Hvem sin sikkerhet? Hvem sine rettigheter? Dette var blant spørsmålene som ble stilt da årets Reality of Aid rapport ble presentert i Canada 28. mai (se Whose Security? Whose Rights? Governance and Human Rights in International Cooperation).

Økt bistand - på grunn av krig...

Antonio Tujan fra IBON Foundation på Fillipinene er leder for organisasjonsnettverket bak Reality of Aid rapporten. I et radiointervju i Canada i forbindelse med lanseringen av rapporten (se CBC Radio commentary by Tony Tujan) sa han bl.a.:

2003 var et godt år for utviklingssamfunnet. Det markerte det høyeste nivået på bistandsresurser noensinne - 60 milliarder US dollar. Den gamle rekorden fra 1992 ble slått. Så, hvorfor denne mangel på entusiasme? Det er fordi økningen i bistanden er et resultat av krig - krigen i Irak, krigen i Afghanistan og "krigen mot terror".

Fokuset på å få slutt på fattigdommen er mistet. Sikkerhet er det nye målet. I 2003 besluttet USA og dets allierte å bruke hundrevis av milliarder dollar på ødeleggende kriger og gjenoppbygging av Afghanistan og Irak.

Tujan avsluttet slik:

Historiens dom vil bli hard over de som, til tross for at de hadde velstand og makt til sin disposisjon, valgte snevre egeninteresser i stedet for å utrydde fattigdom og fremme menneskerettighetene for vanlige mennesker rundt i verden.

Kritisk til nye OECD-føringer for bistanden

Årets Reality of Aid rapport viser til at de rike landene (OECD-landene) i 2000 sluttet seg til FNs tusenårsmål (se Reality of Aid 2004 - Security and Development, word) og retter et kritisk søkelys mot nye bistandsføringer fra OECD-landene:

Bare 3 år senere, i oktober 2003, offentliggjorde OECDs utviklingskomité (DAC) en kontroversiell uttalelse om utviklingssamarbeid og forebygging av terror (se A Development Co-operation Lens on Terrorism Prevention, pdf, A DAC reference document 2003). Denne politiske uttalelsen hevder at "utviklingssamarbeidet har en viktig rolle å spille for å bidra til å frata terrorister deres folkelig støtte og rette søkelyset mot forhold som terroristledere utnytter".

Stilt ovenfor en dyptgående fattigdomskrise, økende ulikhet og konflikt i Asia, Latin-Amerika, Midt-Østen og Afrika, synes giverlandene i økende grad å vurdere sine bistandsprioriteringer ut fra hensynet til deres egen sikkerhet og "krigen mot terrorisme". Enkelte giverland forsøker også å utvide kriteriene for offentlig utviklingsbistand (ODA) ettersom militære, politiske og humanitær reaksjoner sees under ett i "krigen mot terrorisme" sitt navn.

I rapporten nevnes en rekke eksempler på hvordan dette skjer i ulike rike land, herunder Danmark:

Reduksjon av fattigdom er fortsatt det overordnede målet for dansk bistand, men likevel blir utviklingspolitikken i økende grad integrert i utenrikspolitikken og oppfattet som et redskap for å overkomme trusler mot nasjonal sikkerhet. Kampen mot terrorisme er en ny bistandsprioritering. Direkte støtte til bekjempelse av terrorisme har blitt økt og bistand til programland er avhengig av deres aktive deltakelse i "krigen mot terror".

Reformforslag

Rapporten viser til uttalelser fra FNs generalsekretær Kofi Annan og behovet for å styrke det internasjonale samarbeidet og fremmer en rekke forslag, som organisasjonene bak rapporten lover å følge opp med full styrke. Deres oppfordring til en "fundamental reform" (se Reality of Aid 2004 - Key Messages) omfatter tiltak knyttet til:

1. Styring og menneskerettigheter
2. Styring og kondisjonalitet (betingelser)
3. Oppnåelse av tusenårsmålene
4. Styring av de internasjonale finansinstitusjonene
5. Bruk av bistand av hensyn til giveres sikkerhetsinteresser
6. Gjenoppliving av multilateralisme (internasjonalt samarbeid)