Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Makt, fattigdom og rettferdig handel

Her i Norge har vi den siste tiden nytt godt av rekordlave kaffepriser på  verdensmarkedet, selv om enkelte satte kaffen i vrangstrupen da Dagbladet avslørte kaffemillionæren Herman Frieles forhold til fattige kaffeplukkere i Tanzania og dermed satte "rettferdig handel" på dagsorden. Samtidig har organisasjonen Focus on the Global South i Malaysia lansert rapporten "Maktpolitikk i WTO", som avslører de rike landenes maktmisbruk i Verdens handelsorganisasjon (WTO). I Nord slutter stadig flere organisasjoner og nettverk seg til "Bevegelsen for handelsmessig rettferdighet" (Trade Justice Movement) som krever en internasjonal handel "til beste for mennesker og planeten".
Torsdag 12. desember 2002

WTO selv gir inntrykk av å strutte av tilfredshet etter ministermøtet i Doha i fjor og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson omtaler Doha som "et gjennombrudd på handelssiden" og del av et internasjonalt "krafttak" for å nå FNs tusenårsmål. Samtidig synes kritikken mot urettferdige handelsregler, udemokratiske beslutningsprosesser og de rike landenes maktmisbruk i verdensorganisasjonen å øke i både styrke og omfang forut for det 5. ministermøte i WTO i Cancun, Mexico, i september neste år.

"Rettferdig handel"

"Rettferdig handel" har fått oppmerksomhet i Norge den siste tiden, etter at Dagbladet Magasinet i et større oppslag satte fokus på Kaffe med bismak (Dagbladet 30.11.02):

"I Frieles reklamefilm fra Kenya er kaffen sødmefull og arbeiderne lykkelige. I virkeligheten lever de i dyp fattigdom. - Reklame er reklame, sier kaffemillionær og ordførerkandidat Herman Friele jr."

Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan kalte etterpå Herman Friele jr. inn på teppet og fortale Dagbladet at han «Følte ubehag da jeg leste om kaffeplukkerne» (Dagbladet 1.12.02). Merkeordningen Max Havelaar kunne fortelle at rekordmange nordmenn kjøper produkter med garanti om en god handel (se Kaffeprodusentene – et forbrukeransvar!, pressemelding fra Max Havelaar, 3.12.02).- Når kaffe er så etterspurt, hvorfor er da råvarene så billige, plukkerne så fattige, og kaffeselskapene så rike?, spurte Kari Gåsvatn i en kommentar - Kaffe som livsstil og utbytting  - i Nationen 4. desember. Kirkens Nødhjelp måtte forsvare seg mot anklager om at "det er direkte uanstendig å legge skylden for Kenyas store sosiale og politiske problemer på en kjøpmann fra Bergen", (se KN: Hva er etisk handel?)

"Rettferdig handel" sto også på dagsorden under Globaliseringskonferansen i Oslo i månedsskiftet, og der var det delte meninger om om betydningen av å markedsføre "rettferdig kaffe" og andre "rettferdige" og "etiske" produkter, gjennom ulike merkevareordninger som Max Havelaar. – «Rettferdig handel» er ei avsporing, uttalte den Sør-Afrikanske aktivisten og forskeren Dot Keet til Klassekampen. - Det trengst ei omfattande omstrukturering av produksjon og handel i tredje verda, sa Dot Keet og mente at «Rettferdig handel», som kan gi nokre øre meir til dei som produserer te eller kaffe, rører ikkje ved dei vesentlege spørsmåla.
– Den viktigaste måten folk i Nord kan visa solidaritet med Sør på, er å delta i masserørsler og andre politiske aktivitetar som kan påverka dei respektive regjeringane i Nord, og fortelja folk kva desse regjeringane er med på i forhold til WTO og landa i Sør, sa Keet til Klassekampen.

Og hva regjeringene i Nord er med på i forhold til WTO og landene i Sør er tema for en fersk rapport fra Focus on the Global South, som setter fokus på "Maktpolitikk i WTO".

- Legitimitetskrise i Verdens handelsorganisasjon (WTO)

I forordet til rapporten "Maktpolitikk i WTO" (Power Politics in the WTO, pdf) skriver Walden Bello om "legitimitetskrisen i WTO" og begrunner det slik:

"Etter Seattle var det forventinger om at reform av beslutningsprosessene ville stå øverst på WTOs dagsorden. I stedet gjennomførte organisasjonen det 4. ministermøte i WTO uten reformer i beslutningsstrukturen, og Doha har nå blitt synonymt med villedelse av demokratiet og motarbeidelse av flertallets vilje ved hjelp av skremsler, trusler og bestikkelser fra de sterkes side."

Denne "maktpolitikken i WTO" blir i rapporten belyst gjennom omfattende intervjuer med delegater fra utviklingsland til ministermøte i Doha. Dessverre har de mange avslørende og sjokkerende personlige beretningene fra beslutningsprosessen og forhandlingene i Doha blitt gjengitt anonymt, av frykt for represalier. I tillegg til personlige beretninger fra Doha omfatter rapporten bl.a. synspunkter på utfallet av Doha, hvordan "konsensus" fabrikeres og hvordan grunnlaget har blitt lagt for ministermøtet i Cancun.

Rapporten konkluderer:

"WTO fortsetter ferden framover i fremskrittets navn uten demokratiske prosedyrer for hvordan beslutninger skal fattes og der press og trusler på bakrommet er det vanlige. (...)
I dag er det økonomisk styrke som avgjør makten i WTO. Men det som står på spill er de legitime og varierte politiske utviklingsmålene til de 144 (utviklingsland), som blir overkjørt som av en dampveivals hver gang de kommer i veien for de rike og mektige. Det arrogante maktmisbruket som denne rapporten dokumentere bryter med enhver oppfatning av demokrati og rettferdighet. Det må ikke tillates å fortsette."

Norges forsøk på å bidra til demokratisering av WTO

Etter WTOs sammenbrudd på ministerkonferansen i Seattle i 1999 rettet utenriksminister Knut Vollebæk i Stortinget oppmerksomheten bl.a. på "arbeidsformen" i WTO (se Utenriksministerens redegjørelse for Stortinget 20. desember 1999 om WTO etter ministerkonferansen i Seattle):

"Konferansen i Seattle demonstrerte svakhetene ved den arbeidsformen som ble brukt. Vi må dra lærdom av det som skjedde. Medlemslandene må gå grundig igjennom WTOs arbeidsformer. Tekstforhandlingene må foregå på en annen måte. Informasjon må gjøres bedre tilgjengelig for alle WTOs medlemsland."

Rapporten fra Focus on the Global South omtaler de forsøkene som ble gjort etter Seattle på å reformere og demokratisere beslutningsprosessen i WTO. Da Norges Ambassadør Kåre Bryn var formann i WTOs generalråd i 2000 reduserte han, i følge rapporten, antallet "grønne-rom"-konsultasjoner, til fordel for mindre gruppemøter med ulike medlemmer som ble fulgt opp i uformelle åpne møter.

- Ambassadør Bryns anstrengelser ble av de fleste utviklingslandene oppfattet som ekte forsøk på mer demokrati, heter det i rapporten, som også viser til at ambassadør Bryn, i april 2000, la fram et diskusjonsnotat som reiste grunnleggende spørsmål om demokratiet i WTOs beslutningsprosesser og foreslo kontrolltiltak mot maktmisbruk av innflytelsesrike medlemmer. Men allerede i juli 2002 falmet forhåpningene om bindene regler, og det som sto igjen var en uttalelse fra formannen om "retningslinjer" i stedet for regler.

Etter Doha ble det fra arbeidsgruppa om WTO i Forum for utvikling og miljø reist klar kritikk mot arbeidsformen, se Sluttrapport fra Doha 2001, ForUM (AG om WTO). Norske NGO-representanter forsøkte også å ta dette opp med den norske offisielle delegasjonen, uten å møte særlig forståelse:

"ForUMs representant og andre NGOer og medier tok opp dette med delegasjonsledelsen, med begrunnelse i at en slik måte å forhandle på er lite egnet til å skape tillit og legitimitet til det internasjonale handelsregelverket. Utenriksministeren svarte at han så sitt mandat ut fra at Stortinget hadde tilsluttet seg hans redegjørelse 7.11.2001. Stortinget ønsket en ny bred runde. Han ville ikke engasjere seg i de prosessene som førte fram dit."

"Vi forsto at våre spørsmål forårsaket en del irritasjon hos norske forhandlere og delegasjonsledelsen, men ikke desto mindre mener vi at vi har en rolle å spille i å påpeke hva vi oppfatter som udemokratiske overtramp i en såpass kontroversiell organisasjon. Med slike forhandlingsmetoder tyder det heller ikke på at det vil være mulighet for å få rettet opp slagsiden i WTO-regelverket slik at utviklingsland systematisk kan få mest igjen, i stedet for å bli stadig mer avhengige av bistand og teknisk støtte. Vi beklager at Norge spiller en slik rolle på dette feltet."

Etter Doha var utenriksminister Jan Pettersen godt fornøyd med arbeidsformen (se pressemelding fra UD 14.11.02: Ny WTO-runde er på plass):

"Etter de sterke innvendinger som ble reist mot måten Seattle-møtet ble gjennomført på, vil jeg fremheve den åpne og inkluderende måte forhandlingene i Qatar har vært organisert på. De viktigste møtene har funnet sted i fora der samtlige ministre deltok. Alle land kunne delta og gi uttrykk for synspunkter i de mange uformelle konsultasjoner. Å få 142 medlemsland til å komme til enighet i løpet av få dager på områder hvor mange står svært langt fra hverandre er en stor utfordring. Når dette nå er oppnådd, kan det trygt betegnes som en imponerende prosess. Dette skaper den nødvendige optimisme som skal til for å gå igang med de nye forhandlinger vi nå står overfor, uttaler utenriksministeren."

Frafjord Johnson: Et gjennombrudd på handelssiden

Slutterklæringen fra WTOs ministermøte i Doha ble gjenstand for sterk kritikk fra mange hold (se Synspunkter og kommentarer til Ministererklæringen fra WTOs 4. ministermøte i Doha, Qatar, 9-14 november 2001 eller WTOs 4. ministermøte i Doha: seier eller nederlag?, aktuelt 3.12.01), men WTO selv strutter tilsynelatende av selvtillit eter å ha unngått et "nytt Seattle". I WTOs rapport, The Road to Doha and Beyond, A Road Map for Successfully Concluding the Doha Development Agenda, fra januar i år, skriver WTOs generaldirektør Mike Moore:

"Den suksessfulle lanseringen av en ny handelsrunde i Doha satte en stopper for usikkerheten, tap av "momentum" og tap av tillit som ble skapt av det frustrerende feilslaget i Seattle to år tidligere. 2001 vil bli husket som et tidsskille i WTOs historie og i forholdet mellom utviklingslandene og de utviklede landene."

Og på norsk side er det ikke bare utenriksminister Jan Pettersen som er fornøyd med at "sluttresultatet på en meget god måte ivaretar norske hovedprioriteringer". I sitt innlegg på NORADs fattigdomskonferanse 16. oktober i år var utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson svært optimistisk med hensyn til utfallet av Doha:

"Vi har fått et gjennombrudd for FNs tusenårsmål for utvikling. Det er nå enighet, også med det internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken og Verdens Handelsorganisasjon (WTO) om et krafttak for å nå dem.

Vi har fått et gjennombrudd på handelssiden, med rammeverket for den nye forhandlingsrunden i WTO, Doha Development Round."

Sivilsamfunnet mobiliserer forut for Cancun

I England har en rekke organisasjoner, inspirert av Jubilee 2000 - kampanjen for gjeldslette, gått sammen om en kampanje for forandringer i det globale handelssystemet slik at det bidrar til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. De organisasjonene som har sluttet seg til denne kampanjen - Trade Justice Movement - stiller seg bak et felles opprop: Til beste for hvem? Handel må gjøres til et redskap for mennesker og planeten (For Whose Benefit? Making trade work for people and the planet), som konkluderer:

"Ytelsene og legitimiteten til det internasjonale handelssystemet må vurderes på bakgrunn av dets evne til å møte de globale utfordringene som det internasjonale samfunnet står overfor i begynnelsen av det 21. århundre: Fattigdom, sosial urett og miljøødeleggelse.

Å fortsette på nåværende kurs er ikke et alternativ. Utfordringen er åpenbar. Men å svare på den vil kreve politisk vilje og fundamentale endringer i verdens handelsregime slik at hensynet til mennesker og miljø kommer først. Dette er kravet til de organisasjonene som har undertegnet, og vi oppfordrer våre regjeringer til å ta imot utfordringen."

Foreløpig er det i hovedsak engelske og Nord-baserte organisasjoner som har sluttet seg til kampanjen (se TJM - Trade Justice Movement  - Members) og det gjenstår å se om de vil få tilslutning fra sentrale organisasjoner og nettverk i Sør. Etter at Oxfam i april lanserte sin kampanje - Make Trade Fair - fikk de skarp kritikk fra flere hold i Sør for å gi inntrykk av at frihandel er løsningen på dagens problemer i internasjonal handel (se Oxfam svarer sine kritikere etter omstridt kampanje for rettferdig handel, Aktuelt 6.5.02).

 

Aktuelle nettressurser:

Internsajonal handel - WTO

Rettferdig handel / etisk handel:

Presseklipp:

  • Bremser rettferdig kaffe, Dagsavisen 9.12.02
    Dagligvarekjedene har mye av skylden for at mange kaffebønder har kritisk lave lønninger, hevder Max Havelaar Norge.
  • Hva er etisk handel?, Kirkens Nødhjelp 6.12.02
    Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt svarer på Bjørn Eidems, leder i Dagligvareleverandørenes Forening, replikk i Dagbladet onsdag 5. desember.
  • Kaffe som livsstil og utbytting, Nationen 4.12.02
    Kommentar av Kari Gåsvatn
    :
    Når kaffe er så etterspurt, hvorfor er da råvarene så billige, plukkerne så fattige, og kaffeselskapene så rike?
  • Frieles kaffe, leder i Dagbladet 3.12.02
    I fjor hadde det bergenske kaffehuset et overskudd på 150 millioner kroner. I stedet for selv å bidra til bedrede kår for sine kaffeplukkere, foreslår Friele jr. at norske myndigheter legger en ekstra avgift på en krone per kaffepose, slik at vi forbrukere kan betale regningen. Er det slik Friele jr. oppfatter begrepet etisk handel? I så fall antar vi at bergensvelgerne har satt morgenkaffen i halsen. 
  • – «Rettferdig handel» er ei avsporing, Klassekampen 2.12.02
    Det trengst ei omfattande omstrukturering av produksjon og handel i tredje verda. «Rettferdig handel», som kan gi nokre øre meir til dei som produserer te eller kaffe, rører ikkje ved dei vesentlege spørsmåla, seier Dot Keet.
  • Kundene får svi for etisk kaffe, Dagbladet 2.12.02
    Herman Friele jr. vil la forbrukerne betale for å bedre forholdene til kaffeprodusentene.
  • «Følte ubehag da jeg leste om kaffeplukkerne», Dagbladet 1.12.02
    Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan kaller kaffemillionæren Herman Friele jr. inn på teppet i morgen.
  • Kaffe med bismak, Dagbladet Magasinet, 30.11.02
    I Frieles reklamefilm fra Kenya er kaffen sødmefull og arbeiderne lykkelige. I virkeligheten lever de i dyp fattigdom. - Reklame er reklame, sier kaffemillionær og ordførerkandidat Herman Friele jr.
  • Strenge krav til matvaresikkerhet hindrer eksport fra u-land, Chr. Michelsens Institutt (Global.no), 10.12.02
    U-lands eksport av jordbruksvarer til vestlige markeder begrenses av strenge krav til matvaresikkerhet. Hva skal til for at u-landene kan øke eksportinntektene sine? Hvordan kan bistand innrettes for at u-landene skal få innpass på vestlige importmarkeder? Dette er fokus i en ny forskningsrapport som Chr. Michelsens Institutt (CMI) har utarbeidet på oppdrag for NORAD.

Annen bakgrunnsinformasjon:

Undervisningsopplegg om handel/WTO:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 22. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.