Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Lav "tenning" på tusenårsmålene i det sørlige Afrika

FNs tusenårsmål er de mål verdens stassjefer og regjeringer har forpliktet seg til å nå innen 2015, herunder "utryddelse av den ekstreme fattigdommen". En fersk undersøkelse utført for RORG-Samarbeidet viser likevel - tre år etter at tusenårsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling - at kunnskapen er liten, engasjementet fraværende og skepsisen stor blant organisasjoner og nettverk i det sørlige Afrika. Hvorfor? Og hvordan vil norske organisasjoner forholde seg til tusenårsmålene?

Tirsdag 11. november 2003

Spørsmålene er aktuelle fordi FNs tusenårsmål er rettesnor for regjeringens Sørpolitikk (se Tusenårsmålene i det sør-politiske budsjettet for 2004) og regjeringen har lagt opp til at de frivillige organisasjonene skal være samarbeidspartnere i en planlagt kampanje for tusenårsmålene i 2004. Så langt har heller ikke organisasjoner i Norge eller Europa forøvrig utvist stort engasjement for tusenårsmålene. Kanskje vil FNs nye kampanjedirektør (Director of Millennium Development Goals Campaign), Salil Shetty (India) - som i en årrekke har jobbet med britiske Action Aid (se ActionAid CEO Salil Shetty moves to major UN campaign against poverty, pressmelding fra Action Aid 27.6.03) - kunne bidra til større engasjement blant organisasjonene? I disse dager er dessuten kronprins Haakon i New York for å få opplæring i jobben som Goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram (UNDP), der kronprinsen vil ta utgangspunkt i FNs tusenårsmål (se Kronprinsen på goodwillkurs i New York, Aftenposten 11.11.03).

Utbredt skepsis

Undersøkelsen av holdninger til tusenårsmålene blant organisasjoner og nettverk i det sørlige Afrika ( se Civil society positions in South Africa and Southern Africa regarding the Millennium Development Goals (word), VDM Consultancy, South Africa, 21.2003) - ble gjort i forrige måned for å se om det hadde skjedd noen endringer det siste året - bl.a. i lys av at UNDP i juni arrangerte et tusenårsmålsforum (se Report and recommendations of the MDG Forum in Johannesburg 2-4 July 2003 (pdf), UNDP Southern Africa Sub-Regional Resorce Facility) der omlag 150 deltakere fra regjeringer, parlamenter, privat sektor, akademia og forskning, sivilsamfunnsorganisasjoner, regionale grupper, giverland og FN-organisasjoner drøftet arbeidet med tusenårsmålene.

Undersøkelsen ble gjort blant organisasjonsdeltakere på forumet, personer og organisasjonsledd innenfor den Sør-Afrikanske NGO-paraplyen SANGOCO (South African National NGO Coalition), Det sør-afrikanske kirkerådet (South African Council of Churches) m.fl. og fant at kunnskapen om tusenårsmålene er liten, at engasjementet i stor grad fraværende og at holdningene i all hovedsak var kritiske til tusenårsmålene. Mistenksomhet og kritikk mot tusenårsmålene kom - i følge rapporten - til uttrykk på bl.a. følgende områder:

  • Tusenårsmålene ble vedtatt av regjeringer i FN uten at sivilsamfunnet i særlig omfang ble konsultert.
  • Usikkerhet med hensyn til forholdet mellom tusenårsmålene og eksisterende globale og FN-tilknyttede prosesser.
  • Det lokale/nasjonale UNDP-kontoret fremmer tusenårsmålene på en ukritisk måte og overser i en viss utstrekning sivilsamfunnet. De prioriterer konsultasjoner og samarbeid med regjeringen.
  • Tusenårsmålene er for ambisiøse og forholder seg i liten grad til nasjonale eller regionale forhold eller behov. Dessuten bidrar ikke de finansielle løftene fra Nord til optimisme om at målene vil bli nådd. De begrensede finansielle løftene oppfattes som ledd i en "design-for-failure", selv om nivået på løftene innfris.
  • Utformingen og (den politisk/ideologiske) dagsorden for tusenårsmålene oppfattes å være i samsvar med Bretton Woods-institusjonene strukturtilpasningsprogrammer uten noen klar indikasjon på hvordan disse prosessene gjør noe med de grunnleggende årsakene til fattigdom, ulikhet og sosio-økonomisk urettferdighet på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tusenårsmålene oppfattes dermed å følge et kjent mønster fra agendaen til regjeringer og privat sektor i Nord som innebærer at regjeringer og land i Sør har liten mulighet til å unngå slike programmer slik de rådende maktforholdene mellom Nord og Sør er.
  • Tusenårsmålene sees på som kjente posisjoner og agendaer fra Nord der rikdom i Nord, omfordeling av rikdom fra Nord og Nords dominerende rolle i den globale økonomien og politisk styring ikke tas opp. For mange av de som deltok i undersøkelsen var erfaringene fra WTOs ministermøte i Cancun en bekreftelse på dette.
  • Tempoplanen for implementeringen av tusenårsmålene, de begrensede finansielle løftene såvel som problemene i Sør (knyttet til bl.a. ressurser, kapasitet og infrastruktur) ble møtt med uro. Det ble reist spørsmål som: Hvorfor har vi fortsatt en grunnleggende velferds-tilnærming til utvikling og utryddelse av fattigdom i tusenårsmålene i kontrast til en mer helhetlig og bærekraftig utviklings-tilnærming? Siden det i stor grad er forventet at målene ikke vil bli nådd, hva kan en forvente av politikk/tiltak etter 2015? På denne måten ble det gitt uttrykk for bekymring for mulige negative konsekvenser av nedslående forventninger skapt av tusenårsmålene.

Undersøkelsen bekrefter langt på vei de holdninger til tusenårsmålene som kom fram i en artikkel av Roberto Bissio fra Social Watch (globalt nettverk opprettet for å følge opp vedtakene fra sentrale FN-konferanser på 1990-tallet) i UNDPs tidsskrift i april i år (se Civil Society and the MDGs (pdf), UNDP Development Policy Journal, Volume 3, April 2003), der Bissio bl.a. skrev:

"Sivilsamfunnsorganisasjoner stiller fem grunnleggende spørsmål om tusenårsmålene: Hvorfor skal publikum mobiliseres bak dem når så mange tidligere FN-målsettinger fortsatt ikke er oppfylt? Er tusenårsmålene relevante for alle i den globale gata? Dreier målene seg bare om bistand? Hvilke kompromisser ble inngått for å nå "Monterrey konsensus" og hvor rettferdige var de? Representerer tusenårsmålene et nytt, globalt forhandlingsresultat eller gammeldagse pålegg?"

Regjeringen inviterer norske organisasjoner til samarbeid om tusenårsmålskampanje

På et møte med de frivillige organisasjonene i sommer redegjorde utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson for politiske føringer for samarbeidet med frivillige organisasjoner i 2004 - føringer som tok utgangspunkt i FNs tusenårsmål. I forbindelse med opplysningsarbeidet her hjemme pekte statsråden på behovet for å styrke kunnskapsformidlingen, forståelsen og engasjementet og fortalte at "Vi har laget en egen tusenårsmålsgruppe for hvordan vi sammen kan skape oppslutning og entusiasme for tusenårsmålene". Disse føringene ble fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2004, der det ble foreslått en økning i opplysningsbevilgningen (Kap 60 Post 70) på 4 millioner kroner som "forutsettes benyttet til en kampanje for tusenårsmålene som planlegges iverksatt fra januar 2004. De frivillige organisasjonene er tiltenkt en sentral rolle i dette arbeidet".

Deltakelse i en slik kampanje reiser mange spørsmål for organisasjonene, som i en bok av forsker Terje Tvedt nylig ble omtalt som "kontraktører for for departementet" (se - Manglende debatt innenfor "det sørpolitiske prosjekt", Aktuelt 22.8.03). Organisasjonene innenfor RORG-Samarbeidet arbeider dessuten med oppfølging av en Sør-evaluering, der det bl.a. ble stilt kritiske spørsmål omkring deres kontakt og samarbeid med organisasjoner i Sør (se Nord/sør-informasjon i Nord - sett fra Sør, Aktuelt 23.9.03).

Neste uke arrangerer FN-Sambandet seminar om FNs tusenårsmål for tillitsvalgte/ansatte i organisasjonene der de stiller spørsmålet: FNs Tusenårsmål, et svar på de fattiges reelle behov? (se FN-sambandet - Seminar om FNs tusenårsmål, Sundvolden Hotel 17. -18. november).


Aktuelle nettressurser:

For mer informasjon om tusenårsmålene, se:

 



Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.