Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Olje og etikk

I opposisjon var SV en pådriver for etiske retningslinjer for oljefondet. Regjeringen vil følge opp og nå sier SVs finansminister, Kristin Halvorsen, at Norge skal bli best i verden på oljeetikk. Da er det mye å gripe fatt i - i en industri der etikken utfordres på mange fronter.
Mandag 21. november 2005
Linker oppdatert: Torsdag 12. januar 2006

Vi tjener oss søkkrike på politiske konflikter og krig som presser oljeprisene til værs, skrev Folkevett på lederplass i 2004.
Ill.: Rolf Groven

- Vi vil videreføre og videreutvikle de etiske retningslinjene for Statens petroleumsfond, heter det i regjeringens politiske plattform fra Soria Moria (les her). Og i forrige uke fulgte finansminister Kristin Halvorsen opp i et intervju i Vårt Land (se Vil bli best i verden på oljeetikk):

"Vi har et stort mål om å være ledende i verden på å forvalte fondspengene på en etisk god måte. Gjør vi dette riktig, kan vi inspirere andre store fond i verden."

I tillegg til å vurdere mer aktiv utøvelse av eiermakt gjennom oljefondet, slik det antydes i Soria Moria - plattformen, vil Halvorsen også vurdere å sette av en del av fondet til et eget u-landsfond, slik det tidligere har blitt foreslått (se Forslag om utviklingsfond, rorg.no).

Hun er ikke den eneste i regjeringen - utover olje og energiministeren - med fokus på olje. Utviklingsminister Erik Solheim har i møter med frivillige organisasjoner redegjort for at hans regjering har 3 satsingsområder innenfor utviklingspolitikken, basert på tanken om at vi som et lite land kan oppnå mest på de områder vår kompetanse og erfaring blir lyttet til. Dette gjelder, i følge Solheim, 1) freds- og forsoningsarbeid, 2) miljø og sist men ikke minst 3) olje og energispørsmål. Hans forgjenger, Hilde Frafjord Johnson, la i høst fram planer om å gjøre petroleumsforvaltning og godt styresett til et prioritert satsingsområde i norsk utviklingssamarbeid (les mer her).

- Vi tjener oss søkkrike på politiske konflikter og krig som presser oljeprisene til værs, skrev FIVHs magasin Folkevett på lederplass i en spesialutgave sist vinter (6/2004). Denne høsten tok tidligere olje- og energiminister Thorhild Widvey til motmæle mot en slik holdning - og vakte debatt. I et intervju med Aftenposten i begynnelsen av september sa hun (se - Oljeutvinning gir rettferdig verden):

"Skal de fattige landene i verden få den energien de trenger, må Norge øke oljeutvinningen, også i nord."

Ikke alle delte Widveys synspunkter. Når det gjelder norsk engasjement og virksomhet knyttet til olje- og energispørsmål står de etiske utfordringene i kø. Mange av dem har vært framme i den offentlige debatten den siste tiden.

Den enes brød (oljefondet) - den andres død

Statsminister Jens Stoltenberg har tidligere uttalt seg om oljepriser og fattigdom. I et intervju med ForUM i forbindelse med oppfølgingen av FNs sosiale toppmøte i 2000 sa han:

"Jeg og mange andre har opp i gjennom årene skrytt av at vi har bidratt til å øke oljeprisene. Men flertallet av de fattige landene har tapt voldsomt på økte oljepriser." 

- De høye oljeprisene er virkelig et eksempel på at den enes brød (dvs. oljefond) er den andres død, mener Tore Linne Eriksen ved Høgskolen i Oslo. I et innlegg i Dagbladet 30. oktober i år (se Den første solidaritetstesten) kom han med følgende utfordring til statsministeren:

"Kan ikke den nye utviklingsministeren si det rett ut: kjære det norske folk, vil dere virkelig sette dere i mot at to dagers økning i statens oljeinntekter går til Pakistan-ofrene og til de afrikanske oljeofrene vi har utviklingssamarbeid med? Så kan vi klare oss med 363 dagers ekstrainntekter helt for selv? Og ikke er det inflasjonsdrivende i norsk økonomi heller!"

- Fattige land trenger olje, eller?

Dagens høye oljepriser rammer de oljeimporterende u-landene hardt, mens Norges oljefond øker. Men hva gjør vi med det?

- Skal de fattige landene i verden få den energien de trenger, må Norge øke oljeutvinningen, også i nord, mente tidligere olje- og energiminister Thorhild Widvey på et debattmøte i september (les mer her).

"Et skammens oljetestament", kalte FIVHs Steinar Lem utspillet fra Widvey. I et innlegg i Aftenposten skrev han videre:

"Ideen springer ikke ut av omsorg for verdens fattige. Den springer ut av rå, nasjonal og kortsiktig egoisme - og en oppsiktsvekkende fortrengningsevne."

 - Spørsmålet er om Norge fortsatt skal bidra til stø kurs mot økt global oppvarming, avsluttet Lem (for bakgrunn, se Kyoto-protokollen - "en historisk parentes" eller et "første skritt"?, rorg.no 24.02.05).

Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, avviser synspunktene fra "drømmere" som Steinar Lem (les mer her) slik:

"Sikker tilgang på energi til akseptable priser er en nøkkelfaktor for å sikre økonomisk utvikling og redusert fattigdom i u-landene. Akkurat slik energi - først kull og senere olje og gass - og evnen til å utnytte denne, har vært en nøkkelfaktor for den økonomiske utviklingen i vår del av verden."

Sanner begrunner dette slik:

"Lems alternativ - norskfinansierte programmer for å utvikle solenergi i fattige land - blir derfor i stor grad en dyr symbolpolitikk som ikke vil ha noen vesentlig betydning for å dekke de fattige landenes energibehov de neste 25 årene."

- Ingen er uenig i at energitilgangen for utviklingslandene må økes, spesielt for de fattige, skriver Terje Kronen og Tore Brænd i en videre oppfølging av debatten, og spør (les mer her):

"Med en høy oljepris er det utviklingslandene som må lide. Men er det slik at olje og gass fra Norge vil komme de fattige til gode? Og fins det alternativer til økt utvinning for å gjøre utviklingsland mindre sårbare for en høy oljepris?"

- Det er forstemmende at Høyre ikke har tatt inn over seg hvilke skader klimaendringene allerede er i ferd med å påføre fattige land, skriver Steinar Lem i sitt tilsvar til Sanner (les her).

Oljeutvinning i Nord - for å sikre USAs oljetilførsel?

For den nye regjeringen står politikken i nordområdene sentralt og det er håp om at utenriksminister Jonas Gahr Støre vil bli den som sluttfører forhandlingene med Russland om delelinjen i nord - og dermed åpner for ytterligere olje- og gassutvinning. Tidligere olje- og energiminister viste til de fattigste landenes behov for olje, som argument for oljeutvinning i nord, men andre peker på at det er mektigere aktører som følger utviklingen her med større interesse enn utviklingslandene. I en kommentar nylig, skrev Aftenpostens Ole Storeng bl.a. (les hele her):

"Barentshavet dreier seg ikke om miljø, men om å redusere verdens avhengighet av olje fra Midtøsten. Slik ser IEA det."

Tidligere sjef for FNs våpeninspektører, svensken Hans Blix, hevdet tidligere i år at olje var en av hovedgrunnene bak den amerikanske invasjonen av Irak (se her). Det er dermed grunn til å frykte at også norsk nordområdepolitikk vil bli nøye fulgt av stormaktene, spesielt USA, med de utfordringer det kan føre med seg.

Norske oljeinteresser i utlandet

Norge er imidlertid ikke bare opptatt av egen olje, men også andres. De store norske oljeselskapene, som Statoil og Norsk Hydro, henter inn betydelige beløp til Norges statskasse fra deltakelse i olje- og gassutvinning i utviklingsland.

- De norske selskapene kaster seg ut i en hengemyr av korrupsjon og fattigdom, skrev Aftenposten for 5 år siden (les mer her). Og utfordringene har ikke blitt mindre med årene. Statoil i verdens mest korrupte land, var tittelen på et oppslag Dagbladet Magasinets nettutgave nylig.

Slike forhold første nylig til et krav om utøvelse av aktivt eierskap fra statens side i Statoil og Hydro, fra SVs Ingvild Vaggen Malvik. Hennes forslag møtte liten forståelse og på lederplass skrev Dagbladet sist helg (les hele her):

"Vi håper at Vaggen Malviks engasjement på vegne av partiet i stedet kan utvikle seg til et mer konstruktivt press på selskapene som bidrar til å øke bevisstheten rundt etiske utfordringer i forretningsdriften."

Oljefondets investeringer

Etter mange års debatt ble det ifjor vedtatt etiske retningslinjer for forvaltningen av det norske oljefondet (se Etiske retningslinjer for oljefondet - endelig!, rorg.no 12.04.04).

-Dette er en jubeldag for alle som har vært involvert i kampen for de etiske retningslinjene, sa daglig leder Arild Hermstad i FIVH, etter at det i begynnelsen av september ble kjent at statens etiske råd hadde anbefalt at oljefondet burde trekke sine investeringer ut av 8 ulike selskaper (les mer her). Og nå vil regjeringen gå videre.

- Vi skal bli best i verden på oljeetikk, sa finansminister Kristin Halvorsen til Vårt Land sist mandag og fortsatte (se her):

"Det betyr at vi hele veien skal sette oss som mål å videreutvikle de etiske retningslinjene. Vi har et stort mål om å være ledende i verden på å forvalte fondspengene på en etisk god måte. Gjør vi dette riktig, kan vi inspirere andre store fond i verden."

Her har fokus i hovedsak vært på å unngå såkalte "verstingselskaper", men det er også et spørsmål om hvilke land oljefondet kan investere pengene i.

- Oljefondet bør plassere penger i fattige land, mener Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv (les henner kommentar her), som viser til at svært lite av de utelandske direkte investeringene går til de fattigste landene og til tilsvarende initiativ i Danmark:

"Det danske utenriksdepartementet har gått sammen med danske pensjonskasser om å investere en halv milliard kroner i u-land som Tanzania, Vietnam, Ghana, Bangladesh og Kenya. Utviklingsminister Ulla Tørnes' begrunnelse er at behovet for risikovillig kapital er like stort som behovet for støtte til utdannelse, veier og helse. Pensjonskassenes begrunnelse er muligheten for god avkastning."


Aktuelle lenker:

Medieklipp:

  • Stjeler Afrikas oljerikdom, VG 12.01.06
    Korrupte politikere i Afrika som stapper oljepenger i egen lomme, skal på skolebenken for å lære seg moral. Kursleder: Erik Solheim.
  • Toppår for oljefondet, Aftenposten 31.12.05
    Avkastningen av oljefondet blir rundt 10 prosent i år. Hver nordmann - liten og stor - har nå nesten 300 000 kroner på bok i Norges Bank.  
  • U-landenes oljeregning til himmels, Aftenposten 24.12.05
    Mens oljemilliardene strømmer inn til Norge, er de fattige landenes oljeregning gått til himmels.
  • Vil gi til "oljesjokkfond", Aftenposten 24.12.05
    Norge er bedt om å bidra ekstra mye til et fond som skal hjelpe fattige land som rammes hardt av den høye oljeprisen. Utviklingsministeren sier ikke nei.
  • Krig og energi, lederkommentar av Bjørgulv Braanen, Klassekampen 30.11.05
    Kampen om verdens olje- og gassressurser skjerpes. USAs invasjon av Irak er åpenbart begrunnet i landets oljeressurser, og i Barentshavet presser flere land på for å få opp tempoet i letevirksomhet og utvinning. Samtidig er det stor usikkerhet om det er nok olje- og gassressurser for å møte framtidas behov, hvis veksten fortsetter på samme måte som i dag. 
  • Noreg skor seg, u-landa får svi, Dag og Tid 16.11.05
    Medan Noreg sopar inn milliardar på den høge oljeprisen, må dei fleste fattige land i verda betale ei dryg rekning.
  • Madam Tussaud’s slukt av oljen, Dag og Tid 26.11.05
    Dei store oljeeksporterande landa i verda veit knapt kor dei skal gjere av all rikdommen som den høge oljeprisen gjev dei.
  • Norske selskaper og korrupte regimer, kommentar av Ingvild Vaggen Malvik, Dagbladet 25.11.05
    Norske selskaper med høy offentlig eierandel bør revurdere sitt engasjement i land som Aserbajdsjan, Nigeria og Angola.  
  • Statoil i utlandet, lederkommentar i Dagbladet 20.11.2005
    Vi håper at Vaggen Malvik som er nærinspolitisk talsperson for regjeringspartiet SV, etterhvert vil ha satt seg bedre inn i både de norske oljeselskapenes virksomhet i utlandet og i historien til den norske oljevirksomheten. I sin nåværende form er hennes utspill vanskelig å ta helt på alvor, til tross for at hun reiser viktige spørsmål som det er nødvendig å drøfte.
  • Oljefondet klar for kaffe og kobber, Aftenposten 20.11.2005
    Nå vil det norske Petroleumsfondet satse titalls milliarder på handel i kaffe, kobber, aluminium og olje.
  • 100 millioner i året, Morgenbladet 18.11.05
    Forsvarets nye kjøp av jagerfly vil bli den største investering Norge noensinne har gjort. De aktuelle flyprodusentene er blant selskapene som i høst ble svartelistet av Petroleumsfondet fordi de produserer klasebomber.
  • Invester i u-land, kommentar av Sofie Mathiassen, Dagens Næringsliv 16.11.05
    Oljefondet bør plassere penger i fattige land. Det kan være gode penger å tjene på det. Men fondet bør holde seg unna den type korrupte land Statoil går inn i.
  • Redde for å få dårleg omdømme, Vårt Land 15.11.05
    – Vi har, uavhengig av oljefondet, arbeida mykje med etiske investeringar. Men i desse dagar drøftar leiinga om KLP også skal gjere oljefondets etiske retningsliner til våre etiske retningsliner då vi forvaltar store offentlege summar, fortel informasjonsdirektør Rolf Lasse Lund.
  • Vil bli best i verden på oljeetikk, Vårt Land 14.11.05
    Kristin Halvorsen vil gjøre oljefondet til et lysende etisk forbilde i verden. Men hun vet ikke helt hvordan hun skal få det til.
  • Høyres usikre fremtid, debatt av Steinar Lem, Aftenposten 09.11.05
    Det er forstemmende at Høyre ikke har tatt inn over seg hvilke skader klimaendringene allerede er i ferd med å påføre fattige land. "Fattige land har ikke råd til å tenke miljø på samme måte som oss", skriver Sanner. Selv tenker han miljø på den måten at petroleum i årtier fremover skal pøses ut på verdensmarkedet, til dem som kan betale, før karbonen havner i atmosfæren.
  • Barentshavet mot Midtøsten, kommentar av Ola Storeng, Aftenposten 08.11.05
    Barentshavet dreier seg ikke om miljø, men om å redusere verdens avhengighet av olje fra Midtøsten. Slik ser IEA det. 
  • Verdens fattige er ingen pådrivere, debatt av Terje Kronen og Tore Brænd, Aftenposten 03.11.05
    Høyres Jan Tore Sanner støtter i Aftenposten 20.10. provokasjonen fra avgåtte olje- og energiminister Thorhild Widvey om at det er nødvendig å øke utvinningen av olje og gass i Norge for å hjelpe de fattige i verden.
  • Statoil i verdens mest korrupte land, Dagbladet Magasient 03.11.05
    Får kritikk for aktiviteten i Aserbajdsjan. Er det selskapets ansvar å jobbe for demokrati?
  • Den første solidaritetstesten, kommentar av Tore Linne Eriksen, Dagbladet 30.10.04
    De høye oljeprisene er virkelig et eksempel på at den enes brød (dvs. oljefond) er den andres død.
  • Olje mot fattigdom, debatt av Jan Tore Sanner, Aftenposten 20.10.05
    Når man ser hvilken rolle tilgangen til energi har hatt i dagens rike land, hvilken moralsk rett har vi til å nekte ulandene det samme?
  • Et skammens oljetestament, debatt av Steinar Lem, Aftenposten 17.10.05
    Noe av det siste Thorild Widvey gjorde som olje- og energiminister var å formulere sitt åndelige testament til Aftenposten. Hun vil utvinne mest mulig olje og gass på norsk sokkel fordi u-landene "om 25 år vil stå for tur til å få tilfredsstilt sitt energibehov.
  • - Oljeutvinning gir rettferdig verden, Aftenposten 08.09.05
    Skal de fattige landene i verden få den energien de trenger, må Norge øke oljeutvinningen, også i nord, mener olje- og energiminister Thorhild Widvey (h).
  • Satser på oljebistand mot korrupsjon, Vårt Land 02.09.05
    - Vi ønsker at norske oljeimiljøer skal bidra til utvikling i Afrika. Olje bør være en berikelse og ikke en forbannelse, sier utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

For mer informasjon og bakgrunnsstoff, se:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 22. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.