Debatt av John Y. Jones (IGNIS) i Klassekampen 15.02.05
(for ytterligere informasjon, se Kamp om makt og toppjobber - i FN og Verdensbanken, RORG-Samarbeidet 11.03.05)

Men Bush-administrasjonen vil gjerne sikre seg innflytelse i lang tid fremover og har vist at de gir blaffen i om ansiktet et menneskelig eller sant. Derfor ender nok bushmannen og utenriksminister Condie Rice’s nære fortrolige, Bob Zoellich, på Wolfensohns gamle kontor, 300 meter fra Det hvite hus, vegg i vegg med Det internasjonale pengefondet. Hvis da Condi ikke har mer bruk for ham i utenriksdepartementet. Washingtons verdensbilde har i årtier styrt dette flaggskipet, sist gjennom Clinton og Bush-administrasjoner, og vil fortsette så lenge bistandsverdenen ikke er i stand til å frigjøre seg fra Washington og Wall Street-ideologien  som bygger verden med banken som verktøy. Et sannere ansikt skal vi ønske velkommen!

Det er alltid rørende å høre avskjedstaler. McNamara er plutselig blitt en ”god banksjef” for eksempel. Nå dukker stadig informasjoner opp om at frivillige internasjonale organisasjoner har vært positivt overrasket over Wolfensohn. Det som kjennetegner Wofensohns tid i Banken er at han akkurat som alle andre aksjeselskapseiere har arbeidet for eiernes interesser. Og må trekke banken fra samarbeid med f.eks. frivillige organisasjoner hvis dette trues. At historien setter virkeligheten på hodet når det skrives av pengemektige, burde ikke overraske noen.

Internasjonale organisasjonene innså snart at fornuftig snakk med Wolfensohn, cellospill og gode lunsjer ikke betydde at institusjonen Verdensbanken endret kurs. De som et øyeblikk følte at de fulgte stjernene - og trodd de var på rett kurs - fant ut at de gikk på dekket av en supertanker i feil retning. Bankens PR-folk kaller tankeren Fattigdomsbekjemping. Med små skrift alltid privatisering, deregulering, eller liberalisering. Det burde stått arbeidsløshet, betal-hva-skole-og-helse-koster, brutalisering-av-arbeidslivet eller rett og slett nyliberalismens spydspiss. 

Men slike navn er det få som gidder å lese – eller huske. Banken satser på hukommelsessvikt og tallmagi:

• Når fattige i de fattigste landene de siste årene har økt i antall – forteller banken at tallet går ned. Statistikere kan slikt. Flytter noen referanseårstall; utvider landutvalget; vips.
• Når Verdensbanken forkynner at fattigdom skal fjernes fra jordens overflate, er bankens medisin alltid den samme: den samme som var med å gjøre folk fattige i første omgang. redusere fellesutgifter og utjevning, bort med subsidier og beskyttelse, åpent handels og investeringsregime. Flott for pengefolkene i Wall Street. Mindre hyggelig for fattigfolk, barn og gamle. Stram inn litt til nå, så har vi det snart...
• Folk blir forført til å tro at banken er en stor hjelporganisasjon, som Røde Kors. I forrige uke ”ga” Verdensbanken 1,5 milliarder til flomofrene i Asia. Med liten skrift vil kunne man lese at det var snakk om kreditter. Enda mer gjeld.

Det er viktig for banken å kunne fortelle at politikken virker. Det betyr lite hvem som sitter i sjefsstolen. Bankens PR-avdeling har da ikke klart å skjule at det er amerikanerne som innsetter Verdensbankens sjef. Og som styrer skuta. Fra sitt bygg i Pennsylvania Avenue vil den nye verdensbanksjefen – som den gamle –  se ned på Edward R. Murrow Park og matutdelingen til Washingtons fattige. Lite vil være endret. Men en ny bushpresident i Verdensbanken vil være tydeligere enn Wolfensohn. Han vil spille mindre cello og reise mindre til fattige land. Derfor blir det lettere å se at Bush også har en hensikt med sjefingen, lettere å se at Verdensbanken er storselskapenes og de rike landenes bank. Og det er en forbedring.

____

John Y. Jones er:
- leder av IGNIS,
- Europeisk koordinator for initiativet IFI-OUT
- Styremedlem i bankevalueringsnettverket SAPRIN (se SAPRIN report: The Policy Roots of Economic Crisis and Poverty)
- Opptatt av Verdensbankens arbeid med store dammer og utviklingsindustri