Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Rekordhøyt "bistandsbudsjett"

Regjeringen presenterte i går et rekordhøyt bistandsbudsjett, men én av ti "bistandskroner" går til flyktningtiltak i Norge - mer enn for eksempel Afrika eller nødhjelp. Budsjettøkningen til slik "bistand" står i klar motsetning til Stortingets føringer i forbindelse med behandlingen av Utviklingsmeldingen tidligere i år. Klimasatsing og flyktningtiltak har stått sentralt i kommentarene til UDs budsjett for 2010, selv om budsjettet gir signaler også på en lang rekke andre felt.
Onsdag 14. oktober 2009
Linker oppdatert: Onsdag 27. januar 2010

Medieomtalen av bistandsbudsjettet satte i hovedsak fokus på de økte utgiftene til flyktningtiltak i Norge, som her i Dagens Næringsliv (faksimile),

- Rekordhøyt bistandsbudsjett i krisetid, er tittelen på UDs pressemelding i forbindelse med gårsdagens forslag til statsbudsjett for 2010 (les mer her). Bistanden foreslås økt med 1,2 milliarder kroner til i alt 27,4 milliarder, anslått til 1.09% av neste års bruttonasjonalinntekt (BNI), men mye av denne bistanden er ikke reell bistand. I år, som i fjor (les mer her), kommer reaksjonene, fra bl.a.:
  • Kjell Ingolf Ropstad i KrF (les mer her):
    På bistandsbudsjettet ligger det nå 2,9 milliarder til flyktningtiltak i Norge samt 2,1 milliarder til å klima- og skogsatsing. Disse postene hører ikke hjemme i bistandsbudsjettet. Økningen på disse to punktene er på til sammen 1,5 milliarder kroner. Det reelle kuttet i bistanden til verdens fattigste er dermed på 300 millioner kroner.
  • Petter Eide i Norsk Folkehjelp (les mer her):
    Det er flott at det bevilges mer penger til flyktningtiltak i Norge, men vi er kritisk til at dette pakkes inn under bistandsbudsjettet. Det bidrar også til å skjule det faktum at bistandsbudsjettet i realiteten ikke øker.
  • Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp (les mer her): 
    Den største delen av bistandsbudsjettets økning går til asyltiltak i Norge. Bistandsøkningen blir dermed spist opp av norske kommuner.
  • Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen (les mer her):
    Det er godt å se at internasjonal bistand fortsatt prioriteres - også ved inngangen til en ny Stortingsperiode. Selv om det i praksis ikke har skjedd en økning i bevilgningene til verdens fattigste, når vi ser på hvor stor andel av budsjettet som går til flyktninger i Norge.
  • Elin Enge i ForUM (les mer her):
    Hele økningen på 650 millioner til klima i budsjettet burde vært lagt inn i tillegg til den ordinære bistanden.

Reaksjonene var kanskje ennå sterkere i fjor (les mer her) til tross for at et flertall på Stortinget i mellomtiden (i sin innstilling til St.meld.nr.13, 2008-2009, se her), har uttalt seg relativt klart om dette (les mer her):

"... når hovedformålet ikke er utviklingsbistand til fattige land, skal dette ikke bistandsfinansieres."

- Tøft av regjeringen å øke regnskogsatsingen

- Miljøet først, heter det i en presentasjon av statsbudsjettet på SVs nettsider (les mer her), men miljø- og utviklingsorganisasjonene er ikke udelt positive.

- 650 millioner kroner mer til skog og klima, er tittelen på en pressemelding fra Miljøverndepartementet i går (les mer her), som redegjør for 1,4 milliarder kroner i framtidig støtte gjennom tilsagnsfullmakt i tillegg til skog- og klimasatsing på 2,1 milliarder. Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp er imidlertid bekymret for konsekvensene i fattige land (les mer her):

"En stor politisk svakhet i statsbudsjettet er at bistanden finansierer utslippsreduksjon av klimagasser i fattige land og at budsjettet ikke gir noe signal om økte midler utover bistandsløftet på 1 prosent av BNI til fattige lands klimatilpasninger. Dette betyr at fattige land som rammes av klimaendringene må finansiere flomsikring og landbrukstilpasning med midler som ellers ville gått til helse, undervisning og inntektsskapende aktiviteter."

I en pressemelding fra ForUM sier også Elin Enge at hun frykter at den økte satsingen på klima vrir bistanden vekk fra fattigdomsbekjempelse og utdyper det slik (les mer her):

"Striden om klimaregningen var sentral under de fastlåste klimaforhandlingene i Bangkok nylig. De fattige landene krever at de rike landene må bevilge mer penger til klimatiltak i Sør, og at pengene må komme i tillegg til vanlig bistand." 

– Det er helt avgjørende for et positivt utfall av forhandlingene i København i desember. Alt kan havarere dersom de rike landene ikke tar disse kravene på alvor, fastslår Enge i pressemeldingen.

Men skog- og klimasatsingen får ikke bare kritikk.

- Tøft av regjeringen å øke regnskogssatsingen, sier Lars Løvold i Regnskogsfondet, selv om også han understreker noen viktige forbehold (les mer her):

"Det er avgjørende for at skogtiltakene skal lykkes at de kommer i tillegg til dype, forpliktende kutt i de innenlandske klimagassutslippene og at ikke Norge undergravet utslippskuttene ved å inkludere skog i karbonmarkedet nå. Når man finansierer skog- og klimatiltak over bistandsbudsjettet må det være helt klart at disse tiltakene ikke inkluderes i vårt eget klimaregnskap, for eksempel gjennom kvotehandel."- Kraftløs miljøsatsing, heter det i pressemeldingen fra Naturvernforbundet (les mer her), mens

Og de miljøorganisasjonene som har sett på miljø- og klimasatsingen her hjemme er ikke imponerte. Framtiden i våre hender (FIVH) har gått igjennom budsjettforslaget og konkluderer at "regjeringen har det ikke travelt med å løse klimakrisen" (les mer her), WWF fastslår fornybarsamfunnet er satt "på vent" (les mer her), mens Lars Haltbrekken og Naturvernforbundet mener at "miljøsatsingen i statsbudsjettet blir for svak til å løse dagens miljøutfordringer."

Årlig rapport om samstemthet

Utenriksdepartementets budsjett bygger elelrs på flere av de stortingsmeldingene som tidligere år har blitt lagt fram for og blitt drøftet av Stortinget, bl.a. "refleksmeldingen" (les mer her) og utviklingsmeldingen (les mer her). Som en del av forarbeidet til disse meldingene nedsatte regjeringen et utviklingsutvalg, som sist høst leverte rapporten "Samstemt for utvikling" (les mer her). I forbindelse med Stortingets behandling av utviklingsmeldingen inviterte Regjeringen Stortinget til å vurdere etablering av en praksis for årlig rapportering, som Stortinget sluttet opp om (les mer her):

"Komiteen har merket seg at Regjeringen i meldingen inviterer Stortinget til å vurdere etablering av en praksis for årlig rapportering av hvor samstemt norsk politikk er på relevante områder med hensyn til konsekvensen for utviklingsland. Komiteen mener det er naturlig at slike årlige rapporter fra regjeringen beskriver og drøfter hva som gjøres for å sikre at ulike politikkområder bidrar til utvikling i fattige land. Komiteen anser det som nyttig at rapportene omfatter beskrivelser av faktisk eller forventet effekt på utviklingsland som følge av utøvelse av norsk politikk, utforming av politikken gjennom lover, strategier, posisjoner i internasjonale forhandlinger eller på annen måte. Også utformingen av rammebetingelser for norsk næringsliv bør vurderes i lys av målet om å bidra til utvikling i fattige land."

I gårsdagens budsjettproposisjon følges dette opp:

"Regjeringen vil presentere en årlig rapport til Stortinget om hvordan andre politikkområder virker inn på den samlede norske politikken overfor fattige land. Hensikten er å styrke samstemthet om norske utviklingspolitiske mål." 


Aktuelle lenker:

Kommentarer fra politiske partier:

  • Regjeringen skyver regningen foran seg, KrF 13.10.09
    Regjeringen øker bistandsbudsjettet til over 1 prosent av BNI, men kutter i hjelpen til de fattige. Hele økningen består i økte bevilgninger til klimatiltak i fattige land og økte kostnader i flyktningesektoren i Norge.
  • Budsjett for skole, miljø og rettferdighet, SV 13.10.09
    - Klimaendringene er en større trussel enn finanskrisen i det lange løp. Vi kan ikke tillate oss å hvile i omstillingen til et lavutslippssamfunn. I forkant av klimaforhandlingene i København er det særlig viktig å vise lederskap, sier Kristin Halvorsen.
  • Miljøet først, SV 13.10.09
    Regjeringen prioriterer miljøet i hele statsbudsjettet. Det satses på miljøteknologi, fornybar energi, jernbane og tiltak mot avskoging i u-land.
  • Regjeringen med historisk miljøsatsing, Ap 13.10.09 
    Miljøverndepartementets budsjett for 2010 styrkes med om lag 370 millioner kroner. Regjeringen styrker innsatsen til naturmangfold med forslag om mer penger til forvaltning av verneområder og arts- og naturtypeforvaltning.
  • Regjeringen øker utslippene av klimagasser, Høyre 13.10.09
    - Å kjøpe kvoter billig i u-land og selge dem dyrt i EU er kanskje god butikk, men det er dårlig klimapolitikk, sier Høyres miljøpolitiske talsperson Nikolai Astrup.

Kommentarer fra norske organisasjoner:

  • Ikke nok til kvinner og likestilling, FOKUS 15.10.09
    Utviklingsbudsjettet 2010: Bare 1 prosent av den samlende bistanden er øremerket kvinner og likestilling i Sør. Dette er for lite når flertallet av verdens fattigste er kvinner, mener FOKUS.
  • God bistandssatsing, men ser regjeringen alvoret?, Utviklingsfondet 13.10.09
    – Utviklingsfondet mener økningen til landbruk og klima i statsbudsjettet er skritt i riktig retning. Men hvorfor tar regjeringen museskritt, spør daglig leder Knut Harald Ulland i en pressemelding.
  • Bistandsbudsjettet: Tøft av regjeringen å øke regnskogssatsingen, Regnskogsfondet 13.10.09 
    - Det er svært gledelig at regjeringen trapper opp skog- og klimasatsingen i statsbudsjettet for 2010, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.
  • Nye midler til klimatiltak må legges på toppen av bistandsbudsjettet, ForUM 13.10.09
    Det er positivt at regjeringen gir mer til bistand og satser på miljø. Men leder Elin Enge i ForUM er kritisk til at klimasatsingen ikke kommer i tillegg til utviklingstiltakene.
  • Lite grønt statsbudsjett, FIVH 13.10.09
    Regjeringen har det ikke travelt med å løse klimakrisen. Det viser Framtiden i våre henders gjennomgang av regjeringens statsbudsjett for 2010. 
  • Barn og unge er menneskerettsagentar!, LNU 13.10.09
    Statsbudsjettet løftar fokuset på menneskerettar i bistanden, og skriv at barn og unge er endringsagentar i dette arbeidet. - Vi er glade for at regjeringa styrkar barn og unges rolle i arbeidet for menneskerettar, seier leiar i LNU Bjarne Dæhli.
  • CARE om statsbudsjettet: for lite satsing på kvinner, CARE 13.10.09
    Regjeringen øker norsk bistand, men overser betydningen av kvinner og sivilsamfunn, mener CARE.
  • Positivt bistandsbudsjett – men når vi de aller fattigste?, Strømmestiftelsen 13.10.09
    - Det er positivt og gledelig at regjeringen opprettholder 1 prosent av nasjonalbudsjettet til bistand, og vi er enig i mange av prioriteringene. Likevel stiller jeg spørsmål ved om budsjettet i stor nok grad svarer på den globale utfordringen ved at antall ekstremt fattige øker dramatisk som følge av finanskrisen, sier Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen i en pressemelding.
  • Kraftløs miljøsatsing, Naturvernforbundet 13.10.09
    Miljøsatsingen i statsbudsjettet blir for svak til å løse dagens miljøutfordringer, mener Lars Haltbrekken og Naturvernforbundet.
  • Fornybarsamfunnet på vent, WWF Norge 13.10.09
    Regjeringen fortsetter å låse norsk fremtid til oljesektoren og investeringer i olje og gass øker langt mer enn fornybarsektoren. WWF etterlyser årlige nasjonale utslippskutt og det klimagassbudsjettet som regjeringen har lovet. Hovedinntrykket av statsbudsjettet er at regjeringen fortsetter satsingen på nasjonale og internasjonale miljøtiltak, men overgangen til fornybarsamfunnet mangler. Bistandsvinner: Asyltiltak i Norge, Kirkens Nødhjelp 13.10.09- Den største delen av bistandsbudsjettets økning går til asyltiltak i Norge. Bistandsøkningen blir dermed spist opp av norske kommuner, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.
  • Ingen reell økning i bistandsbudsjettet, Norsk Folkehjelp 13.10.09
    Regjeringen øker bistandsbudsjettet med 1,2 milliarder kroner i 2010, men ekstrabevilgningen kommer i svært liten grad de fattige i verden til gode, mener Norsk Folkehjelp.
  • For lite til dagens klimaofre, Norges Røde Kors 13.10.09
    - Vi etterlyser større ambisjoner i statsbudsjettet for å hjelpe de millioner av mennesker som rammes av klimaendringer i dag, sier kommunikasjons- og markedsdirektør i Røde Kors, Bernt G. Apeland.

Medieklipp og -debatt:

  • U-hjelp i Norge, lederkommentar i Bergens Tidende 17.01.10
    Utviklingsminister Erik Solheim lønner vaktmesteren på flyktningmottaket på Tanum over u-hjelpsbudsjettet. Det er ikke helt bra.
  • - Et svik mot verdens fattigste, Aftenposten 14.10.09
    Bistandsbudsjettet er ikke større enn før. Tvert imot, mener KrF.
  • - Litt frekk overskrift av regjeringen, Dagbladet 14.10.09
    De har ikke en økning på bistandsbudsjettet sitt, mener Norsk Folkehjelp.
  • Får klimakritikk, Dagsavisen 14.10.09
    Regjeringen dropper vindkraftmålet sitt og setter ikke av penger til CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø.
  • Mener regjeringen bløffer om bistand, Dagsavisen 14.10.09
    Regjeringen får kritikk fra flere hold for å blåse opp bistandsbudsjettet med milliarder som ikke hører hjemme der.
  • En milliard til Afghanistan-krig, Klassekampen 14.10.09
    Regjeringen vil neste år bruke mer enn én milliard kroner på Norges militære engasjement i Afghanistan. Budsjettet for utenlandsoperasjoner øker med 220 millioner kroner.
  • Budsjettet, lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 14.10.09
    Regjeringen gir opp sine ambisiøse mål for vindkraft i Norge, og det er ikke satt av midler til CO2-håndtering på gasskraftverket på Kårstø. Satsingen på vei og jernbane er betydelig, men det er ganske påfallende, slik Naturvernforbundet påpeker, at økningen er større for vei enn for ny jernbane. KrF beskylder regjeringen for bistandskutt, Vårt Land (NTB) 14.10.09KrFs finanspolitiske talsperson Hans Olav Syversen mener regjeringens statsbudsjett innebærer en reduksjon av hjelpen til verdens fattige.

Omtale og kommentarer på bistandsaktuelt.no:

  • Hver tiende bistandskrone til flyktninger i Norge, BA 13.10.09
    Flyktningtiltak i Norge tar et jafs på 2,9 milliarder av bistandsbudsjettet – mer enn den bilaterale bistanden til Afrika. Uten denne posten hadde ikke regjeringen nådd det mye markedsførte 1-prosentsmålet.
  • - Pinlig! For bred definisjon av bistand! Asyltiltak er bistandsvinner!, BA 13.10.09
    Mange er sterkt kritiske til at asyltiltak i Norge sluker store summer av bistandsbudsjettet. Bistandsaktuelt har samlet reaksjoner og kommentarer fra frivillige organisasjoner.
  • – Propagandanummer av verste sort, BA 13.10.09
    Dagfinn Høybråten (KrF) mener at Erik Solheim skjønnmaler bistandsbudsjettet. – Det er første gang på årtier at den ordinære bistanden kuttes, sier han.
  • – FrP vil ha kritisk FN-blikk, BA 13.10.09
    Morten Høglund mener det er vel og bra at regjeringen stiller krav til resultater fra Verdensbanken, men savner det samme kritiske blikket på FN.
  • Fremgang i arbeidet for å nå tusenårsmålene, BA 13.10.09
    FNs tusenårsmålrapport for 2009 viser fremgang på noen områder, men fremgangen er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig til at tusenårsmålene vil nås innen fristen. Det skriver regjeringen i et vedlegg til statsbudsjettforslaget for neste år.

Tidligere saker på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Utdrag fra "bistandsbudsjettet":


"Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Samtidig skal den bidra til å fremme fred, menneskerettigheter og internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verden."

"Norske borgeres sikkerhet er avhengig av at vi engasjerer oss i de store internasjonale spørsmålene som klima, kamp mot fattigdom, bekjempelse av internasjonal terrorisme, spredning av smittsomme sykdommer, utfordringer knyttet til migrasjon, arbeidet for fred, og for at verden ruster ned og ikke opp. En snever politisk og geografisk forståelse av norske interesser er dårlig norsk interessepolitikk."

"Regjeringen vil fortsatt prioritere arbeidet for at verden skal ruste ned, og ikke opp. Derfor skal vi arbeide for en verden uten kjernevåpen, ved innsats for nedrustning og ikke-spredning. "

"Frem mot klimatoppmøtet i København kommer det til å være spesielt viktig med tett kontakt mellom Norge og EU. Både EU og Norge har ambisiøse klimamålsettinger. Norge skal arbeide for en sterk og rettferdig avtale som kan bidra til kraftige reduksjoner av klimagassutslipp."

"Det er i klar norsk interesse at vi har et sterkt FN og en internasjonal rettsorden der maktbruk er regulert og der det finnes internasjonale kjøreregler."

"I tråd med St.meld. nr. 13 og Innst. S. nr. 269 (2008-09) om Klima, konflikt og kapital retter budsjettet seg inn mot å bekjempe de viktigste drivkreftene mot effektiv fattigdomsbekjempelse nemlig klimaforandringer, konflikt og kapitalflukt."

"Som følge av finans- og matkrisen har antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom økt med nærmere 150 millioner. For første gang er tallet på mennesker som lever i ekstrem fattigdom dermed over 1 milliard."

"Regjeringen vil presentere en årlig rapport til Stortinget om hvordan andre politikkområder virker inn på den samlede norske politikken overfor fattige land. Hensikten er å styrke samstemthet om norske utviklingspolitiske mål."

"Regjeringen foreslår å øke vesentlig bevilgningene til Klima- og skogprosjektet og viser at Norge er i front internasjonalt for å innlemme utslipp fra avskogning og skogforringelse i en ny internasjonal klimaavtale."

"Bistanden skal brukes strategisk for å øke inntekter og mobilisere innenlandske ressurser i fattige land. Målet er å påvirke de store pengestrømmene som skatt, utenlandske investeringer og migranters hjemsendelse av midler. Arbeidet mot ulovlig kapitalflukt ut av fattige land, som langt overgår samlet internasjonal bistand, vil styrkes."

"Det er en stor risiko at gjeldsbyrden for fattige land vil øke i forbindelse med finanskrisen. Regjeringen vil lede an i arbeidet med å slette de fattigste landenes gjeld, samt arbeide for forsvarlig långivning og mot illegitim gjeld."

"Det arbeides videre med å styrke innsatsen for likestilling og kvinners rettigheter både som eget tema og som tverrgående tema bilateralt så vel som multilateralt. Dypest sett er kvinnefrigjøring og likestilling mellom kjønnene et spørsmål om flytting av makt."

Hentet fra:
Prop. 1S Utenriksdepartementet 2009-2010

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.