I en kronikk i Dagsavisen i begynnelsen av november satte Maren Sæbø fokus på et av de utviklingstrekkene som har preget året vi nettopp har lagt bak oss:

"2019 er opprørets år, fra gatene i Khartoum og Hongkong, til nå i Beirut i Libanon og Santiago i Chile. Ikke siden 2011 har demonstranter preget nyhetsbildet på samme måte som det siste halvåret. Og denne gang begrenser det seg ikke til en region, Midtøsten, men foregår på flere kontinent, og i helt forskjellige kulturkretser."

Dette var det etterhvert mange som merket seg. Ved årsskiftet inviterte VG sine lesere til et møte med "menneskene bak det globale folkeopprøret" gjennom en omfattende billedreportasje og gjennomgang av opprørene i mange land, der de innledningsvis pekte på at:

"Folkelige opprør og revolusjon er monumentale og kaotiske hendelser fylt med ekstreme kontraster: Med overveldende glede og uutholdelig smerte, med nyskapt samhold og såre oppbrudd, med fredelig motstand og massiv vold."

Det ender ikke alltid godt. I sin lederkommentar på fjorårets siste dag pekte Aftenposten på at opprørene var del av en lengre trend, som også har preget dette århundrets andre tiår, og at konsekvensene av opprør ikke alltid blir som planlagt:

"Fra den arabiske våren 2011 til protesthøsten 2019 har folkelige motstandsbevegelser over hele verden samlet seg i gatene og krevd forandring. Slike opprør bærer alltid i seg håpet om at en annen verden er mulig. Det er ikke alltid tilfelle, og når den andre verdenen kommer til syne, er det slett ikke sikkert den er å foretrekke. Den løfterike arabiske våren ga krigen i Syria, kaoset i Libya og nytt autoritært styre i Egypt. Protestene i Ukraina endte med russisk invasjon. I Venezuela blir krisen stadig dypere etter flere års protester."

Slagordet "En annen verden er mulig!" ble satt på dagsorden da aktivister og globaliseringskritikere fra hele verden i januar 2001 for første gang møttes til Verdens sosiale forum i Porto Alegre i Brasil for å utfordre nyliberalistisk politikk og verdens maktelite. Kanskje er det nå på tide å vinke farvel til Verdens sosial forum (WSF)? Dét var hvertfall et av spørsmålene som ble drøftet på et seminar sist høst i regi av The Great Transition Initiaitve. Roberto Savio, grunnlegger av pressebyrået IPS og medlem av forumets internasjonale råd siden starten, konkluderte slik i sitt innlegg:

"Folk flest har blitt mer bevisste på behovet for endring enn de var da vi møttes første gang i Porto Alegre for mange år siden. Men, de er også mer splittede: noen tar den reaksjonære veien for å følge autoritære ledere, noen den progressive veien for sosial rettferdighet, deltakelse, åpenhet og samarbeid. Ettersom det konvensjonelle systemet destabiliseres og mister legitimitet kan det være enklere å gi liv til en fornyet WSF - eller lage en ny plattform - enn utfordringen med å starte prosessen for atten år siden. Likevel vil realiseringen av neste fase kreve nye ledere, bred deltakelse og anerkjennelse av behovet for nye strukturer. I disse tider er dette ingen liten utfordring."

Mot slutten av opprørsåret 2019 var det uansett mange som spurte seg: Hvem og hva er det som driver dagens opprørsbølge?

- Protestbølgen i verden er ung, lederløs og folkelig

- Kan man egentlig si noe entydig om så forskjellige opprør, på flere kontinent? Maren Sæbø stilte spørsmålet i sin kronikk i november og svarte selv slik:

"Den arabiske våren i 2011 ble ofte forklart som et opprør der unge mennesker hadde sett seg lei på forstenede politiske strukturer, og brukte sosiale medier til å mobilisere til gatene. Disse to faktorene gjelder fortsatt, Midtøsten, og dels Latin-Amerika og Asia, og ikke minst Afrika har en svært ung befolkning som i større grad enn tidligere tar høyere utdanning. Samtidig finnes det ikke arbeid til de som blir uteksaminert. Dette skaper en slags tidevannsbølge av unge og i mange tilfeller høyt kvalifiserte folk."

- Protestbølgen i verden er ung, lederløs og folkelig, kunne NTB fortelle senere i november, etter at deres svenske søsterbyrå, TT, hadde snakket med professor Isak Svensson ved institutt for freds- og konfliktforskning ved Uppsala universitet. Han uttalte bl.a. at:

"Bevegelsene synes å være drevet av unge mennesker som føler en mistro mot hele det politiske systemet. Derfor tar man til metoder utenfor de etablerte metodene for å påvirke beslutningstakere."

Aftenposten arbeidet grundig med saken og på deres nettsider presenterte de i slutten av november bl.a. et interaktivt kart som kortfattet forklarte årsakene til "folkets opprør" i de ulike landene. Avisa hadde bl.a. snakket med forskningsleder Ole Jacob Sending ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), som i sitt svar på spørsmålet om en felles forklaring pekte på to ting. Det ene var det han kalte "en kopieringsmekanisme", det vil si at folk får med seg at det skjer ting andre steder ved hjelp av sosiale medier og annen kommunikasjonsteknologi, mens det andre var:

"... mistillit til elite og politiske institusjoner, gjerne i kombinasjon med én spesifikk ting som utløser demonstrasjonene, slik som økte bensin- eller kollektivpriser."

- 2019 har blitt opprørets år, konstaterte også avisa Klassekampen i midten av november og avsluttet slik:

"Den viktigste fellesnevneren er kanskje å finne i rapport skrevet av økonomene i OECD. Rapporten handler om at den økonomiske ulikheten rammer større lag av befolkningen, tross økonomisk vekst. Middelklassen i mange OECD-land taper terreng. Da er det ikke rart at de protesterer."

Ulikhet ble for alvor satt på den internasjonale dagsorden gjennom den franske økonomen Thomas Pikettys bok "Kapitalen i det 21. århundre" i 2014. Og nettopp ulikhet var også tema for året "Human Development Report" fra FNs utviklingsprogram (UNDP), som ble lansert i begynnelsen av desember. 

FN: Fellesnevneren bak de folkelige opprørene er ulikhet

Da årets "Human Development Report" fra UNDP, med tittelen "Beyond income, beyond averages, beyond today: inequalities in human development in the 21st Century”, kommenterte UNDP-sjef Achim Steiner den slik i en pressemelding:

Ulike triggere bringer folk ut i gatene - prisen på en togbillett, prisen på bensin, krav om politisk frihet, jakten på rettferdighet. Dette er ulikhetens nye ansikt.  

Da rapporten senere i desember ble presentert på et seminar i Oslo i regi av Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo, sa UNDPs assisterende generalsekretær, Ulrika Modéer, det slik:

"Ulikhet rammer alt og alle. Når det blir for mye tar folk til gatene."

4 forskere ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO), Håvard Mokleiv Nygård , Sirianne Dahlum , Siri Aas Rustad og Gudrun Østby, var blant de mange som hadde bidratt til rapporten. I en felles kommentar i Dagens Næringsliv i forbindelse med rapportlanseringen var de bl.a. bekymret for en selvforsterkende konflikt- og ulikhetsfelle:

"Håpet til mange av dagens demonstranter er at de vil kunne presse gjennom endringer som tar for seg ulikheter i levekår og muligheter. Men, ofte fører ulikhet til væpnet konflikt, eller borgerkrig, i stedet. I vår bakgrunnsrapport til årets Human Development Report, som er blitt skrevet på oppdrag fra UNDP, viser vi at slike væpnede konflikter igjen kan bidra til å øke ulikhet. Mange land kan dermed havne i en selvforsterkende konflikt- og ulikhetsfelle."

De pekte også på at:

"Den ulikheten som driver frem borgerkrig, er ikke inntektsulikhet, men det som kalles gruppeulikhet. Dette vil si systematiske forskjeller mellom identitetsgrupper. Her er altså ikke snakk om forskjellen mellom fattige og rike individer, men om forskjellen mellom, for eksempel, hutuer og tutsier i Rwanda, eller mellom rurale og urbane grupper i Chile."

Og i en kommentar i Morgenbladet oppsummerte Maria Berg Reinertsen hva vi har lært i debatten om ulikhet 6 år etter "Kapitalen i det 21. århundre": 

"Hva har vi lært? Heller enn store teorier er det mest interessante i arbeidet til Piketty, Saez, Atkinson og de nasjonale samarbeidspartnerne deres at det gir oss et innblikk i alle de nasjonale forskjellene. USA og Storbritannia var først ute med å snu utviklingen så de rike fikk stadig mer. Det skjedde på 1970-tallet. Frankrike og Tyskland opplevde ikke tilsvarende økning i ulikheten på slutten av århundret som de fleste andre land. Dette tyder på at det ikke bare er globalisering, verdenskriger og teknologiske trender som driver utviklingen, men at den også er resultat av ulike måter å organisere samfunnet på og politiske valg i det enkelte land."

Effekten av folkelige opprør avtar, men kanskje kan den styrkes med bedre organisering?

Hva er det som skjer? I sitt oppslag i november søkte avisa Klassekampen svar hos professor Erica Chenoweth ved Harvard-universitetet i USA, som i 2011 skrev boka "Why Civil Resistance Works" sammen med forskeren Maria Stephan. De var bl.a. opptatt av hvorfor ikkevoldelige protester fungerer bedre enn væpnet opprør. Klassekampen skrev at:

"Ikkevoldelig motstand har (...) langt større sjanse for å rekruttere breie lag av folket, splitte elitene, skape sympati i sikkerhetsapparatene og få internasjonal støtte. Chenoweth og Stephan viste at fra 1960 til 2010 oppnådde i snitt halvparten av store, fredelige protestbevegelser politisk endring, også i autoritære land."

Deres forskning i årene som fulgte viste imidlertid at denne effekten avtok, slik ogås Aftenposten pekte på i tittelen på sin store nettsak i fjor:

"Folkets opprør sprer seg i rekordfart. Men effekten kan være i ferd med å avta."

Aftenposten viste dette med kurver hentet fra Chenoweths forskning og beskrev utviklingen slik:

"Frem til 2010 steg den såkalte suksessraten for ikke-voldelige bevegelser jevnt. Etter 2010 faller kurven drastisk."

- Den viktigste årsaken er at demonstrantene lener seg for mye på sosiale medier for å mobilisere og bygge bevegelsene sine», skrev Chenoweth i en e-post til Aftenposten, mens Ole Jacob Sending på NUPI pekte på at:

"Autoritære regimer er også blitt bedre på å koordinere og samarbeide om å motarbeide sivilsamfunnet."

- Formen som protestene tar, er et resultat av manglende eller svekket sosial organisering i samfunnet, påpekte professor Kalle Moene ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling) i en kommentar i Dagens Næringsliv i november. Han konkluderte slik:

"Å forhandle gjennom opprør kan selvsagt være eneste utvei i noen tilfeller. Uansett representerer det et kostbart beslutningssystem. Med en bedre sosial organisering kunne en ha omgjort misnøye til forbedringer uten store oppofrelser for deltagerne og kostnader for samfunnet. Men i mange land ser politikere, næringslivsledere og økonomer på sosial organisering som gammeldags og lite egnet i en globalisert verden. Så feil går det an å ta."

30 år siden Berlinmurens fall og "det 21. århundrets første revolusjon"

- Opposisjonen og regimet stirret hverandre i hvitøyet. Regimet blunket først, skrev Per Anders Madsen i en kronikk i Aftenposten i oktober i fjor, i forbindelse med at det høsten 2019 var 30 år siden Berlinmurens fall. Han skrev om betydningen av de folkelige massedemonstrasjonene i det tidligere DDR (Øst-Tyskland), spesielt i Lipzig. I denne byen hadde opposisjonelle samlet seg hver mandag for å markere motstand. Opp mot så mange som 100.000 mennesker var samlet i Leipzig under den store demonstrasjonen 9. oktober, som bidro til at muren falt en måned senere. 

Dette var også tema for et lengre essay med tittelen "Okkupér historien" av Thomas Oberender, kurator og forfatter født i det tidligere DDR, som ble trykket i avisa Klassekampen 9. november. Med referanser til egne erfaringer og opplevelser skrev han om den folkelige mobiliseringen og det som skjedde før, under og etter murens fall høsten 1989. 30 år senere løfter Oberender og andre nå fram at de som den gang gjorde opprør og demonstrerte ikke ble hørt i debatten om hva som skulle skje etterpå. De kaller opprøret i DDR for "den første revolusjonen i det 21. århundre" og Oberender forklarer det slik:

"Men hva betyr det når vi sier at revolusjonen i 1989 var den første revolusjonen i 21. århundret? For det første fantes det ikke noe revolusjonært subjekt, det var ikke noen revolusjon i regi av et parti eller en organisasjon. For det andre fantes det ikke noe program. Ingen av dem som var i gatene i Leipzig, hadde noe program. De hadde ulike krav. Mange ulike krav. For det tredje var det ingen som ønsket å overta makta. Denne typen revolusjon, som starter i gatene som spontane protestbevegelser, som er borgerrettsbevegelser, likner det som skjedde på Tahrirplassen i Egypt, det som skjedde i Geziparken i Tyrkia, det som skjedde på Wall Street og måten Occupy Wall Street-bevegelsen var bygget opp, og måten demonstrasjonene på Syntagmaplassen i Hellas var organisert."

Beskrivelsen passer godt på mange av dagens opprør. Den passer på mange måter også på Verdens sosiale forum og forhold som la grunnlaget for følgende kritikk fra Roberto Savio sist høst:

"Resultatet ble at Verdens sosiale forum ble en arena for personlig vekst, der deltakerne kunne reise hjem med fornyet individuell styrke, men uten noen innvirkning på verden."

Hva slags innvirkning dagens folkelige opprør kan få i ulike land og verden som helhet gjenstår å se, men tross en del fellestrekk er det også nasjonale og regionale særtrekk. 

Opprørene i Midtøsten og Nord-Afrika

- Den arabiske våren er tilbake i Midtøsten, skrev Jan-Erik Smilden i en kommentar i Dagbladet i begynnelsen av november og innledet slik: 

"Det begynte med Sudan på slutten av fjoråret, bredte seg til Algerie et par måneder seinere og fortsatte litt mer begrenset i Jordan, Marokko og Egypt. I høst har innbyggerne i Irak og Libanon reist seg for å få regimeendring og verdige liv, som de sier. I Libanon har allerede statsminister Saad Hariri gått av, men det er på langt nær nok for de hundretusenvis av demonstrantene."

Roger Hercz i Dagsavisen var ikke like optimistisk da han på tampen av fjorået kommenterte fremtidsutsiktene for denne regionen. Under tittelen "Midtøsten 2020: Store farer, noen håp" innledet han slik:

"Året som kommer i Midtøsten vil bli preget av krig, konflikt, undertrykkelse samt enkelte spirer til håp. Spørsmålet er bare hvor – i hvilke land hvert av disse dramaene vil finne sted."

I Sudan førte det folkelige opprøret sist sommer til at den mangeårige diktatoren Omar al-Bashir ble tvunget fra makten. En overgangsregjering, under ledelse av statsminister Abdalla Hamdok, skal styre landet fram mot frie valg om 3 år. Seniorforsker Øystein H. Rolandsen ved PRIO kommenterte situasjonen slik overfor avisa Vårt Land i september:

"Hamdok får en ekstremt vanskelig oppgave med å bedre en skakkjørt økonomi og balansere sterke, indre spenninger i overgangsstyret. Mislykkes han med dette, kan statsministerjobben bli kortvarig."

Hva som blir resultater på kort og lang sikt av folkelig opprør i andre land i regionen gjenstår å se, men nyhetsmeldingene fra ulike land i desember var ikke oppløftende.

- Minst 490 personer er drept i demonstrasjoner mot regjeringen i Irak siden protestene begynte 1. oktober, melder en uavhengig menneskerettighetsgruppe, kunne vi lese i en NTB-melding sist helg og situasjonen i Iran var om mulig enda dystrere i følge en annen NTB-melding:

"Irans leder under møte med militære: – Knus opprøret, koste hva det koste vil. Dødstallene etter høstens opptøyer i Iran kan være betydelig høyere enn antatt. Ifølge Reuters er 1500 personer drept."

Og noen dager før jul innledet Jan-Erik Smilden  en kommentar i Dagbladet om utviklingen i Libanon slik:

"I går kveld fikk tidligere utdanningsminister Hassan Diab oppdraget om å danne ny libanesisk regjering. Da startet nye demonstrasjoner, der slageordet var «Vi skal styrte ham»."

Når det gjelder utviklingen i Egypt, som sto sentralt under utviklingen av "Den arabiske våren" i 2011, så innledet Bendik Sørvig, frilansskribent og forfatter av boken «Syria. Den tapte revolusjonen», en kommentar i Morgenbladet i romjula slik:

"Under Egypts president Abdel Fattah al-Sisi er den arabiske våren praktisk talt nullet ut."

Opprørene i Latin-Amerika

- Først brøt demonstrasjonene ut i Ecuador i september, deretter i Peru, Bolivia og Chile i oktober. Torsdag tok også colombianere til gatene, oppsummerte NTB i slutten av november.

- Opprøret sprer seg i Latin-Amerika, konstaterte VG noen dager før jul og minnet i ingressen om den mørke historien:

"I tre tiår styrte militærregimer de fleste landene i Latin-Amerika med brutal hånd. For mange er de siste ukenes dramatiske hendelser som et iskaldt gufs fra fortiden."

VG hadde bl.a. snakket med professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø (SUM9, tilsluttet Universitetet i Oslo, som løftet frem følgende fellestrekk ved utviklingen i flere søramerikanske land:

"De siste årene har vi sett at tilliten til politikere og politiske institusjoner er svekket, blant annet som følge av korrupsjonsavsløringer. I stadig flere situasjoner har også militære trådt inn og tatt kontroll."

- Hvorfor ble 2019 et protestår i Latin-Amerika? spurte NTB i romjula og svarte slik:

"I Latin-Amerika har det brutt ut politisk kaos i land etter land i 2019. Bakteppet er sosiale forskjeller og økende avstand mellom folk og regjering."

NTB viste til en spansk studie som fant at 80 prosent av latinamerikanere føler at regjeringene ikke representerer dem, en økning fra 58 prosent i 2008. De siterte sosiologiprofessor Manuel Castells, som står bak studien. Han mente at mistroen til regjeringene viser «en grunnleggende brist i båndet mellom de som styrer, og de som blir styrt».

I Bolivia skjedde det til tross for fremskritt i kampen mot fattigdom, slik Mari Eifiring pekte på i en lederkommentar i Klassekampen i midten av november:

"Forandringen Bolivia har gått gjennom siden Evo Morales og hans parti Bevegelsen for sosialisme (MAS) for 13 år siden kom til makta, mangler nærmest sidestykke i historien. Gjennom å renasjonalisere olje- og gassindustrien fikk landet skatteinntekter som tillot en kraftig økning i offentlig budsjetter. Det gjorde at myndighetene kunne gi flere arbeid og samtidig bygge opp velferden, starte sosiale programmer og bekjempe fattigdom. Fra 2006 til 2018 falt den ekstreme fattigdommen fra 38 til 17 prosent, ifølge BBC."

Når Morales likevel ble tvunget til å gå forklarte Benedicte Bull det slik med noen saksopplysninger på sin Twitterkonto:

• Evo Morales stilte til valg til sin 4. periode selv om Grunnloven begrenser til 2.
• Han tok selv initiativ til den grunnloven.
• Morales prøvde å endre grunnloven ved folkeavstemning i 2016
• Han tapte
• Han stilte likevel til valg

- Kan Chile bli et virkelig forbilde? spurte hun i en kommentar i Dagsavisen og forklarte bakgrunnen for spørsmålet slik:

"Etter uker med demonstrasjoner står Chile overfor den dypeste politiske krisa siden diktaturet. Over 80 prosent mener nå at veien ut av krisen er en ny grunnlov. Det er en enorm utfordring for Chiles politiske elite, men også en enorm mulighet. Om Chile klarer å enes om en mer sosialt inkluderende samfunnsmodell uten å kaste demokratiet ut med badevannet, kan Chile bli et virkelig eksempel til etterfølgelse."

Opprør i Asia (Hong Kong og India)

I Asia er det i første rekke opprøret i Hong Kong som har preget nyhetene denne høsten, der foranledningen ble forklart slik i en NTB-melding sist sommer:

"Innbyggerne ønsker ikke forslaget om å innføre en lov som muliggjør utlevering til Kina."

Det underliggende problemet stikker likevel atskillig dypere og ble forklart slik av Morten Strand i en kommentar i Dagbladet i begynnelsen av september:

"Nå er det ikke mindre enn reelt demokrati, og «Frihet for Hong Kong. Revolusjon nå», som er kravet. Det er et krav som det er helt umulig for de lokale myndighetene å innfri, og som det er helt umulig for Beijing å akseptere. Kravet står for alt det Beijing ikke står for, noe vi ble minnet om i juni i år, da noen mintes ofrene fra 30 år siden, da den kinesiske ledelsen slo ned det demokratisk inspirerte opprøret på Den himmelske freds plass på blodig vis, selv om det var rett foran vestlige TV-linser. På grunn av sensur og ensretting er begivenhetene for 30 år siden noe de fleste unge kinesere ikke engang vet om."

Opprøret i Hong Kong har dessuten representert en særlig utfordring for Norges regjering, etter at den rett før jul i 2016 kunngjorde en omstridt "normalisering" av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina. 

- Den norske Nobelkomiteen vil vanskelig komme unna demokratiforkjemperne i Hong Kong når fredsprisen for 2019 skal deles ut, mente Paal Friisvold i en kommentar i Nettavisen sist sommer og i et felles innlegg i Dagbladet i august fra stortingsrepresentant Guri Melby (V) og parlamentsmedlem Ted Hui fra Democratic Party of Hong Kong var budskapet klart:

"Beijing, la Hongkong være i fred."

Fred har det så langt imidlertid ikke blitt i Hong Kong. 

- Titusener av demokratiforkjempere gikk første nyttårsdag i demonstrasjonstog i Hongkong for å fornye presset mot myndighetene, kunne NTB rapportere denne uken under følgende tittelen:

"Rundt 400 pågrepet under nyttårsprotest i Hongkong."

I desember brøt det også ut voldsomme demonstrasjoner i en rekke byer i India, men her var utgangspunktet et ganske annet enn i Hong Kong.

- 1.500 pågrepet og hundrevis skadet i voldsomme protester mot ny statsborgerskapslov, rapporterte nyhetsbyråer i midten av desember og forklarte bakgrunnen slik:

"Den nye loven gir statsborgerskap til et stort antall ikke-muslimske immigranter uten lovlig opphold om de er utsatt for religiøs forfølgelse, men nekter muslimske migranter det samme. Det har ført til en bølge av protester, som mandag fortsatte ved universiteter i flere indiske byer, blant annet i New Delhi. Flere hundre studenter forsøkte å storme en politistasjon og kastet stein mot politimenn. Flere skal være skadet."

- Den indiske regjeringen skal lørdag diskutere sikkerhetssituasjonen i landet etter en drøy uke med voldsomme protester mot en ny statsborgerskapslov, rapporterte NTB rett før jul og i romjula snakket Dagsavisen med postdoktor Anwesha Dutta ved Chr. Michelsens Institutt. Hun trodde at protestene minst ville vare til 22. januar, da saken skal opp i høyesterett, og uttalte bl.a. at:

"Demokratisk rom for protest er fullstendig fjernet av denne regjeringen og dens ideologi."

Og det er langt fra det eneste stedet der demokratiet er under press.

- Demokratiets verdi, levedyktighet og fremtid er mer omstridt nå enn noen gang før i moderne historie

I februar i fjor la Freedom House fram sin årlige rapport og presenterte den slik:

"Freedom in the World 2019 dokumenterer svekkelsen av demokratiske normer rundt om i verden, spesielt når det gjelder valg og menneskerettigheter for migranter. Det siste året var det 13. året på rad med nedgang i global frihet. Andelen land som ikke er frie har økt i løpet av denne perioden, og en tillitskrise i langvarige demokratier er forsterket."

Rapporten hadde et særlig fokus på utviklingen i USA, som president i Freedom House, Michael J. Abramowitz, kommentere slik:

"Den største faren kommer fra det faktum at det amerikanske demokratiet ikke er uendelig holdbart, spesielt hvis en president viser liten respekt for dets prinsipper."

Og i desember kom den årlige demokratirapporten fra IDEA, The Global State of Democracy 2019: Addressing the Ills, Reviving the Promise, som var vel så foruroligende.

- Demokratiets verdi, levedyktighet og fremtid er mer omstridt nå enn noen gang før i moderne historie, var budskapet i rapporten, som bl.a. oppsummerte sine funn slik:

"Svekkelsen av demokratiet skjer i ulike omgivelser og sammenhenger. Nye demokratier er ofte svake og skjøre. Eldre demokratier sliter med å garantere en rettferdig og bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Andelen solide demokratier synker og mange av dem blir konfrontert med populistiske utfordrere."

Om dagens og morgendagens folkelige opprør vil føre til mer eller mindre demokrati i verden gjenstår å se.

_________________________________

Aktuelle lenker:

• Democracy is under threat and its promise needs revival. Press Release IDEA 17.12.2019
• The Global State of Democracy 2019: Addressing the Ills, Reviving the Promise. Report IDEA 17.12.2019
• Human Development Report 2019: Beyond income, beyond averages, beyond today: Inequalities in human development in the 21st century. UNDP December 2019
• NEW REPORT: Freedom in the World 2019, featuring Special Release on United States. Freedom House 04.02.2019

Utvalgte kommentarer internationalt:

• A Common Theme of Global Unrest. by George Friedman in Geopolitical Futures 05.12.2019
  From Hong Kong to Tehran to Buenos Aires, the world appears to be destabilizing. The question that has been raised is whether there is an underlying cause triggering this global unrest. On the surface, the answer to that ought to be no. There is so much unrest throughout the world at any point that it would appear to be merely the normal chaos. Unrest, moreover, is unique to every country and usually has multiple causes. Hong Kong, Tehran and Buenos Aires are very different places, each with its own geopolitical circumstances.
• Farewell to the World Social Forum? by Roberto Savio in Common Dreams 04.11.2019
  It would be a mistake to lose the WSF’s impressive history and convening authority. But we need to recreate it in order to reflect the present barbarized. Will we be able to reform WSF, and if this is not possible, create an alternative? Citizens have become more aware of the need for change than they were when we first met in Porto Alegre many years ago. But they are also more divided, some taking the reactionary path of following authoritarian leaders, some the progressive path of social justice, participation, transparency, and cooperation. 

Medieklipp og -debatt (generelt) (lenker oppdatert per 15.01.2020):

• Samfunnssolidaritet og tillit må vinnes på nytt, hver dag, også i 2020-årene. Kronikk av Erik Solheim (tidligere leder for FN Miljø - UN Environment) i DN (meninger) 15.01.2020
  Vestlige kommentatorer forklarer stort sett demonstrasjonene med økt ulikhet, korrupsjon og protest mot elitene. Men ser vi nærmere på denne forklaringen er den langt fra opplagt. Frankrike skiller seg ikke ut ved spesielt stor ulikhet i forhold til nabolandene, Chile er ikke spesielt korrupt og Bolivia er et land der fattigdom er drastisk redusert. Urolighetene bunnet alle steder i lokal historie og kultur.
• 2010–2019: Dette er sakene som preget tiåret. VG 05.01.2020
  Høyreekstrem terror endret Norge for alltid, en svensk tenåring fikk «alle» til å snakke om klima og Donald Trump ble president i USA. Dette var 2010-tallet.
• Verden trenger nytt lederskap. Dagens Perspektiv 04.01.2020
  Alle snakker om bærekraft og mangfold, men ofte virker det som om verden styres med makt og enfold. Mens politikerne sliter med å komme seg ut av gjørma, er det opp til andre å ta ledelsen og finne en retning.
• Riksrett i USA, tre x-er i Kina og en mektig mann i Moskva. Slik blir verden (kanskje) i 2020. Aftenposten 02.01.2020
  Hva vil prege verden i året som kommer? Fem utenriksmedarbeidere i Aftenposten våger å gjette.
• 2020: De vanskelige valgenes år. Kommentar av Sigurd Falkenberg Mikkelsen på NRK ytring 02.01.2020
  2020 er året da USA skal velge retning. Bekrefter de valget av Trump eller vil de ha en ny start? Svaret deres er nesten like viktig for oss.
• Grunnleggende menneskerettigheter utfordres i 2020. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) 02.01.2020
  I løpet av tre år med Trump har landet falt på demokratiindekser, pressen blir hetset, politiske motstandere demonisert og maktfordelingen utfordret. Internasjonalt utfordres viktige multilaterale organisasjoner og avtaler. USA er fortsatt et fritt land, så det er opptil amerikanerne selv å gjøre noe med dette. Når det gjelder Kina får vi håpe på andre løsninger og når det gjelder menneskerettigheter på verdensbasis er vi rett og slett pessimister.
• Lyspunkt i et dramatisk år. Vårt Land 02.01.2020
  2019: Året har vært preget av ekstremvær og sult, rekordvarme og dødsbranner, voldsomme protester og politisk populisme. Samtidig er det mange utviklingstrekk å glede seg over.
• Lei av negative nyheter? Her er 19 gladsaker fra verden i 2019. Aftenposten 02.01.2020
  Jada, vi vet at mange er urolige. I USA er det riksrett på gang. Britene skal ut av EU. Krigføringen i Syria tar ikke slutt. Folk demonstrerer over hele verden, ofte med voldelige konfrontasjoner som utfall. Og kloden vår er i fare. Men det betyr ikke at nyhetsåret 2019 var uten lyspunkter. Ofte forsvinner de i alt kaoset, men de er der. Og her har vi samlet 19 av dem.
• Et tiår preget av fremskritt og protest. Lederkommentar  i Aftenposten 31.12.2019
  Fra den arabiske våren 2011 til protesthøsten 2019 har folkelige motstandsbevegelser over hele verden samlet seg i gatene og krevd forandring. Slike opprør bærer alltid i seg håpet om at en annen verden er mulig. Det er ikke alltid tilfelle, og når den andre verdenen kommer til syne, er det slett ikke sikkert den er å foretrekke. Den løfterike arabiske våren ga krigen i Syria, kaoset i Libya og nytt autoritært styre i Egypt. Protestene i Ukraina endte med russisk invasjon. I Venezuela blir krisen stadig dypere etter flere års protester.
• Hva venter oss i 2020? Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (debatt) 31.12.2019
  Et årsskifte er ikke noe brekkpunkt i internasjonal politikk, men en anledning til å ta tempen på de viktigste utviklingstrekkene.
• Det liberale demokratiet trenger sterkere forsvar. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) 31.12.2019
  De siste årene har vært preget av ideologisk og politisk uro det knapt var mulig å se for seg for ti år siden. Mest nedslående er kanskje truslene mot det liberale demokratiet, der toleranse, deltakelse og tillit er sentrale verdier. At lovlig valgte populistiske demagoger i noen av verdens største land utgjør dette presset, er tankevekkende. Det viser hvordan demokratiet noen ganger kan undergrave seg selv.
• Øyeblikk fra tiåret som har gått. Dagsavisen 31.12.2019
  Terrorangrep, naturkatastrofer, epidemier og politiske omveltninger har satt sitt preg på det siste tiåret. Her er et utvalg av hendelsene vi husker best.
• Dette ble Kinas annus horribilis. Kommentar av Inger Bentzrud i Dagbladet (meninger) 31.12.2019
  Folkerepublikken Kina feiret sitt 70-årsjubileum i 2019, men året har vist stygge riper i landets anseelse ute i verden. Det kinesiske lederskapet klarer ikke lenger å skjule sin nervøsitet. Trusler mot land som kritiserer kinesisk politikk eller viser skepsis overfor kinesiske investeringer og teknologi, begynner å bli et mønster. For Kinas er 2019 blitt et annus horribilis.
• Fra bakrus til konflikt. Kronikk av Øystein Dørum (Sjeføkonom i NHO) i DN (meninger) 31.12.2019
• Globaliseringen har gått i stå. Handelshindre som er bygget ned siden 1945, bygges nå opp igjen. Britene forlater EU. Verdens handelsorganisasjon vingestekkes. Før finanskrisen vokste global handel dobbelt så raskt som verdiskapingen. Nå vokser de to like raskt. Den globale eksportandelen har flatet ut.
• Verdens rikeste med ellevill økning: En fjerdedel rikere bare i 2019. Nettavisen 30.12.2019
  De rike blir stadig rikere, viser den nyeste listen over verdens rikeste. Fire nordmenn er med på listen.
• Et tiår i protest. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 30.12.2019
  Ikke siden 1968 har opprørene vært mer omfattende og vidtrekkende. Og denne gang er de globale. Tiåret startet med den arabiske våren og avsluttes i massedemonstrasjoner i Latin-Amerika, Midtøsten, Iran og Hongkong. Uroen har også nådd Europa, som med de gule vestene i Frankrike. Årsakene er forskjellige, men det finnes noen fellestrekk.
• Utenriksåret 2019 sto i maktkampenes tegn. Klassekampen 30.12.2019
  Maktspill, opprør og en eksistensiell trussel mot hele menneskeheten. Hvem trenger fantasyserier når man har virkeligheten?
• Året da gatene stod i brann. Vårt Land 30.12.2019
  I fjor høst antente illsinte franskmenn i gule vester biler og krevde økonomisk rettferdighet. Det ble forsmaken på et år der gateprotester har ulmet og brent i alle verdenshjørner.
• Med livet som innsats: Møt menneskene bak det globale folkeopprøret. VG 30.12.2019
  Folkelige opprør og revolusjon er monumentale og kaotiske hendelser fylt med ekstreme kontraster: Med overveldende glede og uutholdelig smerte, med nyskapt samhold og såre oppbrudd, med fredelig motstand og massiv vold.
• 2020-tallet må ikke bli likegyldighetens tiår. Kommentar av Jan Egeland (Flyktninghjelpen) i Aftenposten (meninger) 30.12.2019
  Internasjonal lov og humanitære prinsipper er stadig under angrep. Og med voksende fremmedfiendtlighet og nasjonalistisk populisme står vi overfor en hardere kamp for å forsvare grunnleggende medmenneskelige verdier i årene som kommer.
• Den farlige flokkmentaliteten. Kommentar av Morten Rostrup (lege og mangeårig feltarbeider for Leger Uten Grenser) i Dagbladet (meninger) 30.12.2019
  Vi lever i en brytningstid. Det som kalles «globalisme» blir i økende grad utfordret. Men uansett hvordan vi tenker og reflekterer rundt dagens utfordringer, må vi alle være oppmerksomme på hvor lett vi påvirkes av tribalistiske ideer. Verdens ledere ser det ikke alltid som hensiktsmessig å bryte ned barrierer mellom mennesker når de søker makt eller kontroll.
• Seierherrene som tapte. Kommentar av Ulf Sverdrup (direktør ved NUPI) i DN 23.12.2019
  Vi har i år markert 30 års jubileet for Berlin-murens fall. Mange trodde at omveltningene betydde den endelige seieren for demokrati, liberal kapitalisme og for en vestlig ledet internasjonal orden. Vi vet nå bedre: Østeuropeiske land utfordrer EU. Vladimir Putin sa i sommer at «liberalismen hadde utlevd sitt formål». I USA vant president Trump valget på å hevde at USA er den største taperen av amerikaniseringen. Og Kina, som gikk helt andre veier etter 1989, er blitt en global makt.
• Dette hendte i verden i 2019. ABC nyheter (NTB) 16.12.2019
  Dette var året da sinte og frustrerte mennesker samlet seg til masseprotester på flere kontinenter, IS ble bekjempet, og det skulle vise seg vanskelig å få gjennomført brexit. Og i USA går det mot riksrett mot Donald Trump.
• Slik fanges mange land i en «ulikhetsfelle». Kommentar av Håvard Mokleiv Nygård, Sirianne Dahlum, Siri Aas Rustad og Gudrun Østby (Institutt for Fredsforskning - Prio) i DN (meninger) 14.12.2019
  Denne uken lanserte FNs Utviklingsprogram (UNDP) sin årlige Human Development Report som i år handler om ulikhet. Rapporten lanseres mens nyhetsbildet preges av protester i land som Libanon, Iraq, Chile og Hongkong. Et fellestrekk ved disse protestene er at økonomisk og politisk ulikhet er en viktig drivkraft. Mot dette bakteppet viser UNDP hvordan ulikhet er et vedvarende problem selv om ekstrem fattigdom i verden har gått kraftig ned de siste årene.
• Advarer mot enorm våpenopprustning. Dagbladet 26.11.2019
  - Det var ikke ikke mangel på våpen som førte til opprøret i Tunisia, revolusjonen i Ukraina eller nå opprøret i Hongkong. Det er korrupsjon, dårlige levekår og ustabilitet som folk gjør opprør mot, og som fører til krig, sier Thorbjørn Jagland til Dagbladet.
• Protestbølgen i verden er ung, lederløs og folkelig, ifølge forsker. ABC nyheter (NTB) 25.11.2019
  Verden over pågår store, regjeringskritiske demonstrasjoner samtidig. Det som forener dem, er blant annet at unge og kvinner spiller en viktig rolle.
• Folkets opprør sprer seg i rekordfart. Men effekten kan være i ferd med å avta. Aftenposten 23.11.2019
  Ny forskning på ikke-voldelige protester viser en overraskende utvikling det siste tiåret.
• Opprør som kollektiv forhandling. Kommentar av Kalle Moene (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling) i DN (meninger) 23.11.2019
  Å forhandle gjennom opprør kan selvsagt være eneste utvei i noen tilfeller. Uansett representerer det et kostbart beslutningssystem. Med en bedre sosial organisering kunne en ha omgjort misnøye til forbedringer uten store oppofrelser for deltagerne og kostnader for samfunnet. Men i mange land ser politikere, næringslivsledere og økonomer på sosial organisering som gammeldags og lite egnet i en globalisert verden. Så feil går det an å ta.
• Opprør og uro verden verden over. Klassekampen 20.11.2019
  Erica Chenoweth lager noe av beste som fins av samfunnsvitenskapelig kunnskap om protestbevegelser verden over. Hun er professor ved Harvard-universitetet i USA, der hun foreleser om ikkevoldelige bevegelser. Chenoweth har dokumentert at ikkevoldelige folkelige protester blir vanligere. Trenden har pågått helt siden 1960-tallet, og tok av på 90-tallet. I tiårene etter har antallet ikkevoldelige protester fortsatt å stige. Forskningen viser at årets protestbølge ikke er et unntak, men et foreløpig topp-punkt på en stigende kurve.
• Misnøyens vinter. Kronikk av Maren Sæbø i Dagsavisen (debatt) 11.11.2019
  2019 er opprørets år, fra gatene i Khartoum og Hongkong, til nå i Beirut i Libanon og Santiago i Chile. Ikke siden 2011 har demonstranter preget nyhetsbildet på samme måte som det siste halvåret. Og denne gang begrenser det seg ikke til en region, Midtøsten, men foregår på flere kontinent, og i helt forskjellige kulturkretser.
• Okkupér historien. Essay av Thomas Oberender i Klassekampen 09.11.2019
  Men hva betyr det når vi sier at revolusjonen i 1989 var den første revolusjonen i 21. århundret? For det første fantes det ikke noe revolusjonært subjekt, det var ikke noen revolusjon i regi av et parti eller en organisasjon. For det andre fantes det ikke noe program. Ingen av dem som var i gatene i Leipzig, hadde noe program. De hadde ulike krav. Mange ulike krav. For det tredje var det ingen som ønsket å overta makta. Denne typen revolusjon, som starter i gatene som spontane protestbevegelser, som er borgerrettsbevegelser, likner det som skjedde på Tahrirplassen i Egypt, det som skjedde i Geziparken i Tyrkia, det som skjedde på Wall Street og måten Occupy Wall Street-bevegelsen var bygget opp, og måten demonstrasjonene på Syntagmaplassen i Hellas var organisert.
• Derfor elsker diktatorer internett. ABC nyheter (forskning.no) 07.11.2019
  Noen ganger er det likevel opprørerne som får mest glede av nettet.
• De har en sabla god grunn til å flykte. Kommentar av Shila Khayrollahzadeh (leder i Alna AUF) i Dagbladet (meninger) 31.10.2019
  Migranter flykter fra land uten trygghet, land uten ytringsfrihet, hvor meninger og opprør blir hardt slått ned på.

Medieklipp og -debatt (Midtøsten og Nord-Afrika) (lenker oppdatert per 06.01.2020):

• De som protesterer for en bedre fremtid. NRK nyheter (urix) 06.01.2020
  Korrespondentbrev fra Kristin Solberg: Demonstrantene i Bagdad feiret da den iranske generalen ble drept av amerikanerne på irakisk jord. Demonstrantene i Beirut blir angrepet av landets iranske støttespillere, Hizbollah. Men hvem er de egentlig?
• Trumps gavepakke til Irans herskere. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet (meninger) 06.01.2020
  Det hjelper ikke at enkeltstående iranere eller små grupper i Norge, ellers i verden eller for den saks skyld i Iran, går ut med støtteerklæringer til USA og fordømmelse av den tidligere lederen i Revolusjonsgarden. Dette drapet har gjort de fleste iranere forbannet. Det er bare å se på hvem som deltar i massedemonstrasjonene i disse dager. Her er ikke bare svartkledde kvinner i chador eller slipsløse menn i falmede dresser Her er gammel og ung, rik og fattig, regimetilhengere og regimekritikere.
• Brannfarlig region kan eksplodere (Midtøsten). Vårt Land 04.01.2020
  Verden frykter storkonflikt etter at USAs president Donald Trump beordret angrepet som drepte iransk toppoffiser. 2020 kan bli et dystert år i konfliktsoner.
• Midtøsten 2020: Store farer, noen håp. Kommentar av Roger Hercz i Dagsavisen (debatt) 30.12.2019
  Året som kommer i Midtøsten vil bli preget av krig, konflikt, undertrykkelse samt enkelte spirer til håp. Spørsmålet er bare hvor – i hvilke land hvert av disse dramaene vil finne sted.
• 490 drept i demonstrasjoner i Irak. Aftenposten (NTB) 29.12.2019
  Minst 490 personer er drept i demonstrasjoner mot regjeringen i Irak siden protestene begynte 1. oktober, melder en uavhengig menneskerettighetsgruppe.
• Irans leder under møte med militære: – Knus opprøret, koste hva det koste vil. Aftenposten (NTB) 28.12.2019
  Dødstallene etter høstens opptøyer i Iran kan være betydelig høyere enn antatt. Ifølge Reuters er 1500 personer drept.
• 2020 kommer til å gå greit for Trumps favorittdiktator. Morgenbladet 28.12.2019
  Under Egypts president Abdel Fattah al-Sisi er den arabiske våren praktisk talt nullet ut.
• - Jeg kan avskjære strømmen (migrasjon). Klassekampen 28.12.2019
  Diktatoren er styrtet etter 30 år ved makta, og et nytt Sudan reiser seg fra asken. Nå håper en tidligere krigsherre fra Darfur på nye EU- millioner. Hans fremste trumfkort: migrantstrømmene mot Europa.
• Iraks president tilbyr å trekke seg. DN (NTB) 27.12.2019
  Iraks president Barham Salih sier han heller vil trekke seg enn å nominere en statsminister som demonstrantene ikke vil være fornøyd med.
• Kafka i Beirut. Klassekampen 24.12.2019
  Når virkeligheten er som en roman av Franz Kafka, er det best å fortelle om den. Gjennom teaterstykket «Forvandlingen» har stigmatiserte ungdommer i Beirut funnet en stemme.
• Politisk lammelse og nye protester i Irak. Dagsavisen 24.12.2019
  Demonstrantene satte fyr på bildekk, sperret adgangen til offentlige bygninger og blokkerte både veier og bruker i flere store byer sør i landet mandag. I byene Diwaniyah, Nasiriyah, Hilla, Kut og Amara lover demonstrantene sivil ulydighet i protest mot regjeringen i Bagdad og iransk innflytelse over landet. 
• Sudan vil granske mulige krigsforbrytelser i Darfur. ABC nyheter (NTB) 23.12.2019
  Sudans tidligere president Omar al-Bashir og hans regime skal granskes for forbrytelser som ble begått i krigen i Darfur, opplyser landets riksadvokat.
• Tusener protesterer i Irak med krav om ny, uavhengig statsminister. ABC nyheter (NTB) 23.12.2019
  Tusenvis av irakere samlet seg til nye demonstrasjoner søndag, samme dag som fristen går ut for å utpeke en ny statsminister.
• Slaktes av gatas parlament. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet (meninger) 21.12.2019
  I går kveld fikk tidligere utdanningsminister Hassan Diab oppdraget om å danne ny libanesisk regjering. Da startet nye demonstrasjoner, der slageordet var «Vi skal styrte ham».
• Video starta nye valdelege samanstøytar i Beirut. NRK nyheter (NTB) 17.12.2019
  Seint måndag kveld støtte tilhengarar av Hizbollah og Amal-partiet saman med opprørspoliti i Beirut i Libanon.
• Voldsomme demonstrasjoner i Beirut. ABC nyheter (NTB) 15.12.2019
  Sikkerhetsstyrker avfyrte gummikuler og tåregass mot demonstranter i Beirut lørdag kveld. Demonstrantene forsøkte å bryte opp barrikadene ved parlamentet.
• Protester har fått egen gateavis. Dagsavisen 14.12.2019
  De massive gateprotestene i Beirut, som har fått navnet Den libanesiske revolusjonen, har også fått sin egen, uavhengige avis. Opprøret er inne i sin tiende uke.
• Sudans problem. Kommentar av Erik S. Reinert (sivil- og sosialøkonom, professor ved Tallinn University of Technology og gjesteforsker ved Senter for Vitenskapsteori ved UiB) i Klassekampen (meninger) 04.12.2019
  Etter 30 år med brutalt regime, ble Omar al-Bashid tidligere i år avsatt. På invitasjon av UNDP og den norske ambassaden, besøkte jeg en søndag morgen i november Sudans nye sivile statsminister Abdalla Hamdok. Han hadde lest min bok, som han hadde på bordet, og vi var skjønt enige om at for å komme ut av fattigdommen, måtte landets økonomiske struktur endres.
• Amnesty: Minst 208 drept i demonstrasjoner i Iran. Aftenposten (NTB) 03.12.2019
  Minst 208 personer er drept under den siste tidens demonstrasjoner i Iran, ifølge Amnesty International.
• Amnesty: Minst 143 drept under demonstrasjoner i Iran. ABC nyheter (NTB) 26.11.2019
  Minst 143 personer er drept i demonstrasjonene som har preget Iran de siste dagene, ifølge Amnesty International.
• USA ber iranere dokumentere regimets opptreden under demonstrasjonene. VG (NTB/DPA) 23.11.2019
  USAs utenriksminister Mike Pompeo oppfordrer iranere til å dokumentere voldsbruken under demonstrasjonene i Iran. Over 100 personer er drept, mener Amnesty.
• Anklager USA for å stå bak uroligheter i Iran. NRK nyheter (NTB) 19.11.2019
  Iranske myndigheter fordømmer det de mener er amerikansk støtte til urolighetene i landet. USA anklages for å støtte opprørere.
• Irakiske ledere lover valgreform og endring i landet. ABC nyheter (NTB) 11.11.2019
  Irakiske ledere lover omfattende reformer i et forsøk på å stanse de voldsomme protestene mot regjeringen. 319 personer er hittil drept i demonstrasjonene.
• Feilslåtte forventninger. Kronikk av Robert Fisk (journalist i The Independent) i Klassekampen (meninger) 11.11.2019
  Med andre ord gjenopptar Syria – med støtte fra Russland – stadig mer av den rollen de hadde før opprøret i 2011. Det var ikke dette vi i Vesten forestilte oss da våre ambassadører i Damaskus oppmuntret demonstrantene i Syrias gater til å fortsette kampen mot regimet, og særlig ikke da de oppfordret demonstrantene til ikke engang å snakke eller forhandle med Assads regjering. Men det var før to lunefulle elementer dukket opp og knuste alt det vi trodde, sådde frykt og mistillit over hele Midtøsten: Donald Trump og IS.
• Høye dødstall under demonstrasjoner i Irak: FN er sjokkerte. VG 07.11.2019
  Irakiske sikkerhetsstyrker lovet å opptre mer varsomt mot demonstrantene. Likevel ble nær hundre drept i andre bølge med demonstrasjoner. Minst 254 er drept så langt.
• FN-sjefen sjokkert over høye dødstall under protestene i Irak. ABC nyheter (NTB) 06.11.2019
  FNs generalsekretær António Guterres er sjokkert over hvor mange som er drept under den siste tidens demonstrasjoner i Irak.
• Demonstrasjoner for og imot presidenten i Beirut. Dagsavisen (NTB) 04.11.2019
  Tusenvis av libanesere viste søndag sin støtte til presidenten og hans politiske reformer, men timer senere samlet en motdemonstrasjon enda flere mennesker.
• Den arabiske våren er tilbake i Midtøsten. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet (meninger) 02.11.2019
  Det begynte med Sudan på slutten av fjoråret, bredte seg til Algerie et par måneder seinere og fortsatte litt mer begrenset i Jordan, Marokko og Egypt. I høst har innbyggerne i Irak og Libanon reist seg for å få regimeendring og verdige liv, som de sier. I Libanon har allerede statsminister Saad Hariri gått av, men det er på langt nær nok for de hundretusenvis av demonstrantene.
• Libanon: Masseprotester tvinger statsministeren til å gå av. NRK nyheter 30.10.2019
  Etter 13 dager med demonstrasjoner sier milliardær og statsminister Saad Hariri at han trekker seg. Han har ledet en samlingsregjering siden desember 2016.
• Opprørspoliti i Beirut fjerner demonstranter og veisperringer. ABC nyheter (NTB) 27.10.2019
  Libanesiske styrker har slept vekk demonstranter og fjernet sperringer som er satt opp for å stanse biltrafikken i sentrum av Beirut.
• Nye protester i Bagdad etter at over 40 mistet livet. VG (NTB/AP/AFP) 27.10.2019
  Hundrevis av irakere ble igjen møtt av opprørspoliti da de lørdag samlet seg i sentrum av Bagdad, dagen etter at minst 42 personer mistet livet i gatekamper.
• Hun ble symbolet på opptøyene med dette sparket. Så feiret hun bryllup blant demonstrantene. VG 24.10.2019
  I forrige uke sparket Malak Alaywe Herz (40) en væpnet livvakt til en minister hardt i skrittet. Videoen gikk viralt og hun ble et symbol på den gryende motstanden mot landets politiske elite. Onsdag kveld feiret hun og ektemannen bryllupet der opprøret startet.
• Irakiske myndigheter innrømmer overdreven maktbruk mot demonstranter. Aftenposten (NTB) 08.10.2019
  Den irakiske hæren innrømmer bruk av «overdreven maktbruk» i en bydel i Bagdad natt til søndag da en demonstrasjon utløste sammenstøt med 13 drepte.
• Norge har et ansvar for protestene i Irak. Kommentar av Marte Guldal Bramness, Ole Pedersen og Oda Sofie Heien Larsen (Norges sosial forum) i Klassekampen 08.10.2019
  Demonstrasjonene ble mobilisert til gjennom sosiale medier og har blitt langt større enn noen forutså. Myndighetene har reagert med skarpe våpen, portforbud, stengte veier ut og ved å stenge av internett. Dette blir knapt nevnt i norske medier. Norge «hjalp til» i 2003 da USA og Storbritannia invaderte Irak. Norge deltok ikke i angrepskrigen, men sendte ned soldater og lånte vekk militært utstyr.
• Ny arabisk oppstand. Lederkommentar i VG (meninger) 07.10.2019
  100 mennesker skal ifølge en menneskerettighetskommisjon være drept og over 4000 såret etter flere dager med demonstrasjoner mot myndighetene i Irak. Til tross for portforbud og blokkering av internett fortsetter irakere å protestere i Bagdad, Basra og andre byer. Statsminister Adel Abdul-Mahdi og hans regjering er satt under hardt press, etter bare ett år ved makten.
• Her kutter myndighetene internett for å stanse demonstrasjoner. Dagsavisen 05.10.2019
  Irakiske myndigheter har kuttet internettforbindelsen i et forsøk på å stanse demonstrasjoner i Bagdad og andre byer. Men sinnet mot regimet ser bare ut til å vokse.
• Dødstallene stiger i Bagdad – demonstrasjonene fortsetter. Aftenposten (NTB) 05.10.2019
  Minst 42 personer er drept i Irak etter fire dager med demonstrasjoner. Irakiske sikkerhetsstyrker har avfyrt skudd mot demonstranter i Bagdad.
• Her kutter myndighetene internett for å stanse demonstrasjoner. Dagsavisen 04.10.2019
  Irakiske myndigheter har kuttet internettforbindelsen i et forsøk på å stanse demonstrasjoner i Bagdad og andre byer. Men sinnet mot regimet ser bare ut til å vokse.
• Et ikon arrestert igjen. Klassekampen 02.10.2019
  Alaa Abdel Fattah, en av de viktigste stemmene fra opprøret i 2011, satt fengslet fram til mars i år. Torsdag kveld ble han arrestert på nytt.
• Kampen om Tahrirplassen fortsetter i et stadig mer polarisert Egypt. Kommentar av Amal A. Wahab i Klassekampen (meninger) 28.09.2019
  Fra vinduet i 15. etasje er det god utsikt ned til den symboltunge Tahrirplassen i Kairos hjerte. Plassen som siden opprøret i 2011 har blitt et frihetsikon, er denne fredagsmorgenen hermetisk lukket. Bare kvelden før var plassen åpen for trafikk og mennesker. Nå kommer det stadig flere panservogner, politibiler og spanere til.
• Krever en ny kurs i Egypt. Klassekampen 27.09.2019
  Entreprenøren Mohamed Ali og president Sisis regime var venner, helt til de ble uenige om penger. Nå fisker Ali i rørt vann og oppfordrer til nye demonstrasjoner mot Egypts president i dag.
• Over 1.000 pågrepet i arrestbølge Egypt. Nettavisen (NTB) 26.09.2019
  Egyptiske myndigheter har pågrepet over 1.000 mennesker i kjølvannet av helgens sjeldne demonstrasjoner mot regimet, ifølge to menneskerettsgrupper.
• Egypt advarer journalister som dekker demonstrasjonene mot presidenten. Aftenposten (NTB/AP) 23.09.2019
  Egyptiske myndigheter har sendt en advarsel til journalister om at deres dekning av demonstrasjonene mot president Sisi, vil bli «nøye overvåket».
• Nye demonstrasjoner mot Egypts president. TV2 (NTB) 22.09.2019
  Menneskerettighetsorganisasjonen Human Right Watch ber internasjonale ledere og FN ta opp arrestasjonene med Sisi når han skal delta under FNs hovedforsamling neste uke. De advarer mot å bruke makt mot fredelige demonstranter.
• Krever at Egypts president går av. NRK nyheter (NTB) 21.09.2019
  Det brøt ut demonstrasjoner i Kairo og flere andre byer i Egypt fredag kveld. Demonstrantene krever at president Abdel Fattah al-Sisi går av. Flere ble arrestert.
• Tøff jobb for despotens etterfølger. Vårt Land 13.09.2019
  Søndag tok Sudan i ed sin nye regjering etter despoten Omar al-Bashirs fall i april. Statsminister Abdalla Hamdok reiser sporenstreks til Sør-Sudan for å løse betente konflikter.
• Høye hindre i ny æra. Klassekampen 10.09.2019
  Sudan tok lørdag enda et skritt mot demokrati. Landets første sivile regjering, som ledes av statsminister Abdalla Hamdok og har fire kvinnelige ministre, ble søndag tatt i ed av landets øverste råd. Asmaa Abdalla, en tidligere opposisjonell diplomat, er landets første kvinnelige utenriksminister.
• Ny regjering tatt i ed i Sudan. ABC nyheter (NTB) 09.09.2019
  Sudan har fått en ny regjering, den første etter at landets autoritære president Omar al-Bashir ble avsatt i april.
• Sudans nye statsminister vil ha landet fjernet fra USAs terrorliste. ABC nyheter (NTB) 26.08.2019
  Sudans statsminister Abdalla Hamdok vil at Sudan skal bli et land som omfavnes av det internasjonale samfunnet. Han vil ha landet fjernet fra USAs terrorliste.
• Sudans overgangsråd er på plass. ABC nyheter (NTB) 21.08.2019
  Demokratibevegelsen og hæren i Sudan har, to dager på overtid, kunngjort etableringen av et overgangsråd som skal styre landet fram til det holdes valg.
• Utsetter kunngjøring av medlemmer av rådet i Sudan. ABC nyheter (NTB) 20.08.2019
  Etter interne uenigheter ber demokratibevegelsen i Sudan om at kunngjøringen om hvem som skal sitte i det suverene rådet, utsettes.
• Folket feirer «et nytt Sudan». Aftenposten (NTB) 18.08.2019
  Begeistrede sudanere feiret i Khartoums gater lørdag da landets generaler signerte en avtale med demokratibevegelsen. Avtalen baner vei for sivilt styre.
• Avtale om maktdeling undertegnet i Sudan. ABC nyheter (NTB) 18.08.2019
  Avtalen om en ny overgangsregjering i Sudan ble lørdag undertegnet av representanter for opposisjonen og landets militærjunta.
• Stor feiring i Sudan etter enighet om ny grunnlovsavtale. VG 04.08.2019
  Sudanere feirer i Khartoums gater etter at generaler og protestledere ble enige om en grunnlovserklæring som setter rammer for maktdelingen de neste tre årene.
• Revolusjonen på vent. Kommentar av Gunnar M. Sørbø (Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt) i Morgenbladet (meninger) 02.08.2019
  Kan Sudan ende opp i et lignende politisk kaos som i Libya eller Jemen?
• Alle skoler i Sudan stenges. Dagsavisen (NTB) 31.07.2019
  Regimet i Sudan har gitt alle landets skoler ordre om å stanse undervisningen. Årsaken er elev-protester etter at fem elever ble drept i en demonstrasjon.
• Skjøt mot elever. Klassekampen 31.07.2019
  Mandag ble fire elever og en voksen drept i protester i al-Obeid i Sudan. – Så lenge ingen straffes, vil undertrykkelsen fortsette, sier sudansk aktivist.
• Sudan mot demokrati med «nubisk dronning» i spissen. NRK nyheter (urix) 19.07.2019
  Der skal nok komme nye hindre, men retningen som er valgt er ikke til å ta feil av. Det er en duft av frihet og folkestyre i et land som har vært styrt med uniformer og geværer.
• Fra massakre til maktdeling: Slik tvang folkets raseri militæret til enighet (Sudan). VG 14.07.2019
  Revolusjonen i Sudan så ut til å bli knust av en massakre, men da millioner tok til gatene den 30. juni ble militæret tvunget til forhandlingsbordet. Her forteller protestledere til VG hvordan det skjedde.

Medieklipp og -debatt (Asia):

• Rundt 400 pågrepet under nyttårsprotest i Hongkong. ABC nyheter (NTB) 02.01.2020
  Titusener av demokratiforkjempere gikk første nyttårsdag i demonstrasjonstog i Hongkong for å fornye presset mot myndighetene.
• Blodig alvor markerte nytt år i Hong Kong. Nettavisen 02.01.2020
  Flere hundre tusen mennesker tok til gatene i en massiv protest og krav om uavhengighet fra Kina.
• Venter flere uker med protester i India. Dagsavisen 28.12.2019
  Indias regjering tviholder på en ny statsborgerskapslov, tross demonstrasjoner og motstand blant folket. Protestene kan bli langvarige, tror ekspert.
• Protesturo i Hongkong for tredje dag på rad. Dagsavisen 27.12.2019
  Flere personer ble pågrepet i Hongkong andre juledag i sammenstøt med politi på det som var tredje dag på rad med nye protester.
• Xi har fått kjenne på voksesmertene. Kommentar av Sun Heidi Sæbø i Morgenbladet (meninger) 26.12.2019
  Kinas leder har vide fullmakter, men men har fått eksponert sine svakheter.
• Demonstranter i nisseluer og opprørspoliti i nye sammenstøt i Hongkong. NRK nyheter 25.12.2019
  Etter å ha ønsket hverandre «god jul», var frontene igjen like harde mellom politi og demonstranter. Bensinbomber, paraplyer og tåregass preget byen julenatten.
• Den åtte år gamle gutten lekte med vennene sine. Så ble han trampet ihjel. India herjes av protester og dødsfall. Aftenposten 23.12.2019
  Etter ti dager med protester mot ny, «antimuslimsk» lov er minst 23 døde. Derfor tar folk til gatene.
• Samles mot Modi. Klassekampen 23.12.2019
  Religiøse minoriteter og sekulære aktivister i India forener krefter i kampen mot en ny lov som diskriminerer muslimer.
• Modi forsøker å roe ned Indias muslimer – forsvarer omstridt lov. ABC nyheter (NTB) 23.12.2019
  Statsminister Narendra Modi forsikret Indias muslimer om at de er en del av India da han søndag talte på et hindunasjonalistisk valgmøte.
• Ny statsborgerskapslov vekker raseri i India - 23 drept i sammenstøt. VG (NTB) 22.12.2019
  23 mennesker har mistet livet i en kraftig protestbølge mot Indias nye statsborgerskapslov. Ved flere politistasjoner har arresten vært overfylt av pågrepne demonstranter.
• Krisemøte i India etter at protestene har krevd minst 20 liv. ABC nyheter (NTB) 21.12.2019
  Den indiske regjeringen skal lørdag diskutere sikkerhetssituasjonen i landet etter en drøy uke med voldsomme protester mot en ny statsborgerskapslov.
• Demonstranter skutt og drept av politi i India. VG (NTB) 20.12.2019
  Statsminister Narendra Modi og hans hindunasjonalistiske regjering forsvarer loven med at den skal beskytte mennesker fra forfulgte minoriteter i naboland, der flertallet er muslimer. Det er landene Afghanistan, Bangladesh og Pakistan han viser til. Samtidig er flere andre utsatte grupper, som tamiler, tibetanere og rohingyaer, heller ikke omfattet av loven.
• India: 1.500 pågrepet og hundrevis skadet i voldsomme protester mot ny statsborgerskapslov. Aftenposten (NTB/AFP/DPA) 17.12.2019
  Demonstrasjonene raser mot Indias nye statsborgerskapslov, som kritikere mener diskriminerer muslimer. Rundt 1.500 har blitt pågrepet nordøst i landet.
• Lams møte med Xi utløste voldelige protester i Hongkong. DN (NTB) 16.12.2019
  Politiet i Hongkong brukte tåregass for å demme opp for demonstrasjonene som ble utløst av Carrie Lams besøk til Kinas president Xi Jinping.
• Et halvt år siden demonstrasjonene brøt ut: Flere hundre tusen i Hongkongs gater. NRK nyheter 09.12.2019
  Politiet i Hongkong pågrep elleve personer for ulovlig våpenbesittelse i forkant av demonstrasjonene, som foreløpig har gått rolig for seg.
• Opprørerne fortjener all støtte. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 26.11.2019
  Valget i Hongkong er oppløftende, men Beijing er ikke troende til å slakke på tøylene.
• Opprørspoliti stormet finansdistrikt i Hongkong. Frykter kollaps for rettsstaten. Aftenposten (NTB) 13.11.2019
  Væpnet med tåregass og gummikuler stormet opprørspolitiet i Hongkong både byens finansdistrikt og universiteter tirsdag for å rydde områdene for demonstranter.
• Opprørspoliti mot demonstranter på kjøpesentre i Hongkong. Aftenposten (NTB/AP) 04.11.2019
  Opprørspoliti inntok søndag flere kjøpesentre i Hongkong for å bryte opp nye demonstrasjoner som var blitt varslet i sosiale medier.
• Store demonstrasjoner i Hongkong. ABC nyheter (NTB) 21.10.2019
  Politiet bruker vannkanoner og tåregass mot tusenvis av demonstranter som har omringet en politistasjon i Hongkong.
• Lam utelukker ikke kinesisk intervensjon i Hongkong. DN (NTB) 09.10.2019
  Hongkongs leder Carrie Lam utelukker ikke at hun vil be sentralregjeringen i Beijing gripe inn hvis demonstrasjonene mot byregjeringen forverres.
• Hongkong vil forby masker under demonstrasjoner. Det fører nå til nye demonstrasjoner. Aftenposten (NTB) 04.10.2019
  Hongkongs ledelse diskuterer fredag innføring av krisetiltak som inkluderer forbud mot ansiktsmasker under demonstrasjoner. Det er ventet protester i byen.
• Hongkong forbereder seg på nye protester. ABC nyheter (NTB) 22.09.2019
  Politiet i Hongkong brukte tåregass og gummikuler mot demonstranter som kastet brannbomber natt til søndag. Nye demonstrasjoner er varslet.
• Snart klart for oppgjørets time. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet (meninger) 02.09.2019
  Xi Jinping er ikke en mann som man leker med. Hans agenda handler i enda større grad enn for hans nærmeste forgjengere om kontroll, kontroll, og atter en gang om kontroll. Det er derfor en både rettferdig og dramatisk dans med skjebnen som opprørerne i Hong Kong danser.
• Det nye i opprøret. Kommentar av Truls Lie (redaktør) i Ny Tid (meninger) 02.09.2019
  I Hongkong tidlig på 90-tallet – før Kinas overtakelse i 1997 – satt jeg en kveld helt i oppe i 66. etasje i restauranten Revolving 66, som roterte rundt over den opplyste pulserende byen mens jeg skimtet Kina bak de mørke skogene i det fjerne.

Medieklipp og -debatt (Latin-Amerika):

• Hvorfor ble 2019 et protestår i Latin-Amerika? ABC nyheter (NTB) 25.12.2019
  I Latin-Amerika har det brutt ut politisk kaos i land etter land i 2019. Bakteppet er sosiale forskjeller og økende avstand mellom folk og regjering.
• Bolivia vil utstede arrestordre på Morales. TV2 15.12.2019
  Bolivias fungerende president Jeanine Añez vil utstede en arrestordre på tidligere president Evo Morales for å ha oppviglet et opprør.
• Klimamøte. Lederkommentar av Mari Eifring i Klassekampen (meninger) 02.12.2019
  At klimatoppmøtet måtte flyttes på grunn av protester mot økende ulikhet, er en sterk symbolsk og helt konkret påpekning av at klimahandling må gjennomføres på en solidarisk og rettferdig måte. Store opprør preger mange land i disse dager, og mange av dem handler om økonomisk og politisk urettferdighet. Dersom ikke de radikale klimapolitiske grepene vi sårt trenger, sees i sammenheng med den ulikhetskrisa verden også står i, risikerer vi å tape begge kampene.
• Opprøret sprer seg i Latin-Amerika: – Når lederen svekkes, rakner det helt. VG 23.11.2019
  I tre tiår styrte militærregimer de fleste landene i Latin-Amerika med brutal hånd. For mange er de siste ukenes dramatiske hendelser som et iskaldt gufs fra fortiden.
• Store demonstrasjoner mot regjeringen i Colombia: – Inspirert av Chile og Ecuador. VG (NTB) 23.11.2019
  Først brøt demonstrasjonene ut i Ecuador i september, deretter i Peru, Bolivia og Chile i oktober. Torsdag tok også colombianere til gatene.
• Colombias president lover samtaler med demonstrantene. TV2 23.11.2019
  President Ivan Duque lover nasjonale samtaler etter de store demonstrasjonene i Colombia de siste dagene. Tre personer er drept i sammenstøtene.
• Store demonstrasjoner mot regjeringen i Colombia. Aftenposten (NTB) 22.11.2019
  Over hundre tusen mennesker i Colombia deltok torsdag i demonstrasjoner mot president Ivan Duque og hans økonomiske politikk.
• Chiles president sier politiet kan ha brutt regler. ABC nyheter (NTB) 22.11.2019
  Politiet i Chile kan ha brutt reglene i møte med demonstrasjonene som har preget landet den siste måneden, sier president Sebastián Piñera.
• Colombia stenger grensene før ventede demonstrasjoner. ABC nyheter (NTB) 20.11.2019
  Grensestengingen før og under de ventede demonstrasjonene i Colombia skal hindre utlendinger i å utøve vold, sier myndighetene i landet.
• Fem Morales-tilhengere drept i sammenstøt i Bolivia. Aftenposten (NTB) 16.11.2019
  Fem tilhengere av den avgåtte presidenten Evo Morales ble drept da sikkerhetsstyrker åpnet ild under en demonstrasjon i Sacaba i Bolivia fredag.
• 26 dager med Chile-demonstrasjoner. ABC nyheter (NTB) 13.11.2019
  Protestene i Chile gikk tirsdag inn i sin 26. dag, med demonstrasjoner og landsomfattende streik.
• Væpnede styrker settes inn mot demonstranter i Bolivia. ABC nyheter (NTB) 12.11.2019
  Bolivias hærsjef har beordret soldater å bistå politiet i forbindelse med demonstrasjoner etter at Evo Morales trakk seg som president.
• Opptøyene i Chile: – Vi er tilbake i diktaturet. VG 10.11.2019
  Demonstranter er blitt drept, fengslet og mange har forsvunnet i kjølvannet av de store demonstrasjonene i Chile. Det får chilenere til å tenke tilbake på tiden med diktatur.
• Demonstrasjonene i Chile: Satte fyr på politiet. VG 07.11.2019
  Over to tusener demonstranter og noen politifolk er skadet under de dramatiske demonstrasjonene i Chile. Riktig ille gikk det for denne politikvinnen som skriker ut sin redsel mens deler av uniformen står i brann.
• Her taler Chiles president til folket, omgitt av generaler. Eksperter kaller det et gufs fra fortiden. Aftenposten 07.11.2019
  Latinamerikanske ledere lener seg på militæret for å få bukt med demonstrasjonene. En bekymringsfull utvikling, mener forskere.
• Kan Chile bli et virkelig forbilde? Kronikk av Benedicte Bull (SUM/UiO) i Dagsavisen (debatt) 05.11.2019
  Etter uker med demonstrasjoner står Chile overfor den dypeste politiske krisa siden diktaturet. Over 80 prosent mener nå at veien ut av krisen er en ny grunnlov. Det er en enorm utfordring for Chiles politiske elite, men også en enorm mulighet. Om Chile klarer å enes om en mer sosialt inkluderende samfunnsmodell uten å kaste demokratiet ut med badevannet, kan Chile bli et virkelig eksempel til etterfølgelse.
• Derfor fortsetter demonstrasjonene i Chile. NRK nyheter (urix forklarer) 02.11.2019
  Enorme protester har siden 18. oktober rammet Chile. Myndighetenes forsøk på å få protestene i det søramerikanske landet under kontroll har så langt mislyktes.
• Chile-demonstranter vil fjerne diktatorens grunnlov. NRK nyheter 01.11.2019
  I Chile krever protestbevegelsen en ny grunnlov og ber regjeringen holde folkeavstemning om dette. Flere tusen ungdommer deltok i demonstrasjoner i går, og i kveld er det planlagt nye store markeringer.
• Hjerter i Chile. Kommentar av Hildegunn Marie Tønnessen Schuff i Vårt Land (verdidebatt) 31.10.2019
  I et av Latin-Amerikas tilsynelatende mest vellykkede land tar folk til gatene. Fortidas diktatur kaster lange skygger over opprøret mot økende urettferdighet.
• Norske Ane (23) i Chile: – Chilenerne er spente, sinte og glade. VG (NTB) 29.10.2019
  Ane Strømberg (23) har fått kjenne demonstrasjonene og opptøyene i den chilenske hovedstaden Santiago tett på kroppen den siste tiden.
• Chiles president sparker åtte ministre og opphever unntakstilstand. ABC nyheter (NTB) 29.10.2019
  Chiles president Sebastián Piñera bytter ut en tredel av sine ministre etter de omfattende demonstrasjonene som har krevd minst 20 menneskeliv.
• Økonomisk krise preger dagens valg i Argentina. NRK nyheter 28.10.2019
  Protestvalg i Argentina og massedemonstrasjoner i Chile. I Latin-Amerika gjør innbyggerne opprør mot sosial urett. Denne helgen bruker velgerne Argentina stemmeretten sin.
• Enorme demonstrasjoner i Chile. Aftenposten (NTB/AFP) 26.10.2019
  Hundretusenvis demonstrerte fredag i gatene i Chile. De krever sosiale reformer og avgangen til president Sebastián Piñera.
• Bachelet sender granskergruppe til Chile. Aftenposten (NTB) 25.10.2019
  FNs menneskerettskommissær Michelle Bachelet sender en delegasjon til Chile for å granske klager på brudd på menneskerettighetene under demonstrasjonene.
• Nye demonstrasjoner i Chile. VG 25.10.2019
  I flere dager har det vært kraftige demonstrasjoner mot myndighetene i Chile. De fortsetter torsdag. TV-bilder viser at politiet bruker vannkanoner og tåregass mot demonstrantene i hovedstaden Santiago.
• Krever større del av kaka (Chile/ulikhet). Klassekampen 24.10.2019
  Chiles president kaller landet en oase i et rystet Latin-Amerika. De voldsomme protestene i landet forteller en annen historie: om ekstrem sosial ulikhet og opprør.
• Dødstallene stiger i Chile. ABC nyheter (NTB) 23.10.2019
  Totalt 15 personer har mistet livet under demonstrasjonene som de siste dagene har preget Chile.
• Myndighetene utvider portforbudet i Chile. TV2 (NTB) 21.10.2019
  Opptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.
• Unntakstilstand i Santiago etter voldsomme demonstrasjoner. Aftenposten (NTB) 19.10.2019
  Økte kollektivpriser har ført til sammenstøt mellom demonstranter og politi i Santiago. Chiles president Sebastián Piñera har erklært unntakstilstand.
• Ecuadors fagforbund avblåser demonstrasjoner. ABC nyheter (NTB) 05.10.2019
  Etter to dager med protester mot at regjeringen kuttet drivstoffsubsidier i Ecuador, har fagforeningene i landet bedt sine medlemmer slutte å demonstrere.