fattigdom, er dette en total fallitterklæring. Utviklingen nå forsterker mitt syn at mange institusjoner egentlig for lengst har gitt opp å utvikle verden. Vi har glemt hvordan vi selv blir rike og jeg frykter at dette er en ny periode med nye utenomsnakk, avslutter han.

Årsaker til konflikter har nylig også blitt diskutert i Dagbladet i forbindelse med Verdensbankens rapport Breaking the Conflict Trap, som ble gjenstand for kritisk omtale i en kronikk av Astri Suhrke ved CMI i Bergen (se Verdensbankens kriger, Dagbladet 02.07.04). I følge Suhrke "finner Verdensbanken bevis for at borgerkrig ikke skyldes etnisk og religiøs strid, heller ikke mangel på demokrati, ei heller økonomisk ulikhet eller etterlevninger av kolonistyre":

Ifølge Verdensbankstudien oppstår borgerkriger i fattige land der opprørsbevegelser har økonomisk mulighet til å finansiere seg selv. Opprørsbevegelser må derfor betraktes som en slags forretning, drevet av individuell «grådighet», ikke av reelle sosiale problemer.

Hun mener Verdensbanken her er på kollisjonskurs med forskningen. Håvard Hegre ved PRIO, som deltok i arbeidet med Verdensbankens rapport, forsikrer på sin side - i et svar til Suhrke (se Kampen mot borgerkriger, debatt av Håvard Hegre, PRIO, Dagbladet 09.07.04) - at:

«Breaking the Conflict Trap» er ikke Verdensbankens tvilsomme forsvar for suspekte regimer, men et forsøk på å få verden til å gjøre noe for å få slutt på borgerkriger og den enorme menneskelige lidelsen de medfører.

(Se også Suhrkes svar til Hegre: Kampen mot borgerkriger, Dagbladet 26.07.04)

Hagen vs kronprins Haakon og UNDP

- Vi kan være glade og stolte over at Norge rangeres høyest på indeksen for menneskelig utvikling. Men hvor ville vi vært rangert dersom vi hadde målt kulturell frihet? spurte kronprins Haakon, som er goodwill ambassadør for UNDP, da rapporten ble lansert i Oslo (se Kronprinsen vil fremme mangfoldet, Aftenposten 16.07.04). Han fikk imidlertid motbør fra Frp-formann Carl I. Hagen, som i følge Dagsavisen (se Hagen slår til mot Haakons kultursyn) er "helt uenig i FN-rapportens konklusjoner som kronprinsen i går stilte seg bak":

– Det vil skape betydelige konflikter hvis land med lange historiske tradisjoner i sin kultur skal endre denne. Skal for eksempel Frankrike, som er svært stolte av sin kultur, endre den som følge av mange innvandrere fra afrikanske land? Sier Hagen til Dagsavisen.
– FN-rapporten sier vel ikke at vi må endre vår kultur, men at vi må respektere at ulike kulturer eksisterer side om side i et land.
– Men hva mener de da? Skal vi respektere at somaliere driver med omskjæring og andre med tvangsekteskap? Dette er påfunn fra FN-byråkrater.

Hagens kommentar kom i kjølvannet av at han i en tale til menigheten Levende Ord advarte mot islamisering av verden. Talen førte til stor offentlig oppmerksomhet, bl.a. på grunn av henvisningen til Muhammed og barna (se Dette sa Hagen om Islam, Magazinet.no, 17.07.04):

Vi kristne er veldig opptatt av barn. ”La de små barn komme til meg”, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Muhammed kan ha sagt det samme. I tilfelle han måtte ha sagt det samme, så ville det være: ”La de små barn komme til meg, så jeg kan utnytte de, i min kamp for å islamisere verden.”

Dagbladet mente på lederplass av Hagen driver med dobbeltkommunikasjon (se Hagens dobbeltspill, Dagbladet 16.07.04):

Den samme dobbeltkommunikasjonen finner vi i hans påstand om at han bare snakket om fundamentalister. Men hadde han gjort det, ville han ikke ha trukket religionsstifteren selv inn i sin argumentasjon, og lagt ham ord i munnen om at små barn kunne komme til ham, slik at de kunne utnyttes.

- Det største problemet med Carl I. Hagens uttalelser på Levende Ord, er at han kan komme til å få rett, skrev Vårt Lands Erling Rimehaug i en kommentar (se Hagen kan få altfor rett, Vårt Land 16.07.04):

For hver gang noen fra kristent hold er med på å gi Osama bin Laden rett i at islam står for en religionskrig om verdensherredømmet, hjelper de ham og hans like med å få den konflikten de ønsker.
– Om noen år kommer alle til å gi meg rett, sier Carl I. Hagen. Dersom det skjer, så har han hjulpet til selv.

Norge Best!

At Norge igjen står øverst på UNDP-rapportens ranking for menneskelig utvikling var hovedfokus for lederkommentarer i både Aftenposten, Dagsavisen og Nationen.

- Nordmenn trenger ikke å skamme seg over at de har det så mye bedre enn mange andre, mente Dagsavisen (se Vi nordmenn har det best), mens Nationen (se Norge på toppen) pekte på at "Norges plass på toppen av pyramiden kan utløse både sunne og usunne reaksjoner":

Sjøltilfredshet, sjåvinisme og forakt for fattigere land er feil svar. Derimot kan vi håpe at slike kåringer bidrar til å styrke bevisstheten om Norges privilegerte stilling i verden. Og tenk om vi kunne få mindre sutring og klaging over bagateller her i landet.

Aftenposten valgte på sin side (se For oss som bor i Norge) å vise til at "på en annen UNDP-indeks er Norges topplassering pinlig":

Vårt land holder seg ifølge målingen med verdens kraftigste barrièrer mot handel med de lavest utviklede land. Bistandsarbeid er i dag et spørsmål om å gi utviklingslandene avkastning for egenproduserte varer. Norges høyutviklede levestandard står i grell kontrast til landets avvisende holdning til denne typen solidarisk handel.

Aktuelle nettressurser:

Mediedekning og -debatt:

  • Verdensmester uten applaus, Kommentar av Ottar Brox, Dagbladet 25.07.04
    Norges plassering skyldes først og fremst at vi har brukt rikdommen til å unngå arbeidsløshet, dvs. eliminere fattigdom, skaffe alle bolig, sikre oss helsetjeneste, fjerne angsten for fattigdom i alderdommen og sikre barna skolegang.
  • Det skjulte Fattig-Norge, Lederkommentar i VG 23.07.04
    Rapporten er et tankekors og et nødvendig korrektiv til forrige ukes FN-kåring av Norge som verdens beste land å bo i.
  • Det gode liv i Norden, Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 23.07.04
    Nyleg kåra FN Norge til det beste landet i verda å bu i, med Sverige som ein god nummer to. Det amerikanske vekemagasinet Newsweek har laga si eiga rangering. Der toppar Sverige, med USA på andre plass og Norge på tredje.
  • Jumboregionen blir bare fattigere, Dagsavisen 22.07.04
     Antall mennesker som lever i absolutt fattigdom i Afrika sør for Sahara stiger. Det er motsatt av utviklingen ellers i verden.
  • Hellig enfold, Debatt av Jørgen Sandemose, Dagbladet 21.07.04
    Det finnes underlige resonnementer i Dagbladets positive anmeldelse (ved Espen Søbye, 16.7.) av FN-rapporten Kulturell frihet i en mangfoldig verden».
  • Diagnose: Hipp hurra!, Kommentar av Jan Zahl, Dagsavisen 19.07.04
    Så har vi vunnet Verdensmesterskapet igjen. Ikke i tøvete ting som sport eller sang, men selveste Verdensmesterskapet. I menneskelig utvikling.
  • For oss som bor i Norge, Lederkommentar i Aftenposten 18.07.04
    På en annen UNDP-indeks er Norges topplassering pinlig: Vårt land holder seg ifølge målingen med verdens kraftigste barrièrer mot handel med de lavest utviklede land.
  • Nederst på FN-lista, Kommentar av Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet 18.07.04
    Er det noen som husker det borgerkrigsherjede Sierra Leone lenger?
  • Kulturell frihet - nøkkel til utvikling og stabilitet, Kronikk av Ragnhild Imerslund, UNDP, Aftenposten 16.07.04
    Skal vi sikre bærekraftig utvikling, fred og stabilitet i en globalisert verden, sammensatt av flerkulturelle og multietniske stater, er vi nødt til å omfavne det kulturelle mangfoldet snarere enn å undertrykke det. Dette er en av de viktigste utfordringene for både rike og fattige land i det 21. århundre.
  • Norge på toppen, Lederkommentar i Nationen 16.07.04
    Norge fortsatt skal være blant verdens beste land å bo i, og ikke minst om vi skal føre en anstendig politikk overfor dem som er mindre heldig stilt. Men UNDPs rapporter bør få oss til å se våre problemer i rimeligere proporsjoner. Det er langt fra slunkne kommunekasser til aids-epidemien og fra røykeloven til diktaturenes torturkamre.
  • Vi nordmenn har det best, Lederkommentar i Dagsavisen 16.07.04
    Sammenlignet med de enorme samfunnsproblemer majoriteten av verdens land sliter med, har vi ikke mange store problemer her i landet. FN-rapporten måler ikke graden av tilfredshet i befolkningen. Hadde man gjort det, burde nordmennene saklig sett også toppet en slik liste.
  • Verdensmester i toleranse?, Lederkommentar i Bergens Tidende, 16.07.04
    FN har for fjerde gang kåret Norge til verdens beste land å bo i. Årets rapport vektlegger kulturell frihet og burde være obligatorisk lektyre for Carl I. Hagen.
  • Håp for Asias fattige, Vårt Land 16.07.04
    FNs Human Development Report 2004, som ble publisert av FNs utviklingsprogram UNDP i går, viser at Øst-Asia er godt på vei til å nå tusenårsmålene.
  • FN maner til kulturell frihet, Dagbladet (NTB) 16.07.04
    Kulturell frihet er en forutsetning for utvikling og stabilitet i en stadig mer mangfoldig verden og bør være en menneskerett, fastslår FNs utviklingsprogram UNDP i årsrapporten for 2004.
  • Hagen slår til mot Haakons kultursyn, Dagsavisen 16.07.04
    Carl I. Hagen er på full kollisjonskurs med kronprins Haakons og FNs hyllest til kulturelt mangfold. Frp-formannen mener flerkulturelle samfunn skaper konflikter.
  • - Kulturell frihet gir utvikling, Aftenposten 16.07.04
    Hverken integrering eller ghettoer er gode nok løsninger for land som skal leve med flere innvandrere og mange kulturer i fremtiden, fastslår FNs utviklingsprogram (UNDP).
  • Norge beste land i verden, Dagsavisen 16.07.04
    Norge har verdens høyeste levestandard, fastslår FN for fjerde år på rad. Samtidig kritiserer FN-topp at Norge har verdens høyeste handelshindre mot utviklingsland.
  • Kronprinsen vil fremme mangfoldet, Aftenposten 16.07.04
    Kronprins Haakon tviler på om Norge ville vært rangert som best i verden hvis vi hadde målt kulturell frihet. Han vil ha bred debatt om hva friheten innebærer.
  • FN: Fortsatt best å være norsk, Aftenposten 16.07.04
    For fjerde år på rad fastslår FN at Norge er verdens beste land å bo i, målt i levealder, utdannelse og gjennomsnittlig inntekt.
  • Verdensmester i toleranse?, Lederkommentar i Bergens Tidende 16.07.04
    FN har for fjerde gang kåret Norge til verdens beste land å bo i. Årets rapport vektlegger kulturell frihet og burde være obligatorisk lektyre for Carl I. Hagen.
  • - Kultur-undertrykking skaper konflikter, NRK.no 15.07.04
    - Undertrykking av folks kulturelle rettigheter fører til konflikter, mener kronprins Haakon.
  • FN: Norge verdens beste land å leve i, VG (NTB) 15.07.04
    Norge er verdens beste land å leve i, målt ut fra inntekter, utdanningsnivå og forventet levealder. Sverige, Australia og Canada følger på de neste plassene, heter det i en rapport fra FNs utviklingsprogram UNDP.
  • Advarer mot selvgodhet, Nettavisen 15.07.04
    Kronprins Haakon føler seg privilegert som bor i Norge, ifølge FN verdens beste land å leve i. Men han advarer oss mot å bli for selvgode.

Debatt om Carl I. Hagens utspill om islam:

For omtale av fjorårets Human Development Report, se:


Tips en venn:





Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 05. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.