Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Klimaforhandlinger - i og/eller utenfor FN?

Hvor og hvordan kan og bør de globale klimaforhandlingene føres etter nederlaget i København? Direktør ved Sør-senteret, Martin Kohr, er klar på at FN-sporet er det riktige, men han mener at fokus bør være på den multilaterale prosessen i de to arbeidsgruppene nedsatt av FN - ikke Københavnavtalen framforhandlet av en begrenset gruppe land.

Onsdag 10. februar 2010
Linker oppdatert: Fredag 19. mars 2010

Martin Kohr ved Sør-senteret er kritisk til Københavnavtalen, men holder fast ved FN-sporet.

Etter nederlaget i København (les mer her) startet raskt debatten om veien videre. Allerede før jul kunne bl.a. avisa Klassekampen fortelle at FN-kritikere mente at København hadde vist at FN ikke kunne løse klimaproblemet (les mer her). Det ble tatt til orde for mer "effektive" møteplasser og G8 og G20 ble nevnt. Overfor Klassekampen var imidlertid miljø- og utviklingsminiser Erik Solheim entydig avvisende:

"Slik jeg ser det er det helt uaktuelt å flytte forhandlingene til G20."

Og debatten har fortsatt på denne siden av nyttår. Den dreier seg ikke bare om hvor klimaforhandlingene bør skje, men også hvordan.

- Nå forvitrer selv det magre resultatet som kom ut av klimakonferansen i København, mente Dagsavisens Trine Andreassen for noen uker siden og viste til at fristen for å rapportere inn utslippskutt og klimatiltak i henhold til Københavnavtalen (Copenhaguen Accord) var en "tullefrist" (les mer her). Men kanskje er det ikke denne avtalen fra København som bør være fokus framover?

- Aldri har den rike verdens agenda blitt så kraftig utfordret fra utviklingslandene, som klarte å forsvare Kyoto-protokollen mot alle forsøkene på å bli gravlagt, skrev Arild Hermstad i FIVH etter Københavnmøtet (les mer her) og i følge utviklingslandenes tenketank i Geneve - Sør-senteret - er det ikke Københavnavtalen, men de to framforhandlede tekstene fra arbeidsgruppene på Kyotoprotokollen (last ned her) og langsiktig samarbeid (last ned her), som er det virkelige resultatet fra FN-toppmøtet (les mer her). Senteret advarte i et notat i januar utviklingsland om å være varsomme med å slutte seg til Københavnavtalen (last ned her) og i en fersk kommentar om veien videre konkluderer direktøren for Sør-senteret, Martin Kohr, slik (les mer her):

"Den viktigste lærdommen fra København er at samlingen av enkelte land inn mot et eget spor med et eget dokument ikke er den riktige veien å gå for globale klimaforhandlinger. Veien framover er å vende tilbake til det multilaterale forumet, der komplekse spørsmål må avklares inn i et sluttdokument."

Framvoksende stormakter i Sør, de såkalte basic-landene (Brasil, Sør-Afrika, India og Kina), er imidlertid ikke like klare. Etter at de fire landene i slutten av januar møttes i New Dehli (India) understreket Indias miljøvernminister Jairam Ramesh at Københavnavtalen er del av en to-spors forhandlingsprosess fram mot en avtale i Mexico senere i år (se her).

- Erklæringen fra møtet inneholder flere postive elementer, mener Dagens Næringsliv på lederplass, som bl.a. utdyper det slik (les mer her):

"For det første står de ved den enigheten de selv forhandlet frem i København. Et viktig signal er at de fire landene sier de vil overholde fristen i enigheten om at u-land skal melde inn sine klimatiltak innen 31. januar. Det legger press på andre u-land om å gjøre det samme og på i-land om å holde fristen for å melde inn sine klimamål for 2020."

- Basic-gruppen, som en ny makt, må sikre at sårbare land ikke rammes negativt av deres handlinger eller blir ekskludert fra forhandlingsprosessen, sier imidlertid lederen for Greenpeace i Brasil, Marcelo Furtado, i en kommentar til Dehli-møtet (les mer her) og ledende aktivister i Sør er generelt kritisk til basic-landenes rolle.

Patrick Bond ved Senter for sivilsamfunn ved Universitetet i KwaZulu-Natal i Durban (Sør-Afrika) mener at Københavnmøtet "avdekket at ledende land i Sør er villige medansvarlige for de rike landenes klimakriminalitet" (les mer her), mens Walden Bello (Focus on the Global South) i en kommentar om Kinas rolle peker på at (les mer her):

"Den svake avtalen som kom ut av København ble framforhandlet av Obama og var ment å tilfredsstille USA, men den var også i samsvar med Beijings interesser, slik de ser det."

Etter et "tiår fra helvete" er det ikke lett å finne veien videre (les mer her). Mens det reises krav om Pachauris avgang (les mer her) etter avdekking av feil i klimapanelets rapport (les f.eks. her) og uforpliktende løfter om oppfølging av Københavnavtalen tikker inn til FNs klimasekretariat (se her), så går debatten om FN-sporet og veien videre også her hjemme. Sist uke ble det kjent at regjeringen utsetter klimameldingen ett år og at rapporten Klimakur 2020 om norske utslippsreduksjoner kommer denne måneden (les mer her). I går arrangerte Norsk klimanettverk debattmøte om klimaskeptikere i Oslo (les mer her) og i slutten av uka reiser miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Washington og Mexico bl.a. for å drøfte de videre klimaforhandlingene (les mer her).

- FN-sporet er fortsatt viktig

- Verdens ledere sviktet da det gjaldt som mest, sa Naturvernforbundets Lars Haltbrekken i kjølvannet av Københavntoppmøtet (les mer her), men han reagerte likevel kraftig etter at professor Arild Angelsen (UMB) i Dagsavisen i januar hevdet at G20 vil overta noe av FNs rolle (les mer her). Angelsen står på sitt og skriver i et eget innlegg bl.a. (les mer her):

"Derfor er det gode grunner til å tro at andre og mindre fora som G20 (eller G i andre varianter) vil bli viktigere, og at dette kan ha positive sider. Siden både Haltbrekken og jeg mener klimatrusselen er høyst reell, burde vi være mer opptatt av hva som kan gi resultater enn å forsvare bestemte internasjonale systemer."

- FN-sporet er fortsatt viktig, understreker imidlertid Haltbrekken og utdyper det bl.a. slik i sitt tilsvar (les mer her):

"Ingen bestrider at andre fora må diskutere hvordan man skal løse klimatrusselen. Men å tro at løsningen på problemene i de internasjonale forhandlingene ligger her, er etter vårt syn naivt. Disse fora har til nå levert langt mindre enn FN-prosessen. Den sterkt kritiserte København-erklæringen, som de fleste synes å mene er altfor dårlig, bygger i stor grad på fjorårets G8-toppmøte. Hvordan kan man da tro at G8 skal gi større resultater enn FN-prosessen?"

- FN-sporet vil neppe lykkes tidsnok til å unngå alvorlige klimaendringer, mener Aftenpostens Ola Mathismoen, som hevder at (les mer her):

"Tiden er inne til å avskrive FN-sporet om en global altomfattende klimaavtale som selve løsningen. Hensikten med likevel å fortsette sporet, er å sikre at alle land er med i debatten og kanskje etter hvert gjennomfører noen tiltak, og ikke minst å holde på en global oppmerksomhet."

- Nå trengs sololøp, mener han og utdyper det slik:

"Enkeltland og grupper av land, «de villige», må handle på egen hånd – uten hensyn til hva Kina, Saudi-Arabia, klimaskeptikere og amerikanske republikanere mener. Vi har sett tegn til slikt solospill allerede. Viktigst er kanskje EUs planer for energieffektivisering, fornybar energi og utslippskutt som gjennomføres uavhengig av FN-sporet."

Men hva kan miljøorganisasjoner som Utviklingsfondet gjøre nå?, spør Utviklingsfondet på sine nettsider og antyder selv noen svar (les mer her):

  • Klimatilpasning: De siste årene har Utviklingsfondet arbeidet politisk for at en ny klimaavtale skal sikre nødvendig satsing på klimatilpasning. Samtidig har vi arbeidet med å dokumentere og analysere konkrete klimatilpasningstiltak. Etter hvert som effektene av klimaendringene blir tydeligere, er det nødvendig med større kunnskap om hva slags tiltak som kan settes i gang.
  • Utvikle klimadebatten: Det har blitt skapt et skremmende bilde av de negative konsekvensene av klimaendringene, mens utviklingen innen klimaforhandlingene ikke har gått som forventet. Vi må holde debatten om klimaendringene levende, blant annet ved å vise hvilke løsninger som kan få verden ut av klimakrisen.
  • Stille krav til Norge: Norske myndigheter har gjort en solid jobb i klimaforhandlingene, og framstår gjerne som ”best i klassen”. En gjennomsnittsinnbygger i Norge slipper fortsatt ut ti ganger mer klimagasser enn det som er bærekraftig. De norske løftene om utslippskutt er blant de høyeste for rike land, men langt under det som må til for å skape en bærekraftig verden.

Aktuelle lenker:

  • After Copenhagen, the Way Forward, comment by Martin Kohr, South Centre, 05.02.10 
  • The Multilateral Process Must Be Respected in Future, South Centre 15.02.10
    G77 Chair criticises Copenhagen’s undemocratic process and calls for return to UN’s multilateral practices.
  • Information provided by Parties to the Convention relating to the Copenhagen Accord, UNFCCC
  • BASIC countries meet in New Delhi, Reuters (India) 25.01.10
    - Environment Minister Jairam Ramesh reiterates the Copenhagen Accord is part of a two-track negotiating process leading to an accord at the Mexico meet.
  • After Copenhagen, Back to Basics for BASIC Bloc, IPS 24.01.10
    As environment ministers from Brazil, South Africa, India and China (BASIC) prepared to meet in the Indian capital on Sunday to draw up a post-Copenhagen strategy, there were great expectations on the role they could play in pushing a consensus on how the world should go about dealing with climate change.
  • Comments on the Copenhagen Accord, South Centre 18.01.10
    This Informal Note analyzes the Copenhagen Accord in terms of its legal nature and its substantive content, outlines important issues and concerns for the consideration of developing countries in the context of the UNFCCC negotiations and their development implications, and identifies some options that developing countries may consider in the context of their future action in relation to the Copenhagen Accord.
  • Climate Policy Brief (No.2): Copenhagen and After, by Martin Kohr, South Centre 27.12.09
    This Policy Brief looks at the process leading up to and the substantive provisions of the Copenhagen Accord. It identifies key issues in the Accord that would be important to consider for developing countries in light of their potential implications for the UNFCCC negotiations.
  • China: The Prince of Denmark, analysis by Walden Bello, Focus on the Global South, 21.01.10
  • How to cure the post-Copenhagen hangover, comment by Patrick Bond, Centre for Civil Society, 28.12.09

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Kalkun i Cancun, Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 19.03.10
    Etter skuffelsen i København, skrus forventningene ned før klimamøtet i Cancun. Tilliten til at FN kan fikse saken, har fått en knekk.
  • Brundtland får kritikk av sjefen, Aftenposten 18.03.10
    Ban Ki-moon er ikke enig med sin egen miljøutsending i at tyngdepunktet i klimaforhandlingene vil ligge utenfor FN-systemet.
  • - Kina ble holdt utenfor i klimaforhandlinger, Dagbladet (NTB) 14.03.10
    Kina fikk ikke være med på et viktig møte under klimaforhandlingene i København, sier statsminister Wen Jiabao.
  • Det norske klimaparadokset, Kommentar av Rognvaldur Hannesson på E24 13.03.10
    Norges «pådriverrolle» i klimasaken er et forunderlig paradoks, fordi Norge og andre nordlige land antakelig ville vinne på global oppvarming.
  • Tror ikke på bindende klimaavtale i Mexico, VG (NTB) 25.02.10
    En ny internasjonal klimaavtale ser fortsatt ut til å være et fjernt mål. Miljøminister Erik Solheim (SV) nærmest utelukker muligheten for en juridisk bindene avtale på det neste store klimamøtet i Mexico.
  • Kina slutter seg til København-avtalen, VG (NTB) 10.03.10
    Kina sluttet seg tirsdag formelt til klimaavtalen som ble inngått i København i desember.
  • - København-avtalen fører til global oppvarming, Dagbladet 24.02.10
    Utslippsmålene i København-avtalen vil ikke holde den globale oppvarmingen under to grader innen 2050, slår ny FN-rapport fast.
  • Hundre land har sluttet seg til klimaerklæring, ABC Nyheter 24.02.10
    I alt 100 land har nå sluttet seg til den politiske erklæringen som ble vedtatt på overtid under klimatoppmøtet i København.
  • FNs klimasjef trekker seg, Aftenposten 19.02.10
    De Boer sier han trekker seg nå for å gi FNs generalsekretær Ban ki-Moon tid til å finne hans etterfølger i god tid før klimakonferansen i Mexico i desember, skriver nyhetsbyrået AP.
  • Solheim positiv foran mexicansk klimarunde, Dagbladet (NTB) 14.02.10
    Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) er optimist foran høstens klimaforhandlinger etter å ha besøkt vertslandet Mexico.
  • Stoltenberg ønsket av FN i klimagruppe, E24 (NTB) 13.02.10
    FNs generalsekretær Ban Ki-moon vil ha statsminister Jens Stoltenberg med i en rådgivende gruppe som skal utrede finansiering av klimatiltak i utviklingsland.
  • Stoltenberg utnevnt til prestisjetung FN-jobb, Dagbladet 13.02.10
    Storbritannias stats­mi­nis­ter, Gor­don Brown, skal lede ut­val­get, og for­uten Stol­ten­berg skal Etiopias stats­mi­nis­ter Me­les Ze­na­wi og pre­si­dent Bharrat Jagdeo fra Guya­na være blant de fire utvalgte. I tillegg vil andre rådgivere også delta. Pa­ne­let skal job­be opp mot kli­ma­topp­mø­tet COP 16 i Mexico, og prø­ve å fin­ne løs­nin­ger for hvor­dan kli­ma­til­pas­ning og ut­slipps­re­duk­sjo­ner i ut­vik­lings­lan­de­ne kan fi­nan­sie­res i en ny kli­ma­av­ta­le.
  • Bill Gates går inn i klimapolitikken, Aftenposten 13.02.10
    Microsoft-gründer Bill Gates tar opp kampen mot menneskeskapt global oppvarming. Han mener en ny generasjon atomreaktorer er løsningen.
  • Kina frykter klimakonspirasjon, Aftenposten 12.02.10
    Vesten ønsker å splitte utviklingslandene fra hverandre, hevder kinesiske myndigheter i hemmelig rapport.
  • – Feil å utsette klimameldingen, E24 (NTB) 05.02.10
    NHO og Norsk Industri mener det er feil av regjeringen å utsette klimameldingen med ett år. De støtter dermed kritikken som også miljøbevegelsen har kommet med.
  • Obama lover månelanding i klimapolitikken, Dagens Næringsliv (NTB) 04.02.10
    USAs president Barack Obama strøk planene om en ny månelanding fra statsbudsjettet for neste år. Nå vil han satse på en klimapolitisk månelanding i stedet.
  • Utsetter klimameldingen et år, Dagsavisen 03.02.10
    Norge har de nest beste klimamålene i verden, men kloden raser av gårde mot en temperaturøkning på tre grader. Og de rødgrønnes klimamelding blir utsatt et helt år.
  • FN misfornøyd med utslippsverstingers klimamål, VG (NTB) 02.02.10
    FNs klimasekretariat er ikke fornøyd med de målsettingene en viktig del av verdens utslippsnasjoner har innrapportert innen fristen 31. januar.
  • Gjenstart i klimadebatten, Lederkommentar i Bergens Tidende 02.02.10
    Etter København-toppmøtet er mistroen i klimadebatten blitt påfallende. Det er ingen tjent med, aller minst våre etterkommere.
  • IMF planlegger klimafond, Dagens Næringsliv (NTB) 01.02.10
    Det internasjonale valutafondet IMF planlegger et klimafond på i underkant av 600 milliarder kroner for å bistå fattige land med å takle klimaendringene.
  • FN-avsporingen, Kommentar av Ola Mathismoen i Aftenposten 28.01.10
    FN-sporet vil neppe lykkes tidsnok til å unngå alvorlige klimaendringer. Prosessen er heller blitt en trussel. Nå trengs sololøp.
  • Møter verdenseliten i Davos, Aftenposten 26.01.10
    Klimakrisen og det mislykkede København-møtet har ført til at statsministeren i siste liten ombestemte seg og likevel reiser til World Economic Forum i Davos denne uken.
  • Basic for klima, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 26.01.10
    Etter toppmøtet i København i desember er usikkerheten stor om hvordan det internasjonale klimaarbeidet skal komme videre. Nå peker Basic-landene - Kina, India, Sør-Afrika og Brasil - ut det de mener bør være retningen.
  • Frykter klimapenger vil gi økt fattigdom, E24 26.01.10
    Verdens rikeste mann, Bill Gates, mener utgiftene til bekjempelse av klimaendringer kan gi et farlig kutt i bistanden til verdens fattige.
  • Misfornøyd med myndighetenes klimainnsats, Dagens Næringsliv (NTB) 26.01.10
    Et stort flertall i en internasjonal spørreundersøkelse er misfornøyd med innsatsen politikere og næringslivsledere gjør for klimaet.
  • Gir svenskene skylda for København-fiasko, Dagens Næringsliv (NTB) 25.01.10
    Glem Kina og USA. I virkeligheten var det Sverige og Danmark som ødela klimaforhandlingene i København, hevder Sveriges tidligere miljøvernminister Lena Sommestad.
  • FN-sporet er fortsatt riktig, Debatt av Lars Haltbrekken i Dagsavisen 23.01.10
    Arild Angelsen gjentar i Dagsavisen at G8 og G20 blir viktigere i klimaforhandlingene framover, og at FN ikke er riktig forum. Ingen bestrider at andre fora må diskutere hvordan man skal løse klimatrusselen. Men å tro at løsningen på problemene i de internasjonale forhandlingene ligger her, er etter vårt syn naivt.
  • Fristen som forsvant, Kommentar av Trine Andreassen i Dagsavisen 21.01.10
    Nå forvitrer selv det magre resultatet som kom ut av klimakonferansen i København.
  • Hvem skal løse klimakrisen?, Debatt av Arild Angelsen i Dagsavisen 19.01.10
    Lars Haltbrekken mener i Dagsavisen (11.1) at det er «grenseløs naivt» når jeg (9.1) tror at global klimapolitikk i økende grad vil utformes utenfor FNs klimakonvensjon, og kan se gode argumenter for en slik utvikling.
  • Å gjøre det usynlige synlig, Kommentar av Hilde Gunn Slottemo i Adresseavisa 18.01.10
    I en litt naiv tro på at verdens ledere vil finne gode løsninger for oss, krysser jeg og tusenvis av andre mennesker fingrene og setter vår lit til klimatoppmøtet i Mexico. For at miljøutfordringene i dag ikke er synlige, det kan vi ikke lenger skylde på!
  • – Grenseløst naivt, Dagsavisen 11.01.10
    Ikke kast FNs klimaforhandlinger på dynga, advarer Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Søk:

Avansert søk

Norges oppfølging av Københavnavtalen:


Norge har i dag meldt inn sine mål til Københavnavtalen. Norge viderefører målene fra regjeringsplattformen om å redusere klimagassutslippene med 30-40 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå, men signaliserer også en klar vilje til å gå til 40 prosent når det foreligger en global klimaavtale hvor alle store utslippsland deltar.

Målene er rapportert til FNs klimasekretariat innen fristen 31. januar. Københavnavtalen er ikke juridisk bindende, men utgjør en politisk plattform for videre forhandlinger. På den bakgrunn har Norge meldt inn et fleksibelt tallfestet mål.

- Norge er rede til å ta ansvar. Vi vil gjøre vårt beste for å bidra til en forhandlingsprosess som kan gi en klimaavtale som begrenser den gjennomsnittlige temperaturøkningen til 2 grader over førindustrielt nivå, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Norges utslippsmål er det samme som ble presentert på klimakonferansen i Bangkok i oktober 2009 i tråd med den nye regjeringsplattformen. Da lanserte Norge for første gang et mål om 40 prosent kutt hvis det blir en ny klimaavtale. Norge gjentar og forsterker nå løftet om å kutte 40 prosent når det internasjonale rammeverket er mer klart. Københavnavtalen er bare et skritt på veien dit.

Pressemelding
fra Miljøverndepartementet 29.01.10

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.