Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Oljefondet - litt mer etisk og ansvarlig i 2018?

- Ørsmå justeringer i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland har sannsynligvis mye større konsekvenser for verdens videre utvikling enn veldig mye av norsk offisiell utviklings- og utenrikspolitikk, sa leder i utenriks- og forsvarkomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), da utviklingsminister Nikolai Astrups utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget ble drøftet i begynnelsen av mai. Da finanskomiteens innstilling til årets fondsmelding ble lagt fram noen uker senere jublet miljøbevegelsen for at det åpnes for økte investeringer i fornybar energi, men om innstillingen i det store og hele bidro til at forvaltningen av oljefondet ble mer etisk og ansvarlig i 2018 er et åpent spørsmål.

Torsdag 21. juni 2018
Linker oppdatert: Onsdag 09. juni 2021

En rapport fra RORG-samarbeidet i 2017 viste at norsk sivilsamfunn, med informasjonsstøtte fra Norad, gjennom to tiår har bidratt til at forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), oftest omtalt som "oljefondet", har blitt mer etisk og ansvarlig, slik også tidligere finansminister Kristin Halvorsen (SV) ga uttrykk for på en konferanse i regi av FIVH og Greenpeace i 2016:

"Den aktiviteten og innsikten som frivillig sektor har bygd opp på dette feltet har hatt stor betydning. Det hadde stor betydning for at vi fikk på plass etiske retningslinjer for oljefondet i sin tid. Det hadde særlig betydning når eksklusjon av selskaper var det viktigste virkemiddelet, som det var i begynnelsen da vi fikk informasjon om selskaper fra frivillige organisasjoner, og det hadde stor betydning i den videre utviklingen av retningslinjene."

Sivilsamfunnets innsats for et mer etisk og ansvarlig oljefond har fortsatt også i 2018 og i slutten av mai la Stortingets finanskomité fram sin innstilling til årets fondsmelding (Statens pensjonsfond 2018) fra Finansdepartementet. 

Oljefondets verdiøkning i 2017 tilsvarer omtrent 28 bistandsbudsjetter på 2018-nivå

Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. I Regjeringens siste fondsmelding kunne Finansdepartementet opplyse at markedsverdien ved utgangen av 2017 var på 8484 milliarder kroner og at positiv avkastning i finansmarkedene, særlig aksjemarkedet, bidro til at markedsverdien av fondet i fjor økte med 977 milliarder kroner. Det er mye penger.

Fjorårets verdiøkning for oljefondet var høyere enn vanlig. Verdiøkningen utgjør et beløp på omtrent samme nivå som statens samlede budsjetterte inntekter (skatter og avgifter fra fastlands-Norge) i 2018 (972 mrd. kr.) og tilsvarer omlag det dobbelte av regjeringens budsjetterte utgifter over folketrygden i 2018 (470,1 mrd. kr.). Den er på samme nivå som formuen til verdens rikeste mann, Amazon-sjef Jeff Bezos, som Forbes i mars anslo til å være 933 milliarder kroner. Fjorårets verdiøkning tilsvarer også omlag 28 norske bistandsbudsjetter på årets budsjetterte nivå (35,1 mrd. kr.).

På tvers av partipolitisk skillelinjer er det i dag erkjent at utvikling er mer enn bistand - og mange peker nettopp på oljefondet. Da Stortinget nylig diskuterte utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse sa lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitefeldt (Ap), det slik:

"Norsk politikk og norske prioriteringer på en rekke sektorer og områder har konsekvenser for utviklingslandene. Et eksempel: Ørsmå justeringer i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland har sannsynligvis mye større konsekvenser for verdens videre utvikling enn veldig mye av norsk offisiell utviklings- og utenrikspolitikk."

Det betyr imidlertid ikke at finanskomiteens innstilling til årets fondsmelding er samstemt hverken med norske utviklingspolitiske målsettinger eller FNs bærekraftsmål - eller at det pågående arbeidet med en samstemthetsreform vil sørge for en slik samstemthet i årene som kommer. For sivilsamfunnsorganisasjoner ønsker en bedre samstemthetspolitikk var det imidlertid lyspunkter også i år.

Litt mer etisk og ansvarlig i 2018?

- Endelig kan Oljefondet få investere mer i fornybar energi, lød den begeistrede tittelen da Framtiden i våre hender (FIVH) i slutten av mai kommenterte finanskomiteens innstilling til årets fondsmelding. FIVH-leder Anja Bakken Riise kommenterte innstillingen slik:

"Endelig! Dette har vi jobbet for lenge! At Oljefondet, som verdens største statlige investeringsfond, nå åpner for investeringer i sol- og vindkraft vil kunne ha enorm betydning for veldig mange mennesker og klodens klima."

Tilsvarende begeistrede omtaler kom også fra andre deler av miljøbevegelsen, som Greenpeace og Zero, som alle viste til følgende merknad i innstillingen:

"Komiteen viser til at investeringsmulighetene innen unotert infrastruktur har vært diskutert og vurdert flere ganger, blant annet investeringsmulighetene innen utvikling av fornybare energikilder. Komiteen vil på denne bakgrunn be departementet komme tilbake til Stortinget senest i neste års melding med et konkret forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer."

For tre år siden jublet miljøbevegelsen da Stortinget gikk inn for å trekke oljefondet ut av kull, men i forkant av årets fondsmelding viste en felles gjennomgang fra FIVH, Greenpeace og WWF at oljefondet fortsatt er tungt inne i kullselskaper og Regnskogfondet advarte om "stor risiko for at regnskogsrasering blir finansiert av norske pensjonspenger". Også her vant sivilsamfunnet gehør hos finanskomiteen, som i sin innstilling fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering i neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond av om dagens kriterier for uttrekk av kullselskaper fra SPU er tilstrekkelige med tanke på å ekskludere selskaper med en betydelig kullrelatert virksomhet."

Miljøspørsmål knyttet til innvesteringer i kull og fornybar energi er imidlertid ikke de eneste som opptar sivilsamfunnet.

- Er Oljefondet en ansvarlig långiver?, spurte Thea Sofie Rusten Grastveit fra SLUG i en kommentar i Dagsavisen i begynnelsen av juni, der hun bl.a. svarte slik:

"Gjennom investeringer i statsobligasjoner låner Oljefondet årlig ut store beløp til land verden over. Disse lånene skjedde tidligere på en mer usikker etisk måte enn i dag. Å gjøre Oljefondet til en mer ansvarlig långiver er noe vi i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk har jobbet for i mange år. Store framskritt er skjedd de siste årene, men det er fortsatt en vei å gå."

- Stortinget må mene alvor med etikken i Oljefondet, mente John Peder Egenæs og Ina Tin i Amnesty International Norge i en kronikk i Dagbladet forrige uke, der de utdypet det slik:

"Stortinget må stille et klart krav om at regjeringen går gjennom investeringene Oljefondet har gjort i Saudi-Arabia og påser at de er i tråd med fondets etiske retningslinjer."

Og i slutten av mai pekte en ny rapport fra Human Rights Watch på at oljefondet er en av de største investorene i fem israelske banker, som alle driver business på okkupert palestinsk land, og som bidrar til en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene. Dette skjer til tross for at Norges Bank (NBIM), etter lang tids påtrykk fra sivilsamfunnet, i 2016 la fram "et forventningsdokument om menneskerettigheter". Dette ble også tatt opp Norges nasjonale institusjon for menneskerettigher (NIM) i deres årsmelding for 2017, som ble lansert i april.

- Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er en mekanisme som potensielt kan ha stor påvirkningskraft på ivaretakelsen av menneskerettighetene internasjonalt, skrev NIM i årsmeldingen. De viste bl.a. til NBIMs forventingsdokument om menneskerettigheter fra 2016 og skrev:

"Det forholdsvis nye forventningsdokumentet bærer menneskerettslig sett bud om en positiv utvikling. Men like viktig er implementeringen og oppfølgingen av disse forventningene i praksis. Jussen på dette området vil ofte henge sammen med de aktsomhetsvurderinger («due diligence») som er gjort i forbindelse med og under investeringene. NIM håper derfor at informasjon om den praktiske oppfølgingen gjøres mer tilgjengelig fremover. Dette var et forhold NIM også kommenterte under høringen om Oljefondet og de etiske retningslinjene på Stortinget i mai 2017."

Slike forhold var også noe av bakgrunnen for at ForUM, i sitt høringsinnspill til Finanskomiteen, bl.a. pekte på behovet for økt åpenhet rundt eierskapsarbeidet og bruken av forventningdsokumentene, men dette var ikke blant innspillene komiteen fulgte opp i sin innstilling i år. Da innstillingen ble avlevert advarte derfor Attac Norge om "full etikkstopp i oljefondet" og Attac-leder Petter Slaatrem Titland kommenterte det slik:

"Hvordan kan vi vite at forholdene blir bedre, hvis vi ikke engang vet hvilke selskaper NBIM snakker med, og hva de snakker med dem om."

Følgelig synes det dermed å være vanskelig å gi noe entydig svar på spørsmålet om oljefondet har blitt litt mer etisk og ansvarlig i 2018 - og debatten om fondets rolle og betydning i utenriks- og utviklingspolitikken har fortsatt også i år.

Oljefondet - i et vanskelig politisk landskap

Debatten om oljefondet har i alle år gått i et vanskelig politisk landskap, for i praksis er det, både politisk og økonomisk, vanskelig å skille god finansforvaltning fra hensynet til globale miljø- og utviklingshensyn. NUPI-direktør Ulf Sverdrup sa det slik da han i 2016 la fram en ny utgave av tidsskriftet Internasjonal Politikk med fokus på oljefondet:

"Med et stadig større Oljefond reises også spørsmålet om å sikre koherens mellom Oljefondets investeringer og andre sider ved den norske utenrikspolitikken."

Og i en kommentar om "ekstrautenriksminister Slyngstad" (sjefen for oljefondet, Yngve Slyngstad) i februar i år sa kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim, det slik:

"Noe som må fikses for å redde globalisering og kapitalismen? Oljefondet tar saken."

Da årets fondsmelding ble lagt fram i april slo den likevel fast følgende, slik den også har gjort i tidligere år:

"Det er bred politisk enighet om at fondet ikke skal være et virkemiddel i utenriks- eller klimapolitikken."

Alstadheim forklarte dette slik i sin kommentar i februar:

"Målet er fortsatt det samme, altså langsiktig forvaltning av vår felles formue. Og fondet skal fortsatt ikke være et politisk verktøy. Men synet på hva det betyr, er gradvis endret. For et fond som i prinsippet skal vare lenger enn de fleste lesere av DN vil få gleden av å oppleve, kan ikke bare investere i «verden slik den er». Skal verdiene beskyttes, må fondet tenke mer langsiktig enn som så. Fondets årlige rapport om ansvarlig forvaltning viser at dette ikke først og fremst handler om de etiske retningslinjene som gradvis er utviklet for å sette grenser mot ting som barnearbeid, tobakk og kull. Det handler om mye mer enn det."

Derfor kan også endringer i forvaltningen av oljefondet ha betydelig større betydning - på godt og vondt - for jordas miljø og utvikling enn bistandsbudsjettet.

Et oljefond for framtida?

Da Norges Bank (NBIM) i februar la fram sin rapport om "Ansvarlig forvaltning 2017" ble formålet formulert slik:

"Vår oppgave er å ivareta og utvikle finansielle verdier for fremtidige generasjoner. Ansvarlig forvaltning støtter fondets mål om høyest mulig avkastning med et moderat risikonivå. Vi mener at langsiktig avkastning avhenger av bærekraftig utvikling og velfungerende markeder."

Da SV og KrF, sammen med RORG-samarbeidet, ifjor arrangerte seminar om oljefondet var det imidlertid flere eksperter som tok til orde for at oljefondets mandat måtte styrkes av hensyn til bærekraftig utvikling. Dette ble fulgt opp av en gruppe sivilsamfunnsorganisasjoner, som på Arendalsuka sist høst tok til orde for at oljefondet må rustes bedre for framtida! De la fram en ny rapport (The Promise of Sustainable Investing), skrevet av Sony Kapoor og Linda Zeilina i Re-Define, som slo fast at oljefondet er i ferd med å bli akterutseilt på bærekraftig og etisk forvaltning. Rapporten anbefalte:

  • At mandatet fra Finansdepartementet til Norges Bank endres for å muliggjøre en mer etisk og bærekraftig forvaltning av fondet.
  • At indeksen Oljefondet som i dag opererer med, som inkluderer selskaper som blant annet bryter med menneskerettigheter, forurenser vann eller lobber mot klimareguleringer, byttes ut med en etisk indeks.
  • At oljefondet selger seg ut av olje og gass og øker investeringene fornybar energi.

I hvilken grad anbefalingene blir fulgt i årene fremover gjenstår å se.

Etikkrådets årsmelding

Etikkrådets for oljefondet er et uavhengig råd som gir anbefalinger til Norges Bank om å utelukke selskaper fra oljefondeteller sette selskaper til observasjon. Det oppdraget innebærer også at Etikkrådet spiller en rolle i debatten om forvaltningen av oljefondet og oppfølgingen av de etiske og miljømessige rammene som er satt av Stortinget.

- Det er bare utelukket ett selskap i året som gikk, mens det er avgitt 11 tilrådninger, skrev Etikkrådsleder Johan H. Andresen i forordet til Etikkrådets årsrapport for 2017, der han også oppsummerte en del av rådets arbeid i 2017 slik:

"Vi har i 2017 brukt mye ressurser på å undersøke mulige brudd på menneskerettigheter. Nytt av året er vurderingen av rederier som avhender skip til opphugging på strender i Bangladesh og Pakistan. Vi har videre fortsatt undersøkelsene av barnearbeid i produksjonen av frø i India, arbeidsforhold i tekstilfabrikker i Sørøst-Asia og situasjonen til migrantarbeidere i Gulfstatene. Sistnevnte er en risiko som tidligere var underrapportert, men som særlig har blitt fanget opp i forbindelse med byggingen av infrastruktur til fotball-VM i Qatar. Etikkrådet vil fortsette å arbeide med disse problemstillingene. Urfolks rettigheter følger vi også løpende."

Og mange vil nok følge med på hva Etikkrådet kommer fram til i arbeidet med disse og andre spørsmål i årene som kommer.

_________________________________

Aktuelle lenker (oppdatert per 02.07.2018):

Innspill og kommentarer fra sivilsamfunnet:

Tidligere relevante dybdeartikler fra RORG-samarbeidet / Global:

Medieklipp og -debatt:

  • Hvorfor unotert infrastruktur er skummelt for Oljefondet? Se til Norge. Lederkommentar i DN 02.07.2018
    Etter lang tids press fra miljøorganisasjoner – og ikke minst etter ønske fra Statens pensjonsfond utland – er et samlet storting på vei mot å la Oljefondet investere i unotert infrastruktur. Den som trenger et eksempel som viser hvilken risiko det kan gi, trenger ikke reise langt. Det kom fra norsk høyesterett sist uke.
  • Gull- eller kullstandard? Kommentar av Halvard Raavand (Greenpeace Norge) i Dagsavisen (nye meninger) 02.07.2018
    Kull er den mest klimaforurensende energikilden som fins. Skal vi stanse katastrofale klimaendringer må kullkraftverkene i verden stenges. Derfor vedtok et samlet Storting i 2015 regler som skulle hindre Oljefondet i å investere våre pensjonspenger i kullselskaper. På den tiden satte disse reglene en global gullstandard, og flere andre investorer innførte lignende regler. Tre år senere har fondet kastet ut 69 kullselskaper. Men ifølge en gjennomgang Greenpeace har gjort sammen med den tyske organisasjonen Urgewald, er 77 milliarder kroner fremdeles investert i over 50 kullselskaper.
  • Tusenvis av selskapsmøter hvert år: Vil vite hva Oljefondet oppnår. E24 14.06.2018
    Oljefondet stiller klare krav til selskaper om klima, skatt og anti-korrupsjon. Nå vil flere organisasjoner vite mer om hva fondet oppnår i sin dialog med selskapene.
  • Er Oljefondet en ansvarlig långiver? Kommentar av Thea Sofie Rusten Grastveit (SLUG) i Dagsavisen (nye meninger) 14.06.2018
    Våre felles oljepenger plasseres i mange ulike formål verden over. Med over 8000 milliarder norske kroner er Oljefondet, også kjent som Statens pensjonsfond utland (SPU), nå blitt verdens største statseide investeringsfond. 8000 milliarder kroner fordelt på 5,2 millioner innbyggere utgjør i dag ca 1,5 millioner kroner per nordmann. Hva vil jeg at min million skal investeres i?
  • Stortinget må mene alvor med etikken i Oljefondet. Kronikk av John Peder Egenæs og Ina Tin (Amnesty International Norge) i Dagbladet 12.06.2018
    Situasjonen i Saudi-Arabia er mer problematisk enn noen gang. Likevel har den norske staten gjennom Oljefondet valgt å øke sin økonomiske tilknytning til landet. Fondets investeringer i det saudiske markedet har økt fra 34 til 42 selskaper. Investeringene kan ha gitt den norske staten et medansvar for brudd på menneskerettighetene i de statskontrollerte saudiske selskapene. I dag tar Stortinget stilling til hvordan fotavtrykket til verdens største offentlige investeringsfond skal se ut. Vil de folkevalgte sikre at det norske Oljefondet ikke bryter menneskerettighetene?
  • Norge ut av olje og gass. Kronikk av Jan Erik Saugestad (konserndirektør i kapitalforvaltning i Storebrand) på NRK ytring 12.06.2018
    Stortinget behandler i dag årsmeldingen om Oljefondet. Det viktigste spørsmålet er om fondet bør eie olje- og gassaksjer. Norges Bank sier nei. Det er et klokt råd, som Storebrand støtter. Som nasjon er vi betydelig eksponert mot olje- og gass, og har lagt veldig mange egg i samme kurv. Det er økonomisk risikabelt i en verden med rask teknologiutvikling og klimamål som stadig blir strengere.
  • Norske interesser er på kollisjonskurs med vår viktigste allierte. Lederkommentar i Dagbladet 11.06.2018
    Når verden faller fra hverandre, slik seniorforsker Sverre Lodgaard spissformulerte det i en kronikk i Aftenposten, er det særs dårlig nytt for lille Norge. Vi har en meget åpen økonomi som er eksponert i hele verden gjennom oljefondet; vi er helt avhengig av en internasjonal rettsorden og vårt forsvar bygger på at USA vil komme oss til unnsetning dersom norsk territorium trues.
  • Klokt med grønt. Debatt av Kari Elisabeth Kaski (SV) i DN 09.06.2018
    Dagens Næringsliv skriver på lederplass 4. juni at partiene som ønsker at Oljefondet skal få investere i unotert infrastruktur, bruker vikarierende argumenter når vi snakker om avkastning og risiko og at vi egentlig bare vil redde verden. Lederskribenten kan ikke ha fulgt godt med på denne debatten. Siden 2006 har Norges Bank anbefalt at det åpnes for at Oljefondet kan få investere i infrastruktur.
  • Grønt er kult. Lederkommentar i DN 04.06.2018
    Partiene understreker at poenget med grønn infrastruktur ikke primært skyldes hensynet til klodens klima, men at dette handler om risiko, avkastning og at fondet har «særlige fortrinn» til å gjøre slike investeringer. En måte å tolke mindretallet på er at det gjerne vil bruke fondskapitalen til å redde verden, men at det av taktiske hensyn heller snakker om avkastning og risiko. En ærligere strategi hadde vært å si at «grønt er kult». Spesielt troverdig er det uansett ikke.
  • Jubler for at oljefondet får gå inn i sol og vind. Dagens Perspektiv (NTB) 01.06.2018
    En samlet finanskomité ba torsdag regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et konkret mandat for dette i neste års melding om Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet. – Det er en fryd å se at gode argumenter vinner fram til slutt, sier WWF-sjef Bård Vegar Solhjell.
  • Oljefondet medeier: Nå får soyaversting millionbøter for avskoging. Dagbladet 31.05.2018
    Regnskogfondet er ikke overrasket. - Nei, dessverre. Enorme områder avskoges i Brasil hvert år, og vi vet at de store soyaforhandlerne ikke har kontroll på forsyningskjedene sine. Dette vises tydelig når bøndene de kjøper fra bevisst går inn i områder hvor myndighetene har forbudt all produksjon, kjøp og salg. Det er alarmerende, sier Grønlund
  • Vil ta dine pensjonspenger ut av «The Black Snake». NRK nyheter 31.05.2018
    Miljøpartiet De Grønne mener det er uetisk av Oljefondet å investere 11 milliarder i selskapene bak det omstridte oljerøret. Privatbankene har trukket seg for lengst.
  • Mener regjeringen begrenser Oljefondet på infrastruktur: – Forslaget er for dårlig. E24 30.05.2018
    Denne uken kan finanskomiteen på Stortinget åpne døren på gløtt for Oljefondet til å få investere i infrastruktur. Men flere mener at regjeringen ikke går langt nok.
  • Hevder norske oljepenger bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd. Dagbladet 29.05.2018
    - Nordmenn bør vite hva Oljefondet investerer i, mener Human Rights Watch.
  • - Jeg blir veldig overrasket dersom de andre partiene synes dette er akseptabelt. Dagbladet 29.05.2018
    - Når vi ser at Oljefondet fortsatt er tungt inne i kull, til og med i selskaper som planlegger nye kraftverk, bør det være mer enn nok til at flertallet i Stortinget går med på å stramme det inn, sier Kaski.
  • Rapport: Oljefondet investerer i banker som støtter krigsforbrytelser. NRK nyheter 29.05.2018
    Det norske oljefondet investerer i israelske banker som bistår i krigsforbrytelser, ifølge en ny rapport. De kaller det å finansiere alvorlige lovbrudd. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har gransket hvordan store israelske banker støtter okkupasjonen av Vestbredden med sine banktjenester. Og hvordan internasjonale investorer, som det norske oljefondet, investerer i israelske banker som bistår i krigsforbrytelser.
  • – Oljefondet vil være en enorm maktfaktor. E24 29.05.2018
    Likestillingskampanje inviterer til dugnad i bank- og finansnæringen, og ber Oljefondet trappe opp investeringene i likestilte bedrifter.
  • Oljefondet må bytte kullfilter. Lederkommentar i Dagbladet 28.05.2018
    Forventningene i etterkant av Oljefondets nye instruks var store. Framtiden i våre hender håpet at 67 milliarder kroner skulle trekkes ut av over 100 selskaper som følge av politikernes modige beslutning. Tre år etter kan vi konstatere at det ikke gikk like bra som vi håpet. Problemet ligger i det såkalte «kullkriteriene»: Den detaljerte instruksen for hvilke kraft- og gruveselskaper vi kan investere i.
  • Oljefondet skulle ut av kull, men har 1,4 milliarder i klimaversting. Dagbladet 27.05.2018
    RWE er den største CO-forurenseren i Europa, og kunne dekket hele Norges strømforbruk med kullkraft. Likevel blir de ikke kastet ut av det «kullfrie» Oljefondet.
  • Pensjonsfond og banker ville ha strengere klimamål for Shell. Dagbladet 25.05.2018
    Ifølge The Guardian og Reuters var forslaget støttet av flere pensjonsfond og banker, deriblant det nederlandske pensjonsfondet Aegon, britiske NEST, og bankene BNP Paribas og HSBC. Forslaget ble imidlertid nedstemt av 95 prosent av investorene, og blant dem som stemte mot var det norske Oljefondet, melder Reuters.
  • Norske storinvestorer medeiere i selskap utpekt som miljøverstinger: - Folk bankes opp og tvinges på flukt. Dagbladet 22.05.2018
    Tenk deg at det plutselig dukker opp en gruppe menn med gevær på tomta di og sier at tomta er deres. At skjøtet du sitter på ikke gjelder, at du kan pakke sammen og dra. Akkurat det skjer i Latin-Amerika, ifølge Regnskogfondet.
  • Oljefond fullt av sol og vind. Kronikk av Bård Vegar Solhjell (WWF) i Dagsavisen (nye meninger) 16.05.2018
    Olja har gjeve Noreg ei enorm velferd som er få andre forunnte, men vi veit òg at ho har bidrege til ei miljøkrise som kjem til å gjere slutt på verda slik vi kjenner ho. Det vil båe menneske og natur li under. Velferda vår må byggjast på verdiskaping som er i tråd med klimamåla vi har sett oss. Samstundes må vi forvalte dei enorme ressursane finansielt ansvarleg. I dag går det som er økonomisk og klimapolitisk forsvarleg ofte hand i hand. Det er difor vi det neste året kan oppleve at oljefondet trekk seg ut av investeringar i olje og går langt tyngre inn i sol og vind. Kven vil vi vere når historia om vår tid skal skrivast?
  • Finansiell risikosport. Kommentar av Kari Elisabeth Kaski (SV) i DN 15.05.2018
    Investerer en i klimaødeleggelse i dag, vil dette påvirke avkastningen til alle investeringer på sikt. Samtidig går en glipp av potensielt stor gevinst hvis en ikke er investert i teknologier og markeder som vil vokse. Dette er klimarisiko, og er det risikobildet Statens pensjonsfond utland (SPU), Oljefondet, står ovenfor.
  • Fortsatt i tenkeboksen om Oljefondet og infrastruktur: Ber om nye råd. E24 08.05.2018
    Stortinget vurderer å åpne døren for Oljefondet til investeringer i fornybar infrastruktur. Nå vil regjeringen be Norges Bank om nye råd.
  • Oljefondet krever åpenhet om metanutslipp. E24 08.05.2018
    Oljefondet strammer til klimakravene enda et hakk. Nå vil fondet støtte et forslag som ber storselskapet Kinder Morgan rapportere om metanlekkasjer fra gassrør i USA.
  • Mange utenlandske spillselskaper har en ting felles: De har norske eiere. Morten Klein (49) er en av dem. Aftenposten 07.05.2018
    I tillegg er også Ola Nordmann storeier i gamblingaksjer: Statens pensjonsfond utland – eller Oljefondet – er den største norske investoren i denne bransjen. Fondet er inne i de aller fleste av verdens store gambling- og kasinoselskaper. Ved nyttår eide fondet gamblingaksjer for tilsammen ca. 26 milliarder kroner.
  • Dine pensjonspenger er fortsatt investert i kull. Kommentar av Truls Gulowsen og Martin Norman (Greenpeace) i Dagbladet 07.05.2018
    For tre år siden lyttet et samlet Stortinget til et stort flertall i befolkningen da de bestemte at Oljefondet skulle ut av kull. Siden har det vært lite debatt om norske kullinvesteringer, og de fleste stoler nok på at Oljefondet nå er fritt for kull. Det er dessverre et godt stykke unna sannheten. En gjennomgang Greenpeace har gjort sammen med den tyske organisasjonen Urgewald viser at fondet fortsatt har investert mer enn 77 milliarder kroner i kullselskaper.
  • Kostbare begrensninger. Kommentar av Sony Kapoor (ReDefine) i DN 05.05.2018
    Mye av den økonomiske aktiviteten i utviklingsland, som nå står for 75 prosent av global vekst, er ikke børsnotert. Aktivitet i de mest dynamiske og raskest voksende økonomiske sektorene, fra den digitale økonomien til fornybar energi og bioteknologi, er også konsentrert utenfor børsnoterte selskap. Ved å forby investeringer i «private equity», mot alle eksperters råd, begrenser departementet fondet til å konsentrere investeringene i saktevoksende økonomier og nedadgående sektorer. Det ser ikke ironien i å forby investeringer i den voksende sektoren for fornybar infrastruktur samtidig som man går mot å selge seg ut av olje og gass.
  • Ny rapport: Oljefondet har fortsatt 77 milliarder i kull. Dagbladet 04.05.2018
    For tre år siden jublet miljøbevegelsen da et samlet Storting vedtok at Oljefondet skulle selge seg ut av kullselskaper. Vedtaket ble beskrevet som «en milepæl», og skapte overskrifter over hele verden. Siden da har Oljefondet solgt seg ut av 69 selskaper som bryter med fondets «kullkriterium». Hos Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, har jubelen stilnet tre år etter det han omtalte som «en dag for historiebøkene».
  • Modne grønne frukter. Lederkommentar i Nationen 13.04.2018
    Utredningen som finansministeren skal gjøre, bør ta utgangspunkt i den lønnsomheten fondet hittil er forvaltet etter. Med det i mente bør fellesskapets oljeformue kunne rettes mot plasseres i nytt grønt næringsliv i større grad enn i i dag. Verden legger merke til hva Norge gjør med Oljefondet. En vridning fra fossil til fornybar og bærekraftig infrastruktur er intet unntak. Investeringsbeslutningene må likevel ha forventning om sorte regnskapstall. Ulønnsomme investeringer vil heller ikke redde kloden.
  • Jensen utvider ikke Oljefondets investeringsmeny. Aftenposten 11.04.2018
    Finansdepartementet holder fast på sine tidligere standpunkter: Oljefondet får ikke investere i aksjer utenfor børs eller i unotert infrastruktur som vindmøller, flyplasser og havner.
  • Siv Jensen skal for tredje gang vurdere å la Oljefondet investere i sol og vind. DN 11.04.2018
    Siv Jensen skyver spørsmålet om Oljefondet skal få lov å investere i solparker og vindmøller ett år frem i tid. Opposisjonen er sånn passe fornøyd.
  • Mener «Olje-Siv» trenerer investeringer i grønn energi. Dagbladet 11.04.2018
    Miljøpartiet og Zero vil ha fortgang i avgjørelsen om Oljefond-investeringer i unotert infrastruktur. Finansminister Siv Jensen vil fortsette å vurdere.
  • Siv Jensen holder på suksessformelen – og det er klokt. Lederkommentar i DN 11.04.2018
    Det er sjelden man hører politikere med noen grad av innlevelse snakke om hvorfor det er viktig at Oljefondet investerer i infrastruktur som veier, flyplasser eller rørledninger for frakt av olje og gass.
  • Oljefondet er ikke et politisk redskap. Lederkommentar i VG 11.04.2018
    Regjeringen åpner for å la Oljefondet investere i vindmøller og solparker utenlands. Dette kan være smarte finansielle plasseringer som gjør Norge rikere. Men fondet skal ikke drive med klimapolitikk.
  • Høyre advarer Ap før Oljefond-fasit: – Ingen ønskebrønn. E24 10.04.2018
    Høyre advarer Ap og interesseorganisasjoner mot å lage moraldebatt rundt tirsdagens stortingsmelding fra finansminister Siv Jensen om Oljefondets forvaltning i 2017.
  • Grønn forventning om oljepenger til vind og sol. DN 10.04.2018
    Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, mener MDG. Klokken 12 tirsdag legger finansministeren fram den årlige fondsmeldingen.
  • Høyre bør snu Oljefondet i morgen. Kommentar av Per Espen Stoknes (MDG) i Dagbladet 10.04.2018
    Lørdag ble det klart at Høyre går inn for at Statens Pensjonsfond Utland (SPU), bedre kjent som «Oljefondet», skal få lov til å investere i unotert infrastruktur, som solceller og vindkraftparker. På tirsdag har regjeringen muligheten til å følge opp med handling. Regjeringens egne ekspertutvalg har gjentatte ganger foreslått det samme, men regjeringen har blokkert for en utvikling. De Grønne har foreslått det. Stortingsflertallet er for. Til og med Ernas egen Jeløya-plattform har slått fast at regjeringen vil vurdere å la Oljefondet investere slik.
  • Oljefondet i korrupt biff-produsent. DN 10.04.2018
    Toppledelsen har innrømmet korrupsjon og bestikkelse av 1800 politikere. Selskapet utpekes som regnskogsversting. Blant de størst eierne: Oljefondet.
  • Bør Oljefondet inn i unoterte markeder? Kommentar av Espen Henriksen og Espen R. Moen (Handelshøyskolen BI) i DN 09.04.2018
    Å pålegge forvalteren av fondet å gå inn i unoterte investeringer vil på mange måter bryte med den forretningsmodellen som har vært nøkkelen til fondets finansielle og demokratiske suksess. Når en slik strategi vurderes, bør forvalterens egnethet for forsøk på finansiell forretningsvirksomhet kritisk analyseres.
  • Høyre vil la Oljefondet investere i unotert infrastruktur. E24 08.04.2018
    Høyres landsmøte sier ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, med samme krav til lønnsomhet som for andre investeringer.
  • Et spinnvilt veddemål med folkets penger og klodens klima. Kronikk av Ola Magnussen Rydje i Dagbladet 16.03.2018
    Oljefondet vil selge seg ut av olje. Argumentet er risikospredning, ikke klima. Med det henger sammen. Risiko følger av klima. I Norsk olje og gass kjemper de imot. Forståelig nok. For dem handler det om tusenvis av arbeidsplasser og enorme investeringer. Men dersom næringa risikerer å bli ulønnsom på sikt, snakker vi om en svindyr sysselsettingspolitikk uten gevinst. Det er verken bra for investeringskraften i framtida, eller arbeidsplassene til folk i næringa.
  • Ingen grunn til å vente med oljesand. Debatt av Anja Bakken Riise (FIVH) i DN 12.03.2018
    Miljøbevegelsen har lenge ønsket å få Oljefondet ut av oljesand. Som DN skriver er det med god grunn. Oljesandproduksjon har 60–80 prosent høyere utslipp av klimagasser sammenlignet med konvensjonell oljeproduksjon, i tillegg til å bidra til vannmangel, luftforurensing og alvorlige miljøødeleggelser. Derfor er vi ikke enige med DN i at man bør vente til Stortinget eventuelt har vedtatt et uttrekk fra hele olje- og gassektoren. NBIM kan foreta et risikobasert nedsalg, eller Etikkrådet kan ta i bruk klimakriteriet.
  • Oljefondet støtter ikke Disney-toppenes gigantlønn. E24 10.03.2018
    Vil ikke støtte de elleville lønnspakkene til toppene i underholdningskjempen.
  • Korrupsjonseksperter ut mot Oljefondets kasinoer. E24 10.03.2018
    – Jeg skjønner ikke vitsen med at vi skal investere i virksomhet som i mange tiår har hatt koblinger til organiserte kriminelle, sier NHH-professor.
  • Oljefondet får refs for ikke å ha solgt seg helt ut av atomvåpen-relaterte virksomheter. DN 08.03.2018
    Oljefondet har store investeringer i Larsen & Toubro, som utvikler et oppskytingssystem for det indiske atomvåpenarsenalet, og Thales, som er involvert i Frankrikes modernisering av atomvåpen. Det kommer fram i den ferske rapporten «Don't bank on the bomb» fra PAX og fredsprisvinner Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).
  • Våpen og tobakk trekker ned for Oljefondet. DN 07.03.2018
    Å ikke eie tobakk og klasevåpen har gitt Oljefondet dårligere avkastning.
  • Oljesanddebatten er blitt meningsløs. Lederkommentar i DN 07.03.2018
    Organisasjonen Fremtiden i våre hender (FIVH) ber over hele forsiden til Dagsavisen politikerne på Stortinget gjøre kort prosess med Oljefondets investeringer i oljesand. FIVH-leder Anja Bakken Riise begrunner forslaget med at utvinning av oljesand – en smørje bestående av vann, sand, leire og tungoljen bitumen – er skadelig både for landskap, dyreliv og klima. Når Stortinget har gitt fondet marsjordre ut av kull, er oljesandselskaper et logisk neste skritt, mener hun.
  • Vil ikke at vi tjener på dette. Dagsavisen 07.03.2018
    Kull er ikke nok, Oljefondet må også trekke seg ut av investeringer i oljesand, mener Framtiden i våre hender.
  • Når profitt går foran pupp. Kommentar av Tove R. Wang (generalsekretær i Redd Barna) i Dagbladet 03.03.2018
    Barns rettigheter er ett av tre fokusområder for oljefondet, samtidig som selskapene bedriver denne praksisen. Dette bør få alarmbjellene til å ringe hos Norges Bank som forvalter fondet. De må utøve aktivt eierskap overfor selskapene og få dem til å endre praksis. I første omgang må temaet tas opp med alle selskapene, og de må rapportere offentlig om denne dialogen. Videre bør Norges Bank ta initiativ til å etablere et nettverk for selskapene med det formål om å få vekk den kyniske praksisen, slik de nylig har gjort for barns rettigheter i selskaper i sko- og klessektoren.
  • Oljefondet tungt i kasinobransje som knyttes til mafiaen. E24 03.03.2018
    6,7 milliarder Oljefond-kroner står i gamblingselskaper med virksomhet på Macao. Forskere mener halvøyas kasinoer har klar innflytelse fra kinesisk mafia.
  • Oljefondet halverte eierposten i våpenaksjer. E24 01.03.2018
    Oljefondet eier aksjer for over én milliard kroner i noen av de største amerikanske produsentene og forhandlerne av håndvåpen og ammunisjon. Det er likevel én milliard lavere enn året før.
  • Oljefondet doblet innsatsen i flere gamblingselskaper. E24 28.02.2018
    Mens Ap og KrF vil utrede kasino-nekt for Oljefondet, har verdien på fondets plasseringer i verdens største gamblingselskaper økt med 48 prosent på ett år.
  • Faktisk.no: Nei, Høyre var ikke imot hele oljefondet eller innføringen av etiske retningslinjerVG (faktisk.no) 28.02.2018
    Faktisk.no har faktasjekket påstanden om at Høyre var imot hele oljefondet og innføringen av etiske retningslinjer.
  • Oljeeventyr på bok. Lederkommentar i VG 28.02.2018
    Avkastning med lav risiko i et langsiktig perspektiv er fondets hovedmål. Det må bestå. Samtidig vil et så stort fond, som forvalter betydelige eierandeler i verdens næringsliv på vegne av Norge, også ha en politisk dimensjon. Grunnleggende norske demokratiske verdier må ligge til grunn for fondets utøvelse av eiermakt. Denne oppgaven klarer også Oljefondet meget godt.
  • Oljefondet tjente over 1000 milliarder i fjor. Aftenposten 28.02.2018
    Ved utgangen av 2017 hadde fondet en verdi på 8488 milliarder kroner. Det er ifølge Sovereign Wealth Fund Institute verdens største statlige fond. Dette er 1,6 millioner kroner pr. liten og stor i Norge.
  • Duket for nytt rekordtall fra oljefondet. E24 (NTB) 26.02.2018
    Oljefondet holder seg fortsatt over 8.000 milliarder kroner i verdi, men de siste ukene har vist hvor utsatt fondet er for opp- og nedturer på verdens børser.
  • Ekstrautenriksminister Slyngstad. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 24.02.2018
    Det er 11 år siden daværende SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen snakket om hvordan Statens petroleumsfond utland – Oljefondet blant venner – skulle brukes til å påvirke verden i best mulig retning. Siden den gang er «de pengene vi har» est fra rundt 2000 milliarder kroner til 8000 milliarder kroner. Og Oljefondets sjef Yngve Slyngstad er – uten at det er gjort et særlig stort nummer av det – blitt en av Norges viktigste stemmer i verden.
  • Hvordan kunne Oljefondet investere i Saudi-Arabia? Kronikk av Ina Tin (Amnesty Norge) i Dagsavisen (nye meninger) 23.02.2018
    Fondet skal ikke investere i virksomhet som bidrar til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene. Hvis verdens største offentlige investeringsfond fremdeles skal fremstå som et forbilde når det gjelder etiske investeringer over hele verden må Stortinget rydde opp.
  • Nok en bortkastet mulighet for oljefondet? Kronikk av Beate Sjåfjell (professor ved UiO) og Heidi Rapp Nilsen (forsker ved Norut) i Dagsavisen (nye meninger) 22.02.2018
    I forrige uke sendte Finansdepartementet rådet fra Norges Bank om å trekke olje- og gassektoren ut av referanseindeksen til oljefondet ut på høring. Det er fare for at det blir nok en bortkastet mulighet. Rådet om å trekke fondet ut av olje og gass ble av Norges Bank begrunnet med at det vil redusere oljeprisrisikoen i den norske stats formue.
  • Oljefondet kan ikke styre unna alle selskaper norske politikere misliker. Lederkommentar i DN 22.02.2018
    Fondet investerer stort sett i det som finnes av børsnoterte selskaper. Fondet er en sparebøsse, ikke et politisk verktøy. Når Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti nå vil ha en utredning om å utelukke såkalte gamblingselskaper, er det et skritt bort fra denne modellen.
  • Oljepenger i spill. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 22.02.2018
    I Norge har vi spillmonopol for å dempe de negative sidene ved pengespill uten å totalforby. Slik kommer overskuddet alle til gode, og bransjen blir enklere å kontrollere. At Oljefondet skal investere milliarder av kroner i en praksis vi ikke tillater her hjemme, virker inkonsekvent. Eller for å bruke Asheims egne ord: «svært, svært uansvarlig».
  • De plukker grønne vinneraksjer for Oljefondet. DN 21.02.2018
    Etter en trøblete start har Oljefondets satsing på grønne aksjer gått bedre — takket være disse forvalterne.
  • Ap vil kaste spillselskaper ut av Oljefondet. NRK nyheter 21.02.2018
    Oljefondet har investert 26 milliarder kroner i gamblingrelatert virksomhet. Nå vil Ap og KrF tvinge fondet til å kaste selskapene ut av porteføljen.
  • Amnesty: Slik investerte Oljefondet i Saudi-Arabias overvåkingsregime. VG 20.02.2018
    I 2015 investerte Oljefondet 55 millioner kroner i den autoritære regimets største telekom-selskap. Selskapet beskyldes for systematisk overvåking av politiske motstandere - og brudd på menneskerettighetene.
  • Færre nedsalg i Oljefondet: Har kvittet seg med «verstingene». E24 19.02.2018
    De siste seks årene har Oljefondet kvittet seg med 216 aksjer i selskaper med risikable forretningsmodeller. Heretter vil fondet kaste ut færre «verstinger».
  • Oljefondet-sjefen: Selskaper bør gjøre mer enn å tjene penger. E24 17.02.2018
    Den siste tiden har flere av verdens største investorer minnet private selskaper om at de også har et ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer som klimautslipp, skatteunndragelser og brudd på menneskerettigheter.
  • Full strid om Oljefondets gambling-milliarder. E24 15.02.2018
    Ap vil tvinge Oljefondet til å cashe ut 26 milliarder kroner plassert i kasino- og spillselskaper. Høyre ber om at fondet får bestemme selv.
  • Ekspertgruppe skal vurdere oljeexit i Oljefondet. DN 14.02.2018
    En ekspertgruppe skal se nærmere på om Oljefondet bør selge seg ut av oljeaksjer.
  • Oljefondets klimaavtrykk tilsvarer to ganger Norges utslipp. Aftenposten 14.02.2018
    Oljefondets aksjeinvesteringer medførte klimagassutslipp på over 100 millioner tonn i fjor. Men får Norges Bank viljen sin, kutter det utslippene med 17 prosent.
  • Å aksle eierrollen i unoterte selskaper, er ikke det å gape for høyt også for Oljefondet? Kommentar av Arne Jon Isachsen (professor emeritus, Handelshøyskolen BI) i Aftenposten 14.02.2018
    Det er krevende nok for Oljefondet å eie vanlige aksjer i over 9000 selskaper.
  • Oljefondet kastet ut seks nye selskaper. DN 14.02.2018
    Tirsdag publiserte Oljefondet den fjerde rapporten om ansvarlig forvaltning. I arbeidet med ansvarlig forvaltning har fondet solgt seg ut av selskaper som ikke har en bærekraftig forretningsmodell. I 2017 solgte fondet seg ut av seks selskaper. Fire selskaper ble kastet ut fordi de bidrar til avskoging siden de er involvert i palmeolje- og soyaproduksjon. Ett selskap ble kastet ut på grunn av vannforurensning og ett selskap fikk reisepass på grunn av kobling mot produksjon av tobakk.
  • Varsler kamp mot korrupsjon. E24 14.02.2018
    Oljefondet vil kjempe hardere mot korrupsjon, og har nå utarbeidet krav til de mange tusen selskapene hvor det eier aksjer.
  • Tvinger regjeringen i kne. Vårt Land 09.02.2018
    KrF og Ap kan i fellesskap påføre regjeringen et nytt nederlag. Forslag som sikter på å trekke Oljefondet ut av pengespill får støtte fra Sp og SV.
  • Oljefondet vil forske på klimarisiko i finansmarkedet. E24 05.02.2018
    Norges Bank søker etter forsker som skal jobbe med hvordan klimarisiko påvirker oljefondets investeringer.
  • Oljefondet krever skattesvar. E24 28.01.2018
    Oljefondet har sendt brev til de 500 største selskapene det eier for å be dem betale skatt der pengene er tjent. Det har fått svar fra 50 av dem.
  • Norsk dobbelmoral. Dag og Tid 26.01.2018
    Lista over selskap som Oljefondet boikottar, vert stadig lengre. Det kan få vonde konsekvensar.
  • Oljefondet kaster ut våpengiganter. E24 16.01.2018
    Oljefondet kaster ut ni selskaper som lager deler til atomvåpen, hugger skip på strender i Bangladesh og bruker nordkoreanske arbeidere.
  • Derfor kastes ni selskaper ut av oljefondet. Dagsavisen (NTB) 16.01.2018
    Norges Bank har besluttet å utelukke ni selskaper fra Statens pensjonsfond utland. I tillegg er ett selskap blitt satt til observasjon.
  • Angolas president sparker lederen for landets oljefond. Aftenposten (NTB) 14.01.2018
    Angolas president har sparket lederen for landets oljefond, José Filomeno Dos Santos – to måneder etter Paradise Papers-avsløringene.
  • Oljefondet om investeringer i aksjer utenfor børs: – Kan være godt egnet. E24 11.01.2018
    Norges Bank ber regjeringen åpne døren for at Oljefondet kan investere i aksjer utenfor børs, og antyder en ramme på opptil fire prosent av fondets verdi.
  • Vil ha Oljefondet-krav i regjeringserklæring: – Bør få kjøpe infrastruktur. E24 11.01.2018
    En ny regjeringserklæring bør slå fast at Oljefondet skal få investere i infrastruktur som vindparker, sier Finans Norge og Zero i et felles brev til forhandlerne.
  • Dette ønsker jeg meg nå, Trine Skei Grande. Kommentar av Anja Bakken Riise (FIVH) i Dagbladet 02.01.2018
    Oljefondet må få tillatelse til å investere vesentlig mer i fornybar energi.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra mindretallsforslag i finanskomiteens innstilling til årets fondsmelding:

"Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til mandat for at SPU kan investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, med samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i SPU, og komme tilbake til Stortinget med forslaget våren 2019 og med en vurdering av om investeringene bør foretas innenfor eller utenfor miljømandatene." 

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

"Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en evaluering av menneskerettighetsdimensjonen i det etiske rammeverket og håndhevingen av det. Evalueringen må vurdere om SPUs risikoanalyser gir et robust nok grunnlag for investeringsbeslutninger, spesielt i land med grove brudd på menneskerettighetene og mangel på åpenhet. Videre må evalueringen omfatte en prinsipiell drøfting av risiko knyttet til investeringer i statseide selskaper i lukkete, repressive land og en drøfting av risiko knyttet til eierskap i telekomselskaper i land med manglende rettssikkerhet og utbredt overvåking."

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen foreta en ny og mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for SPUs investeringer i statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn."

 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av alkoholselskaper."

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen sørge for at uetisk skattepraksis og skatteunndragelse innlemmes blant uttrekkskriteriene i de etiske retningslinjene for SPU."

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag til endring av Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland på en måte som sikrer at:

  • Selskaper som bygger eller planlegger å bygge nye kullkraftverk kan utelukkes fra fondet.
  • Kraftselskaper der kullkraft utgjør mer enn 30 pst. av kraftproduksjonen kan utelukkes fra fondet.
  • Selskaper som årlig produserer over 20 millioner tonn termisk kull kan utelukkes fra fondet."

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen vurdere om kullkriteriet og operasjonaliseringen av kriteriet er egnet til å unngå at fondet investerer i selskaper som bygger eller planlegger å bygge nye kullkraftverk, og som utvinner store mengder kull."

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank om å loggføre og offentliggjøre møter med selskaper, registrere tema som er tatt opp, vurdere antatt effekt, fremdrift og resultater av eierskapsdialogene."

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank om å offentliggjøre land-for-land-rapporter fra selskapene på sine nettsider."

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen ta inn henvisning til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og International Labour Organization-konvensjonen nr. 169 (ILO-169) som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer for investeringer."

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål om å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minst 20 mrd. kroner."

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

"Stortinget ber regjeringen åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur på den måten Norges Bank foreslår, med små investeringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, for å høste erfaringer og bygge kompetanse."

Forslag fra Kristelig Folkeparti.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.