I begynnelsen av februar gikk næringslivets årlige konferanse om internasjonalisering og utvikling (NKIU) av stabelen i Oslo. Den ble presentert slik på NHOs nettsider:

"Afrika trenger 10 til 20 millioner arbeidsplasser. Norsk næringsliv og norske myndigheter kan bidra med bl.a. innovasjon, tekniske løsninger og global verdikjedeetablering. Lær mer om å lykkes i internasjonaliseringsprosessen. Bør det være tettere sammenheng mellom næringsutvikling og næringsfremme?"

I et innlegg i avisa Vårt Land i den forbindelse tok NHO-sjef Ole Erik Almlid, sammen med Jaqueline Mugo, administrerende direktør i Federation of Kenya Employers og generalsekretær i Business Africa, til orde for nytenkning og i et intervju med avisa foreslo Almlid følgende:

"Til strategisk partnerskap må 1 milliard av de 40 milliardene på bistandsbudsjettet vris mot dette i løpet av fire år."

I debatten om næringslivets rolle i bistanden fikk han både ris og ros (se nedenfor), men i et innlegg i Dagsavisen sist uke pekte Norges ambassadør i Nigeria, Jens-Petter Kjemperud, og direktør i Norwegian African Business Association (NABA), Eivind Fjeldstad, på at Afrika "vil forbi bistand" og "ønsker seg mer norsk næringsliv". De konkluderte slik (ikke på nett):

"Afrika er et mulighetenes kontinent. Forbereder du deg godt, finner de rette partnere og tenker langsiktig, lykkes du. Det er «vinn-vinn» – både for deg og afrikanske partnere."

Et "vinn-vinn" var også det presidenten i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, presenterte da hun sist uke la fram EUs nye forslag til Afrika-strategi. I en pressemelding sa hun bl.a. at:

"Dagens strategi med Afrika er et veikart for å gå fremover og bringe vårt partnerskap til det neste nivået. Afrika er EUs naturlig partner og nabo. Sammen kan vi bygge en mer velstående, mer fredelig og mer bærekraftig fremtid for alle."

EU har dermed, langt på vei, kommet til enighet om hva de vil, men hva vil Afrika?

- Afrikanske løsninger på afrikanske problemer

- Helt siden jeg formulerte uttrykket “afrikanske løsninger for afrikanske problemer” i 1993, har det blitt kapret og ødelagt, skrev George Ayittey, økonom og president ved Free Africa Foundation i Washington, i en artikkel for Pan African Visions in 2014. Han utdypet det slik:

"'Afrikanske løsninger for afrikanske problemer' betyr IKKE enhver løsning utformet av afrikanske diktatorer, organisasjoner eller en gruppe afrikanere. Det var ikke det jeg mente. En "afrikansk løsning" er snarere den som er forankret i afrikansk tradisjon, kultur eller arv."

Han pekte på to grunner til at han tok til orde for "afrikanske løsninger på afrikanske problemer":

"For det første kan vår erfaring etter avviklingen av kolonisystemet karakteriseres som 'utvikling etter imitasjon'. Vi kopierte alle slags utenlandske og fremmede ideologier, systemer og utstyr og overførte dem til Afrika."

Dernest:

"For det andre har jeg alltid trodd at Afrikas frelse (eller løsninger på Afrikas problemer) ikke ligger i korridorene i Verdensbanken eller den amerikanske kongressen. De ligger heller ikke i den indre helligdommen til det kinesiske politbyrået eller det russiske presidium."

- Så neste gang noen sier en “afrikansk løsning for et afrikansk problem”, spør ham eller henne hva som er utpreget afrikansk ved den eller hvilken afrikansk tradisjon den er forankret i, avsluttet han. Vel 50 år etter at frigjøringen fra de Europeiske kolonimaktene startet mente mange at det var på høy tid å ta styringen på eget kontinent.

Er Den afrikanske unionen på rett vei med Agenda 2063 og en afrikansk frihandelsavtale?

Et ønske for å sikre "afrikanske løsninger på afrikanske problemer" sto sentralt da Den afrikanske union (AU) i 2013 vedtok sin Agenda 2063 (The Africa We Want). Forventningen hos mange var at AU skulle klare det betydelig bedre enn sin forgjenger, Organisasjonen for Afrikansk Enhet (OAU), som av kritikere ble omtalt som "diktatorklubben".

I en artikkel for Verdens økonomiske forum i Afrika i mai 2017 var John McKenna optimistisk på Afrikas vegne:

"I 2030 vil en av fem mennesker være afrikanske. Kombinér kontinentets skyhøye befolkning med teknologi, forbedringer i infrastruktur, helse og utdanning, og Afrika kan bli det neste århundres økonomiske veksthus."

Tilsvarende optimisme kom til uttrykk da Den afrikanske unionen i februar la fram sin første rapport om oppfølgingen av Agenda 2063. I rapporten kan vi lese at "kontinentet gjorde bemerkelsesverdige fremskritt med implementering av Den afrikanske unionens 14 flaggskip-prosjekter", der spesielt Den afrikanske frihandelsavtalen (AfCFTA) løftes frem. Mange har store forventninger til denne avtalen og i en artikkel for Fellesrådet for Afrika i fjor spurte Daniel Sommer, masterstudent i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo:

"Kan Afrika bli en økonomisk stormakt?"

Han innledet slik:

"Den nye afrikanske handelsavtalen som inngås i disse dager kan medføre enorme endringer både for Afrika og resten av verden. Den omfattende størrelsen på avtalen gjør den til en av de mest betydningsfulle internasjonale handelsavtalene å følge."

- Tiden med kolonialisme og imperialisme da Afrika var et stoppested på den globale samlebåndet er over, sa Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa om denne avtalen da Den afrikanske unionen møttes til sitt årlige toppmøte i Addis Abeba i februar. Han utdypet det bl.a. slik:

"Vi må alle sørge for at AfCFTA ikke blir en kanal for at produkter med minimalt afrikansk bidrag til verdiøkning kommer inn på pg trenger inn i våre lokale markeder under dekke av kontinental integrasjon. Det må være fornuftige standarder satt for hva som utgjør et produkt som stolt er laget i Afrika." 

Rapporten om oppfølgingen av Agenda 2063 erkjenner imidlertid også omfattende svakheter når det gjelder de 7 ambisjonene nedfelt i Agenda 2063. Rapporten konstaterer for eksempel "svak ytelse" på oppfølgingen av ambisjon 1, om “et velstående Afrika basert på inkluderende vekst og bærekraftig utvikling ”, så vel som i saker knyttet til godt styresett, demokrati, respekt for menneskerettigheter og rettsstaten (ambisjon 3). Dette forklares slik i rapportens sammendrag:

"Dette skyldes hovedsakelig høye nivåer av korrupsjon når det gjelder å levere offentlige tjenester; svake mekanismer og institusjoner for å holde ledere ansvarlig; og lav pressefrihet." 

Og oppfølgingen av ambisjon 5, "et Afrika med en sterk kulturell identitet, felles arv, verdier og tro", var særdeles svak. I følge rapporten skyldtes dette "i stor grad svak integrering av afrikansk kultur, verdier og språk i læreplanene for grunnskolen og videregående skole." Rapporten sår dermed tvil om AUs evne til å levere "afrikanske løsninger og på afrikanske problemer" og bekrefter kanskje det den sør-afrikanske kommentatoren,Tafi Mhaka, fryktet i en kommentar i Al Jazeera i 2018:

"I dag antyder knappheten på levedyktige, inkluderende flertallsdemokratier, spesielt i Sentral- og Nord-Afrika, at organisasjonen (AU, red. anm.) i hovedsak ikke har oppnådd sine mål og i stedet blitt forvandlet til en eksklusiv klubb av brutale despoter som viser svak, korrupt, middelmådig og splittende ledelse."

Uansett, mange utenfor Afrika vil fortsatt gjerne hjelpe, men de vil også hjelpe seg selv. 

- Europeiske løsninger på afrikanske problemer

- En del av Europas fremtid står på spill i Afrika, sa EUs sjef for utenrikspolitikk, Josep Borrell, sist uke i følge Politico. Uttalelsen kom i forbindelse med at EU lanserte sitt utkast til strategi for afrika. I følge strategien ønsker EU å drøfte følgende partnerskap med AU på toppmøtet mellom EU og AU senere i år:

• Et partnerskap for grønt skifte og tilgang til energi;
• Et partnerskap for digital transformasjon;
• Et partnerskap for bærekraftig vekst og jobber;
• Et partnerskap for fred og styresett; og
• Et partnerskap for migrasjon og mobilitet.

- Mange stormakter beiler om afrikanernes gunst for tiden, konstaterte Thomas Jazrawi i en artikkel for danske Globalnyt. Han viste til presentasjonen av EUs Afrika-strategi og spurte:

"Er den i overensstemmelse med ønsket om "afrikanske løsninger på afrikanske problemer?"

- Det er Afrikas tur til å forlate EU, mente Afrika-analytiker Brian Stout i et innlegg i det USA-baserte tidsskriftet Foreign Policy og introduserte selv artikkelen slik i en tweet:

"Hjelpen fra EU tjener først og fremst europeiske politiske og økonomiske mål, begrenser utviklingen, undergraver integrasjonen og behandler afrikanere som juniorpartnere."

Uansett synes Afrika i økende grad å være opptatt av å finne sin vei fremover uten å være avhengig av bistand fra Vesten og andre.

Afrika - etter bistanden (beyond aid)

- Bistand fratar folk i Sør makt, undergraver demokratisk utvikling og bidrar til å opprettholde det rike Nords maktgrep, kunne Dagsavisen fortelle i 2008, da den bistandskritiske debatten gikk med stor intensistet. Avisa hadde snakket med daværende direktør ved Sør-senteret i Geneve, Yash Tandon, som nettopp hadde utgitt boka "Ending Aid Dependence".

- Etter bistand – kommer egeninteressene, advarte imidlertid Helene Bank i Handelskampanjen i et innlegg i Dagsavisen.

10 år senere, i kjølvannet av professor Terje Tvedts bok "Det internasjonale gjennombruddet", er det bred enighet om at bistandens betydning er begrenset, samtidig som den vestlige dominansen og troen på vestlige verdier er svekket. Samtidig har det kritiske fokuset på giverlandenes økende og eksplisitte vektlegging av egeninteresser fått mye oppmerksomhet og mange ser i disse dager med stor uro på det multilaterale samarbeidets forvitring. 

Også i Afrika er det imidlertid økt oppmerksomhet om - og vilje til - å ivareta egne interesser. 

- Afrikas penger for Afrikas utvikling - en fremtid etter bistanden, var tittelen på en konferanse i regi av FNs utviklingsprogram (UNDP) i Ghana sist høst. Presidenten i Ghana, Nana Akufo-Addo, oppfordret der afrikanske land til å ta ansvar for sin egen skjebne og ikke la nasjonale budsjetter være for avhengige av bistand. Han understreket bl.a. at:

"Afrika etter bistanden handler om gjensidig nytte, at vi må endre vårt perspektiv for å kollektivt stå på egne ben og utforme sterkere partnerskap som tjener Afrikas interesser."

UNDPs assisterende regionaldirektør for Afrika, Ahunna Eziakonwa, kommenterte bistandens rolle slik:

"Vi trenger et nytt perspektiv som forskyver fokuset fra bistand som støtte til livsopphold til å effektivt investere Afrikas ressurser og rikdom for å transformere kontinentets utvikling. Brukt riktig kan bistand være en katalysator for bred økonomisk vekst og utvikling og levere velstand, selvtillit, muligheter og stabilitet for alle innbyggere."

Og her hjemme har debatten de siste ukene rast om nettopp dette: Hvordan kan bistanden brukes riktig for å skape jobber og fremme utvikling i Afrika - og hvordan kan norsk næringsliv bidra?

Norad varsler takstskifte for styrket næringsutvikling i norsk bistand

- Mer næringsliv i norsk bistand vil gi flere jobber, skrev NHO-sjef Ole Erik Almlid, sammen med Jaqueline Mugo, administrerende direktør i Federation of Kenya Employers og generalsekretær i Business Africa, i et innlegg i Vårt Land 10. februar. Almlid utdypet sine synspunkter om næringsliv og bistand i et intervju med avisa, som oppsummerte det slik:

"NHO-sjef Ole Erik Almlid vil vri Norges bistand. Han vil ta en milliard kroner fra klassisk bistand og gi pengene til norsk næringsliv som ønsker å satse i Afrika."

Dagen etter ble han i følge Vårt Land "filleristet" av generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, som i et eget innlegg oppsummerte Kirkens Nødhjelps syn slik noe dager senere:

"Å ta fra de fattige for å gi midler til en ordning som fort kan ende opp som subsidier for norske bedrifter, er en prioritering Kirkens Nødhjelp ikke er med på."

Høybråten fikk raskt følge av utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) som i følge Vårt Land ikke ville "gi én krone av det ordinære bistandsbudsjettet til NHOs Ole Erik Almlid". 

- En av de viktigste debattene innenfor bistand for tiden er derfor nettopp hvordan man kan øke investeringene ved at privat kapital investeres i bærekraftsmålene, understreket Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe. I sitt innlegg i debatten mente han imidlertid at NGO-sjefen og hand kenyanske kollega "blander norsk bistand til næringsutvikling med bistand til fremme av norsk næringsliv" og pekte på at:

"Norge gir ikke bistand for å subsidiere norske bedrifter (eller sivilsamfunnsorganisasjoner for den saks skyld), men for å oppnå utviklingseffekter."

- Det (er) på tide å komme videre i debatten og diskutere hvordan vi skal få til dette i praksis, mente direktøren i Norfund, Tellef 
Thorleifsson, i et innlegg noen dager senere og beskrev sine forslag til løsninger på Afrikas problemer slik:

"De to største hindrene for å etablere og videreutvikle bedrifter i utviklingsland – og dermed
skape flere jobber – er manglende
 tilgang på kapital og energi (Verdensbanken, Enterprise Surveys). Halvparten av verdens voksne befolkning mangler fortsatt tilgang til finansielle tjenester og en milliard mennesker lever uten tilgang til strøm – de aller fleste i utviklingsland. Å bidra til økt tilgang til kapital og strøm er helt avgjørende for at bedrifter skal vokse og jobber skapes. Det er grunnen til at Norfunds to største investeringsområder er ren energi og finansinstitusjoner."

I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i 2014 varslet daværende utenriksminister Børge Brende (H) "et taktskifte i arbeidet med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt", som bidro til økt debatt om norske interesser og samstemthet i norsk utviklingspolitikk. I kjølvannet av debatten om NHO-sjefens utspill varsler nå Norad-direktør og tidligere SV-statsråd Bård Vegar Solhjell et "takstskifte for styrket næringsutvikling i norsk bistand". Avdelingsdirektør ­Wenche Fone forklarte hvordan:

"Norad vil med det første ­utlyse konkurranse om 200–250 millioner kroner til strategisk partnerskap mellom kommersielle bedrifter og ­sivilsamfunnsorganisasjoner som vil drive bistandsprosjekter."

Solhjell utdypet det slik:

"Nye partnerskap kan ­eksempelvis inngås mellom et energiselskap og en miljøorganisasjon, eller mellom et teknologiselskap og en humanitær organisasjon som driver med helse eller utdanning. Jeg ser på dette som å investere i å løse et problem, ved for eksempel å fjerne flaskehalser i verdikjeden til en bedrift."

I hvilken grad Norad og norsk næringsliv, i større grad enn EU, USA, Kina og Russland, vil bidra til "afrikanske løsninger på afrikanske problemer" gjenstår å se. Dessuten, i dag vet ingen hvordan dette bildet vil endre seg i kjølvannet av den pågående koronapandemien, som mange frykter vil ramme Afrika særlig hardt.

__________________________________

Aktuelle lenker (diverse):

• Agenda 2063: The Africa We Want. African Union 2013
• African Continental Free Trade Area (AfCFT). African Union (AU)
• First Continental Report on the Implementation of Agenda 2063. African Union 10.02.2020
• Africa challenged to redefine its development agenda beyond aid. UNDP 09.11.2019
• Towards a comprehensive Strategy with Africa. EU 09.03.2020
• Afrikanske problemer - europæiske løsninger? Globalnyt.dk 11.03.2020
• It’s Africa’s Turn to Leave the European Union. Foreign Policy 10.02.2020
• An all-Africa free-trade deal to warm the EU’s heart. Politico 09.02.2020
• New year, new aspirations for Europe-Africa relations? Luckystar Miyandazi, ECDPM blog, 13.01.2020
• Norwegian-African Business Association (NABA)
• Svar på spørsmål om bistand og énprosentmålet. UD 12.02.2020
• Norfund
• Manglende oversikt over norsk bistand til næringsutvikling. Norad 07.02.2020
• Norads støtte til næringsutvikling, jobbskaping og yrkesopplæring. Norads tilskuddsordninger
• Kan Afrika bli en økonomisk stormakt? Kommentar av Daniel Sommer (Masterstudent i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo) for Fellesrådet for Afrika 29.05.2019
  Den nye afrikanske handelsavtalen som inngås i disse dager kan medføre enorme endringer både for Afrika og resten av verden. Den omfattende størrelsen på avtalen gjør den til en av de mest betydningsfulle internasjonale handelsavtalene å følge.

Medieklipp og -debatt:

• Jobbskaping krever samarbeid. Debatt av Andreas Andersen (Generalsekretær i Misjonsalliansen) i Vårt Land (verdidebatt) 13.03.2020
  Fattigdomsbekjempelse og næringsutvikling kan ikke være motsetninger, de må gå hånd i hånd. Våre erfaringer med jobbskaping blant verdens fattige viser at det er den oppskriften som skaper varige og verdige arbeidsplasser. I det arbeidet ønsker vi nye aktører velkommen, også dem som ser muligheter for å tjene penger på samarbeidet.
• Et kontinent som vil forbi bistand - og ønsker mer norsk næringsliv. Debatt av Jens Petter Kjemperud (Norges ambassdør i Nigeria) og Eivind Fjeldstad (direktør i NABA) i Dagsavisen 10.03.2020 (ikke på nett)
  Få land i Afrika har så mange norske bedrifter til stede som Nigeria. Det er kontinentets største økonomi og vil ha tredje flest innbyggere (etter Kina og India) i 2050 dersom den demografiske utviklingen fortsetter som nå. Med over 70 norske selskaper aktive allerede – og mange nye på vei inn, bør Nigeria være på radaren for alle norske selskaper med internasjonale ambisjoner. Norske finansielle investeringer er også i vekst på kontinentet med Statens Pensjonsfond Utland (foreløpig investert over 43 milliarder på Afrikas største børser.) Det er enkelte ganger vanskelig å nå gjennom i mediene med mer balanserte Afrika-bilder, men Afrika er et mulighetenes kontinent. Forbereder du deg godt, finner de rette partnere og tenker langsiktig, lykkes du. Det er «vinn-vinn» – både for deg og afrikanske partnere.
• Næringsbistand: Etterlyser gigantsatsing i Afrika. Vårt Land 09.03.2020
  Norfund-sjefen applauderer NHO-sjef Ole Erik Almlid som her i avisen har dratt i gang en debatt om mer satsing på norske bidrag til næringssatsing i sør, og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell som denne uken fulgte opp med å varsle et taktskifte i bistandsdirektoratet for å styrke næringsutvikling i norsk bistand. – Bare i Afrika sør for Sahara må det skapes 18 millioner arbeidsplasser i året for å holde tritt med befolkningsøkningen, mens man i dag bare skaper 3 millioner formelle jobber. Behovene er enorme, men investeringene altfor små, sier Tellef Thorleifsson.
• Afrika: Norske bedrifter vil bidra med yrkesopplæring. Debatt av Helge Brochmann (Seniorrådgiver i utdanningsseksjonen, Norad) i Bistandsaktuelt 06.03.2020
  Afrika preges av mangel på kvalifisert arbeidskraft, og det er liten grad av samsvar mellom arbeidslivets behov og yrkesopplæringen som tilbys, skriver seniorrådgiver i Norad Helge Brochmann. Norge støtter en rekke tiltak for yrkesopplæring, og målet med norsk bistand er å bidra til bærekraftig vekst og utvikling i våre samarbeidsland.
• Nei, Clemet du bommer. KrF vil ikke tie ihjel debatt. Kommentar av Sturla Henriksbø og Mathias Slettholm (KrF) i Bistandsaktuelt 03.03.2020
  Det er stor forskjell på å være uenig og å hindre en god debatt. Kristin Clemet må gjerne være uenig med KrF om bistandspolitikken, men vi ønsker alle debatter om innretningen av norsk bistand velkommen.
• Norad vil gi mer plass for private. Vårt Land 03.03.2020
  Debatten har rast i etter at NHO nylig ba om milliardoverføring til norsk næringsliv fra bistandsbudsjettet. Nå får de drahjelp fra Norad, som varsler nye tiltak for å få flere jobber særlig i Afrika. – Ifølge Verdensbanken ­trenger Afrika sør for Sahara opptil 15–20 millioner nye ­jobber hvert år, men er svært langt unna dette i dag, sier Solhjell.
• Norad åpner for kommersielle partnere og legger over 200 millioner i potten til jobbskaping. Vårt Land 03.03.2020
  Norad legger ekstra millioner i potten for å stimulere bedrifter til å satse på bistandsprosjekter som kan gi næringsutvikling og jobber i sør.
• Bistand til fagutdanning kan styrke næringslivet. Kommentar av Øivind Engh (Tidligere bistandsarbeider, snekkermester og skoleleder) i Bistandsaktuelt 28.02.2020
  Tidlig i 2020 har det blitt ført en debatt om norsk bistand og næringsliv i media. Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid startet med å ta til orde for at deler av bistandspengene mer direkte skal gå til å utvikle næringslivet i afrikanske land. Og kanskje med den konsekvens at mindre penger skal gå til grunnleggende fattigdomsbekjempelse.
• Norsk bistand kritiserer egen bruk av dieselaggregater. Ber regjeringen stille miljøkrav. Vårt Land 27.02.2020
  Tiden er overmoden for å slutte å fly inn fossilt drivstoff og kjøre det ut på lastebil til dieselaggregater for å få energi og lys der det drives utvikling og nødhjelp, mener flere bistandsorganisasjoner. Lisa Sivertsen regnet med laber interesse og kanskje motstand da Kirkens Nødhjelp skulle finne «grønne piloter» i arbeidet med egen bærekraftstrategi. I stedet var responsen fra ulike kanter av organisasjonen overveldende.
• Strategiske partnerskap må satse på småbøndene. Kommentar av Kari Helene Partapuoli (Generalsekretær i Plan) i Nationen 25.02.2020
  Noe spennende er i ferd med å skje i norsk utviklingspolitikk. Næringslivet er på vei inn, og man ser store gjensidige fordeler ved strategiske partnerskap.
• KrF bør ikke kunne hindre en god debatt om bistand. Kommentar av Kristin Clemet (Civita) på egen blogg 21.02.2020
  Det er generelt ingen mangel på debatt om bistand og utvikling. På Arendalsuka, for eksempel, er det hvert år et stort antall møter og debatter om utvikling og bistand, og Civita har selv arrangert noen av dem. Men det virker som om deltakere og publikum er de samme, altså bistandsbransjen selv – og at alle tilløp til grunnleggende og kritisk debatt har en tendens til å visne veldig raskt. Og går det ikke å tie slike debatter ihjel, kan man bruke storslegga, slik Dagfinn Høybråten nylig gjorde overfor NHO. Mitt tips er at det er lenge til vi hører fra NHO igjen, enda det de gjorde, altså var å reise spørsmål om bruken av cirka to og en halv prosent av bistandsbudsjettet.
• Hvordan skape 20 millioner nye jobber i Afrika? Debatt av Tellef 
Thorleifsson (CEO, Norfund) i Vårt Land 20.02.2020
  Bruken av bistandsmidler blir heftig debattert for tiden. Men alle er enige om at det trengs flere jobber. Så hvordan gjør vi det?
• Kjønnslemlestelse er et irrelevant argument. Debatt av Mathias Onsrud (Pensjonert misjonær og lege) i Vårt Land (verdidebatt) 20.02.2020
  Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp reagerer kraftig på ideen om å ta bistandsmidler «fra de fattigste» for å stimulere næringsutvikling. Kampen mot kjønnslemlestelse fremheves som et felt som vil lide spesielt som følge av en slik omlegging. Jeg syns dette er et dårlig argument.
• Unyansert fra NHO-sjefen. Debatt av Per Øyvind Bastøe (Evalueringsdirektør i Norad) i Vårt Land (verdidebatt) 18.02.2020
  En av de viktigste debattene innenfor bistand for tiden er derfor nettopp hvordan man kan øke investeringene ved at privat kapital investeres i bærekraftsmålene. Så langt er jeg enige med NHO direktøren og hans kenyanske kollega. Det virker imidlertid som om de i sin kronikk blander norsk bistand til næringsutvikling med bistand til fremme av norsk næringsliv. Norge gir ikke bistand for å subsidiere norske bedrifter (eller sivilsamfunnsorganisasjoner for den saks skyld), men for å oppnå utviklingseffekter.
• Fattigdom må ha høyest prioritet. Debatt av Dagfinn Høybråten (Kirkens Nødhjelp) i Vårt Land 17.02.2020
  Å ta fra de fattige for å gi midler til en ordning som fort kan ende opp som subsidier for norske bedrifter, er en prioritering Kirkens Nødhjelp ikke er med på.
• NHO-sjefens forslag er fornuftig. Kommentar av Mathias Onsrud (Pensjonert lege og misjonær) i Vårt Land (verdidebatt) 15.02.2020
  Afrika trenger bærekraftige arbeidsplasser. Norge ble ikke et velstandsland bare fordi noen ordnet så vi fikk kortere vei å bære vann, og jenter fikk lære å lese.
• Bistandsbransjen er i konstant endring. Debatt av Hjalmar Bøe (Digni) i Vårt Land (verdidebatt) 14.02.2020
  Vårt Land etterlyser en generalgjennomgang av norsk bistand. NHO mener næringsutvikling er svaret. Det grunnleggende premisset later til å være at bistandsaktører motsetter seg forandring. Det stemmer dårlig med virkeligheten.
• Jobbskaping i utviklingsland er høyt prioritert. Debatt av utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) i Vårt Land (verdidebatt) 14.02.2020
  I mandagens Vårt Land etterlyser NHO-sjefen mer penger fra utviklingsbudsjettet til norsk næringsliv i Afrika. Jeg er ikke begeistret for forslaget om å ta penger fra utdanning og bekjempelse av kjønnslemlestelse, men jeg deler det sterke engasjementet for å skape flere jobber i Afrika.
• Det er Høybråten som er fantasiløs. Debatt av Eivind Fjeldstad (Adm. dir., Norwegian-African Business Association - NABA) og Sigrun Marie Moss (Postdoktor, Universitetet i Oslo) i Vårt Land (verdidebatt) 14.02.2020
  Det er synd at Kirkens Nødhjelp, som har vært en av de viktigste bistandsorganisasjonene i Norge til å sette jobbskaping på dagsorden, nå begår skivebom.
• Hva skal vi med jobbskaping når ingen kan lese? Debatt av Anders Breilid (OsloMet) i Vårt Land 14.02.2020
  Hvis vi vil skape flere arbeidsplasser i Afrika må kvaliteten på utdanningen bli langt bedre enn hva den er i dag. Ikke minst må utdanningsbistanden avkoloniseres.
• Bom og blink for Almlid. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv (meninger) 13.02.2020
  NHO-sjef Ole Erik Almlid har rett: Afrika trenger norsk næringsliv. Men det er skivebom å foreslå at en milliard skal tas fra utdanning av jenter og kamp mot kjønnslemlestelse på bistandsbudsjettet.
• Næringsutvikling som bistand i fattige land. Kommentar av Andreas Andersen (Generalsekretær i Misjonsalliansen), Svein Arne Lende (CEO i Alliance Microfinance) og Rune Øygard (CEO Business for Development, Misjonsalliansen)  i Vårt Land (verdidebatt) 13.02.2020
  Den siste uken har det vært stor oppmerksomhet omkring næringsutvikling i bistandsarbeid. Både NHO og Norad satte temaet på agendaen i forrige uke, og flere medier har fulgt opp debatten de siste dagene. Misjonsalliansen hilser velkommen NHO-sjef Ole Erik Almlids initiativ om å engasjere næringslivet i bærekraftig bistand, og vil ikke uten videre støtte Kirkens Nødhjelps knallharde kritikk av NHO-sjefens ideer om å flytte penger fra klassisk bistand til bistand rettet mot norsk næringsliv.
• Ulstein har ikke én krone til NHO. Vårt Land 12.02.2020
  – Å ta fra dem som trenger det mest, tror jeg ikke er den beste måten å gjøre det på, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF). Han svarer på NHO-sjef Ole Erik Almlids utfordring om at én milliard kroner, av bistandsbudsjettets totalt 40 milliarder, bør flyttes over til næringsrettede tiltak, i afrikanske land.
• Behov for grundig gjennomgang av norsk utviklingshjelp. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 11.02.2020
  Vi mener det er behov for en grundig gjennomgang av norsk utviklingshjelp. Men i denne sammenhengen er det viktig å høre på innspill både fra NHO, Agenda og Kirkens Nødhjelp, og mange flere. Det er uten tvil store utfordringer på utviklingsfeltet. Dette bør tas opp i sin helhet og diskuteres grundig.
• Dagfinn Høybråten fillerister NHO-bistand. Vårt Land 11.02.2020
  – At norsk næringsliv skal tilføres midler som rammer de aller svakeste gruppene er både dårlig utviklingsstrategi og en usedvanlig dårlig politikk, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp (KN). Han er ikke begeistret for NHO-sjef Ole Erik Almlids forslag om å vri 1 av 40 milliarder på bistandsbudsjettet fra klassisk bistand over til bistand rettet mot norsk næringsliv i Afrika, slik NHO-sjefen gjorde i Vårt Land i går.
• NHOs Ole Erik Almlid: Bistandsbudsjettet 2020 svikter. Vårt Land 09.02.2020
  NHO-sjef Ole Erik Almlid vil vri Norges bistand. Han vil ta en milliard kroner fra klassisk bistand og gi pengene til norsk næringsliv som ønsker å satse i Afrika.
• Mer næringsliv i norsk bistand vil gi flere jobber. Kommentar av Ole Erik Almlid (administrerende direktør i NHO) i Vårt Land (verdidebatt) 07.02.2020
  Privat sektor forblir en ubetydelig partner for norsk bistand. NHO samler nå næringslivet til en felles satsning for å gi råd om hvordan næringslivet kan skape flere jobber i utviklingsland.

Tidligere dybdeartikler om Afrika fra RORG-samarbeidet / Global:

• Trygg, ordnet og regulær migrasjon med FNs migrasjonsplattform? 18.12.2018
• Europas nye asyl-, innvardrings- og integreringspolitiske realpolitikk. 10.07.2018
• Mot danske tilstander i asyl-, innvandrings- og integreringspolitikken? 15.02.2018
• Om Norge under "det internasjonale gjennombruddet".18.12.2017
• Asylsøkere, flyktninger og migranter - og valget 2017. 16.08.2017
• Flyktninger, migranter og et Europa i endring. 28.03.2017
• Stortinget styrker krav til næringslivet i utviklingspolitikken. 11.03.2016
• Afrika - på god vei mot FNs bærekraftsmål? 05.02.2016
• Norges interesser vs. Angolas utviklingsbehov. 14.01.2016
• Samstemt Angola-politikk, Børge Brende? 05.12.2013
• Afrikas 99%. 04.06.2013
• Norsk næringsliv i Afrika (CSR). 16.05.2013
• Nyt Afrika - og Norge? 19.09.2012
• Fotball-VM med nye bilder av Afrika? 14.06.2010
• TV-aksjonen med "fordummende stereotypier av verden". 03.12.2008
• Kina i Afrika - til gjensidig nytte? 30.01.2008
• Nye bilder av Afrika. 25.10.2007
• Helhetlig Afrika-politikk. 03.09.2007
• En folkedebatt om Afrikas Forente Stater. 29.05.2007
• G8-toppmøtet 2007 og Afrika. 18.05.2007
• "Snobb snyltet på sultende folk". 08.05.2007
• Afrika - etter 50 års uavhengighet. 14.03.2007
• Kina med ny Afrika-strategi. 13.01.2006