Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Mål 8 - rapporten: skrytelista fra rike land

Danmark gjorde det først. Så gjorde Nederland og Sverige det. Og nå har Norge gjort det: lagt fram sin framdriftsrapport for oppfølging av FNs tusenårsmål 8 - de rike landenes bidrag i arbeidet for tusenårsmålene. Rapportene gjenspeiler den "tilnærmede internasjonale konsensus" om utviklingspolitikken som presenteres i regjeringens utviklingsmelding (St. meld. nr. 35) og vil nok for mange kritikerne framstå som de rike lands "skrytelister".
Onsdag 03. november 2004

- Tusenårsmålene viser at vi vet hvor vi skal og har redskapene for komme dit - dersom den politiske viljen er tilstede, skrev Sveriges bistandsminister Carin Jämtin i forordet til den svenske Mål 8 - rapporten, som ble lagt fram september (se Making it happen, pdf). Og nettopp at den politiske viljen er tilstede er et sentralt poeng for Norges utviklingsminister. - Hva er det Norges rapport viser?, spurte utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson da hun presenterte rapporten i New York sist fredag (se Speech to the UN on the Millennium Development Goals). Hun svarte selv: Den viser forpliktelse (commitment). Og det er på dette området løftene i FNs tusenårsmål skiller seg fra tidligere løfter gitt av regjeringer i FN, i følge utviklingsministeren.

"To ting er annerledes denne gangen: vi har sett en grad av forpliktelse uten sidestykke. Det er endringer på gang i politikk og ressursflyt. Og for det andre har vi blitt enige om et system der vi alle vil bli holdt til ansvar om vi sakker akterut."

- Beskrivelse og utfordringer

I pressemeldingen fra UD (se Utviklingsministeren til New York 29. - 31. oktober for å drøfte reformer i FN) heter det at rapporten gir både en beskrivelse av hva som er gjort fra norsk side og hvilke utfordringer en står overfor i det videre arbeid. - Sentrale tema er bistand, handel, gjeld, miljø, arbeidsplasser for ungdom og tilgang til medisiner og ny teknologi, heter det videre i pressemeldingen, som gir følgende presentasjon av hovedpunktene:

"Rapporten framhever blant annet at det er foreslått en økning i norsk bistand på mer enn 10 prosent for 2005. Dermed vil Norge trolig fortsatt være det land i verden som gir mest bistand i forhold til  brutto nasjonalinntekt per innbygger. Samtidig understrekes behovet for reformer i måten bistanden ytes på, med vekt på bedre tilpasning til nasjonale planer i utviklingslandene og bedre samordning mellom givere. Rapporten viser videre til at gjeldslette er viktig for mange fattige land. Norsk gjeldslettepolitikk er unik, siden størstedelen av gjeldsletten gis uten at utviklingsbudsjettet belastes. Rapporten slår også fast at stabile og forutsigbare handelsbetingelser er viktig for å skape utvikling, og nevner at Norge i 2002 avskaffet all toll og alle kvoter på varer fra de minst utviklede landene. Bedring i miljøsituasjonen i verden og sikring av en bærekraftig utnyttelse av naturressursene omtales i rapporten som sentralt for kampen mot fattigdom. Likeledes understreker rapporten at det må legges vekt på skaping av arbeidsplasser, og at utviklingslandene må gis økt tilgang til rimelige medisiner og anledning til å dra veksler på nyvinninger innen teknologi i sin kamp mot fattigdom i eget land."

Tusenårsmål 8 - til hjelp for hvem?

Kritikken mot FNs tusenårsmål - og spesielt tusenårsmål 8 - har blitt reist fra mange aktører innenfor det sivile samfunn (se f.eks. FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik?, Aktuelt 27.09.04) og på en konferanse om tusenårsmålene i regi av FN-Sambandet for et år tilbake, stilte Helene Bank fra IGNIS spørsmålet: Tusenårsmål 8 - hjelp for hvem? (se Tusenårsmål 8 - hjelp for hvem?, Aktuelt 14.01.04).

Kritikken mot FNs tusenårsmål har mange paralleller til den kritikken som har framkommet i debatten om regjeringens utviklingsmelding (St. meld. nr. 35 - 2004-2005), som nå er tilbehandling i Stortinget (se f.eks. Sommerens utviklingsdebatt i media, Aktuelt 29.07.04).

Eventuelle endringer i politikken for å nå tusenårsmålene vil stå på dagsorden i FN neste år, da FNs generalforsamling skal foreta en 5-årsgjennomgang av arbeidet for tusenårsmålene. I den forbindelse har FNs utviklingsprogram startet en debatt i forkant av neste års Human Development Report: HDR2005 - Reshaping international co-operation: aid, trade and security in an unequal world, som kan følges på UNDPs nye nettsted NHDR Workspace. Dessuten arbeider FNs tusenårsprosjekt med en rapport til FNs generalsekretær med tittelen A Global Plan to Achieve the Millennium Development Goals og har lagt ut et utkast til debatt på sine nettsider. 


 

Aktuelle nettressurser:

Andre mål 8 - rapporter:

Bakgrunn:

For mer informasjon om FNs tusenårsmål, se:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.