Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Miljø- og utviklingsbudsjettet 2008

- Et brudd med Soria Moria, mener Kirkens Nødhjelp om regjeringens forslag til økte bevilgninger til Verdensbanken, mens Bellona mener regjeringen "ikke har skjønt alvoret" i klimapolitikken. Likevel, tross kritiske innspill får regjeringens "klimabudsjett" i hovedsak avdempede klapp på skulderen fra miljø- og utviklingsorganisasjonene.

Mandag 08. oktober 2007
Linker oppdatert: Torsdag 11. oktober 2007

Finansminister Kristin Halvorsen (SV)

- Et budsjett med klare rødgrønne prioriteringer, hevdet finansminister Kristin Halvorsen da hun sist fredag la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 (les mer her). Mange kommentatorer har gitt henne delvis rett i det, selv om de fleste antyder at framdriften skjer med museskritt og peker på paradokser og iboende konflikter. For eksempel peker Aftenposten på lederplass på følgende (les mer her):

"Det er et paradoks at hele klimasatsingen på bortimot 25 milliarder kroner finansieres av overskuddet fra mindre enn en måneds forurensende olje- og gassproduksjon."

Nationen skriver bl.a. at (les mer her):

"Bærekraft-minister Kristin Halvorsen øker privat forbruk ti ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett neste år."

Og Erling Rimehaug i Vårt Land kommenterer bl.a. (les mer her):

"Kristin Halvorsen vil ha et samfunnssystem som er bedre for miljøet og gir større rettferdighet i verden. Men statsbudsjettet hun har lagt fram, tar bare bittesmå skritt i den retningen. Som finansminister er hun bundet av tunge utviklingstrender og vedtatte systemer. Men ikke minst er hun bundet av en økonomisk tenkning som hevder seg å ubundet av moral – men som likevel i bunn og grunn bygger på grådighet."

Regjeringens bistandsbudsjett for 2007 høstet mye ros fra de frivillige organisasjonene, spesielt på områdene gjeldsslette, miljø og kvinner (les mer her). I en pressemelding om budsjettet for 2008 viser UD til "fortsatt økning på Regjeringens fem prioriterte områder i utviklingssamarbeidet", som kommenteres slik av utviklingsminister Erik Solheim (les mer her):

"Regjeringen viser med dette forutsigbarhet i utviklingssamarbeidet. Ikke bare øker den totale rammen, men satsningen på de fem områdene som ble markert i fjorårets budsjett blir ytterligere forsterket gjennom budsjettet for 2008."

- Et brudd med Soria Moria, hevder likevel Kirkens Nødhjelp (les mer her) og Utviklingsfondet (les mer her) og viser til foreslåtte økninger i bevilgningene til Verdensbanken. - Frys støtten til Verdensbanken, er kravet fra Kirkens Nødhejlp i en kampanje de nylig startet, bl.a. på bakgrunn av en ny rapport som viser at Verdensbankens krav om liberalisering har bidratt til økt sult i Etiopia, Zambia og Malawi (les mer her). Overfor Bistandsaktuelt mener Solheim at bevilgningene er "i tråd med Soria Moria" og understreker at bevilgningen til Verdensbanken ikke er endelig fastlagt (les mer her). - Med andre ord er det ikke for sent å rydde opp i prioriteringene i statsbudsjettet, kommenterer avisa Klassekampen på lederplass idag (les mer her).

Når det gjelder satsingen på klima og miljø over bistandsbudsjettet skriver UD bl.a. (les mer her):

"Satsningen på klima og miljø vil få brorparten av økningen (480 millioner kroner), som vil bety at Regjeringens innsats på klima og miljø i utviklingssamarbeidet har økt med 930 millioner kroner siden 2006."

I en felles pressemelding fra Utviklingsfondet, WWF Norge og Regnskogsfondet kommenteres dette slik (les mer her):

"Regjeringen legger opp til en positiv satsing på klimatiltak i Sør, men glemmer kampen for å stanse tapet av biologisk mangfold."

- Et solid budsjett fra Solheim, mener Plan Norge (les mer her), som bl.a. viser til at "en reell økning i budsjettet til 0,98 % av BNI sikrer at målet om 1 % av BNI innen 2009 er innen rekkevidde". På dette området er imidlertid reaksjonene uvanlig sterke fra de fem store bistandsorganisasjonen. I en felles pressemelding skriver de (les mer her):

"Bistandsorganisasjonene er skuffet over at regjeringen heller ikke i år når FN-målsettingen om en prosent av BNI til de fattigste. Inntil dette målet er nådd vil Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen avstå fra alle andre fellesinnspill til budsjettet i denne omgang."


Aktuelle lenker:

Kommentarer fra frivillige organisasjoner:

Omtale på Bistandsaktuelts nettsider:

  • Foreslår mer penger til Verdensbanken,
    På tross av egne løfter i Soria Moria-erklæringen øker regjeringen sine bidrag til Verdensbanken. Mens Solheims første budsjett var preget av ”mer FN, mindre bank”, foreslår han nå å øke bevilgningene til utviklingsbankene betydelig mer enn støtten til FN-organisasjoner.
  • Rekordstort bistandsbudsjett,
    Erik Solheim får til neste år mer penger å rutte med enn noen norsk utviklingsminister har hatt før han. Bistandsbudsjettet for neste år er på 22,3 milliarder blanke kroner. Det betyr en økning på drøyt 1,5 milliarder kroner fra i år.
  • Skuffede organisasjoner,
    De store norske bistandsorganisasjonene er ikke fornøyd med bistandsbudsjettet for 2008. Til tross for at regjeringens forslag betyr rekordmange bistandskroner, mener organisasjonene det er for langt fram til målet om én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI).

Medieklipp og -debatt:

  • - Søkkrike Norge bør ta et spesielt ansvar for fornybar energi, Kommentar av Snorre Sletvold i Dagbladet 11.10.07
    Det eneste vi mangler, er stor nok politisk vilje.
  • Her er Høyres krav til klimaforlik, Aftenposten 11.10.07
    Norge må bli klimanøytralt lenge før 2050 for at Høyre skal kunne bli med på et klimaforlik, sier Høyreleder Erna Solberg.
  • Når grønt vil grønt fordrive, Kommentar av Erling Ramnefjell i Dagbladet 10.10.07
    - Dette er godt nok, fastslo statsminister Jens Stoltenberg fredag da han nærmest avfeide kritikken fra dem som mener at statsbudsjettets klimaprofil er for svak.
  • - Bør heller krype til korset, Aftenposten 10.10.07
    Kristin Halvorsen bør heller innrømme at SV ikke gjør en god nok klimapolitisk jobb, mener tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide.
  • - Klimaforskerne må muntre seg opp, Aftenposten 10.10.07
    Lavutslippsutvalget har hatt mer innflytelse på regjeringen enn de gir seg selv æren for, mener finansminister Kristin Halvorsen.
  • Strakstiltak for klima kan ikke vente, Lederkommentar i Nationen 10.10.07
    Å omdanne Norge til et nullutslippsland krever en helt annen styrke i det politiske lederskapet.
  • Men hva med norsk livsstil?, Kommentar av Thomas Vermes i Nationen 10.10.07
    Halvorsens departement har avvist innspill i sin høringsrunde om bærekraftig utvikling, om å ta i betraktning virkningen av økonomisk vekst. Forbruket ikke bare kan, men bør vokse fra år til år. Man må bare kunne klistre betegnelsen «bærekraftig» på det.
  • Bioenergi - flopp eller fakta?, Kronikk av Roald Gulbrandsen i Nationen 10.10.07
    Slik situasjonen er nå, skader den dramatiske veksten av råvarer til biodrivstoff det biologiske mangfold.
  • – Bjørnøy kjøper venner, Dagsavisen 10.10.07
    Miljøvernminister øker støtten til miljøbevegelsen med hele 16 prosent. - Et forsøk på å kjøpe seg vennskap, mener Frp.
  • Verdensbanken, Lederkommentar av Espen Løkeland-Stai i Klassekampen 08.10.07
    Utviklingsminister Erik Solheim understreket i forbindelse med statsbudsjettet at bevilgningen til Verdensbanken ikke er endelig fastlagt, men at det er gitt en budsjettmessig antydning. Med andre ord er det ikke for sent å rydde opp i prioriteringene i statsbudsjettet.
  • - Vi må tenke klima og miljø i alt vi gjør, Aftenposten 06.10.07
    - Menneskeskapte klimaendringer er vår største utfordring, sa Kristin Halvorsen da hun la frem statsbudsjettet i dag.
  • Jens: - Et budsjett for fremtiden, VG (Nett) 06.10.07
    Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener de fattige og miljøet er budsjettvinnerne, mens de rike og de som forurenser er taperne.
  • Regjeringens sanne ansikt, Lederkommentar i Dagbladet 06.10.07
    Det har en klar politisk profil helt i tråd med det regjeringen har lovet. Så vi kan ikke være overrasket over retningen. Dessuten har finansministeren trolig rett i at budsjettet ikke er så ekspansivt at det påvirker renta. Når hun så kan summere alt som kan kalles miljøtiltak på alle sektorer til 25 milliarder kroner, skal det sterkt miljøengasjement for å fly i strupen på henne.
  • Sakte i riktig retning, Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen 06.10.07
    «Barnehagebudsjett» kalte jeg fjorårets forslag til statsbudsjett. «Klimabudsjett» kan passe som merkelapp på budsjettet regjeringen la fram i går.
  • Større grep, Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 06.10.07
    En nedgang i det private forbruket vil i seg selv være bra for miljøet, samtidig som midlene som trekkes inn vil kunne brukes til en storstilt satsing på jernbane, forskning og fornybar energi. En slik politikk ville også hatt stor støtte fra brede lag av befolkningen, som i aller høyeste grad innser alvoret i situasjonen.
  • De små skritts politikk, Kommentar av Erling Kjekstad i Nationen 06.10.07
    Dette statsbudsjettet selges inn som et klimabudsjett. Det er riktig, så lenge man godtar regjeringens regnemåter. Hvis man derimot trekker inn faktorer av typen vekst i privat forbruk, blir det verre med miljøgrepene. Likevel: Dette budsjettet setter klimapolitikken i fokus på en helt ny måte. Ingen regjering, muligens med unntak av en ren Frp-regjering, kan la være å presentere «klimabudsjetter» heretter.
  • Hva er galt med grådighet?, Kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land 06.10.07
    Kristin Halvorsen vil ha et samfunnssystem som er bedre for miljøet og gir større rettferdighet i verden. Men statsbudsjettet hun har lagt fram, tar bare bittesmå skritt i den retningen. Som finansminister er hun bundet av tunge utviklingstrender og vedtatte systemer. Men ikke minst er hun bundet av en økonomisk tenkning som hevder seg å ubundet av moral - men som likevel i bunn og grunn bygger på grådighet.
  • Nøkternt budsjett fra en regjering i smørøyet, Lederkommentar i Aftenposten 06.10.07
    Derimot fortjener Regjeringen ros for en ambisiøs satsing på bistand. 0,98 prosent av brutto nasjonalinntekt er den høyeste andel Stortinget noen gang er invitert til å bevilge til denne sektoren.
  • Klimaløftet er tjent inn 27. januar, Aftenposten 06.10.07
    Hver dag neste år skal Norge pumpe opp 2,5 millioner fat olje og gass som sendes ut i verden for å bli energi og CO2-utslipp.
  • Pisk og gulrøtter for miljøet, Dagbladet 06.10.07
    Det kan bli dyrere å fly og kjøre forurensende dieselbil i Norge, samtidig som staten skal bruke nisifrede beløp på klimakvoter. Det er noen av skrytepostene i årets statsbudsjett som ifølge Soria Moria-erklæringen skal bidra til å «gjenreise Norge som miljønasjon»
  • Privat forbruks-fest, Nationen 06.10.07
    Bærekraft-minister Kristin Halvorsen øker privat forbruk ti ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett neste år.
  • Vinner? Taper?, Aftenposten 06.10.07
    Regjeringen mener den foreslår tidenes løft for fornybar energi. - Feil, svarer bransjen.
  • Klima krever tøffere politikere, Dagens Næringsliv 06.10.07
    Politikerne må sørge for at folk tar klimaansvar. Det er ikke enkeltpersoners ansvar å redde verden, mener DNs klimapanel.
  • Klemte til med Åslaug, VG (Nett) 06.10.07
    Det var ingen tvil om hvem Bellona-leder Frederic Hauge var mest opptatt av på budsjettdagen: Olje- og energiminister Åslaug Haga.
  • Bellona: - Er virkelig ikke fornøyd, Aftenposten 06.10.07
    - Vi er virkelig ikke fornøyd med miljøbudsjettet. Det bidrar ikke nok til å løse regjerngens utfordringer sier Frederic Hage i Bellona.
  • - Ikke i samsvar med forventningene, Aftenposten 06.10.07
    Bellona-leder Frederic Hauge er ikke imponert over Helen Bjørnøys miljøbudsjett.
  • Regjeringen vil kjøpe flere klimakvoter, Dagsavisen 06.10.07
    Regjeringen vil bruke mer penger til CO2-håndtering og kjøp av klimakvoter. Miljøorganisasjonene er ikke imponert.

Søk:

Avansert søk

Fra UDs budsjettproposisjon:


Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Samtidig skal den bidra til å fremme internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verden. Hovedlinjene i regjeringens politikk bygger på en sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO og EØS-avtalen og norsk innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt.

__

Det er i norsk interesse at vi har en FN-ledet verdensorden. Derfor vil Regjeringen arbeide for å styrke FN og internasjonal rett. Regjeringen vil fortsette fokuset på, og gi konkrete innspill til FN-reform. Som medlemsland støtter Norge aktivt opp om reformprosessen og vi søker samarbeid med nærstående land for et moderne og effektivt FN. Norge vil bidra med så vel politisk som økonomisk støtte til dette viktige arbeidet. FNs største fortrinn som forum for å styrke verdensfreden er bredden i virkemidlene. FN kan spille en rolle i alle stadier i en konflikt: Fra før konflikt bryter ut, via fredsoperasjoner og bistand i overgangen etter en fredsavtale, til langsiktig utvikling og institusjonsbygging

__

Regjeringen vil prioritere arbeidet med menneskerettigheter. Hovedproblemet i dag er ikke mangel på regelverk, men de mange land som ikke sikrer sine borgere de rettigheter de har i henhold til dette regelverket. Gapet mellom forpliktelser og realiteter er stort. Vi vil jobbe for at arbeidet for å styrke menneskerettighetene må fortsette gjennom overvåking, dialog og internasjonalt samarbeid og gjennom klar kritikk av menneskerettighetsbrudd når det er nødvendig.

__

Norge vil øke den utenrikspolitiske innsatsen knyttet til klima og miljø. De globale klimaendringene er en av de største miljømessige og økonomiske utfordringene verden står overfor. Rapportene fra FNs klimapanel konkluderer med at det ikke lenger er rimelig tvil om at den globale oppvarmingen de siste femti årene er menneskeskapt. Regjeringen vil derfor arbeide for en mer ambisiøs global klimaavtale med mer omfattende utslippsforpliktelser og deltakelse. Vi vil også søke nye allianser og samarbeid med viktige utviklingsland, herunder Kina og India, om klima og miljø.

På utviklingsområdet vil Regjeringen møte klimatrusselen med en bredt anlagt pakke av tiltak. De fattigste landene står for kun en liten andel av utslipp, men rammes hardest av klimaendringene. Utviklingslandene må støttes i sitt arbeid med å tilpasse seg endringene. Land med dårlig energitilgang vil ha behov for samarbeid om løsninger med lave utslipp som vannkraft og solenergi. De store utslipplandene må tilbys faglig samarbeid for å få ned utslippene og utvikle nye og mer miljøvennlige løsninger.

__

Regjeringen fortsetter opptrappingen av bistanden. I budsjettet for 2008 forslås det at BNI-andelen økes til 0,98 pst, et viktig skritt på veien mot Soria Moria målsetningen om 1 pst av BNI. Norsk bistandsinnsats fordrer en aktiv politikk på flere områder for å fremme den ønskede utviklingen. Fred, rettferdig fordeling, en velfungerende stat og utdanning er alle viktige faktorer for fattigdomsreduksjon.

Norge skal yte betydelig innsats på områder som er viktig for utvikling. Vi skal fortsatt være blant de som gir mest utdanningsbistand, og som gjør en særskilt innsats for barn og barns rettigheter. Den største veksten i norske bidrag vil komme på områder der Norge har fortrinn. Regjeringen ønsker at Norge skal gjøre mer innen de områdene vi har særskilt kompetanse. En arbeidsdeling der ulike land tar lederskap ut i fra sine fortrinn gjør den samlede bistanden mer effektiv og skaper dermed bedre resultater. Arbeid for fred og forsoning er ett av områdene der Norge har kompetanse og erfaringer å trekke på.

__

Verden er nå halvveis i en felles innsats for å oppfylle tusenårsmålene. Den raske sosiale og økonomiske utviklingen i Asia bidrar til optimisme – viderefører vi innsatsen er tusenårsmålene innen rekkevidde. Utviklingen på det afrikanske kontinentet er mer ujevn, og krever betydelig større internasjonal innsats. Afrika vil derfor fortsatt være det viktigst området i norsk utviklingssamarbeid. Regjeringen har valgt å ta et særskilt ansvar for at de helserelaterte tusenårsmålene skal oppfylles. Norge samler ulike aktører til felles innsats for redusert barne- og mødredødelighet, og bidrar også aktivt i arbeidet med å bekjempe aids og andre smittsomme sykdommer.

Hentet fra
St.prp.nr.1 (2007-2008) 

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.