Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Sofie-prisen til "Gröna Bror"

Jens, Helen og Kristin snakker om det, men Göran gjorde det. Sist uke fikk Sveriges tidligere statsminister, Göran Persson, Sofie-prisen 2007 for sitt politiske lederskap innenfor klimapolitikken. Men nå kreves det ikke lenger bare utslippskutt, fattige land bør også få erstatning for påførte klimaproblemer, mener Aksel Nærstad i Utviklingsfondet.

Mandag 19. februar 2007
Linker oppdatert: Onsdag 21. februar 2007

I begynnelsen av februar la FNs klimapanel (IPCC) fram sin klimarapport, som bekreftet menneskeskapte klimaendringer (se f.eks. her). - Vår tids største utfordring, var karakteristikken til Dagsavisens lederskribent (les mer her). Samtidig uttalte Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til Dagbladet at han mener Norge har råd til kraftige kutt i utslipp av klimagasser (les mer her). Men til tross for at Norge "tjener fett på forurensning" (les mer her) er det ikke Norge, men nabolandet og 'Söta Bror' Sverige, som under Göran Persson har blitt et foregangsland innen miljø, i følge Sofie-stiftelsen. I en pressemelding i forbindelse med utdelingen av årets Sofie-pris står det bl.a. (les mer her):

"Persson har brukt den makten det svenske folket ga ham til å omsette ”folkeviljen” i en ambisiøs og langsiktig miljøpolitikk. Han har tatt konkret tak i vår tids viktigste utfordring og vist vei for andre lands politiske ledere ved å gå atskillig lenger enn hva Kyoto-protokollen krever."

- en velplassert og samtidig bemerkelsesverdig tildeling, mente Aftenposten på lederplass (les mer her).

Når vår rikdom er basert på utslipp av klimagass er det kanskje ikke så underlig at Perssons etterfølger som partileder for de svenske sosialdemokratene, Mona Sahlin, reagerer på Norges klimapolitikk: hun er skuffet over manglende klimaforpliktelser fra Stoltenberg (les mer her).

Stoltenberg tok i bruk sterke ord i sin nyttårstale (les mer her):

"Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding."

Men senere har det vært mye uro i regjeringen om klimapolitikken, spesielt etter at statsminister Jens Stoltenberg gikk ut å korrigerte miljøvernminister Helen Bjørnøys klimaløfter. I en kommentar skrev Dagsavisens Arne Strand bl.a. (les mer her):

"Samme uke som FNs klimapanel la fram en rystende rapport om klimaendringer smadret statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen miljøvernminister Helen Bjørnøys troverdighet og autoritet i klimapolitikken."

Og det er slett ikke alle som har vært imponert over Stoltenbergs "månelandingsprosjekt". I en NA24-kommentar sist uke skriver Bergens Tidende-journalist Tron Strand om bakgrunnen for prosjektet (les mer her):

"Hvorfor ikke bruke månelanding som bilde for å markedsføre bygging av et gasskraftverk uten CO2-rensing som en seier for miljøet?"

- SVs største klimaseier på Soria Moria står for fall, rapporterte Dagsavisen samme dag (les mer her):

"Dagsavisen kjenner til at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) denne uka la fram et forslag om å vrake hele Kårstø-løftet i Soria Moria. I verste fall kan rensing her bli nesten ti år forsinket."

I ringen: Norge vs. Sverige

- Sverige ligger et stort hestehode foran Norge når det gjelder praktisk miljøvennlig politikk, kunne Aftenposten rapportere tidligere i februar (les mer her). Sist uke ble Sveriges forsprang ytterligere utdypet. Under Göran Perssons ledelse har Sverige, i følge Sofie-prisens jury (les mer her):

  • Redusert sine utslipp av klimagasser med 13,5 prosent fra 1996 til 2005. I den samme perioden økte Norge sine utslipp med 2,7 prosent.
  • Innført en nasjonal målsetting om 25 prosents reduksjon i forhold til 1990-nivå innen 2020. Norge har ennå ikke vedtatt noe slikt langsiktig nasjonalt mål.
  • Forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser til fire prosent under 1990-nivå i perioden 2008-2012, selv om Kyotoprotokollen gir landet anledning til utslipp på fire prosent over 1990-nivå i denne perioden.
  • Gjennom satsing på bioenergi og avgifter på fossilt brensel sikret at utslippene fra oppvarming i boliger og næringsbygg har blitt redusert med 40 % siden 1990.
  • Innført avgiftsfritak på biodrivstoff. Sverige har i dag 672 fyllestasjoner for biodrivstoff og mer enn 60 000 biler som kan gå på slikt drivstoff.
  • Bevilget 5,5 milliarder norske kroner til lokale miljøtiltak mellom 1998 og 2002. Over halvparten av disse bevilgningene var klimarelatert. I perioden 2003 til 2006 er det bevilget 1 milliard norske kroner til lokale klimatiltak.
  • Gjennomført store nasjonale informasjonskampanjer om klimaendringene og innført en rekke støtteordninger for energisparing.
  • Satt i gang en ambisiøs jernbaneutbygging hvor Sverige bruker 2,5 ganger mer per innbygger enn Norge.

I sin kommentar til årets tildeling konkluderer Aftenposten (les mer her):

"Sverige er blitt et eksempel på at et moderne velferdssamfunn kan bli et foregangsland på miljøområdet. Det er pinlig for norske politikere å erkjenne."

WWF Norges generalsekretær, Rasmus Hansson, er på samme linje (les mer her):

"Dette er en svært godt begrunnet tildeling - og den illustrerer forskjellen på en statsminister som vil noe i miljøpolitikken, og en som prater."

Miljø-Gjedrem

Samme dag som Sofie-prisen ble delt ut holdt sentralbanksjef Svein Gjedrem sin årstale (les her). Tidligere samme uke hadde FIVHs Arild Hermstad utfordret sentralbanksjefen gjennom sin "økologiske årstale" (les mer her), der han avsluttet slik:

"Bærekraftministeren har gjort det klart at hun nødig vil opptre som festbrems. Godt. Vi trenger flere fester i Norge. En fest skiller seg fra hverdagen, den handler om fellesskap, og fester arrangeres ofte for å feire noe man har fått til sammen. Når en slitsom dugnad er unnagjort, når man har fått opp reisverket og lagt mønet, da pleier man å ta en fest. Hver gang Norge har klart å kutte klimagassutslippene med nye 5 prosent, bør bærekraftministeren innby til en dundrende feiring. Med hæla i taket, og ikke under et flysete."

- Gjør som Göran, var oppfordringen fra Natur og Ungdom (les mer her), som ga uttrykk for sine synspunkter utenfor Norges Bank. Og Gjedrem fulgte opp. I sin tale sa han bl.a. (les mer her):

"De fleste av oss betaler allerede flere tusen kroner årlig for å gardere oss mot følgene av hendelser vi forhåpentligvis aldri vil oppleve. Kostnadene for å bremse den globale oppvarmingen kan ses på som en slik forsikringspremie. Høyere avgifter på transport, økte strøm- og energipriser er en liten pris å betale."

Og "bærekraftministeren", finansminister Kristin Halvorsen, var fornøyd. Til E24 uttalte hun bl.a. (les mer her):

"Han understreker det som er et veldig viktig poeng, nemlig at hvis vi ikke tar klimatrusselen på alvor nå, så blir kostnadene med å la være mye større på sikt. Og derfor henger klima og miljø så nøye sammen med den økonomiske politikken."

Erstatning til utviklingsland?

Sist sommer ga den britiske utviklingsorganisasjonen Christian Aid ut en rapport om "fattigdomsklimaet", der de bl.a. hevdet (les mer her):

"Klimaendringer truer nå utviklingsmålene for milliarder av verdens fattigste mennesker - med en klar fare for at framskritt den siste tiden med å redusere fattigdommen vil bli satt i revers i kommende tiår."

- Nå må vi ta ansvar!, skrev generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, i en kronikk i Dagbladet i januar, og redegjorde for at konsekvensene av klimaendringer i fattige land tvinger Kirkens Nødhjelp til å engasjere seg i norsk klimapolitikk (les mer her). Sist uke fikk han følge av seniorrådgiver i Utviklingsfondet, Aksel Nærstad, som tar til orde for at rike land bør betale erstatning til utviklingsland (les mer her):

"Om Norge nå skulle betale en CO2-avgift for alle utslipp over det som er bærekraftig for de 15 årene som er gått siden den store FN-konferansen om miljø- og utvikling i Rio de Janeiro, ville summen ha blitt i størrelsesorden 450 milliarder kroner."

- Det er vel ikke mer enn rimelig at Norge begynner å betale ned på denne gjelda, fortsetter Nærstad og avslutter slik:

"Om vi betaler gjelda over ti år, med fem prosent rente, samtidig som vi betaler for de løpende utslippene, vil regninga bli i størrelsesorden 90 milliarder kroner per år - mellom tre og fire ganger den totale utviklingshjelpen. Det har Norge råd til. Det er ca fem prosent av oljefondet."

"Nå er det klima for fattigdom. Er det også klima for at Norge og andre rike land tar ansvaret for sine handlinger?"


Aktuelle lenker:

Kommentarer fra norske organisasjoner:

Utvalgte presseklipp og -debatt:

  • EU-land støtter opp om ambisiøse CO2-kutt, Aftenposten (NTB) 21.02.07
    EU-landene støtter et forslag om at EU på egen hånd bør kutte sine utslipp av klimagasser med 20 prosent innen 2020.
  • Rens Kårstø - fort!, Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg fra Gudmund Skjeldal i Dagbladet 21.02.07
    Vegard Ulvang og jeg ser fortsatt fram til skituren vi har avtalt, og håper at skiføret holder til midten av mars. Vi har konkrete forslag til klimatiltak som vi vil diskutere med deg. Vi er også spent på å høre om dine egne planer.
  • Mener SVs miljøpolitikk er best, Dagens Næringsliv (NTB) 21.02.07
    Ifølge en spørreundersøkelse som Norstat har gjort for NRK svarer nesten halvparten av dem som har en oppfatning i saken at SVs politikk er best egnet til å kutte klimautslippene.
  • Holder koken til tross for bråket, Lederkommentar i Dagsavisen 21.02.07
    På miljøpolitikkens område er resultatene magre. Men selv om SV har slukt både gasskraftverk og oljeboring i nord er det mulig for velgere, som ikke er svaksynte, å oppdage SVs påvirkning.
  • Enoksen avviser ikke utsettelse på Kårstø, Dagsavisen 21.02.07
    Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) bekrefter at regjeringen vurderer å utsette CO2-rensingen av Kårstø til etter 2014. Det vil i så fall bety et klart brudd med løftene fra Soria Moria.
  • Bjørnøy: EU best i verden på miljø, VG (NTB) 20.02.07
    Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) mener EU er best i verden på miljøpolitikk, mens Norge er havnet i bakevja.
  • Populistisk klimadebatt, Debatt av Thorbjørn Berntsen i Dagbladet 20.02.07
    Jeg er selvsagt for at vi skal sette konkrete mål for våre utslippskutt, men da kan vi ikke bare «tenke på et tall».
  • Gambler med troverdigheten, Lederkommentar i Dagsavisen 20.02.07
    Regjeringen spiller et høyt spill om gasskraftverk, der regjeringens troverdighet i miljøspørsmål er lagt i potten. Lørdag avslørte Dagsavisen at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen foreslår at rensingen av det omstridte gasskraftverket på Kårstø skal utsettes på ubestemt tid. Forslaget vil bety et nytt kraftig nederlag for SV.
  • - Ikke symbolpolitikk, Aftenposten 20.02.07
    - Utsettelse av CO2-rensing i strid med Soria Moria. Sentrale SV-politikere raser mot Odd Roger Enoksen.
  • Stoltenbergs miljøbløff, kommentar av Tron Strand, NA24 17.02.07
    Hva skjedde egentlig da Jens Stoltenberg lanserte CO2-rensing som «Norges månelanding»?
  • Vil vrake SVs største klimaseier, Dagsavisen 17.02.07
    SVs største klimaseier på Soria Moria står for fall. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) foreslår å ikke rense gasskraftverket på Kårstø nå.
  • Miljø-Gjedrem, kommentar av Are Slettan, NA24 16.02.07
    Miljøvernerne jubler over sentralbanksjefens miljøvekkelse. Men det er også viktig å høre nøyaktig hva han sa.
  • Klima for fattigdom, kronikk av Aksel Nærstad i Dagbladet 16.02.07
    De rike landene bør betale skade-erstatning til utviklingslandene for de klimaproblemene som er påført dem.
  • Pinlig miljøkontrast, Lederkommentar i Aftenposten 16.02.07
    I går fikk "gråsossen" personlig, Sveriges forrige statsminister Göran Persson, årets Sofiepris. Det er en velplassert og samtidig bemerkelsesverdig tildeling.
  • Vil ha mer enn 25 prosent klimakutt, Dagsavisen (ANB) 16.02.07
    Selv 25 prosent kutt i klimagassutslippene er puslete, mener Sveriges tidligere statsminister Göran Persson. Han mener Norge er for lite ambisiøst.
  • Nordisk sprik om energi og klima, Aftenposten 16.02.07
    De nordiske og baltiske landene er dypt splittet i synet på virkemidlene i energi- og klimapolitikken. Det viste ministermøte i Brussel.
  • EU-land støtter ikke egne klimamål, Vårt Land 16.02.07
    Medlemslandene går ikke med på EU-kommisjonens forslag til konkrete miljømålsettinger.
  • Miljøpessimistene, Kommentar av Torbjørn Røe-Isaksen i Nationen 16.02.07
    Hvis miljødebatten kuppes av enten skeptikerne eller utviklingspessimistene, så blir verden høyst sannsynlig et svært ubehagelig sted å leve i.
  • Miljøbølgen for Gjedrem, E24 16.02.07
    Sentralbanksjef Svein Gjedrem overrasket mange da han tok opp miljøproblemene i verden da han talte til makteliten under sin årstale torsdag kveld.
  • Persson självkritisk miljöpristagare, Dagens Nyheter (TT-NTB) 15.02.07
    För litet och för sent. Så karaktäriserade förre statsministern Göran Persson Sveriges miljöinsatser när han på torsdagen tog emot årets Sofiepris i Oslo.
  • Persson: - Stoltenberg-regjeringen løser vanskelighetene, VG Nett 15.02.07
    Sveriges tidligere statsminister Göran Persson tror Stoltenberg-regjeringen klarer å løse de interne vanskelighetene. Men han vil ikke komme med klima-råd.
  • Sofie-prisen til Göran Persson, VG (NTB) 15.02.07
    Sveriges tidligere statsminister Göran Persson får årets Sofie-pris.
  • Sveriges tidligere statsminister Göran Persson er årets Sofiepris-vinner, NRK.no 14.02.07
    Han fikk svenskene til å redusere både oljeforbruket og CO2-utslippene radikalt. I tillegg har Sverige satset skikkelig på kollektivtransporten.
  • Økologisk årstale 2007, Kommentar av Arild Hermstad i Dagbladet 13.02.07
    I morgen holder sentralbanksjefen sin årstale. Her presenterer organisasjonen Framtiden i våre hender sitt alternativ.
  • Norge tjener fett på forurensing, Dagsavisen 13.02.07
    Med fjorårets toppresultat fyller Statoil statskassen med 94,3 milliarder kroner. Selskapet kunne alene ha finansiert utslippsreduksjonene av klimagasser i Norge til forsvarlig nivå.
  • Sahlin skuffet over Stoltenberg, Dagens Næringsliv (NTB) 12.02.07
    Påtroppende partileder Mona Sahlin i Aps svenske søsterparti, Socialdemokraterna, mener klimaspørsmålet er en altoverskyggende utfordring.
  • Regjeringen må knekke «klimanøtt» fra Røkke, Dagsavisen 11.02.07
    Kjell Inge Røkke vil gjøre CO2-renseteknologi til norsk eksportsuksess, men det vil forsinke CO2-rensing på Kårstø med enda to år. Regjeringens «klimanøtt» skal knekkes de neste to ukene.
  • Verdens billige renseplan, E24 10.02.07
    En halvering av verdens CO2-utslipp innen 2030 vil bare koste 0,6 prosent av verdens samlede BNP. Beregningene kommer ikke fra noen miljøaktivister, men kanskje fra verdens fremste bedriftskonsulenter i det amerikanske selskapet McKinsey.
  • Spillet om regningene, Kommentar av Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv 10.02.07
    Det er lett å bli enig om gjøre noe med klima og internasjonal fattigdom. Det vanskelige er å bestemme hvem som skal ta regningen.
  • Vil ha strengere klimakrav, Dagens Næringsliv (NTB) 09.02.07
    Danmark ønsker at EU-landene skal forplikte seg til å senke utslippene av klimagasser med 30 prosent, ikke 20 som EU-kommisjonen har foreslått.
  • SVs miljødilemma, Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet 09.02.07
    Miljøbølgen gir ny dynamikk til debatten i SV om regjeringsdeltagelsen. Konsekvensene av å miste ryet som miljøparti kan bli store.
  • Ap som retorisk miljøparti, Lederkommentar i Aftenposten 09.02.07
    Statsminister Jens Stoltenberg har tydeligvis forstått hvilken politisk sprengkraft som ligger i rapporten fra FNs klimapanel.
  • 20 prosent er ikke nok, Klassekampen 08.02.07
    Å redusere klimautslippene med 20 prosent er ifølge FNs klimapanel langt fra nok: 60 til 80 prosent må til.
  • Norge må ta sin del, Lederkommentar i Dagsavisen 08.02.07
    EU-kommisjonen har foreslått at EU-landene samlet sett skal kutte klimautslippene med 20 prosent. Norge kan ikke være dårligere enn EU. En vesentlig del av utslippene må vi dessuten ta nasjonalt.
  • Mye mer og mye hurtigere, Kommentar av Thorbjørn Jagland i Aftenposten 07.02.07
    Noe er gått galt med holdningene til klimaproblemene her i landet når debatten ikke er kommet lenger enn til om vi skal følge EUs klimamål eller ikke.
  • De målløse, Lederkommentar i Dagbladet 07.02.07
    De dramatiske klimaendringene som blir beskrevet i den siste rapporten fra FNs klimapanel kaller på politisk lederskap og konkrete, forpliktende tiltak. Men det er åpenbart langt fram.
  • Norge og verdens klima, Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 07.02.07
    Det er ikke nok å bli kretsmester i løfter. Det avgjørende er forpliktende internasjonale klimaavtaler.
  • - Kan kutte 20 prosent i Norge, Klassekampen 07.02.07
    - redusere klimagassutslippene med 20 prosent innen 2020 er mulig, og det kan gjøres innenlands, mener økonomiprofessor Jørgen Randers.
  • Tiltak ute eller hjemme, Kommentar av Christina Voigt i Aftenposten 06.02.07
    Vår troverdighet avhenger av at vi satser mye på å redusere klimagassutslippene her hjemme. Hvis vi bare satser ute, tar vi bort en viktig drivkraft for teknologisk utvikling innenfor fornybar energi og redusering av energiforbruk i Norge.
  • Må vinne klimaslag, Klassekampen 06.02.07
    Hvis ikke SV vinner klimaslaget i regjeringen, er det ikke grunnlag for å fortsette regjeringssamarbeidet, mener stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV.
  • Stikker fra klimaansvar, Debatt av Tor Traasdahl i Dagsavisen 06.02.07
    Klimapolitikken er statsminister Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt. Den berømmelige metaforen i statsministerens nyttårstale er god. Et «månelandingsprosjekt» er å bestemme seg for å gjøre noe som er virkelig vanskelig, men nødvendig - og så gjøre det.
  • Tiden er ikke engang knapp, Kommentar av Ragnar Kvam jr. i Aftenposten 06.02.07
    Samtidig med at FNs klimapanel la frem sin alarmerende rapport, lanserte opposisjonen et nådeløst angrep på miljøvernministeren. Hvor overveid var det?
  • Mål utan meining, Kommentar av Mats Indrefjord Høllesli i Nationen 05.02.07
    For ein ambisiøs miljønasjon, vil eit klimamål i verste fall kunne fungere som ei kvilepute.
  • Hett i Paradis, Kommentar av Heidi Taksdal Skjeseth i Dagsavisen 05.02.07
    Det er ikke bare bare å lage klimaoverskrifter som svinger lenger.
  • SV klipper og kvesser klørne, Lederkommentar i Dagsavisen 05.02.07
    SV heiste miljøflagget til topps på landsstyremøtet i helga etter at det i noen dager har hengt rett ned på halv stang. Landsstyret og partileder Kristin Halvorsen uttrykte sterk tillit og støtte til miljøvernminister Helen Bjørnøy.
  • Et land i verden 1, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 05.02.07
    Miljøvernminister Helen Bjørnøy ble i forrige uke jult opp av opposisjonen og overkjørt av sin egen partileder etter at hun «garanterte» at norske CO2-utslipp innen 2020 skal reduseres like mye som EUs ambisjon, 20 prosent.
  • Misbrukt anledning, Lederkommentar i Dagbladet 05.02.07
    Regjeringen hadde en enestående mulighet til å framstå som handlekraftig og ambisiøs i klimapolitikken den uka FNs klimapanel la fram sin fjerde hovedrapport. I stedet sitter befolkningen forvirret tilbake etter at regjeringens tre viktigste medlemmer i denne sammenheng har rotet det skikkelig til for seg.
  • Demokrati eller sosialistisk arroganse, Debatt av Lars Sponheim i Dagbladet 05.02.07
    Det er åpenbart at det å få kritikk for mangelende oppfølging av løfter i miljøpolitikken er SVs ømme tå. Det er imidlertid ikke opposisjonen som har undergravet miljøvernministeren og dermed SVs miljøtroverdighet - det klarte Regjeringens fremste: Stoltenberg, Halvorsen og Gahr Støre på en utmerket måte selv.
  • Når politikerne føler, Lederkommentar i Nationen 05.02.07
    Tittelen «En tung dag for Bjørnøy» slår bedre enn «En tung dag for norsk miljøpolitikk.» Dessuten er den lettere å bildelegge.
  • Vi er selv skyld i krisen, Kronikk av Eystein Jansen og Pal Presterud i Aftenposten 04.02.07
    Siden forrige rapport om klimakrisen er observasjonene blitt sikrere. Konfliktene som har versert i mediene om feil i observasjonene, og som er blitt utnyttet av de såkalte klimaskeptikerne for å undergrave klimapanelets troverdighet, er nå avklart.
  • Elendig uke for miljøet, Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen 04.02.07
    Samme uke som FNs klimapanel la fram en rystende rapport om klimaendringer smadret statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen miljøvernminister Helen Bjørnøys troverdighet og autoritet i klimapolitikken. Det har gjort SV-ere sinte.
  • Hyller Bjørnøy, men nekter å gi klimaløfter, Dagsavisen 04.02.07
    Helen Bjørnøy ble introdusert som verdens beste miljøvernminister og fikk stående applaus på SVs landsstyremøte i går. Ingen dristet seg til å gi nye konkrete løfter om utslippsreduksjoner.
  • «En belastning Norge har råd til», Dagbladet 04.02.07
    Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener Norge har råd til kraftige kutt i utslipp av klimagasser.
  • Varsler enorm klima-regning, Dagbladet 04.02.07
    Finansminister Kristin Halvorsen (SV) varsler gigantiske kostnader når Norge skal forplikte seg til nye klimakutt.
  • CO2-svie i vente, Aftenposten 04.02.07
    SV forbereder nordmenn på "ubehagelige" tiltak for å få ned CO2-utslippene.
  • Klimapolitisk foregangsparti, Lederkommentar i Aftenposten 04.02.07
    SV kunne ikke valgt et bedre tidspunkt for et landsstyremøte der hovedbudskapet er å markedsføre partiet som pådriver i en regjering som har forpliktet seg til å gjøre Norge til et foregangsland i klimapolitikken.
  • - Sent, men ikke for sent, Dagsavisen 03.02.07
    En hel verden følger klimaendringene med argusøyne. Det gjør forfatterne bak FNs klimarapport optimistiske.
  • Vår største utfordring, Lederkommentar i Dagsavisen 03.02.07
    Vårt globale klima er i dramatisk forandring. Rapporten fra FNs klimapanel, som ble lagt fram i Paris i går, er dyster lesning. Oppvarmingen av kloden går enda raskere enn tidligere antatt. Dette får ødeleggende konsekvenser for miljøet. Havene stiger med store oversvømmelser som konsekvens. Været blir mer ekstremt. Jordbruk og vannforsyning trues.
  • Kan gi katastrofale følger, Klassekampen 03.02.07
    FNs klimapanel feier all tvil til side: Klimaendringene er menneskeskapte.
  • Skremmende klimarapport, Lederkommentar i Dagbladet 03.02.07
    FNs klimapanel, IPCC, la i går fram første del av den fjerde klimarapporten siden 1990. Aldri har panelet vært sikrere i sin vurdering av årsakene til klimaendringene, og aldri har advarslene vært klarere.
  • Månelanding med gassballong, Kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land 03.02.07
    Jens Stoltenberg vil lande på månen om ti år. Men da får han med seg en bagasje av klimagassutslipp som kan skade Norges ry som miljønasjon.
  • FNs klimamisjon, E24 03.02.07
    - Klimarapporten er skremmende lesning, sier Helen Bjørnøy. Men hun har ikke lest rapporten.

Eldre klima- og miljøsaker på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Hovedfunn fra FNs klimapanel:


• Den globale gjennomsnitts-temperaturen forsetter å øke. Arktis varmes opp dobbelt så raskt som gjennomsnittet og vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre, ifølge noen av scenariene. Temperaturen i Arktis økte nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 åra. 11 av de 12 siste åra (1995 - 2006) er blant de 12 varmeste siden målingene starta i 1850.

• Havnivået steg fra det 19. til det 20. århundre, og stigningen går stadig raskere. Økningen i havnivå i det 21. århundre vil være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som et resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides. Havnivået har allerede steget fra 1993 til 2003 på grunn av tap av havis.

• Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene. Siden slutten av det 19. århundre har det vært utstrakt nedsmelting av isbreer i mange fjellområder, og utbredelsen av sjøis har minket betydelig.

• Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil ligge mellom 1,0 og 6,3 grader Celsius.

• Det er videre svært sannsynlig at dypvannsdelen av Golf-strømmen vil svekkes i løpet av dette århundret. Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Golfstrømmen er mekanismen som sikrer et mildt klima langs norskekysten. 

• Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk. Det betyr at ekstremvarme, varmebølger og intense nedbørepisoder vil forekomme oftere. Hyppigheten av kraftig nedbør har økt i takt med økende temperatur og økning i vanndamp i atmosfæren.

Hentet fra Dagbladet

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.