Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Behov for nytt partnerskap for å nå tusenårsmålene?

- I mål om tusen år?, spør Aftenposten i forbindelse med FN-rapporten om arbeidet med tusenårsmålene - halvveis i perioden fram mot 2015. - En skandale, sier utviklingsminister Erik Solheim om framdriften, mens en av målenes "jordmødre" tar til orde for et nytt partnerskap mellom rike og fattige land.
Tirsdag 10. juli 2007
Linker oppdatert: Fredag 20. juli 2007

Den 2. juli la FN fram 2007-rapporten om arbeidet med tusenårsmålene, det omstridte utfallet av FNs tusenårstoppmøte ved årtusenskiftet (les om bakgrunnen her). Halve tiden er nå gått i forhold til ambisjonen om at målene skal nås innen 2015 og ved lanseringen av rapporten uttalte FNs generalsekretær Ban Ki-moon bl.a. (les mer her):

"Resultatene som presenteres i denne rapporten viser at det har blitt gjort fremskritt og at suksess fremdeles er mulig de fleste steder i verden, men rapporten viser også hvor mye det gjenstår å gjøre."

- Det går for smått, sier utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding (les her) og overfor Aftenposten karakteriserer han framdriften som "en skandale" (les mer her).

- I mål om tusen år?, spør Aftenposten på lederplass og mener at "historien om verdens fattigdomsutvikling er uklar". Avisen skriver videre bl.a. (les mer her):

"Verdens rikeste land gir med den ene hånden og tar med den andre. Om summen av dette gi- og ta-spillet er positivt eller negativt for de aller fattigste, er et komplisert regnestykke. Det interessante er at stadig flere mennesker, også i rike land, mistenker at summen er overveldende positiv for næringsinteresser i rike land."

Jan Vandermoortele, som tidligere sto sentralt i FNs arbeid for tusenårsmålene og nå leder FNs utviklingsprogram (UNDP) i Pakistan, sier til pressebyrået IPS bl.a. (les mer her):

"Vesten er ikke klar til å endre den oppfatningen av først må utviklingslandene åpne sine markeder for industriprodukter fra vesten, og så vil vesten senere åpne sine markeder for landbruksimport fra utviklingsland."

Han mener nå det er behov for et nytt partnerskap mellom rike og fattige land for å nå tusenårsmålene. Den samme holdningen har bl.a. generalsekretær i CARE Norge, Petter Eide, som til Aftenposen uttaler (les mer her):

"Det er faktisk så ille at vi vurderer å be FN om å lage nye typer mål."

Slike spørsmål ble også reist foran FN-toppmøtet om oppfølging av tusenårsmålene i 2005, men toppmøtet ble ikke det gjennombruddet mange hadde håpet (les mer her). 

Hvorfor når vi de ikke?

I april i år kom første utgave av "MDG Watch" - en bulletin om tusenårsmålene utgitt av FNs utviklingsprogram (UNDP) m.fl. i Johannesburg i Sør-Afrika (les her). I en artikkel spør Chris Landsberg, direktøren for Senter for politiske studier ved Universitet i Johannesburg: Er tusenårsmålene en global avtale? Han svarer selv:

"Nei, tusenårsmålene er bare en liste over ønsker og håp om internasjonal utvikling."

Nettopp det at tusenårsmålene i hovedsak er mål og sier lite om hvordan de skal nås har bidratt til skepsis og anklager om svik mot tidligere vedtatte mål og midler (les f.eks. her). I en artikkel om tusenårsmålene i magasinet Monthly Review ifjor konkluderte en av Afrikas sentrale utviklingsteoretikere, Samir Amin, med at tusenårsmålene ikke kan tas alvorlig (les mer her).

Hellen Wangusa (Uganda), som tidligere koordinerte arbeidet med tusenårsmålene i Afrika, mener på sin side at tusenårsmålene må tas på alvor "fordi de har blitt den rammen regjeringer arbeider innenfor". I et intervju i juni i år pekte hun imidlertid på betydningen av å spørre: Hvorfor når vi de ikke? Hun utdypet dette slik (les mer her):

"Hvis de kan nås, hvorfor når vi de ikke? Vi har nok velstående mennesker og nok penger i verden til å nå de målene. Hvorfor gjør vi det ikke? Er det et spørsmål om måten de er strukturert på? Er fokuset riktig? Om vi setter fokus på fattigdomsreduksjon, hva med fordeling av velstand?"

- Må gi mer bistand

I en pressemelding i forbindelse med FN-rapporten om tusenårsmålene peker FNs generalsekretær Ban Ki-moon på at de mest utviklede landene ikke har levd opp til sitt løfte om å bidra med finansiell støtte i forhold til det siste Tusenårsmålet (les hele her). Bistanden i relle tall sank med 5,1% mellom 2005 og 2006 og rapporten hevder bl.a. at:

"Deres (tusenårsmålenes) suksess vil i siste instans i stor grad avhenge av om de rike landene vil holde sine løfter om økt bistand."

- Mangelen på betydelige økninger av bistand siden 2004 gjør det umulig, selv for godt styrte land, å nå tusenårsmålene, mener generalsekretær Ban Ki-moon.

Blant de som har ytret seg kritisk til tusenårsmålenes fokus på behovet for økt bistand fra rike land er Demba Moussa Dembele, direktør for Afrikansk forum for alternativer i Dakar. I en kommentar om "Bistandsavhengighet og tusenårsmålene" i 2005 (les mer her) drøftet han dette og advarte mot bistandsavhengighet:

"Avhengigheten av utenlandsk bistand har politiske så vel som økonomiske kostnader. Det er åpenbart at et land som er avhengig av utenlands bistand for å dekke inn opp til 40% av sitt budsjett ikke kan kontrollere sin egen politikk."

Tusenårsmålene lite kjent i Europa

En undersøkelse bestilt av UNDP Norden har sett på våre kunnskaper om tusenårsmålene og hvordan det står til med utviklingen i fattige land. Rapporten ble lansert samtidig med FNs 2007-rapport om tusenårsmålene (rapporten kan lastes ned fra nettsidene til UNDP Danmark, her) og konkluderer bl.a. at bare omkring 20% av oss har hørt om tusenårsmålene og at situasjonen i utviklingsland ikke er så dårlig som mange av oss tror. En fersk EU-undersøkelse gir omtrent det samme resultatet når det gjelder kjennskap til tusenårsmålene blant EU-borgere generelt, men gir betydelig bedre resultat for både Danmark og Sverige enn UNDP-undersøkelsen (les Eurobarometer juni 2007).

- Pinlig, sier utviklingsminister Erik Solheim til VG om nordmenns kunnskaper og utdyper det slik (les mer her):

"Nordmenn får tydeligvis ikke med seg at ting går fremover. Jeg er litt overrasket over at vi tror det står så stusslig til."

Til avisen Vårt Land sier han bl.a. (les mer her):

"De positive nyhetene fra så fjerntliggende strøk når ikke fram i mediene. Det er sultkatastrofer, kriger og selvmordsbombere som får oppmerksomheten. Hjelpeorganisasjonene fremstiller nok også ofte den grelle nøden, fordi de tror at den selger best."

Informasjonssjef Veslemøy Salvesen i UNDP Norden sier overfor VG (les her) at hun er redd nordmenn vil slutte å engasjere seg dersom de ikke lenger tror det nytter, mens Guro Almås i Fellesrådet for Afrika sier til Vårt Land (les her) at det negative inntrykket kan bygge på fordommer:

"Folk får formidlet elendighetsbeskrivelser fra mediene, tar dem til seg og generaliserer dem til å gjelde for folk flest i Afrika."


Aktuelle lenker:

  • Millennium Development Goals Report 2007, FN 02.07.07
  • Rike land må gjøre mer, FN-Sambandet 02.07.07
    Fattigdommen er redusert, flere barn går på skole og kvinners politiske makt har økt. Men de rike landene må gjøre mer hvis vi skal nå utviklingsmålene som FNs medlemsstater har vedtatt å oppnå innen 2015.
  • Løftene som er gitt må holdes, UD 02.07.07
    - Det er fremgang i forhold til FNs tusenårsmål, men det går for smått. Det slår utviklingsminister Erik Solheim fast etter å ha sett på rapporten om statusen for tusenårsmålene som FN la frem i dag.
  • MDG Watch 01/2007, CPC, SARPN, UNDP

Artikler fra IPS:

  • Millennium Development Goals are headed for failure, comment by Mary Robinson, Mail & Guardian online (Sør-Afrika) - IPS, 18.07.07
    Where do we stand halfway to 2015? A new stocktaking report by the UN paints a decidedly mixed picture. It shows that significant strides have been made in some countries while in other places, such as sub-Saharan Africa, no country is on track to meet the goals of halving extreme poverty, ensuring universal primary education, or stemming the Aids pandemic by 2015. This is tragic and unacceptable because we know what works and what kinds of actions are needed to make faster and more equitable progress.
  • New Partnership Needed to Achieve MDGs, IPS 05.07.07
    A "new partnership" between rich and poor countries is required if the United Nations goals of reducing extreme poverty by 2015 are to be realised, according to an official who helped devise those objectives.
  • Latin America Ahead on MDGs - Except for Poverty, IPS 03.07.07
    Latin America is leading the developing world in terms of statistical progress towards most of the Millennium Development Goals (MDGs). However, it is failing on the main goal: halving the proportion of people living in poverty.
  • Uneven Results Forecast for Millennium Goals, IPS 02.07.07
    The world's 22 rich nations, comprising the Paris-based Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD), grudgingly doled out about 104 billion dollars in official development assistance (ODA) to the world's poorer nations in 2006.
  • Chances of Achieving MDGs "Slim" Without Civil Society, IPS 28.06.07
    Global civil society leaders called on non-governmental organisations (NGOs) Thursday to use both international channels and their muscle on the ground for applying pressure on governments to achieve the Millennium Development Goals (MDGs).

Presseklipp (Norge):

  • Tusenårsmålene: Sjansen glipper, Kronikk av Petter Eide i Dagbladet 20.07.07
    Kritikken mot tusenårsmålene er ofte at de er for ambisiøse. Vår kritikk er tvert imot at verdens regjeringer ikke har vært ambisiøse nok til å innfri dem. Fattigdom i vår tid er skapt av menneskers handling, eller deres mangel på handling. Målene kan nås, men finnes viljen?
  • Tusen mål og tusen midler, kommentar av Nils August Andresen i Minerva 11.07.07
    Utviklingsminister Erik Solheim beklaget seg i Aftenposten for to uker siden over at FNs tusenårsmål ligger bak skjemaet. Petter Eide i Care Norge mener vi må få helt nye mål. Aftenposten følger på lederplass opp klagesangen, og legger skylden for miseren ganske bastant på Bretton Woods-institusjonene og næringsinteresser i rike land.
  • Langt igjen, lederkommentar i Stavanger Aftenblad 04.07.07
    Bistandsminister Erik Solheim kaller det med rette for en skandale. Ingen av målene er urealistiske, de koster en brøkdel av verdens militærutgifter. Men når man for eksempel prioriterer krig mot terror framfor krig mot fattigdom, blir det liten framgang. Heller ikke i krigen mot terror, ser det ut til.
  • I mål om tusen år?, lederkommentar i Aftenposten 03.07.07
    Historien om verdens fattigdomsutvikling er uklar. Optimistene viser til statistikk fra det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, som viser at stadig flere mennesker løftes ut av ekstrem fattigdom. Pessimistene bruker langt på vei den samme statistikken, men hevder blant annet at ensidig bruk av inntekt pr. hode er et mildt sagt problematisk mål på fattigdom fordi inntektsfordelingen er ekstremt skjev, og skjevheten økende, i de fleste land.
  • FNs tusenårsmål i alvorlig fare, Aftenposten 03.07.07
    Tusenårsmålene skulle gjøre verden til et mye bedre sted å være for de aller fattigste. Etter halvgått løp tyder alt på at målene ikke blir nådd.

Kunnskaps- og holdningsundersøkelser: 


Søk:

Avansert søk

Fra FN-rapporten:


Om reduksjon av fattigdom:

  • Om nåværende utviklingstempo opprettholdes, vil det første målet om å halvere fattigdommen på globalt nivå nås. Andelen mennesker som lever på tilsvarende én dollar om dagen eller mindre er redusert fra 32 prosent i 1990 (1,25 milliarder) til 19 prosent i 2004 (980 millioner).

Andre postitive nyheter:

  • Flere barn i utviklingsland går på skole. Mellom 1991 og 2005 økte innskriving i skolen i gjennomsnitt fra 80 prosent til 88 prosent
  • Kvinners kamp for å øke sine rettigheter har gitt resultater takket være at kvinner spiller en større rolle i politikken, men de vidtrekkende framskrittene har vært få
  • Barnedødelighet er redusert på globalt nivå, i stor grad takket være effektive, billige tiltak for å forhindre sykdommer som for eksempel meslinger
  • Innsatsen for å kontrollere malaria har økt markant
  • Tuberkulose-epidemien er i ferd med å endre seg til en reduksjon av antall tilfeller. Fremgangen er likevel ikke stor nok til at målet om å halvere forekomsten av tuberkulose og antall dødsfall nås
  • Utslipp av drivhusgasser fortsetter å øke og forårsaker omfattende klimaendringer som truer menneskers velbefinnende. Men fremskritt har blitt gjort for å utvikle fornybar energiteknologi

Utfordringer framover:

  • Mer enn en halv milliard kvinner dør i forbindelse med graviditet eller fødsel som følge av komplikasjoner som kunne ha blitt forebygd eller behandlet
  • Få fremskritt har blitt gjort i arbeidet for å halvere antall underernærte barn
  • Antall dødsfall på grunn av aids økte i fjor til 2,9 millioner fra 2,2 millioner i 2001
  • Over halvparten av innbyggerne i utviklingsland har ikke tilgang på sanitærløsninger som toalett
  • Effektene av klimaendringer merkes allerede

Hentet fra fn.no

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.