Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

UNDP: Løftene til de fattige er brutt

Årets rapport om menneskelig utvikling fra FNs utviklingsprogram (UNDP) handler om veivalg og gir anbefalinger til verdens ledere foran FN-toppmøtet neste uke. Rapportens anbefalinger støtter langt på vei opp under utviklingslandenes krav foran toppmøtet, men gir ingen råd om hvordan verdenssamfunnet bør håndtere et USA og andre rike land som blokkerer oppfølgingen av tusenårsmålene.

Fredag 09. september 2005
Linker oppdatert: Torsdag 01. desember 2005

- Det trengs en ny kurs, sier rapporten, som fokuserer på hva de rike landene kan gjøre innenfor bistand, handel og sikkerhet - som sitt bidrag til "det globale partnerskapet" i arbeidet for FNs tusenårsmål. Og i sitt innlegg under presentasjonen av rapporten i Oslo i på onsdag understreket statsminister Kjell Magne Bondevik bl.a. (les hele talen her): 

 

Statsminister Kjell Magne Bondevik

"Nå må handling følge ord. Politiske ledere over hele verden må kjenne seg utfordret, av sitt eget folk, av sine egne velgere. Og de rikeste og mektigste har det største ansvaret. De må føle at en hel verden sier – med kampanjen ”Make Poverty History”: Ingen flere unnskyldninger! Ingen flere brutte løfter!"

I den påfølgende debatten erkjente imidlertid utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson at det nå er liten grunn til optimisme. - Ingen flere brutte løfter, var ministerens krav til FN-toppmøtet i et innlegg i VG 23. august (les innlegget her), men det var før USAs nye FN-ambassadør John Bolton la fram omfattende endringsforslag og bl.a. ville ha FNs tusenårsmål ut av toppmøteerklæringen (les mer her). I forordet til årets Human Development Report heter det også:

"Ulike diplomatiske formuleringer og høflig språk vil forsøke å beskrive avstanden mellom framgang i menneskelig utvikling og de ambisjonene som lå til grunn for FNs tusenårserklæring. Ingen av dem må få lov til å tilsløre en enkel sannhet: løftene til verdens fattige har blitt brutt."

Og UNDPs rapport er langt fra den eneste som i disse dager roper høyt om løftebrudd. Sist mandag la organisasjonen Action Aid fram rapporten "Utvikling under angrep - vil fattigdomsdagordenen for 2005 rakne på FN-toppmøtet?" (se Development Under Attack - Will the 2005 poverty agenda unravel at the UN World Summit?). I pressemeldingen sto det bl.a.:

"Rapporten, utvikling under angrep, kommer samtidig med frykt for at FN-toppmøtet i New York neste uke vil ende med kollaps selv med de utilstrekkelige forpliktelsene som ble gitt under G8-forhanlingene nylig. Japan, Tyskland og Italia har alle distansert seg fra løftene om ny bistand. Og en rekke europeiske land har forsøkt å vanne ut G8-avtalen om å slette all gjeld fra de 18 lavinntekstlandene til Verdensbanken, IMF og Den afrikanske utviklingsbanken."

Brutte løfter er også hovedbudskapet i rapporten "Rop og visking" (les mer her), som lanseres i New York på mandag av det internasjonale sivilsamfunnsnettverket Social Watch. Nettverket står bak et opprop til verdens ledere på FN-toppmøtet neste uke, som har fått tilslutning fra hundrevis av organisasjoner fra hele verden (les mer her). For, som Aftenposten skriver om UNDP-rapporten på lederplass i dag (les hele kommentaren her):

"Den årlige rapporten fra FNs utviklingsprogram, UNDP, er mer blitt en rapport om manglende utvikling enn om fremgang."

Mer, bedre og forutsigbar bistand
- men kondisjonalitet viderefører skjeve maktforhold

UNDP-rapporten viser at de rike landene har blitt mindre gavmilde og tar til orde for mer, bedre og forutsigbar bistand. I følge en pressemelding fra UNDP Norden (se Vi er blitt mindre gavmilde) tegner den en lite flatterende bilde av giverlysten blant verdens økonomiske stormakter - de såkalte G8-landene:

"USA lovet på G8-toppmøtet å bruke ytterligere åtte milliarder dollar i bistand fremover, og det er den største stigning siden 1960-årene. Ifølge rapportens forfattere skal sjenerøsiteten imidlertid tas med et visst forbehold da blant annet mer enn 40 prosent av USAs økning i bistanden på 3,8 milliarder dollar i 2003 var øremerket Irak."

Mye av kritikken fra det kritiske sivilsamfunnet i arbeidet med FNs tusenårsmål i forkant av FN-toppmøtet har imidlertid fokusert mer på de betingelsene som settes for lån, gjeldsslette og bistand til fattige land, enn på selve volumet (se f.eks. FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land, aktuelt 25.05.05). Også UNDP-rapporten tar opp retorikken knyttet til "landeierskap" - at det er de fattige landene selv som skal ha eierskap til egen utvikling. - En grunn til at givernes løfter om at landeierskap har mislyktes er at de ikke har blitt satt ut i praksis, heter det bl.a. i rapporten, som peker på at "bistand fortsatt gis med et forvirrende sett av betingelser ('strings attached')".  

- Noen betingelser (kondisjonalitet) er uunngåelig og ønskelig, hevder rapporten, og viser til at mottakerland fremfor alt bør rapportere om bruken av bistanden til egen befolkning; at nasjonale fattigdomsstrategier bør sette klare mål for fattigdomsreduksjon og at det er nødvendig med god revisjon og budsjettbehandling. Rapporten konkluderer likevel:

"Problemet med dagens tilnærming er blandingen av makro-kondisjonalitet og mikro-forvaltning. Lånebetingelsene fortsetter å videreføre maktrelasjoner med manglende likeverd som begrenser virkelig framgang mot landeierskap."

- Vern om det politiske handlingsrommet innenfor WTO

- De rike landenes handelspolitikk fortsetter å nekte de fattige landene en rettferdig andel av den globale velferden, heter det i rapporten, som fremmer en rekke anbefalinger i forkant av WTOs ministermøte i Hong Kong i desember (se Handel viktigere enn bistand i kampen mot fattigdom, UNDP Norden 07.09.05):

  • Store nedskjæringer i de rike landenes statsstøtte til landbruket og forbud mot eksportsubsidier. OECD-landenes støtte til landbruket bør ikke overstige 5-10 % av produksjonsverdien.
  • Store nedskjæringer i tollsatser som hindrer utviklingslandenes eksport. De rike landene bør ikke fastsette tollsatser på import fra utviklingsland som er høyere enn det dobbelte av deres gjennomsnittlige tollsatser, eller 5-6 %.
  • Vern om det politiske handlingsrommet for menneskelig utvikling. Multilaterale regelverk bør ikke pålegge forpliktelser som er uforenelige med nasjonale strategier for fattigdomsbekjempelse. Slike strategier bør omfatte det beste innen internasjonal praksis på området, tilpasset lokale forhold og formet gjennom demokratiske politiske prosesser der alle får delta. Særlig bør utviklingslandenes rett til å beskytte sine landbruksprodusenter mot urimelig konkurranse fra eksportvarer som er subsidierte i rike land, respekteres i WTO.

 - Bak retorikken om et fritt marked og like spilleregler ligger den bitre sannheten om at verdens fattigste bønder tvinges inn i en konkurranse – ikke med sine bondekollegaer i nord – men med industrilandenes finansministere, sier rapportens hovedforfatter Kewin Watkins.  

Rapporten er et kraftig varsku til Norge, hevder Atle Sommerfelt i Kirkens Nødhjelp, som håper at rapporten til UNDP vil være en tankevekker for alle de politiske partiene i valgkampinnspurten. I en pressemelding (les hele her) går han hardt ut mot regjeringens politikk:

"Norge kan ikke lenger være bekjent av å føre en politikk i WTO som motarbeider kampen mot fattigdom."

Støtter opp om utviklingslandenes krav foran FN-toppmøtet

I slutten av august la den britisk organisasjonen World Development Movement fram en rapport som viste at utviklingslandenes krav foran FN-toppmøtet i september, basert på en gjennomgang felles innspill fra G77 og Kina til utkast til slutterklæring fra toppmøtet, var blitt ignorert (se USA vil ha tusenårsmålene ut av FN-toppmøtet, nyhetsmelding 26.08.05). Nå gir UNDP-rapporten implisitt støtte til mange av utviklingslandenes krav, gjennom kritiske merknader til de betingelser som settes for gjeldsslette, lån og bistand; krav om at utviklingslandenes interesser må ivaretas gjennom Doha-runden i WTO; krav om forpliktende vedtak om økt bistand; gjennom krav om vern om utviklingslandenes politiske handlingsrom og gjennom fokus på råvarespørsmål.

Men lite tyder på at UNDP-rapportens anbefalinger vil bli fulgt opp på FN-toppmøtet neste uke.

I UNDP-rapporten vises det til at 2005 har vært et år preget av en global kampanje uten sidestykke for å gjøre fattigdom til historie. Erfaringer er, hevder UNDP-rapporten:

"Mektige argumenter støttet av offentlig mobilisering kan forandre verden."

- UNDP påpeker at det må en holdnings- og politikkendring av større format til før de fattige land kan få til en mer positiv utvikling, skriver Aftenpostens lederkommentator i dag. 

Dessverre har verken Aftenposten eller UNDP noe svar på hvordan det skal skje, når ledere i mektige og rike land ikke vil.

- Er Verdensbanken bedre enn FN?

Valter Angell ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), som var invitert til å kommentere rapporten under lanseringen på onsdag, satte blant annet fokus på vekst og endringer i bistandsindustrien. Han la fram tall som viste at bistanden de siste 15-20 årene i stor grad hadde blitt overført fra FN-systemet til de multilaterale utviklingbankene (IFIs), som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Særlig bevilgningene til UNDP har blitt svekket (se utdrag av Angells tall i tabellen nedenfor eller hans PPT-presentasjon). 

 

1987-88

 1992-93

2003

UNDP

850

 741

 296

FN-samlet

 3 549

5 596 

3 468

AsDF

 651

 1 006

1 138 

IDA 

 3 711

 5 018

 6 844

IFI-samlet 

 5 918

 7 727

 10 797

(Tall i millioner US dollar)

Seniorforsker Valter Angell, NUPI

Angell stilte følgende spørsmål:
  • Hvorfor skjer disse endringene?
  • Er Verdensbanken bedre enn FN?  
  • Kanaliserer Norge sine bistandspenger på best mulig måte?
  • Er arbeidsdelingen mellom de internasjonale organisasjonene optimal?

Han antydet selv noen svar og hevdet bl.a. mer bistand gjennom dagens kanaler ikke vil gi de beste resultater, at det er for mange givere og at det er for mye dobbeltarbeid og høye transaksjonskostnader knyttet til bistanden.


Aktuelle lenker:

Kommentarer fra organisasjoner:

  • Kraftig varsku til Norge, kommentar fra Atle Sommerfelt, Kirkens Nødhjelp, 07.09.05
    - Norge kan ikke lenger være bekjent av å føre en politikk i WTO som motarbeider kampen mot fattigdom.

Medieklipp:

  • De fattige, lederkommentar i Aftenposten 09.09.05
    Den årlige rapporten fra FNs utviklingsprogram, UNDP, er mer blitt en rapport om manglende utvikling enn om fremgang.
  • For maktens skyld, Morgenbladet 09.09.05
    - Der jeg vil ha Norge på topp, er i kampen mot fattigdom, sier Bondevik. Og lekker en ekstra Afrika-milliard fra planen for neste års statsbudsjett.
  • UNDP: Verden står foran et veivalg neste uke, Vårt Land 08.09.05
    Hvis ikke FN-toppmøtet nest uke staker ut en ny kurs, er verden på vei mot en katastrofe når det gjelder menneskelig utvikling, advarer årets UNDP-rapport.
  • Løfter til fattige ikke oppfylt, NRK.no (NTB) 08.09.05
    Det er 372 tunge sider med i hovedsak dyster lesning som i dag dumpes i fanget på verdens ledere, en uke før de møtes til Verdenstoppmøte i New York.
  • Et veiskille for verdens fattigste, Dagsavisen 08.09.05
    FNs utviklingsprogram advarer om en menneskelig katastrofe om verdens mektigste ikke tar målet om å halvere verdens fattigdom på alvor. Nå kan hele målet forsvinne fra FNs toppmøteerklæringer.
  • Niger på bunn,Norge på topp Klassekampen 08.09.05
    - Dette er et virkelig alvorlig bilde, sier Utviklingsfondets Aksel Nærstad. Han har nettopp sett den årlige utviklingsrapporten fra FNs utviklingsprogram (UNDP), som ble gitt ut i går.
  • Hvert tredje sekund dør et barn VG 08.09.05
    Tre av fire barn kunne vært reddet, fastslår FN-rapport som også beskriver økende barnedødelighet i verdens rikeste land.
  • Øker Afrika-bistand med en milliard Vårt Land 08.09.05
    Statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) opplyser at regjeringen neste år vil øke bistanden til Afrika med en milliard kroner.

For ytterliger informasjon om FN-toppmøtet, se


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 25. oktober
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.