Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

2007-2009: Revisjon av oljefondsetikken:

De etiske utfordringene

Er det etisk forsvarlig å bygge opp et pensjonsfond med utgangspunkt i inntekter fra en industri som skaper klimaendringer? Er det etisk forsvarlig å bygge opp et pensjonsfond i et av verdens rikeste land, muliggjort av økende oljepriser som rammer fattige land? Er Norge, som følge av oljefondets investeringer, i økende grad en del av verdens undertrykkere og miljøverstinger?
Endret: Torsdag 14. februar 2008

Det finnes ulike perspektiver på de etiske utfordringene knyttet til olje- og gassindustrien, oljefondet og forvaltningen av dette (les mer her). Her er et utvalg av ulike synspunkter:

Lederkommentar i VG 20.10.02:

"For de fleste som ikke steller med milliardinvesteringer til daglig, virker det litt merkelig at det skal være så forferdelig vanskelig å unngå å putte penger i våpenproduksjon, barnearbeid, tobakksfabrikanter, miljøskadelig industri eller selskaper som bryter menneskerettigheter."

Erling Fossen i Morgenbladet 24.05.02

"Den globale kapitalismen er grimmere enn noen nordmann kan forestille seg, men det er meningsløst å snakke om etiske investeringer som et mottrekk mot den."

Graverutvalgets rapport, gjengitt i St.meld.nr 2 (2003-2004):

"Graverutvalget mener at staten gjennom sitt eierskap i Petroleumsfondet bør ivareta to etiske forpliktelser:

  • Forpliktelsen til å sikre at også kommende generasjoner får del i oljeformuen. Dette tilsier at fondet forvaltes med sikte på å oppnå en god langsiktig avkastning.

  • Forpliktelsen til å respektere grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene fondet investeres i. Dette tilsier at fondet ikke investeres der det er en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til grovt uetiske forhold."

Brev fra Jon Lilletun (KrF) til utviklingsminister Erik Solheim 11.05.06

"Dei rekordhøge oljeprisane gjev Noreg store og uventa ekstrainntekter, som vi ikkje har rekna med. Det høge prisnivået tappar samstundes dei fattige og oljeimporterande utviklingslanda for enorme summar. Dei får ekstra utgifter langt større enn dei har budsjettert med.

Mange fattige land – ikkje minst i Afrika – får med dette nye og tyngande utgifter som stel ressursar dei hadde sett av til utvikling. Deira von om å nå FN sine tusenårsmål om reduksjon av den absolutte fattigdomen innan 2015, kan no bli knust. For oss representerer dette ei politisk og moralsk utfordring."

Aksel Nærstad i Utviklingsfondet i Aftenposten 28.11.07

"Tempoet i oljeutvinningen er helt uforsvarlig både på grunn av klimaendringer og fordi det er en ressurs det tar millioner av år å fornye. Med sine klimagassutslipp er Norge med på å ødelegge livet til hundrevis av millioner mennesker i dag og selve livsgrunnlaget for fremtiden. Samtidig fratar vi fremtidige generasjoner mulighetene til å utnytte ressursene."

"Selv om utvinningen av olje og gass burde skjedd mye langsommere, så må vi nå forholde oss til den store pengemengden som er plassert i Pensjonsfond Utland. Nå knyttes norsk økonomi - og våre fremtidige pensjoner - til at de multinasjonale selskapene opprettholder sin posisjon og profitt. Slik bindes en stor del av norsk økonomi til imperialistisk utbytting. Fremtidige kriger for å forsvare interessene til amerikanske, britiske, franske, tyske - og norske selskaper - vil også bli kriger for å forsvare "våre" investeringer."

Lederkommentar i Atenposten 18.01.08:

"Etikk i næringslivet er like enkelt som det er komplisert. Enkelt fordi det er lett og riktig å ta avstand fra slavearbeid, barnearbeid eller ulovlig våpenhandel. Komplisert fordi avkastning på kapital er hellig i finansmarkedene, og fordi avkastningen på slavearbeid og barnearbeid er problematisk høy."

Investor Øystein Stray Spetalen til Dagens Næringsliv 21.01.08:

Den gjennomsnittlige årlige avkastningen på aksjeporteføljen til Oljefondet fra 2000 til 2007 har vært på 2,8 prosent, målt i norske kroner. Det er langt mindre enn avkastningen på statens direkte investeringer i de børsnoterte selskapene Telenor, DnB Nor og Statoil, som alle er opp mellom 100 og 190 prosent.

- Da blir det bare trist å se på forvaltningsprosedyrene i Oljefondet og her må det skje en endring. Se hvilken meravkastning staten har for å sitte med eierstyring i DnB og Statoil, sier Spetalen.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.