I månedsskiftet juli-august ble det gjennomført konsultasjoner i FN om et utkast til sluttdokument foran det kommende FN-toppmøtet 12-14 september om oppfølging av FNs tusenårserklæring. Oppslutningen om utkastet var langt svakere en generalforsamlingens president angivelig hadde forventet og avdekket bl.a. stor avstand mellom G77 (utviklingslandene) og USA. Mens G77s representant, ambassadør Stafford Neil fra Jamaica (les hans innlegg her), ønsket sterkere fokus på utviklingsspørsmål (handel, gjeld mm), viste USAs representant, ambassadør Anne Patterson (les hennes innlegg her), til at utkastet omfattet hele 15 sider om utvikling og etterlyste klarere forpliktelser på FN-reform og kampen mot terrorisme.

I følge et referat fra konsultasjonene fra Alison Drayton ved UNDPs FN-avdeling (les referatet her) skal Norge har kritisert utkastet til sluttdokument for ikke å være modig nok og etterlyste et handlingsorientert veikart med tidsrammer; en generell forståelse blant alle om at dette ikke er en ny planleggingsøvelse, men snarere et spørsmål om å bygge tusenårsmålene inn i eksisterende planer for bærekraftig utvikling (NSDS) og fattigdomsreduksjon (PRSP); og oppfordret til tettere samarbeid mellom FN og Bretton Woods institusjonene (Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Verdens handelsorganisasjon).

Saradha Iyer fra Third World Network, som var blant de som holdt innlegg på FNs høring med sivilsamfunnet i juni, uttalte etter konsultasjonene (se U.N. Millennium Summit in Danger of Being Hijacked, IPS 02.08.05) bl.a. følgende til IPS:

"Utvikling ble skjøvet i bakgrunnen - i hovedsak ved å spre den oppfatning at det var enighet om spørsmål knyttet til tusenårsmålene og at det derfor ikke var noe å forhandle om."

Spørsmålet om internasjonal konsensus om utviklingspolitikken sto bl.a. sentralt i debatten om den norske regjeringens utviklingsmelding i fjor (se Stortinget: Ikke full konsensus om utviklingspolitikken, Aktuelt 15.12.04).

Sterk uenighet om utvidelse av FNs sikkerhetsråd

Utvidelse av FNs sikkerhetsråd var blant de spørsmål som ble tatt opp i rapporten fra Kofi Annans "høy-nivå panel" om reform av FN, som ble lagt fram 1. desember i fjor (se Jagland: Skuffende FN-reform, Aktuelt 10.12.04). Allerede før rapporten forelå hadde Tyskland, Japan, India og Brasil i fellesskap lansert sine kandidaturer til sikkerhetsrådet (les mer her) og i april i år gjorde USA det klart at var lite lystne på en utvidelse av sikkerhetsrådet (les mer i Aftenposten her). Noe nærmere en enighet ser det ikke ut til at man har kommet (se f.eks. FN-reform - med USA?, kommentar av Nils Morten Udgaard, Aftenposten 10.08.05) og til IPS 2. august uttalte en urolig asiatisk diplomat (les IPS-artikkelen her) at:

"Den formelle forslaget fra Brasil, Tyskland, Japan og India om å endre sammensetningen av Sikkerhetsrådet overskygger Tusenårsmålene som var ventet å stå i fokus for det internasjonale samfunn på tusenårstoppmøtet."

Også Tysklands FN-ambassadør Gunter Pleuger uttrykte sin bekymring overfor IPS. Han har oppfordret FN-delegatene til å bli enige om reform av FNs sikkerhetsråd på et tidlig tidspunkt, slik "at september-toppmøtet blir frigjort til å ta opp utviklingsagendaen og Tusenårsmålene", men advarte over IPS:

"Dersom vi imidlertid ikke makter å gjøre fremskritt om disse spørsmålene (utvidelse av sikkerhetsrådet) før september, kan det ødelegge for et vellykket toppmøte og følgene av et mislykket forsøk på reform av FNs sikkerhetsråd kan svekke gjennomføringen av Tusenårsmålene i årene som kommer."

Globalt partnerskap uten handlingsrom utenfor frimarkedsideologien?

I utkastet til slutterklæring som ble lagt fram i forkant av konsultasjonene ved månedsskiftet (les utkastet her) omhandles bl.a. "global partnerskap for utvikling", som står sentralt i oppfølging av FNs tusenårsmål, nedfelt i Tusenårsmål 8 (se f.eks. Mål 8 - rapporten: skrytelista fra rike land, Aktuelt 03.11.04).

Nettopp spørsmål knyttet til globalt partnerskap var det USAs ambassadør Anne W. Patterson tok opp av utviklingsspørsmål i sitt innlegg under konsultasjonene, etter å ha pekt på at utviklingsdelen omfatter 15 sider (les innlegges her):

"Den reflekterer ikke i tilstrekkelig grad det nødvendige partnerskapet mellom utviklingslandene, som må få på plass institusjoner som som vil sikre effektiv bruk av bistand, og de utviklede landene, som må arbeide sammen med utviklingslandene for nye og kreative tiltak - basert på demokrati og frie markeder - som vil sikre best mulig bruk av utviklingsbistanden."

I dette spørsmålet var imidlertid USA på klar kollisjonskurs med utviklingslandene. - Denne delen av dokumentet er grunnleggende, sa Stafford Neil på vegne av G77 i sitt innlegg under konsultasjonene (les innlegget her). Han pekte på at "den definerer de viktige prinsippene for å nå tusenårsmål 8" og hadde flere endringsforslag, herunder:

"Vi har alvorlige bekymringer når det gjelder elementene som er nedfelt i underpunktene til paragraf 20, som etter vår oppfatning er overdrevent beskrivende i måten den tar opp nasjonale ansvarsområder når det gjelder privat sektor og frimarkedsideologien. De representerer en fare for å være i strid med prinsippet om nasjonalt politisk handlingsrom, som må sikres. Dette betyr ikke at noen av rådene som fremmes ikke kan være gode, men utviklingsland må stå fritt til å velge etter som det ikke finnes en enkelt utviklingsmodell."

Ambassadør Neil fulgte her opp klare vedtak fra G77s sør-toppmøte i juni, som krevde politisk handlingsrom for utviklingslandene (se Sør-toppmøtet i Doha krever politisk handlingsrom for utviklingslandene, aktuelt 16.06.05).

- Undrenes tid er ikke forbi

I referatet fra FNs uformelle høring med sivilsamfunnet (les mer her) 23-24 juni kan vi bl.a. lese at sivilsamfunnet - når det gjelder globalt partnerskap - fremmet de samme synspunkter som G77 under konsultasjonene i juli-august:

"Tusenårsmål 8 om globalt partnerskap var en grunnleggende forutsetning for å nå de øvrige tusenårsmålene, men det ble tatt til orde for  et skifte fra markedsorientert til menneskerettighetsbasert tilnærming for å oppnå tusenårsmålene."

Gunhild Ørstavik fra Forum, som var blant de norske deltakerne på FN-høringen med sivilsamfunnet, innleder sin rapport (les hele her)  med å vise til en kraftsalve fra Paul Nehru Tennasse fra den internasjonale fagbevegelsen som den mest refererte under høringen:

“Vision without implementation is hallucination”

Her hjemme representerer den norske Tusenårsmålskampanjen, initiert av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, den mest profilerte delen av sivilsamfunnets engasjement for tusenårsmålene. Kampanjen, som ledes av FN-sambandet, Fredskorpset, UNDPs nordiske kontor og UNICEF Norge, har i sommer vært aktive med å få "tusenårsmålene ut til folket" (les mer her). Kampanjen kunne bl.a. rapportere om at kjortelkledde amerikanere "gikk på vannet for tusenårsmålene" (les mer her) under Øyafestivalen i Oslo. - Undrenes tid er ikke forbi, het det innledningsvis i kampanjens rapport fra hendelsen, som forøvrig ikke klargjorde om det dreide seg om hallusinasjoner eller ikke.