Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Du er her: Hjem : Kommentarer : 2004
Kommentar/debatt:

Norsk landbruk - på parti med verdens fattige?

Thorbjørn Jagland tok i Aftenposten 3. august til orde for å utvikle en partipolitisk konsensus om en fremtidig norsk landbrukspolitikk. Utgangspunktet var det nye rammeverket som landene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble enige om i juli. En fremtidsrettet norsk landbrukspolitikk må ha et langsiktig og internasjonalt perspektiv. Hensynet til hva som tjener kampen mot fattigdom i utviklingsland, og arbeidet for å sikre miljøet må være to av grunnelementene. Det gjelder både politikken for landbruket og for handel med landbruksvarer.
Av Aksel Nærstad, Utviklingsfondet | Tirsdag 28. september 2004
| Tilbake | Tips en venn  | Utskriftsversjon |

Aktuelle linker og videre debatt

Utnyttelse av ressursene for matproduksjon

Norge vil ha kjøpekraft nok til å importere all maten vi spiser, men det vil ikke være hverken solidarisk eller bærekraftig. 842 millioner mennesker sulter eller er kronisk underernært. Antallet har økt de siste årene. De fleste som sultet bor på landsbygda og er knyttet til landbruket. Det produseres nok mat i verden til at alle kan få nok mat i dag, men FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) mener det er behov for 50 prosent økning i matproduksjonen de neste 30 årene for å bekjempe sult, dekke opp for endringer i kosthold og økt befolkning. I mange av de mest produktive landbruksområdene går produksjonen nå imidlertid ned bl.a. på grunn av langvarig forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Over tid kan det være vanskelig selv å opprettholde dagens produksjon. Norge bør utnytte ressursene for landbruksproduksjon i stedet for å øke importen.

Satse på bærekraftig produksjon

I forhold til landbruksproduksjonen i andre industrialiserte land er norsk landbruk relativt miljøvennlig. Det er likevel store utfordringer for å sikre en langsiktig bærekraftig produksjon av sunn mat. Norge bør ta mål av seg til å være en modell for et bærekraftig landbruk i industrialiserte land.

Økt import fra de fattigste landene

Norge importerer 50 prosent av maten vi spiser, på kaloribasis. Under en halv prosent kommer fra de 49 fattigste utviklingslandene. Mye av importen av landbruksvarer bør dreies over til import fra utviklingsland som har produksjonsoverskudd, spesielt fra de fattigste landene. Et positivt eksempel er Felleskjøpets import av soya fra Mosambik. Import derfra er gjort lønnsom fordi det ikke er toll på varer fra de fattigste landene, mens det er høy toll fra rike land. En reduksjon av tollsatsene vil føre til dårligere konkurranse for de fattigste landene. Det er derfor viktig at Norge opprettholder høye tollpriser på varer fra industrialiserte land. De bør kanskje til og med økes. I tillegg bør det gis tollpreferanser for utviklingsland som ikke er blant de fattigste.

Alle direkte og indirekte subsidier på eksportvarer fra de industrialiserte landene må fjernes

Det er noe av det aller viktigste både for å styrke matproduksjonen i utviklingslandene og for å øke deres eksportmuligheter. Over 65 prosent av matimporten til Norge kommer fra EU, ikke minst fordi varene er sterkt subsidiert og derfor kan selges til langt under produksjonskostnad. Vi kjøper sukker fra Danmark i stedet for fra Malawi fordi det selges til under 30 prosent av produksjonsprisen. Enda viktigere er det at subsidiene på eksport ødelegger produksjonen for nasjonale markeder i utviklingslandene. Norge eksporterer ikke mat til utviklingsland, men EU og USA ødelegger mye. EUs eksport av melkepulver til halvparten av produksjonsomkostningene har for eksempel ødelagt store deler av melkeproduksjonen på Jamaica. USAs eksport av mais til 20 prosent av hva det koster å produsere den, har drevet fattige bønder på Filippinene ut i ruin.

Å fjerne alle former for eksportsubsidier innebærer å gå mye lenger enn det som ligger i WTO-avtalen siden det der bare er snakk om direkte eksportsubsidier. Om en bonde i EU får en million kroner i arealstøtte, vil det selvsagt være en indirekte eksportstøtte dersom avlingen eksporteres. Inntil alle former for eksportsubsidier er fjernet, bør Norge legge straffetoll på importerte varer som er produsert med ulike former for subsidier.

Skille mellom produksjon for innenlandsk forbruk og eksport

Bare ti prosent av landbruksproduksjonen i verden krysser landegrensene. Det er denne delen internasjonale handelsregler burde gjelde, mens land burde ha rett til å sette i verk de støtte- og beskyttelsestiltak de ønsker for produksjon til egen befolkning. Aller viktigst er det for de fattigste utviklingslandene. I WTO-forhandlingene i juli tok Norge et stykke på vei til orde for et prinsipielt skille mellom eksportproduksjon for nasjonalt forbruk. Det bør følges opp videre i internasjonale forhandlinger.

Internasjonale avtaler for produksjon og priser

Det har vært en svært negativ prisutvikling på tropiske varer sammenlignet med industrivarer utviklingslandene må importere. Om prisutviklingen hadde vært lik siden 1980, hadde utviklingslandene hatt en ekstra valutainntekt pr. år på ca. 250 milliarder dollar. Det tilsvarer ca. fem ganger den totale bistanden fra de rike landene. Norge bør arbeide for internasjonale pris- og produksjonsavtaler som forhindrer overproduksjon og sikrer gode priser for produsentene, spesielt i utviklingslandene.

Ny kurs for WTO eller WTO ut av landbruket

For å kunne gjennomføre en landbrukspolitikk som sikrer bærekraftig produksjon, bidrar til matsikkerhet for alle og til å bekjempe fattigdommen, er det nødvendig med en helt ny kurs for WTO. Landbruksavtalen i WTO gjenspeiler interessene til de store eksportselskapene. Den langsiktige målsetningen er å fjerne alle former for tiltak som kan hindre fri flyt over grensene. Miljøhensyn, mulighetene til matsikkerhet gjennom nasjonal produksjon, og til regulering av hensyn til sosiale forhold må vike for "retten" til å eksportere. Målet og retningen er staket ut. Det er bare hastigheten en forhandler om. Mange mener at handelsavtaler for landbruket ikke passer inn i WTO og heller burde ligge under FN. Norge bør arbeide for grunnleggende endringer innen WTO i tråd med det som strekes opp i denne artikkelen, og samtidig utrede mulighetene for andre former for internasjonale avtaler for landbruket i WTO.

Bygg allianser med utviklingsland

Det er ulike interesser i utviklingsland, som det er i industrialiserte land. Det viste WTO-forhandlingene i juli med all mulig tydelighet. Brasil representerte en aggressiv eksportindustri og overkjørte utviklingsland som la størst vekt på behovene for å beskytte egen matproduksjon. Norge bør alliere seg med de utviklingslandene en har mye til felles med, de netto matimporterende landene. Bygging av allianser med utviklingsland, og spesielt de fattige netto matimporterende landene, rundt prinsippet om matsuverenitet, bør være et viktig element i en konsensus om en fremtidig norsk landbrukspolitikk.

Matsuverenitet må ligge til grunn og anerkjennes internasjonalt

Matsuverenitet må ligge til grunn og anerkjennes internasjonalt. Prinsippet om matsuverenitet er blitt stadig mer sentralt i internasjonal debatt om landbruk, sult og fattigdom. Matsuverenitet innebærer bl.a. at ethvert land må ha mulighet til å bestemme sin egen matpolitikk, inkludert å sette i verk de støtte- og beskyttelsestiltak de finner nødvendig for å sikre bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. Samtidig innebærer prinsippet at alle former for dumping og subsidier av eksport må fjernes. Norge bør legge dette prinsippet til grunn for sin egen landbrukspolitikk og arbeide for at det anerkjennes internasjonalt gjennom FN og WTO.

____________

Aktuelle linker:

Presseklipp:

Se også:



Søk:

Avansert søk

Kommentarer
Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)

Om aktuell kommentar/debatt:


"Aktuell kommentar/debatt" på RORG-Samarbeidets ressurssider for Nord/Sør-interesserte formidler aktuelle kommentarer og debattinnlegg fra personer og medlemsorganisasjoner innenfor RORG-Samarbeidet.

Målsettingen er:

  • å stimulere til kritisk debatt om norsk sør-politikk og sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål og
  • å synliggjøre medlemsorganisasjonenes rolle som "vaktbikkje" overfor norsk sør-politikk og deres deltakelse i debatten om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra Norad. Utforming og publiseringsløsning fra Noop.