Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Organisasjonenes bidrag til utvikling i Latin-Amerika

Da utviklingsminister Erik Solheim i august besøkte Latin-Amerika var det mye fokus på olje, gass, miljø og naturressursforvaltning, men grunnlaget for regjeringens initiativ er et ønske om å støtte "folkelige og politiske bevegelser som trenger hjelp for å lykkes i å skape demokrati og mer rettferdig fordeling". Norske organisasjoner hilser initiativet velkommen og vil gjerne bidra med sine erfaringer.
Tirsdag 19. september 2006

Bolivias president Evo Morales sammen med Venezuelas president Hugo Chavez, begge representanter for "venstrevinden" i Latin-Amerika. Kan norske organisasjoner bidra til at denne vinden skaper demokrati og mer rettferdig fordeling?

Norske organisasjoner ble tidligere i år invitert til å delta i UDs "tenketank" for å bidra med tanker og forslag til norsk satsing overfor Latin-Amerika (les gruppens rapport her). Og i forbindelse med ministerens reise til Latin-Amerika i august fikk norske organisasjoner og deres samarbeidspartnere i Latin-Amerika en nærmere inntrykk av ministerens engasjement.

- Uten dere hadde Evo Morales aldri blitt valgt til president, sa Solheim da han besøkte SAIHs partner CEADL i Bolivia (les mer her). I Bolivia møtte han også representanter for det sivile samfunn i Nord og Sør sammen med den bolivianske vannministeren Abel Mamani.

- Dette er et historisk øyeblikk for Nord-Sør samarbeid for vannrettigheter, uttalte Andrew Preston, daglig leder i Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS), etter møtet (les mer her). Han utdypet det slik:

"Først bygget vi broer mellom organisasjoner verden rundt, nå knytter vi kontakter med regjeringer som kan ta kampen til FN og fremmer vann som menneskerett."

Organisasjonenes interesse for Solheims nye satsing på Latin-Amerika kom ytterligere til uttrykk på et seminar i regi av Bistandstorget 24. august, rett etter Solheims hjemkomst, som satte fokus på norske organisasjoners rolle. Her ble regjeringens initiativ hilst velkommen av organisasjoner som har vært aktive på kontinentet gjennom mange år. Blant disse var Norsk Folkehjelps Per Ranestad, som startet sitt innlegg slik (les mer her):

"Norsk Folkehjelp ser svært positivt på regjeringens initiativ til et utviklingssamarbeid med land i Sør-Amerika med regjeringer bygget på folkelige bevegelser. Utvikling dreier seg i høy grad om makt og omfordeling på et kontinent hvor eliten ikke har vist vilje til nødvendige reformer som progressiv skattereformer og landreformer."

Jemima Garcia-Godos, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, pekte i sitt innledningsforedrag på 3 aktuelle problemstillinger organisasjonene står overfor: forholdet mellom stat og samfunn; spørsmål om ”eierskap” av utviklingsprosjekter; og til sist, valg av samarbeidspartnere og aktørenes definisjon (les mer her). Hun avsluttet slik:

"Det er (...) stort behov for institusjonaliserte mekanismer for folkelige deltakelse, slik at dialogen mellom staten og folket blir både legitim og tilfredsstilende for begge parter. Etter min mening kan norske organisasjoner være aktive støttespillere i nettopp denne prosessen. Ut fra de andre bidragene som ble presentert her, tror jeg nok at dere  allerede er et stykke på vei."

I en kommentar i Dagsavisen 29. august om "kontinentet Norge glemte" kommenterer Erik R. Selmer organisasjonenes rolle slik (les mer her):

"Solheim utfordrer også norske organisasjoner til å utdype den folkelige kontakten med et allerede sterkt og velutviklet sivilt samfunn i Latin-Amerika. Mange er der allerede. De tar samfunnsansvar og bygger opp under lokale organisasjoners evne til å stole på egne krefter, slik som i Bolivia, som for tiden er et samfunn styrt av sosiale bevegelser. Et slik kontakt vil styrke Latin-Amerikas nyvunne demokrati, og være til berikelse for begge parter."

Norske organisasjoners roller i utviklingssamarbeidet har nylig blitt vurdert av det regjeringsoppnevnte Rattsøutvalget (les mer her). I et innlegg i Dagbladet skrev utvalgsleder Jørn Rattsø og utvalgsmedlem Per Selle bl.a. (les mer her):

"Utfordringen i bistandssammenheng er å få sivilsamfunnet til å medvirke til politisk og økonomisk utvikling som ivaretar brede befolkningsgruppers interesser".

De norske organisasjonenes innlegg på Bistandstorgets seminar tyder på at organisasjonene tar denne utfordringen på alvor. En av dem, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), pekte i sitt innlegg også på betydningen av "å skape bevissthet, engasjement og holdningsendringer her hjemme, og å påvirke våre politikere/ myndigheter". De arrangerer kommende uke Latin-Amerika Uka 06, med deltakelse på myndighetsnivå fra både Uruguay og Bolvia (last ned program her).

Norsk folkehjelp: støtte organisasjonenes egne agendaer

I sitt innlegg på Bistandstorgets seminar presenterte Per Ranestad Norsk Folkehjelps arbeid i Latin-Amerika slik (les mer her):

"Norsk Folkehjelp har arbeidet i Latin-Amerika i tjuefem år med et program som startet med støtte til sandinistenes Nicaragua og kampen mot diktatur i Chile. I dag omfatter virksomheten samarbeid med rundt sytti folkelige organisasjoner i ni land, hvorav Mellom-Amerika omfatter halvparten av organisasjonene og Ecuador pr i dag er vårt største programland i Sør-Amerika. Vi driver ikke såkalt operativ virksomhet i Latin-Amerika."

Han understreket at "utvikling dreier seg i høy grad om makt og omfordeling på et kontinent hvor eliten ikke har vist vilje til nødvendige reformer som progressiv skattereformer og landreformer" og pekte på at "de folkelige organisasjoners rolle (ligger i) i å presse fram reformer for rettigheter og en rettferdig fordeling av ressurser". Om Norsk Folkehjelps rolle sa han bl.a.:

"Framfor å fokusere på fattigdom og nød velger Norsk Folkehjelp i sitt arbeid å identifisere de muligheter og potensialer sosiale organisasjoner har til å påvirke utviklingen. Følgelig legger vi også vekt på å støtte organisasjonenes egne agendaer gjennom finansiering, kritisk dialog og tilrettelegging av nettverk på lokalt, nasjonalt og regionalt plan."

Caritas: bidra til reelle demokratier bygget på sosial rettferdighet

Caritas Norge, som er en del av Den katolske kirkes bistandsorganisasjon med organisasjoner i 22 land i Latin-Amerika, har engasjert seg på dette kontinentet siden begynnelsen av 1980-tallet. I sitt innlegg fortalte Elise Christensen at Caritas Norges visjon for arbeidet i Latin-Amerika er "å bidra til reelle demokratier bygget på sosial rettferdighet".

Utfira denne målsetningen pekte Christensen på fire muligheter for endring hvor Caritas som et nettverk av søsterorganisasjoner kan spille en sentral rolle (les mer her):

Mulighet nr.1: Gjøre folket til eiere av demokratiet
Mulighet nr 2: Styrke sivilsamfunnets mekanismer for innflytelse og rolle som vaktbikkje
Mulighet nr. 3: Bidra til sosial dialog.
Mulighet nr.4: Økt nasjonal kontroll og sosial fordeling

I forhold til å gjøre folket til eiere av demokratiet pekte hun bl.a. på at forelå et solid grunnlag:

"Caritas ser det på som en viktig oppgave å endre de tradisjonelle politiske strukturene for å opprette tillitten til det politiske systemet i lys av sosiale bevegelser krav om økt representativitet og deltakelse. Latin-Amerikas tradisjon for folkelig deltakelse og mobilisering, innenfor urfolksbevegelser, fagforeninger og kirkestrukturer for å nevne noen,  danner et solid grunnlag for å øke lokalbefolkningens innflytelse på myndigheters politikk, lokalt og nasjonalt."

Hun konkluderte slik:

"I denne omgang har vi valgt å se på mulighetene for endring, men innenfor hver mulighet befinner det seg mange utfordringer og barrierer som må overvinnes. En rekke faktorer vil være avgjørende for om disse mulighetene vil føre til de nødvendige sosiale og politiske endringene i regionen, og Caritas vil i så fall være en av mange aktører i det sivile samfunn som kan delta i denne prosessen."

Utviklingsfondet: regional nettverksbygging

- Utviklingsfondets samarbeid med småbrukere – ”campesinos” - i u-land har som mål å styrke deres evne til sosial mobilisering og støtte et bærekraftig landbruk, sa Rosalba Ortiz fra Utviklingsfondet, som i sitt innlegg understreket behov for regional nettverksbygging. Hvordan kan Utviklingsfondet bidra i Sør-Amerika?, spurte hun og svarte selv med å trekke fram to forhold (les mer her):

  • For Utviklingsfondet er det viktig å støtte samarbeidet mellom Campesinos og forskjellige institusjoner, med evne til å styrke campesinos rolle i avgjørelser som kan påvirke deres liv.     
  • For utviklingsfondet er det viktig at Campesinos i Mellom Amerika og Sør Amerika deler kunnskap og kampen om deres rettigheter. 

Hun pekte videre på at Utviklingsfondet jobbet med både "oppskalering" og "nedskalering" av bønders nettverksarbeid og forklarte dette slik:

"Ved "oppskalering" forstår vi initiativer som begynner med lokalt arbeid blant campesinos, men med tanke på å institusjonalisere dette til slutt i samarbeidsavtaler med andre organisasjoner, nye nettverk eller til og med stiftelse av nye organisasjoner.  Med nedskalering mener vi jobben med globale saker, konvensjoner og lovverk, der vi skal bidra til at campesinos kan forstå konsekvensene av disse globale prosessene for deres lokale virke og muliggjøre deltagelse i påvirkningsarbeid. (en nedskalering for å muliggjøre oppskalering i andre omgang!)."

LAG: Bevissthet, engasjement og holdningsendring her hjemme

Judith Klein fra Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) beskrev LAGs innsats slik (les mer her):

"Vi har samarbeidet med grasrotorganisasjoner i Latin-Amerika i snart 30 år. Vår hovedbeskjeftigelse har i første omgang vært å støtte sosiale bevegelser, grasrotorganisasjoner og venstresiden i Latin-Amerika, samt å drive informasjonsarbeid her hjemme om deres kampsaker."

LAG har i en årrekke arrangert solidaritetsbrigader til Latin-Amerika og Klein opplyste at LAG nå har sendt i alt nærmere 1000 nordmenn på slike brigader.

Hun understreket at LAGs rolle ikke er å alene prøve å skape endring direkte i Latin-Amerika og utdypet dette slik:

"Det sier seg selv at som liten solidaritetsorganisasjon, har vi verken makt eller midler til å kunne bidra med direkte fattigdomsreduksjon eller til strukturelle endringer i Latin-Amerika. Vår rolle bør være å skape bevissthet, engasjement og holdningsendringer her hjemme, og å påvirke våre politikere/ myndigheter."

LAGs bidrag og ønsker i forhold til fornyet norsk satsing på Latin-Amerika konkretiserte hun slik:

  • Et styrket samarbeid mellom frivillige organisasjoner her hjemme, for så å styrke de sosiale bevegelsene på kontinentet gjennom økt norsk samarbeid
  • Å lytte til grasrotas meninger om utvikling, la de bidra i utviklingsdebatten; Hvem bør ha beslag på ”utviklingsdiskursen?” Om ikke de som reprepresenterer de fattige selv?   
  • Å få større fokus på våre samarbeidsorganisasjoners saker i Norge; helt konkret for eks viktigheten av jordfordeling/ jordreform, og småbønders rett til produksjon av egen mat. Urfolks rettigheter, og frihandelens negative virkninger gjennom for eksempel CAFTA, ALCA mm
  • Tror også vår rolle kan være å tilrettelegge for samarbeid mellom sosiale bevegelser i Latin-Amerika.

Utfordringer for norske organisasjoner

I tillegg til innspill fra et utvalg norske organisasjoner hadde Bistandstorget bedt forsker Jemima Garcia-Godos ved Senter for menneskerettigheter holde et innledningsforedrag om utfordringer for norske organisasjoner i Latin-Amerika. Hun fokserte på tre problemstillinger, som hun mente var tett koblet til hverandre, nemlig (les mer her):

  • forholdet mellom stat og samfunn;
  • spørsmål om ”eierskap” av utviklingsprosjekter; og til sist,
  • valg av samarbeidspartnere og aktørenes definisjon.

Når det gjelder forholdet mellom stat og samfunn sa hun bl.a.:

"Når det gjelder forholdet mellom stat og samfunn, er det viktig å innse at folkelig støtte til dagens regimer kompliserer den gode og enkle dikotomien mange var vant til å operere med, stat-samfunn, eller rettere sagt, stat versus samfunn. Det opposisjonelle forhold mellom stat og samfunn viskes bort, og de gruppene som sto på barrikadene før er plutselig i maktposisjoner, som i Brazil og Bolivia."

Når det gjelder spørsmål om eierskap tenkte hun spesielt på følgende spørsmål:

"Hvem utøver eierskap og hvor inkluderende/ekskluderende er begrepet i en bistandssammenheng? Den konvensjonelle betydningen av eierskap refererer til mottakere av bistandsmidler: det er de som skal identifisere seg så godt med prosjektet at de vil gjøre det til sitt eget. Dette for å sikre både gjennomføring og bærekraft. Fokuset på mottaker overskygger imidlertid rollen som bistandsorganisasjonene spiller inn i utviklingssamarbeid."

Og når det gjelder valg av samarbeidspartnere pekte hun bl.a. på følgende:

"Som dere vet godt finnes det et mangfold av organisasjoner i latin-amerika, særlig på lokalt nivå. Alt fra kvinneorganisasjoner, fagforeninger, og nabolagsklubber, til kirkemenigheter, urfolksorganisasjoner og utallelig nettverk. På den måten kan norske bistandsorganisasjoner velge og vrake mellom potensielle samarbeidspartnere i det sivile samfunn."

Det hun så som problematisk var imidlertid "bistandsorganisasjoners tendens til å definere aktørenes identitet og verdi":

"Det kan godt dreie seg om strategiske valg eller pragmatiske prioriteringer av knappe ressurser, men i hvilken grad opererer bistandsorganisasjoner med kategorier som er fremmede for aktørene selv? Eller satt på spissen, er lokale aktører nødt til å påvise at de er ekte urfolk, dyrker sin etniske identitet og bor midt i jungelen for å være verdt bistandspenger?"

Avslutningsvis sa Garcia-Godos bl.a.:

"Selv om en trygt kan si at demokratiet er på vei til å bli konsolidert i Latin-Amerika, så er det et godt stykke igjen til målet. Mistillit til det politiske systemet og offentlige institusjoner er fortsatt utbredt, blant annet på grunn av manglende respons, lite effektivitet, og ikke minst; korrupsjon. Denne mistilliten utgjør en trussel mot den demokratiske konsolideringen. Det er derfor stort behov for institusjonaliserte mekanismer for folkelige deltakelse, slik at dialogen mellom staten og folket blir både legitim og tilfredsstilende for begge parter."

MST: Støtt oss!

- Hvem bør ha beslag på ”utviklingsdiskursen?” Om ikke de som representerer de fattige selv?, spurte LAGs Judith Klein i sitt innlegg. Hun avsluttet med å gi ordet til Celio Bernandino fra De jordløses bevegelse (MST) i Brasil, som er i Norge gjennom Det norske fredskorpset. MST er blant de største og kanskje viktigste folkelige bevegelsene i Latin-Amerika og og blant de som bidro til at "Lula" da Silva vant valget og kom til makten i Brasil i 2003. Senere har MST vært blant de som i økende grad har vært kritiske til Lula (les mer her).

På Bistandstorgets seminar oppfordret Bernandino norske organisasjoner til å støtte MSTs 5. kongress, som skal arrangeres over nyttår (les mer her). Dette er et stort arrangement, som gjennomføres hvert 5. år, og som i år tar sikte på å samle 15-20 000 deltakere.

Bernandino oppfordret også norske organisasjoner til å gripe utfordringen fra det europeiske vennelandsmøte for MST i Roma høsten 2005 (for europeiske støttegrupper), om at det neste vennelandsmøtet skal arrangeres i Norge høsten 2007.


Aktuelle lenker:

En rekke organisasjoner deltok i UDs arbeidsgruppe, som gjennom en rapport i juni 2006 la fram tanker og forslag for norsk politikk overfor Latin-Amerika, se:

Nedenfor har vi samlet andre innspill og kommentarer fra norske organisasjoner:

  • Solheim gratulerer folkebevegelsene i Bolivia, SAIH 21.08.06
    - Uten dere hadde Evo Morales aldri blitt valgt til president, sa Utviklingsminister Solheim på besøk hos SAIHs partner CEADL.
  • Historisk møte for å fremme retten til vann, FIVAS 20.08.06
    Torsdag møtte representanter for det sivile samfunn i Nord og Sør med de bolivianske og norske regjeringene ved Bolivias vannministerium i La Paz for å fremme den internasjonale kampen for retten til vann og å få en forpliktelse for videre samarbeid.
  • Erik Solheim støtter regnskogskampanje, Regnskogsfondet 16.08.06
    Utviklingsminister Erik Solheim støtter Regnskogsfondets og Kirkens Nødhjelps kampanje for å redde regnskogen.
  • Ny strategi for Latin-Amerika, SAIH 03.02.06
    - SAIH synes det er svært positivt at utviklingsministeren fokuserer på dette, og vi vil gjerne bidra til prosessen. Mange av våre partnerar i Bolivia er svært aktive i boliviansk samfunnliv og politikk. Vi har difor eit godt innblikk i situasjonen i landet i dag, seier Kathrine Sund, leiar i SAIH.

Se også:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.