Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

2005: WTOs ministermøte 2005:

Kan WTO bidra i kampen mot fattigdom?

Torsdag 09. oktober 2003

Debatt/kommentar av Knut R. Sørlie, Internasjonal avdeling i NHO,
i Dagbladet 8.10.03
(Sørlie deltok i den offisielle norske delegasjon til WTOs ministermøte i Cancun)


I mange WTO-kritiske miljøer fremstilles de pågående WTO-forhandlingene som en stødig marsj mot mer ulikhet og fattigdom i verden. Det påstås at utviklingslandene ikke får anledning til å utøve et nasjonalt handlingsrom for egen politikk. Rådene som disse miljøene gir er proteksjonisme. Men gir det mindre fattigdom?

Kampen mot fattigdom er den største utfordring verdenssamfunnet står overfor. Det finnes ingen enkel oppskrift, men det kreves en policy- miks av godt styresett og bedre nasjonal politikk i utviklingslandene, en bedre og mer effektiv utviklingshjelp og et mer åpent handels- og investeringsregime. Det aller viktigste er hvor godt utviklingslandene selv utøver sin nasjonale politikk. Men handelspolitikken kan også gi et positivt bidrag.

Handel gir vekst

Handel kan stimulere den økonomiske veksten i utviklingsland. De land som velger seg bort fra proteksjonisme, er de som lykkes best. Sterk proteksjonisme ser ut til å være direkte utviklingsfiendtlig fordi det innebærer at nasjonal industri blir mindre konkurransedyktig og  man unndrar seg deltagelse i den globale økonomien. Handelsliberalisering innebærer at landene vil spesialisere seg på områder hvor de er mer konkurransedyktig enn andre områder.

Studier viser at de land som har åpnet opp sin økonomi og liberalisert sin handel har økt levestandarden og redusert fattigdommen mest. Det gjelder ikke minst asiatiske land. I 1975 var 6 av 10 asiater ekstremt fattige (under 1 dollar pr dag), i dag er tallet redusert til 2 av 10. Kina har gjort en formidabel innsats for å redusere fattigdommen etter at prosessen med å åpne opp sin økonomi startet.

Slående kontras

Kontrasten er slående mellom asiatiske land som Malaysia, Thailand og Indonesia og afrikanske land som Nigeria, Elfenbenskysten og Tanzania som i 1960 sto på omtrent samme levestandard, men hvor de asiatiske landene i dag har en langt høyere levestandard enn de afrikanske landene. Særlig to faktorer har forklart forskjellen i denne utviklingen; de asiatiske landenes satsing på privat sektor samt den sterke vekt på eksportorientering. Veksten i utviklingsland med åpnere økonomi har vært 6 ganger høyere pr. år enn land som har vært mer lukket, i følge en studie fra årene 1970-89 av den kjente Harvard-økonomien Jeffrey Sachs.

De pågående WTO-forhandlingene skal være en utviklingsrunde og bidra til å rette opp skjevheter i det handelspolitiske systemet slik at utviklingslandene får bedre adgang til vestlige lands markeder. Bruddet i Cancun er sterkt beklagelig og vil trolig bidra til en forsinkelse av runden. Det var intet bidrag til å bekjempe fattigdommen. De fattige fikk ingenting fra Cancun. WTO kan ikke produsere noen resultater uten vilje til kompromisser.

Mer rettferdig handel

Etter NHOs oppfatning vil en friere verdenshandel gi en mer rettferdig verdenshandel. Større grad av proteksjonisme vil ikke skape et mer rettferdig handelssystem. Det vil snarere føre til at utviklingslandene blir mindre konkurransedyktig og stenger seg ute fra den globale økonomien og dermed forblir fattige.

Utviklingslandene trenger mer handel, ikke mindre. Utviklingslandene trenger bedre markedsadgang og flere investeringer. Ikke minst trenger utviklingslandene å handle mer seg i mellom. I dag er det betydelige handelsbarrierer mellom utviklingslandene. Dette hemmer sterkt den økonomiske utviklingen i disse landene. Barrierene mellom utviklingslandene er betydelig høyere enn mellom de rike land og utviklingslandene, selv om utviklingslandenes handel med OECD landene møter 4 ganger så høy industritoll som handelen mellom OECD-landene. 

Tekstiler

Det er i dag særlig på to hovedområder hvor det i dag er en systemisk urettferdighet i handelen med utviklingslandene. Det gjelder for det første særlig for tekstiler og klær hvor mange vestlige land, men ikke Norge, fortsatt praktiserer kvoteordninger. Når disse skal fases ut i 2005, forventes en økning av handelen på mellom 30-60% som utviklingslandene vil dra nytte av. Men selv om kvotene avskaffes, er fortsatt tollen svært høy for tekstiler og klær, gjennomsnittlig ca. 12% i OECD-området, hvor særlig USA og EU har høye satser. Nesten 30% av tekstil- og klesimporten til OECD-landene fra utviklingslandene har tollsatser over 15%.

I WTO forhandlingene ligger det i dag flere forslag om relativt ambisiøse tollkutt, bl.a. fra norsk side. NHO har overfor regjeringen foreslått at alle industriland avskaffer all industritoll, også på tekstiler og klær, innen 2010 som en del av denne WTO-runden. Det vil være et bidrag for en mer rettferdig handel.

Landbruk

Regimet for handel med landbruksvarer er et annet viktig område hvor det i dag er betydelige skjevheter på grunn av kvoter, høy tollbeskyttelse og subsidier som vestlige land bruker for å beskytte sitt landbruk. OECD landene brukte i 2001 6 ganger mer i subsidier til landbruket enn det de samlet bruker til utviklingshjelp. UNDPs årsrapport  for 2003 har regnet ut at en europeisk ku får dobbelt så mye støtte som gjennomsnittsinntekten til folk i det sørlige Afrika.

NHO mener at det er avgjørende viktig at man får et mer rettferdig og markedsorientert handelssystem for landbruksvarer. I bunn og grunn dreier det seg om handelssystemets legitimitet. Det forslaget som lå på bordet i Cancun, og som ble kritisert fra gruppen av 22 land med Brasil, Kina og India i spissen for ikke å gå langt nok, ville innebære en betydelig omlegging i forhold til dagens system. Selv om det ble brudd og rike land som Norge og Sveits protesterer kraftig, tyder alle tegn i retning av et mer liberalt handelsregime for landbruksvarer og en langt større disiplin på bruken av nasjonale subsidier.

WTO tillater proteksjonisme

I dag er det 148 land i WTO, fra de aller fattigste til de aller rikeste. Selv om handelsreglene i prinsippet skal gjelde for alle, er det mange unntak, overgangsordninger, færre forpliktelser og spesielle ordninger for utviklingslandene. I tillegg fører medlemslandene ulik nasjonal politikk som har større betydning for om man lykkes med å skape økonomisk vekst enn selve handelsregelverket.

WTO har alltid fulgt hovedregelen om gradvis liberalisering, tilpasset de ulike landenes utviklingstrinn. Når det påstås at utvikingslandene ikke har politiske manøvreringsmuligheter til å skjerme egen industri er dette direkte feilaktig, og vitner om grunnleggende mangel om kjennskap til virkeligheten.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.