Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Tusenårsmålene rettesnor for det sør-politiske budsjettet (bistandsbudsjettet)

- Fattigdom er vår tids største utfordring, slår regjeringen fast i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet 2004. Budsjettet (og forvaltningen) bygges opp rundt tusenårsmålene og Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør. Samtidig erkjenner regjeringen at utsiktene til å nå de fleste målsettingene under tusenårsmålene er dårlige.
Onsdag 08. oktober 2003
Linker oppdatert: Torsdag 23. oktober 2008

I Utenriksdepartementets egen pressemelding om budsjettet (se Bistanden økes - opptrappingen mot 1%-målet fortsetter) legges det vekt på at bistanden økes og at opptrappingen mot 1%-målet fortsetter. Bevilgningsforslaget tilsvarer 0,94% av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI), en økning fra 0,93% i budsjettet for inneværende år. Men budsjettproposisjonen forteller også at regjeringen har bommet stygt i sine prognoser de senere årene. I budsjettet for 2002 ble den ODA-godkjente bistanden anslått til 0,9% av BNI, mens resultatet endte på rekordlave 0,8%.

Kommer regjeringen i mål med bistandsprosenten?

Regjeringen oppgir at det foreslåtte bistandsbudsjettet for 2004 vil utgjøre 0,94 prosent av forventet BNI, en opptrapping fra 0,93 prosent i 2003 og 0.92 i 2002 - i tråd med regjeringens plan om å nå et bistandsnivå på 1 prosent av BNI innen utgangen av 2005. Men når regnskapet gjøres opp kan resultatet bli et annet. I budsjettforslaget for 2004 opplyses det at bistandsprosenten i 2002 endte på 0,8%, en tangering av bunnrekorden fra 2000, til tross for at det i budsjettforslaget ble lagt opp til en økning til 0,9% av BNI. Sluttresultatet for 2003 er ennå ikke kjent, men det har i de senere årene vært en klar tendens til at BNI har blitt høyere enn forventet - og dermed at "bistandsprosenten" har blitt lavere enn forutsatt. Et tidligere lansert forslag om opprettelse av et såkalt utviklingsfondet (se Oljefondet og etikk: Forslag om utviklingsfond) for å rette opp misforholdet har det ikke blitt noe av. Det synes derfor ikke å være sannsynlig at regjeringen vil kunne oppfylle løftet om å øke bistanden til 1% av BNI innen 2005 (se Bondevik II: MUL-import, bistand og gjeldslette sentralt, Aktuelt 9.10.01).

"Bistandbudsjettsvinnerne" er flyktninger i Norge

For 2004 foreslås bevilget i overkant av 15 milliarder kroner til såkalt ODA-godkjent bistand (se Bistandsbudsjettet: ODA-godkjenning). Kroneøkningen fra 2003 er på 633 millioner kroner. I sin egen pressemelding peker regjeringen på øke bevilgninger til bl.a. utdanning, bekjempelse av Hiv/aids, oppfølging av verdenstoppmøtet i Johannesburg og overgangsbistand. Likevel er det kanskje flyktninger i Norge (Kap 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp/ODA) som er de største "budsjettvinnerne" over "bistandsbudsjettet" for 2004. Bevilgningen til dette formålet foreslås økt med omlag 160 millioner kroner til 805,8 millioner i alt. Sammen med tilskudd til til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land (Kap 164 Fred, forsoning og demokrati), begge poster som tidligere ikke ble anerkjent som offisiell utviklingshjelp, utgjør dette godt over 10% av det samlede norske "bistandsbudsjettet".

Tusenårsmålene

Tusenårsmålene (se Temasider om tusenårsmålene) står sentralt i regjeringens sør-poltikk. I innledningen til budsjettforslaget (utenriksdepartementet) står det bl.a. (se Tusenårsmålene i det sør-politiske budsjettet for 2004):

Enigheten om FNs tusenårsmål og oppfølgingen av disse representerer et globalt partnerskap for utvikling som forplikter både fattige og rike land til betydelige reformer. Disse omfatter det globale rammeverket for handel, gjeld og investeringer. Det omhandler utviklingslandenes ansvar for reformer av eget styresett og det understreker viktigheten av at OECD-landene stiller opp med mer og bedre bistand. Mobilisering av privat sektor og styrking av det sivile samfunn framheves også som sentralt. Samlet utgjør disse fire frontene en reformagenda, en ny global agenda for utvikling. Regjeringen ser det som en overordnet utfordring å bidra til klarere sammenheng og bedre samsvar mellom de internasjonale utviklingsmålene og rammeverket for utvikling.

Norsk utviklingspolitikk har lenge hatt som mål å bidra til en slik samling om felles mål og utviklingsstrategier, som tusenårsmålene og oppfølgingen av disse innebærer. Det er derfor Regjeringens ønske at norsk utviklingspolitikk har en slik helhetlig tilnærming. Dette er markert gjennom Handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015, som ble lansert våren 2002. En klar rettighetstilnærming er grunnleggende for det langsiktige utviklingssamarbeidet.

I omtalen av budsjettet erkjenner likevel regjeringen at utsiktene til å nå de fleste målsettingene under tusenårsmålene er dårlige:

Sett under ett, ligger utviklingslandene godt an til å nå målsetningen om å redusere andelen av befolkningen som lever på mindre enn én dollar dagen. Fra 1990 til 1999 ble denne andelen redusert fra 29 til 23 pst. Reduksjonen skyldes imidlertid særlig en kraftig reduksjon i Øst-Asia (en halvering fra 28 pst. til 14 pst.). Alle andre regioner og sub-regioner ligger etter, og i Afrika sør for Sahara skjedde det praktisk talt ingen bedring i løpet av tiårsperioden.

Utsiktene til å nå de fleste målsettingene under tusenårsmålene er imidlertid dårligere. Utviklingen har f.eks. ikke vært tilstrekkelig positiv til at det er sannsynlig at målsettingen om å sikre full grunnskoleutdanning for alle barn innen 2015 vil kunne nås. Likeledes viser likestillingsindikatorene framgang, spesielt innen utdanning, men det er fortsatt langt fram til kvinner og menns like deltakelse i samfunnslivet slik den aktuelle målsettingen forutsetter.

WTO og veien videre

I budsjettforslaget omtales arbeidet i WTO, som også er en av postene i budsjettet. I situasjonsbeskrivelsen heter det bl.a.:

Fra norsk side understrekes betydningen av at man oppnår fremskritt innen alle områdene som er inkludert i den pågående forhandlingsrunden («the Doha Development Agenda»), som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i november 2001 og som skal avsluttes innen 1. januar 2005. Dette gjelder bl.a. markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk og fiskeprodukter, tjenester, landbruk og regelverket bl.a. for antidumping. Som navnet indikerer skal runden ha en sterk utviklingsprofil, og Regjeringen legger vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser må ivaretas i forhandlingene.

I målformuleringen for det videre arbeidet i WTO står det:

Det legges i denne sammenheng bl.a. vekt på at utviklingslandene, og særlig de minst utviklede blant dem, kan få en del av veksten i internasjonal handel som står i forhold til deres behov for økonomisk utvikling.

I forbindelse med Norges deltakelse på WTOs ministermøte i Cancun ble det reist kritikk mot at Norges ikke bidrao til å fremme utviklingslandenes behov og at "Statsminister Bondeviks understreking av behovet for en sammenhengende norsk utenrikspolitikk på områdene bistand, handel og investeringer har ikke relevans her i Cancun, den politikken ligger igjen som retorikk på hjemmebane!" (se Hvem vant i Cancun - og hvor går veien videre?, Aktuelt 30.9.03)

Aktuelle nettressurser:

Mediedekning og kommentarer:

Oppdaterte lenker per 10.10.03:

For mer informasjon om internasjonalt utviklingssamarbeid, se


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.