Formålet med infostøtten var i utgangspunktet å skape forståelse for situasjonen i utviklingsland og Norges deltakelse i det internasjonale utviklingssamarbeidet, samt oppslutning om bistandsbevilgningene. Gjennom 1990-tallet bidro RORG-samarbeidet å endre dette gjennom innspill i politiske prosesser, bl.a. til den regjeringsoppnevnte Nord-Sør/Bistandskommisjonen. I sin rapport i 1995 innledet kommisjonen et omfattende kapittel om infostøtten slik:

"Betydningen av informasjon og holdningsskapende arbeid ligger i erkjennelsen av de store miljø- og utviklingsproblemer verden står overfor. De sterke internasjonaliseringsprosessene innenfor økonomi og handel, kommunikasjon, kultur og miljø, skaper sterkere gjensidige avhengighetsforhold. Verden har kommet oss nærmere. Vi må i dag erkjenne at nasjonalstatens muligheter for styring og kontroll ikke er tilstrekkelig og at målsettinger om global bærekraftig utvikling krever styrket internasjonalt samarbeid. Norge er en medansvarlig aktør i et globalt samfunn hvor fattigdom, skjev fordeling, miljøforurensning, og ressursforbruk utfordrer til et felles ansvar. En utvikling som skal sikre velferd og menneskeverd for alle, vil i økende grad måtte ivaretas innenfor globale demokratiske strukturer."

En slik forståelse ble siden lagt til grunn for infostøtten og bekreftet og justert gjennom en flertallsmerknad fra utenrikskomiteen (alle unntatt FrP) i Stortinget i 2009, der infostøtten tydeligere ble knyttet opp til arbeidet for en samstemt politikk for utvikling:

"Flertallet forutsetter at støtten til frivillige organisasjoners bistands- og informasjonsvirksomhet får rimelig del i den reelle veksten i bistandsbudsjettet. De har også en viktig rolle i opplysnings- og lobbyvirksomhet om nord-sør-spørsmål, og flertallet vil understreke at respekt for deres uavhengighet fra staten er en forutsetning for at de kan fylle sin kritiske og konstruktive rolle i samfunnsdebatten om utviklingsspørsmål.

Flertallet mener at samarbeidet med frivillige organisasjoner om videreføring av et bredt opplysningsarbeid om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål i et globalt perspektiv vil være viktig.

Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer. Flertallet vil i den sammenheng understreke de frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere og vaktbikkjer. I dette arbeidet vil det være viktig å støtte opp under organisasjonenes bestrebelser på å utvikle gode partnerskap med Sør i opplysningsarbeidet, som kan sikre kritiske innspill og perspektiver fra Sør også på utviklingen i Norge i et globalt perspektiv, så vel som norsk miljø- og utviklingspolitikk."

Disse føringene ble lagt til grunn ved Norads revisjon av retningslinjene som har vært gjeldende for støtten i perioden 2011-2014 og bekreftet gjennom Stortingets behandling av budsjettet for 2014:

"Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer."