Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Verden skapes hjemmefra

Hvordan har pressedekningen av den ikke-vestlige verden bidratt til Norges kollektive identitet? I hvilken grad fungerer pressen som en arena for å forstå «oss» og «de andre»? Slike spørsmål tas opp i boka "Verden skapes hjemmefra", som bl.a. ser på påvirkningen fra misjon og bistand.
Tirsdag 26. februar 2008
Linker oppdatert: Tirsdag 18. mars 2008

"Verdens skapes hjemmefra" er en av flere bøker i de senere årene som har sett kritisk på våre bilder av "de andre", så vel som våre selvbilder, i vårt møte med verden for øvrig (spesielt i tilknytning misjon og bistand).

I boka viser forfatterne, Elisabeth Eide (universitetet i Oslo) og Anne Hege Simonsen (Høgskolen i Oslo), bl.a. til kritikk fra historiker Terje Tvedt. I sin bok "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen" i 2003 skrev han om "godhetsregimet" knyttet til norsk bistand og utviklingspolitikk (les mer her). Han hevdet bl.a. at journalistene hadde glemt sin forpliktelse til kritisk journalistikk og at pressenes "uvanlige og oppsiktsvekkende rolle på dette svært sentrale feltet" nesten ikke hadde blitt undersøkt. - "Verden skapes hjemmefra" er et forsøk på å endre på dette ved å avdekke så vel typiske som atypiske trekk, skriver Elisabeth Eide i innledningskapittelet "En ung nasjon skaper sitt univers".

I forlaget Unipub's egen presentasjon av boka kan vi bl.a. lese (les mer her):

"Fokus på Afrika, Asia, Latin-Amerika, Midtøsten og Oseania har i stor grad vært fraværende i norsk pressehistorie. Denne boka er den første systematiske gjennomgangen av norsk presses verdensbilder. Forfatterne har undersøkt sju norske aviser gjennom hundre år (1902–2002). Boka viser hvordan kolonitid, evolusjonslære og misjonstankegang er en vedvarende viktig del av vår mentale arv, og hvordan internasjonal geopolitikk preger vår oppfatning av ulike deler av verden."

I en anmeldelse i Aftenposten skriver Ulf Andenæs (les mer her):

"Vår pressedekning av fjerne strøk blir forklart med Adresseavisens motto: 'Finn en trønder'. Her hjemme har vi naturlig nok vært opptatt av å fortelle leserne om hvilken innsats våre landsmenn gjør på post der ute. Det besværlige har vært at at vi er de gode hjelpere, i bistandens, i misjonens eller de fredsbevarende styrkers tjeneste, mens omtalen av de andre, i de fjerne land, helst retter søkelyset mot elendighet og nød. Gjennomgangsmotivet blir de andres underlegenhet."

Et eget kapittel i boka har fått tittelen "Den gode hjelper - en 'humanitær stormakt' tar form", der forfatterne ser nærmere på hvordan norsk bistand blir omtalt i pressen. Innledningsvis står det bl.a. (se utdrag her):

"Samlet sett er dette et dekningsområde på retur. Vi ser en topp i 1967 og 1976, men nedgangen etterpå er interessant i og med at det er i denne perioden Norge konsoliderer seg som «humanitær stormakt » gjennom innsatsen på freds- og forsoningsarenaen (Egeland 1988, Tvedt 2003). Nedgangen kan skyldes et profesjonelt oppgjør med «prosjektjournalistikk», etter at man i den redaksjonelle debatten på 1990-tallet ble mer opptatt av ikke å reise «på tur» med donorene og takke for reisen med velmente oppslag. På den annen side er utvalget vårt for lite til at vi kan konkludere sikkert."

Forfatterne viser i dette kapittelet til den indiskfødte litteraturprofessoren Gayatri Spivak, som mener at "kolonialismens paternalisme har blitt avløst av en form for nykolonialisme der det å definere andre lik oss selv, åpner for at vi må 'hjelpe dem til å bli mer lik oss selv'". Eide og Simonsen bekrefter her Tvedts kritikk om at "forestillinger om det moralsk høyverdige ved innsatsen" bidrar til "å lukke feltet for kritikk" og fortsetter:

"Slik dannes et godhetsregime der norske journalister intervjuer norske eksperter (og misjonærer) uten særlig grad av kritisk filter, og der den politiske debatten som refereres i pressen, i hovedsak kretser rundt budsjettstørrelse og bistandstekniske spørsmål."

I bokas avsluttende kapittel om "de lange linjer" skriver Anne Hege Simonsen bl.a.:

"Geopolitisk plassering spiller (...) en viktig rolle for hvem som produserer kunnskap, og ikke minst for hva slags kunnskap som etableres som 'sann'. I vår studie ser vi hvordan geopolitiske forhold fra kolonitidens dager danner grunnlaget for seiglivete forestillinger om hvordan ulike deler av verden er, og hva vi kan forvente derfra. Vi ser også særdeles tydelig hvordan diskursen om modernitet brukes til å legitimere så vel dominans som solidaritet."

Dette er en observasjon som samstemmer godt med Terje Tvedts konklusjon i et lengre intervju om "nytt blikk på kolonihistorien" i Dagbladet 6. januar 2008 (les mer her):

"Det internasjonale bistandssystemet oppsto ikke på kolonialismens ruiner, men som en nyorganisering av eksisterende maktrelasjoner mellom rike og fattige land."

Boka får hederlig omtale av bl.a. journalistikkprofessor Guri Hjeltnes i VG (les mer her):

"Eide og Simonsens arbeid vil utvilsomt bli lærebok, men innholdet vil interessere enhver samfunnsengasjert. Her er spreke teoretiske ansatser med de to forskernes tverrfaglige tilnærming og ambisjon om å bidra til studiet av global journalistikk."


Aktuelle lenker:

Medieomtale av boka:

  • Norske briller på verden, omtale av Guri Hjeltnes i VG 18.02.08
    To forskere mener norske journalister har fremstilt verden som en avspeiling av nordmenns selvbilde.
  • Verden sett med norske øyne (pdf), omtale av Ulf Andenæs i Aftenposten 17.02.08
    Det er når vi pressefolk omtaler andre deler av verden at vi avslører oss.
  • Aktuell: Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, intervju i Ny Tid 15.02.08
  • Verden som speil, intervju i Morgenbladet 15.02.08
    Slå opp på utenrikssiden. Se deg selv.
  • Verden sett gjennom norske journalistbriller, utdanning.no 15.02.08
    Våre hjemlige forestillinger preger det vi ser utomlands. Dette kommer tydelig fram i det forskningsarbeidet som ligger til grunn for boka ”Verden skapes hjemmefra. Norsk pressedekning av den ikke-vestlige verden 1902-2002”.
  • Verden skapes i Norge, Dagsavisen 11.02.08
    Norske utenriksartikler har alltid framstilt Norge som et «moderne» land. Også lenge før det stemte.
  • «Verden skapes hjemmefra»Østlandets Blad 08.02.08
    Neste uke gir Frogn-forfatter Anne Hege Simonsen og Elisabeth Eide ut boken «Verden skapes hjemmefra». Boka ser på pressedekningen av den ikke-vestlige verden fra 1902-2002.

Se også:

  • Oss og de andre, Lederkommentar av Dag Herbjørnrud i Ny Tid 07.03.08
    Enkelte ganger kan også en tv-kanal få oss til å tenke nytt om oss selv og de andre.

Se også omtale av Marianne Gullestads bok: Misjonsbilder: bidrag til norsk selvforståelse - om bruk av foto og film i tverrkulturell kommunikasjon (Universitetsforlaget 2007):

  • Når man vil så vel, men gjør så vondt, omtale av Thore Hem i Bistandsaktuelt 07/2007
    Gullestads prosjekt er – gjennom en analyse av billedmaterialet – å forstå relasjonen mellom misjonærene og den lokale befolkningen – i fortid og i dag. Misjonen har ikke bare omvendt folk i Kamerun – det møtet den representerer har også endret misjonærene – og dermed oss.
  • Med fotoapparat i «hedningland», bokomtale av Olaf Haagensen i Ny Tid 16.11.07
    Marianne Gullestad har levert en svært leseverdig analyse av norske misjonærers Afrika-bilder.
  • Med kamera i Afrika, omtale av Liv Riiser i Vårt Land 21.09.07
    «Se, markene er hvite, og høsten er så stor», sang vi i Misjonshuset i Stavanger. Deretter så vi lysbilder fra misjonsmarken, skriver Liv Riiser.
  • Kristenhetens tveeggete blikk, anmeldelse av Anne Hege Simonsen i Prosa 1/2008
    «I begynnelsen var Ordet,» står det i Bibelen. Spørsmålet er om vi hadde hatt noe å snakke om hvis ikke blikket allerede hadde sett – og tolket?

Andre relevante medieklipp:

  • Nytt om norske nordmenn, Kommentar av Håvard Altern i Nationen 18.03.08
    Erik Solheim mener altså at norske medier ikke formidler godt nok til det norske folk hva som virkelig hender ute i den store verden. Slik jeg forsto ham, var det den nasjonale egosentrisiteten han gikk til felts mot. Det felttoget slutter jeg meg til.

Relevante saker på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Sagt om "Verden skapes hjemmefra":


"Forskerne finner at avisenes presentasjon av verden utenfor Vesten er nordmenns eget selvbilde. Norge har sett på seg selv som høyteknologisk og moderne, sammenlignet med «de andre», de såkalt «primitive folkeslag». Pressen har jaktet på norske kilder, norske vinkler, lagt norske referanser på forhold i andre land. Afrikanere er omtalt uten navn m.v."

Guri Hjeltnes i VG 18.02.08

"Dette er en av de sjeldne forskningsarbeider som tidvis røper en tone av humor. Vi journalister har levert de humoristiske bitene, og de er utilsiktede. I vår profesjon har vi ikke alltid uttrykt oss med den største finesse. Ettersom holdningene til ikke-vestlige folkeslag har endret seg, går det saktens an å finne omtaler i likhet med en som her er gjengitt om Kongo: Bekymring blir formidlet for dette landets truende bestand av 'så mange ville hedninger, ville dyr og farlige innsekter'."

Ulf Andenæs i Aftenposten 17.02.08

"De to forskerne poengterer dessuten at Norges image som et ikke-kolonialt land uansett ikke stemmer helt, siden Danmark-Norge hadde flere kolonier, og mange nordmenn bodde og arbeidet i både dansknorske og andre lands kolonier. Det ble bare ikke pratet så mye om.Den unge nasjonen Norges behov for å heve seg over og skape kontrast til «de andre» er med andre ord tydelig."

Omtale i Dagsavisen 11.02.08

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.