Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Kommentar/debatt:

Civita i bistandsfella

Civitas engasjement for utvikling forsvant. Tankesmien har dermed gjort seg irrelevant i utviklingsdebatten.

Av Arnfinn Nygaard, seniorrådgiver i RORG-samarbeidet | Mandag 08. juni 2015
Linker oppdatert: Mandag 15. juni 2015

(Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 08.06.15)

Arnfinn NygaardMed støtte fra Bill Gates varslet den liberale tankesmien Civita sist høst at den ville styrke sitt engasjement på utviklingspolitiske temaer. Resultatet av Civitas varslede engasjement har blitt et notat med tittelen "Jakten på resultater i bistanden". Hvor ble det av deres engasjement i utviklingspolitikken? At Civita nå har skuslet bort en gyllen anledning til å bringe inn et reflektert borgerlig bidrag til den bredere utviklingspolitikken og den tverrpolitiske ambisjonen om en mer samstemt politikk for utvikling er skuffende.

I tiden etter 2. verdenskrig og fram til for cirka 10 år siden var utviklingspolitikk i all hovedsak ensbetydende med bistand. Gjennom størstedelen av denne "bistandsæraen" har deler av høyresiden sagt som Frp-leder Siv Jensen på partiets landsmøte i 2008: «Vårt motto er nå som før: Trade, not aid». Høyre-leder Erna Solberg representerte en litt bredere borgerlig tilnærming da hun i et innlegg i DN i 2012 hevdet at «venstresidens løsning har alltid vært bistand, men investeringer i næringsutvikling og handel må til for at utviklingsland skal bli til fremvoksende markeder».

I et intervju med Aftenposten samme år ga SVs tidligere utviklingsminister, Erik Solheim, høyresiden delvis rett. Han erkjente at «veien til utvikling er et velfungerende næringsliv som investerer og reinvesterer». Samtidig som venstresiden kom høyresiden i møte på betydningen av handel, næringsliv og investeringer kom også høyresiden venstresiden i møte i en felles erkjennelse av at «verdens formidable økonomiske vekst de siste femti årene har vært skeivt fordelt» og at utvikling også krever fordeling av vekst gjennom bl.a. gode offentlige tjenester og et godt og gjennomsiktig skattesystem som kan finansiere det. Nylig uttalte derfor en enstemmig utenriks- og forsvarskomite på Stortinget at de «vil støtte regjeringens arbeid for å utvikle konkrete internasjonale og nasjonale instrumenter og standarder for å begrense internasjonal kapitalflukt og skatteunndragelse».

Dette illustrerer at "bistandsæraen" er over. Det er nå tverrpolitisk enighet om at bistand alene ikke skaper utvikling og at det trengs en mer "samstemt politikk for utvikling". Dette er sentralt for dagens Høyre/Frp-regjering og i UDs budsjett for 2015 forklarer de at "samstemt politikk for utvikling innebærer at politikk som primært er utformet for å ivareta et lands egne interesser, så langt det er mulig tilpasses slik at den unngår å begrense utviklingslands utviklingsmuligheter».

Hvorfor endte da Civitas prosjekt med en anakronistisk "jakt på resultater i norsk bistand"? Hvorfor har de ikke bidratt med anbefalinger på høyresidens tradisjonelle kjerneområder - om hvordan norsk politikk når det gjelder investeringer, næringsliv og handel kan utvikles for å ivareta norske interesser og samtidig bidra til utvikling i fattige land, herunder demokrati, jobbskaping og skatteinntekter, uten at det bidrar til brudd på menneskerettighetene og miljøødeleggelser? Og hvordan bør bistanden, som et redskap i en slik bredere utviklingspolitisk forståelse, innrettes i årene fremover?

I sitt notat erkjenner Civita at utviklingspolitikk i dag oppfattes som «bredere og i tråd med en mer samstemt forståelse av de samfunnsendringer som må til for å redusere fattigdom på en bærekraftig måte», men konkluderer på uforståelig vis likevel at «dette notatet vil derfor benytte begrepet «bistand» da det anses som mest korrekt i tilknytning til resultat-debatten». Det anføres bl.a. at «Norges bistandsportefølje (er) i dag så kompleks og omfattende at en ytterligere inkludering av andre politikkområder vil ha begrenset verdi for analysen i denne sammenheng».

Selve poenget med en samstemt politikk for utvikling, som idag står sentralt i internasjonalt utviklingssamarbeid og arbeidet med FNs nye bærekraftsmål, er imidlertid å se de ulike politikkområdene og innsatsfaktorene i sammenheng. Å foreslå konsentrasjon av bistanden, slik Civita gjør, kan være fornuftig. I en verden der "alt henger sammen med alt" gir det likevel lite mening uten en innretning forankret i en helhetlig utviklingspolitisk forståelse.

Civita har gått i bistandsfella. Det er synd for den norske utviklingsdebatten og ikke minst for regjeringen, som har en klar ambisjon om en mer samstemt politikk for utvikling. Nylig la de fram sin melding om globalisering og handel og en melding om næringsliv og utvikling er varslet. Overfor disse, årets viktigste utviklingspolitiske meldinger, har dessverre resultatet av Civitas utviklingspolitiske engasjement vist seg å bli irrelevant.


Videre debatt:

  • De som har forlatt bistanden, debatt av Nikolai Hegertun i DN (Civita)10.06.15
    Arnfinn Nygaard i RORG skriver i Dagens Næringsliv 8. juni at «Civitas engasjement for utvikling forsvant». Vårt engasjement forsvant visstnok etter at vi publiserte to notater om norsk bistandspolitikk, hvorav Nygaard har lest ett. Civita er nå avskiltet og irrelevant for enhver debatt om utvikling, skriver Nygaard.
  • Civitas utviklingspolitikk, debatt av Arnfinn Nygaard i DN 15.06.15 (utvidet versjon på rorg.no)
    I DN (10. juni) bekrefter Nikolai Hegertun det som var mitt poeng, nemlig at Civitas pågående samarbeidsprosjekt med Gates dreier seg om bistand. Dette står i kontrast til de signaler som ble gitt på et tidlig tidspunkt.
  • Civita i bistandsfella... og hva RORG ikke skjønner, Bistandsaktuelt har lagt ut innleggene i debatten

Arnfinn Nygaard, seniorrådgiver i RORG-samarbeidet | E-post: rorg@rorg.no

Søk:

Avansert søk

Bistandsdebatt i DN (etter innlegg fra Civita):


  • Bistand alene aldri løsningen, kommentar av Wenche Fone i Dagens Næringsliv 23.06.15
    Bistanden kan flytte steiner, men handel, investeringer, skatt og kapitalflukt kan flytte fjell.
  • Civitas utviklingsdpolitikk, debatt av Arnfinn Nygaard i Dagens Næringsliv 15.06.15
    I DN (10. juni) bekrefter Nikolai Hegertun det som var mitt poeng, nemlig at Civitas pågående samarbeidsprosjekt med Gates dreier seg om bistand. Dette står i kontrast til de signaler som ble gitt på et tidlig tidspunkt.
  • Likeverdig samarbeid,
    Kommentar av Nita Kapoor i Dagens Næringsliv 11.06.15
    Kunnskap om «hva som virker» i bistand blir til i likeverdige partnerskap mellom oss og partnere i utviklingsland.
  • Skjønner ikke Civita,
    debatt av Nicolai Hegertun i Dagens Næringsliv 10.06.15
    Arnfinn Nygaard i RORG skriver i Dagens Næringsliv 8. juni at «Civitas engasjement for utvikling forsvant». Vårt engasjement forsvant visstnok etter at vi publiserte to notater om norsk bistandspolitikk, hvorav Nygaard har lest ett. Civita er nå avskiltet og irrelevant for enhver debatt om utvikling, skriver Nygaard.
  • Civita i bistandsfellen,
    kommentar av Arnfinn Nygaard i Dagens Næringsliv 08.06.15
    Civitas engasjement for utvikling forsvant. Tankesmien har dermed gjort seg irrelevant i utviklingsdebatten.
  • Bistand og kunnskapsvegring?, 
    kommentar av Øyvind Østerud i Dagens Næringsliv 01.06.15
    Vil norske myndigheter vite hvordan den omfattende bistanden virker, eller er store ord og gode hensikter tilstrekkelig?
  • Størst sjelden best,
    debatt av Jo Thori Lind i Dagens Næringsliv 29.05.15
    Norfund-le­der Kjell Roland kri­ti­se­rer i DN 27. mai min på­stand om at små bi­stands­pro­sjek­ter kan være gode, og hev­der det­te ikke har forsk­nings­mes­sig for­ank­ring. Det er feil. Min inn­falls­port var at vi må ta forsk­nin­gen mer se­ri­øst.
  • Evaluering og effektiv bistand,
    kommentar av Per Øyvind Bastøe i Dagens Næringsliv 28.05.15
    Evalueringer rusker opp i inngrodde forestillinger og synliggjør ubehagelige sannheter og uheldige konsekvenser.
  • Smått er ikke alltid best,
    debatt av Kjell Roland i Dagens Næringsliv 27.05.15
    Jo Thori Linds påstand i DN 22. mai om at det er størrelsen på prosjektene som skiller på kvalitet, og at små er best i bistand, har ingen forskningsmessig forankring. Det er ingen tvil om at etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter (SMB) er viktig i kampen mot fattigdom. Økonomisk vekst er en forutsetning for å skape utvikling. Små bedrifter er viktige, men ofte ikke mulige uten store infrastruktur prosjekter og energi.
  • Konsentrasjon om hva?,  
    kommentar av Børge Brende i Dagens Næringsliv 26.05.15
    Bistand kan ikke utrydde fattigdom. Men konsentrasjon om riktig bistand kan utløse vekstkraften som skal til.
  • Smått best i bistand,
    kommentar av Jo Thori Lind i Dagens Næringsliv 22.05.15
    Er produktiv bistandspolitikk mulig? Mindre og lokale prosjekter er som regel bedre enn store og nasjonale prosjekter.
  • Forskningsbasert bistand,
    kommentar av Kjetil Bjorvatn i Dagens Næringsliv 20.05.15
    Altfor mye penger er brukt på dårlig evaluering av bistand. Men nå er det nye toner fra regjeringen.
  • Paradigmeskifte i bistanden,
    debatt av Pål Aarsæther i Dagens Næringsliv 19.05.15
     I innlegget “En effektiv bistand” 11. mai argumenterer Kristin Clemet og Nikolai Hegertun fra Civita godt for at Norge må spisse og konsentrere bistanden på færre land og tematiske områder, for bedre effekt og resultatoppnåelse. Det er vanskelig å være uenig i dette. I Norge har vi for mange og små aktører spredt over store geografiske og tematiske områder. Dette gir ofte en god men lokal effekt, kanskje for liten til at den blir registrert i de overordnede nasjonale resultatene. I stedet er nok tiden kommet for et paradigmeskifte i den norske bistanden.
  • Når bistand er utenrikspolitikk,
    kommentar av Helge Hveem i Dagens Næringsliv 18.05.15
    Regjeringen Solberg har annonsert omfattende reformer av utviklingspolitikken. Er vi på vei mot virkelige reformer? Praksis er endret på tre konkrete punkter: antallet land som mottar norsk bistand, er kuttet ned; begrepet «fokusland» er innført og «hovedsamarbeidsland» gjeninnført; og støtten til utdannelse i utviklingsland er økt.
  • En effektiv bistand,
    kommentar av Kristin Clemet og Nikolai Hegertun i Dagens Næringsliv 11.05.15
    Tiden er overmoden for å konsentrere bistanden. Siden bistandssystemet stritter imot, kreves godt politisk håndverk.
Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)

Om aktuell kommentar/debatt:


"Aktuell kommentar/debatt" på RORG-Samarbeidets ressurssider for Nord/Sør-interesserte formidler aktuelle kommentarer og debattinnlegg fra personer og medlemsorganisasjoner innenfor RORG-Samarbeidet.

Målsettingen er:

  • å stimulere til kritisk debatt om norsk sør-politikk og sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål og
  • å synliggjøre medlemsorganisasjonenes rolle som "vaktbikkje" overfor norsk sør-politikk og deres deltakelse i debatten om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.