Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

En fremtidens skole for bærekraftig utvikling

Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål skal bærekraftig utvikling nå løftes fram som ett av tre tverrfaglige temaer i "fremtidens skole" i Norge. Det vil bli en krevende prosess og da gjelder det å ikke snuble i startgropa. Sist uke sendte Kunnskapsdepartementet et utkast til ny generell del av læreplanverket for grunnskolen ut på høring. Utkastet "henger ikke på greip" mener Judith Klein i RORG-samarbeidet.

Onsdag 22. mars 2017

- Dette står til laud, mente styreleder i RORG-samarbeidt, Andrew Kroglund, etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken (H) i fjor vår la fram Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet og i tråd med Ludvigsen-utvalgets forslag tok til orde for at bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap skal inn som tverrfaglige og prioriterte temaer i skolen. Om departementets oppfølging vil få samme karakter gjenstår å se.

- Enighet i KUF-komiteen om å vektlegge bærekraftig utvikling i skolen, kunne Utdanningsnytt fortelle etter at meldingen var blitt behandlet i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite (KUF-komiteen) sist høst. På FN-Sambandets skolekonferanse før jul ble det slått fast at "arbeidet med nye læreplaner starter nå" og blant de som følger arbeidet tett er Anneli Ott ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitet i Oslo.

- En utdanning som fokuserer på teknologi og som isoleres fra demokratiske prinsipper, medborgerskap og menneskets velvære, åpner ikke opp for en helhetlig forståelse av samfunnsutvikling, enn si bærekraft, advarte Ott i en kommentar i Vårt Land i midten av januar. Hun konkluderte slik:

"UBU må løftes gjennom en genuin tverrfaglighet, gjennom en utvidelse av perspektivet istedenfor atter en realfaglig innsnevring. Hvis teknologi er det beste Norge kan by på i en utdanning for bærekraftig utvikling, er slaget tapt før læreplanarbeidet har startet."

2. mars arrangerte ILS et frokostmøte om forskning på utdanning for bærekraftig utvikling og lanserte en ny forskningsgruppe som skal jobbe spesielt med dette. Uka etter, mandag forrige uke, sendte så Kunnskapsdepartementet ut sitt utkast til ny generell del av læreplanverket for grunnskolen på høring. Den generelle og overordnede delen - verdier og prinsipper - vil legge viktige rammer for utviklingen av læreplaner for de ulike fagene. Høringsfristen er satt til 12. juni.

- Nå må Norge henge med!

I et intervju i siste nummer av Utdanningsforbundets magasin Utdanning (6/2017), der Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) er tema, sier kunnskapsminister Røe Isaksen blant annet dette:

"De tre tverrfaglige temaene, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap, er viktige. De er også temaer som vil være aktuelle over lang tid. Derfor har vi sagt at de skal komme tydelig fram i læreplanverket. Jeg er opptatt av at vi sikrer at elevene får en grundig forståelse av disse problemområdene, men at det skjer på de ulike fagenes premisser."

- Men jeg vil minne om at det ikke er jeg som skriver læreplanene, legger han til. I hvilken grad Røe Isaken og Kunnskapsdepartementet deler Anneli Ott's bekymring for teknologifokus og realfaglig innsnevring framgår ikke, men i forbindelse med utkastet som ble sendt på høring sist uke uttalte statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet blant annet dette til Dagsavisen:

"Bærekraftig utvikling skal både romme miljøutfordringene og teknologiske endringer, og til sammen bidra til at til at elevene oppdras til å bli miljøbevisste."

- Nå må Norge henge med! lød deretter oppfordringen fra Judith Klein i RORG-samarbeidet, som i Dagsavisen (nye meninger) på mandag innledet en kritisk kommentar til Kunnskapsdepartementets høringsutkast slik:

"Ny generell del av læreplanen er på høring, og henger ikke på greip verken i forhold til Ludvigsen-utvalgets perspektiver på fremtidens skole og heller ikke i forhold til FNs bærekraftmål."

Hennes bekymring var i likhet med Ott's knyttet til sviktende helhetsforståelse og hun utdypet det blant annet slik:

"Nå er det på tide at Kunnskapsdepartementet selv 'opner dører mot verda og framtida' og tar konsekvensene av at verden ikke bare har miljø- og klimautfordringer, men også fattigdom, ulikhet, fordeling, migrasjon og konflikt. Hovedutfordringene globalt handler ikke om teknologi alene, eller miljø og klima isolert, men om dilemmaer mellom utvikling og miljø."

I den forbindelse viste hun til Norges reviderte strategi for utdanning for bærekraftig utvikling fra 2012 (Kunnskap for en felles fremtid), der det blant annet står:

"I Norge og andre land har det vært erkjent at det i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling hittil har vært for mye fokus på miljødimensjonen, mens utviklingsdimensjonen har kommet i bakgrunnen. Det anbefales å styrke utviklingsdimensjonen i det videre arbeidet og at de to dimensjonene sees som en integrert helhet."

FNs bærekraftsmål og utdanning for bærekraftig utvikling (UBU)

I KUF-komiteens innstilling til regjeringens melding sist høst kunne vi blant annet lese at:

"Komiteen støtter at bærekraftig utvikling løftes frem som et av tre tverrfaglige temaer. FNs medlemsland vedtok i 2015 17 bærekraftsmål, hvorav delmål 4.7 slår fast at verdens stater har en forpliktelse til 'innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikke-vold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling'. Komiteen forutsetter at dette delmålet og en helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling som inkluderer både sosiale, miljømessige og økonomiske forhold legges til grunn for det videre arbeidet med læreplaner."

Om Norge og andre land følger opp bærekraftsmål 4.7 skal i følge de mer detaljerte indikatorene blant annet måles på i hvilken grad "utdanning for globale borgere og utdanning for bærekraftig utvikling, herunder likestilling og menneskerettigheter, gjennomsyrer undervisningen (mainstreaming) på alle nivåer i:

  1. nasjonal utdanningspolitikk;
  2. læreplanverket;
  3. lærerutdanningen og
  4. elevvurderinger.

I den forbindelse vil trolig den forestående PISA-undersøkelsen som OECD planlegger i 2018, globale kompetanser for en inkluderende verden (PISA 2018: Global competency for an inclusive world), gi en pekepinn på hvor det bærer.

Elevers kunnskap og handlekraft svekket etter FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling (2005-2014)?

FN-toppmøtet i Johannesburg i 2002 vedtok å iverksette et FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling (2005-2014), som ble fulgt opp her hjemme gjennom utdanningsløftet. Det er imidlertid høyst usikkert om oppfølgingen har vært særlig vellykket.

- Kunnskap er makt, heter det, men en gjennomgang av lærebøker utført på oppdrag fra Hei Verden i 2010 antydet i følge daværende professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, Tore Linné Eriksen, snarere at kunnskapsløftet i praksis kunne bidra til det motsatte:

"Hvis man får kunnskap uten handlingsalternativer, så blir kunnskap ikke makt, men avmakt."

En masteroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 2015 (Utdanning for bærekraftig utvikling i norsk skole), skrevet av Irene Aasen Wolla, antyder at resultatet ble nettopp det. I sammendraget skriver Aasen Wolla at:

"Resultatene fra undersøkelsen viser at norske 15-åringer har endret sine holdninger fra 2002 til 2015, hovedsakelig negativt. De har mindre håp og visjoner for framtiden, mindre tro på at de selv kan bidra, men likevel større tro på at dette er et tema som er viktig for samfunnet."

Erkjennelsen i Kunnskapsdepartementets reviderte strategi for UBU i 2012 av at miljødimensjonen var blitt tillagt for mye vekt ble bekreftet i en annen masteroppgave på Universitet i Oslo i 2016. I oppgaven "Bærekraftig utvikling i samfunnsfaget" har Espen Kummeneje foretatt en diskursanalyse av lærebøker på VG1-trinnet og konkluderer slik:

"Bærekraftig utvikling forstås på bakgrunn av miljø- og klimaspørsmål i alle lærebøkene som er analysert. Tverrfagligheten i bøkene som er analysert kan ikke sies å være i tråd med UNESCO sine anbefalinger."

Og i en artikkel av Per Jarle Sætre (Høgskulen i Sogn og Fjordane) i NORDIDACTICA (Journal of Humanities and Social Science Education) i fjor er konklusjonen at mål om UBU ikke har blitt fulgt opp i læreplanen for geografi.

- Et problem at begrepet bærekraftig utvikling har blitt avpolitisert

- Skolen er gjennomsyret av venstreradikalt tankegods, mente daværende

"Handling og holdning kan sies å være stikkord for framtidig arbeid på denne sektoren. Skolen og læreplanene støter muligens mot yttergrensene av hva de formår å uttrykke innenfor det politiske kompromisset skolen arbeider innenfor."

I 2013 stilte Aftenposten spørsmålet til elever og ungdomspolitkere:

Helt klare svar fikk de ikke, men en som har sett nærmere på dette er Beniamin Knutsson, som i sin doktoravhandling ved Universitetet i Gøteborg i 2011/12 undersøkte den historiske arven fra, og moderne tilnærminger til, global læring i det svenske skolesystemet (Curriculum in the Era of Global Development - Historical Legacies and Contemporary Approaches). I 2012 ble han intervjuet av nettstedet "Lärarnas nyheter", som drives av det svenske Lærerforbundet:

"Begrepet bærekraftig utvikling har blitt avpolitisert. Det er et problem, mener Beniamin Knutsson ved Gøteborgs universitet.
– Globale utviklingsspørsmål handler i ytterste instans om politikk. Det må lærere gjøre elever bevisste på i undervisningen, sier han."

Utfordringen har neppe blitt mindre de siste årene.

Nye muligheter

Med FNs bærekraftsmål og oppfølgingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet gis norsk skole en ny mulighet til å "sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling".

I første omgang er det utvikling av det nye læreplanverkets generelle del det gjelder og hvilken grad høringsinstansene synes departementets høringutkast står til laud vil vi få vite mer om når høringsfristen går ut 12. juni.

____________________________________

Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Utdanning for bærekraftig utvikling: Nå må Norge henge med! kommentar av Judith Klein (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen (nye meninger) 20.03.17
    Ny generell del av læreplanen er på høring, og henger ikke på greip verken i forhold til Ludvigsen-utvalgets perspektiver på fremtidens skole og heller ikke i forhold til FNs bærekraftmål.
  • Nei til klimaklokere elever, Dagsavisen 14.03.17
    – Kan dette være et brudd på Parisavtalen? Det er spørsmålet Tobias Thorleifsson, blant annet kjent for sine polarekspedisjoner, stiller seg etter at «Miljøambassadørsatsingen - Generasjon Grønn» ble avviklet i fjor.
  • Skal motivere til miljøomtanke, Dagsavisen 14.03.17
    – Vi har startet arbeidet med å gjennomgå alle læreplanene i skolen, og i den forbindelse skal vi også se på hvordan opplæringen knyttet til klima og miljø kan bli enda bedre, opplyser statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet.
  • Skolefornyelse gjennom bærekraft - et halvhjertet forsøk, kommentar av Annelie Ott (stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) i Vårt Land (verdidebatt) 20.01.17
    Etter flere år med marginalisering skal bærekraftig utvikling endelig få mer oppmerksomhet i skolen. En slik satsing trengs sårt, men Norges tilnærming til feltet røper en begrenset forståelse av både bærekraftbegrepet og hva en utdanning for bærekraftig utvikling krever.
  • Konflikt og terror er elefanten i undervisningsrommet, Ukeavisen Ledelse 16.11.16
    Konfliktmateriale som terrorisme, radikal islamisme og kvinneundertrykkelse blir prioritert høyt når norske lærere underviser elever i religion.
  • Er det lov å ønske seg en annen verden enn den pluralistiske?, kommentar av Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet 11.11.16
    Siden demokratiet slo gjennom i vestlige land, har kunnskapseliten i de samme landene vært bevisst behovet for folkeopplysning. De som skal stemme, bør ha nok innsikt i statens gjøren og laden til å vite hva de stemmer på. Folkeopplysning har vært en forutsetning for demokratiet, et nydelig prosjekt som skulle sikre tilgang på dannelse og utdannelse også for de som ellers vanskelig ville få det med seg. Det er noe venstresiden godt kunne gjøre til en ny fanesak, i lys av at digital feilinformasjon har blitt et stort og globalt problem.
  • «Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes», kommentar av Vidar Iversen i Dagsavisen (nye meninger) 30.07.16
    I stortingsmeldinga foreslår departementet tverrfaglige tilnærminger til temaer som demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Det låter bra og bærer bud om rom for varierte arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Kanskje (den utskjelte) tema- og prosjektundervisningen (i L-97) får sin renessanse? En interessant tanke.
  • Hvordan kan du bidra til bedre forhold for tekstilarbeiderne?, Aftenposten 01.06.16
    Mange ønsker å bidra til at tekstilarbeiderne får det bedre, men vet ikke hva de kan gjøre. 7.-klassinger ved Eiksmarka skole har undersøkt spørsmålet nærmere.

Søk:

Avansert søk

FNs bærekraftsmål for utdanning for bærekraftig utvikling (UBU):


"
Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling."

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. oktober
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.