En verdensøkonomi drevet av fossilt brensel er fortsatt bra for inntektene til olje-Norge, men er den bra for de fattige? En rapport fra den britiske tenke-tanken New Economics Foundation i fjor - The price of power - frykter at det videre forbruket av olje og kull vil øke verdens fattigdom. Rapporten hevder samtidig at bare en liten omlegging i retning ren, fornybar energi ville kunne redde millioner av liv og redusere den globale oppvarmingen. Rapporten konkluderer bl.a. (se Eldis: The price of power: poverty, climate change, the coming energy crisis and the renewable revolution):

• Verdien av de globale subsidiene til fossilt brensel i løpet av ett år kunne med letthet avskrevet den samlede internasjonale gjeldsbyrden for Afrika sør for Sahara og det ville likevel vært milliarder av dollar til overs.
• Bare 1-3% av de 40 millioner dollar som årlig brukes til energi-investeringer i fattige land rettes inn mot fornybar energi.
• Hele den delen av Afrika sør for Sahara som i dag ikke har elektrisitet kunne vært sikret energi fra små-skala solenergi for mindre enn 70% av det beløpet OECD-landene årlig bruker for å subsidiere skitten energi.
• Ved å bruke bare 5% av sin samlede bistand til fattige land til ovner med ren teknologi for fattige husholdninger kunne OECD-landene det neste ti-året reddet 25 millioner liv.
• Verdien av Verdensbankens årlige forbruk på prosjekter med fossilt brensel kunne brakt elektrisitet til 10 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara dersom pengene i stedet hadde blitt benyttet til små-skala solenergi.
• De årlige beløpene som gjennom USAs to eksportgarantiinstitutter var bundet til investeringer i kull-, olje- og gassprosjekter i utviklingsland mellom 1992 og 2002 kunne ha gitt 30 millioner mennesker solenergi i Afrika sør for Sahara.

Den norske oljefondet er nå underlagt etiske retningslinjer (se Etiske retningslinjer for oljefondet - endelig!, Aktuelt 12.05.04), men hvor etisk er det å bygge opp et oljefond basert på produksjon av olje og gass til en verden som av hensyn til miljø- og fattigdomsproblemene i stedet burde ha prioritert utvikling av ren, fornybare energi? Og hvordan skal Norge klare å følge opp den internasjonale klimakonvensjonen? (se Kyoto-protokollen - "en historisk parentes" eller et "første skritt"?, Aktuelt 24.02.05)

Etiske retningslinjer = etiske investeringer?

De etiske retningslinjene for oljefondet er imidlertid ikke knyttet til oljefondets eksistens, men til dets investeringer. I fondets etiske retningslinjer heter det bl.a. ( se Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond, Finansdepartementet 19.11.04):

"Petroleumsfondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser."

Hvor effektive disse retningslinjene er i praksis er imidlertid et annet spørsmål.

- Til tross for de nye etiske retningslinjene investerer fondet fortsatt i klasebombe- og atombombeprodusentene, hevder NorWatch/FIVH. I en pressemelding viser organisasjonen til fondets investeringer i selskapene General Dynamics, Lockheed Martin, Honeywell International og Alliant Tech Systems og skriver bl.a. (se Oljefondet kastet ikke versting-bomber, NorWatch/FIVH 01.03.05):

"Nesten ni måneder etter at Stortinget vedtok de etiske retningslinjene for Oljefondet, investeres Norges felles formue fortsatt i både klasebombe- og atombombeprodusenter. Og det til tross for at Stortinget i fjor sommer vedtok etiske retningslinjer som innebærer at  Oljefondet skal ut av industri som produserer våpentyper som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper - som klasebomber og kjernevåpen."

NorWatch/FIVH viser også til oljefondets årsrapport og investeringene i tobakksindustrien (se Oljefondet øker i saksøkt tobakksindustri, NorWatch/FIVH 01.03.05):

"Mens USAs føderale myndigheter har saksøkt landets tobakksindustri for 280 milliarder dollar, øker det norske oljefondet investeringene i tre av de saksøkte selskapene fra 2 til 2,7 milliarder kroner."

FNs tusenårsmål på bok?

Ved utgangen av 2004 er verdien av oljefondet, i følge årsrapporten fra Norge Bank, hele 1016 milliarder kroner (tilsvarer omlag 160 bill USd). Det er et svimlende stort beløp. Det er f.eks.:

• omlag halvparten av samlet bruttonasjonalinntekt i Afrika sør for Sahara (311 bill USd, se World Bank Key indicators)
• over dobbelt så mye som OECD-landenes samlede bistand til fattige land i 2003 (69 bill USd, se Utgifter til utviklingshjelp i OECD-land)
• omlag en femdel av verdien av verdens samlede forbruk til militære formål (se Våpenkremmere mangler markeder, Aftenposten 03.03.04)

Oljefondet er også svimlende stort i forhold til hva det vil koste å nå FNs tusenårsmål (se Temasider om tusenårsmålene) - medlemslandenes løfte til verden ved inngangen til vårt årtusen, om bl.a. halvering av fattigdommen og et bedre miljø. I følge beregninger foretatt for Verdensbanken (se Millennium Development Goals: Achieving the Goals) vil det årlig koset 40-70 milliarder dollar ekstra i bistand om vi skal nå tusenårsmålene. Oljefondet alene er dermed nok til å dekke dette behovet i 3-4 år. Har Norge, gjennom sin profittering på en verdensøkonomi basert på fossil energi, på sett og vis satt FNs tusenårsmål "på bok"?