Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Frivillighet viktig i kampen mot fattigdom

Bistandsnemndas generalsekretær Oddvar Espegren hevder i Vårt Land 7. juli at Regjeringens nye Stortingsmelding, «Felles kamp mot fattigdom», ikke erkjenner den positive merverdien av frivillige organisasjoners innsats. I tillegg hevder han at meldingen representerer et «knefall for Verdensbankens tanker om liberalisering og markedsøkonomi».
Av Hilde Frafjord Johnson | Tirsdag 13. juli 2004

Kommentar av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (Krf) i Vårt Land 13.07.04
Svar til kommentar av Oddvar Espegren, generalsekretær i
Bistandsnemda, i VL 07.07.04,
se
Hvor ble det av idealismen?
For ytterligere informasjon, se Ny stortingsmelding: Felles kamp mot fattigdom, RORG-Samarbeidet 04.05.04

For meg er det uforståelig at Espegren kan lese dette ut av meldingen.Et helt kapittel av meldingen er viet de frivillige organisasjonene. Verdien av deres innsats blir ettertrykkelig understreket og det ramses opp en rekke områder hvor nettopp frivillige organisasjoner spiller en avgjørende rolle.  

Hvis det er noe vi har forsøkt å få fram i denne meldingen så er det dette: Skal en lykkes i kampen mot fattigdom forutsetter dette et nært samspill mellom en rekke aktører, hvor ikke minst det sivile samfunn også har sentrale roller å spille. Til dette sivile samfunn regner vi et mangfold av frivillige organisasjoner, frie media og ulike politiske partier.  

Derfor er det også slik at omfattende støtte kanaliseres til det sivile samfunnet i våre samarbeidsland, og her er naturlig nok brorparten formidlet gjennom norske organisasjoner. Om denne støtten sier vi i meldingen at den «sikter mot å styrke det sivile samfunn som drivkraft for å nå nasjonale og internasjonale utviklingsmål, for å bidra til at rettigheter respekteres og for å bidra til mer åpne og demokratiske samfunn.» Når meldingen også ønsker et utvalg for å vurdere organisasjonenes innsats i lys av hvilke resultater en oppnår, er ikke det mer enn rimelig når en vet at det kanaliseres mer bistand gjennom frivillige organisasjoner enn gjennom stat-til-stat-samarbeid.  

Vi betoner betydningen av et sivilt samfunn som kan «stille krav til myndighetenes politikk». Og vi peker på nødvendigheten av et sivilt samfunn som kan «overvåke måloppnåelse og kvalitet på offentlig politikk». Ja, det sies rett ut at det sivile samfunn skal kunne være et «korrektiv til statlig maktutøvelse ». Vi gjentar gjennom hele Stortingsmeldingen det rettighetsperspektivet som må ligge til grunn i utviklingssamarbeidet, og peker igjen og igjen på det sivile samfunn som en viktig drivkraft. Ikke på noe punkt i meldingen stilles frivillige organisasjoners innsats, idealisme og nestekjærlighet i miskreditt. 

Påstanden om knefall for «Verdensbankens markedsliberalisme» er tatt ut av luften. I meldingen fremheves budskap som respekt for menneskerettighetene, sammenheng i politikken, gjeldslette og rettferdig handel, resultater for de fattigste, godt styresett, mer og bedre bistand, et variert sivilt samfunn osv. De aller . este utviklingspolitiske aktører – store frivillige organisasjoner inkludert – anser dette som helt sentralt i kampen mot fattigdom. Espegren må gjerne kalle det markedsliberalisme. Jeg vil heller kalle det oppskriften på effektiv fattigdomsbekjempelse.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.