Søkeresultat
Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid
Etterkrigstidens multilaterale samarbeid og liberale verdensorden er under press. Det skyldes økende misnøye i mange land med globaliseringen og dens institusjoner, men også geopolitiske endringer og økende stormaktsrivalisering mellom USA og Kina. Utfordringene var sist uke tema for Stortingets høring om "Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid", så vel som på NATO-møtet utenfor London og Terje Tvedts avsluttende foredrag om "samtidens historieløshet" i Oslo. Hva betyr det for Agenda 2030 og bærekraftsmålene? NB! Langlesing.
Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid
- De neste årene må vi prioritere å forsvare vårt utenrikspolitiske handlingsrom og bidra til reformer som gjør de multilaterale institusjonene mer effektive og representative, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun i midten av juni la fram regjeringens melding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. I dagens verden, der realpolitikk er på fremmarsj, kan dét være lettere sagt enn gjort og nå ligger meldingen til behandling i Stortinget. Her gir vi litt bakgrunn for meldingen og samler lenker til debatten og prosessen.
Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller?
Globaliseringen har blitt drevet fram av Vesten og storselskapene på en nyliberalistisk bølge i kjølvannet av Reagan, Thatcher og Den kalde krigens slutt. Etter motstand i Sør møter den nå økende motstand også i Vesten, der sentrale stikkord er ulikhet og identitet (innvandring/nasjonalisme). Liberale eliter på både høyre- og venstresida utfordres og Verdens økonomiske forum, som sist uke var samlet i Davos, frykter konsekvensene. Hvem sin virkelighet teller?
Når globaliseringens tapere vinner: Trump
En annen verden er mulig, men kanskje ikke slik kritikerne av den økonomiske globaliseringen hadde håpet. Etter valget i USA kan den globale frihandelen få seg en nesestyver, men mange frykter også framtiden for flyktninger og migranter, klimaet og verdensfreden, så vel som NATO og den liberale elitens dominans i vesten. Vi har sett på den umiddelbare debatten om hvorfor Donald Trump vant presidentvalget i USA og konsekvensene for verden.
- Vår tids skumleste forkortelse: ISDS
Omstridte investor-stat-tvisteløsninger (ISDS) inngår i stadig flere og mer omfattende internasjonale handels- og investeringsavtaler, herunder regjeringens forslag til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs). Før høringsfristen går ut denne uka møter forslaget økende motbør. Kritikere frykter at styrkede investorrettigheter vil undergrave demokrati og menneskerettigheter, i rike så vel som fattige land.
Globalisering, handel og bærekraftig utvikling
- Etter et tiår med stagnasjon er elitenes liberale internasjonalisme på kant med folkeviljen, mener Asle Toje. Om dét vil stanse nye og omfattende frihandelsavtaler, som TTIP og TISA, og/eller bane vei for bærekraftig utvikling gjenstår å se. I påvente av regjeringens varslede melding om handel og globalisering har Kirkens Nødhjelp kastet seg inn i debatten med en egen rapport om globale utviklingsinteressers rolle i norsk handelspolitikk.
Frihandel - mot fattigdom eller mest for de rike?
- En friere verdenshandel er nødvendig for å skape vekst og nye jobber, vårt viktigste middel i kampen mot fattigdom, skrev utenriksminister Børge Brende i Aftenposten nylig. Andre frykter at WTO-avtalen fra desember og den forestående frihandelsavtalen (TTIP) mellom EU og USA i større grad vil fremme de rikes og storselskapenes interesser, som også kan ramme Norge.
Den nye verden: Skape ja, men dele?
En annen verden er ikke bare mulig, den kommer: Makten og veksten flytter mot Sør og Øst, mens gjeldskrisen og innstrammingspolitikken inntar EU. "Beijing konsensus" bidrar til vekst i det som før var "den tredje verden", men vil de følge Jens Stoltenbergs oppfordring om å "skape OG dele"? - Nei, mener Halle Jørn Hanssen, som frykter konsekvensene i Afrika. Andre frykter konsekvensene i Europa. Tid for felles kamp?
10 år med utviklingsrunden i WTO
Etter ti års forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er 100 utviklingsland skuffet og krever at den såkalte utviklingsrunden må bringes i havn. Det skjedde ikke på det 8. ministermøtet i Geneve i desember og her hjemme har debatten gått om politisk handlingsrom og flytting av makt på flere vis. Aksel Nærstad i Utviklingsfondet mener UD taler med to tunger om proteksjonisme.