Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Nye skritt for et mer etisk og ansvarlig oljefond?

Sivilsamfunnsorganisasjoner og andre viderefører i disse dager 20 års innsats for at Stortingets finanskomité skal ta stadig nye og modige skritt for et mer ansvarlig og etisk oljefond (SPU). Forslaget om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur står sentralt, men også en rekke andre forslag knyttet til menneskerettigheter, skatteparadiser, åpenhet, ansvarlig utlån og bærekraftig utvikling ligger nå på finanskomiteens bord.

Mandag 22. mai 2017

- Dersom det åpnes opp for investeringer i unotert infrastruktur på mer generelt grunnlag, vil også investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og unotert infrastruktur i framvoksende markeder bli en del av investeringsuniverset til SPU, skrev regjeringen i fondsmeldingen for 2014. Nettopp dét ønsker nå blant andre WWF Norge, Greenpeace, FIVH og Kirkens Nødhjelp i forbindelse med at Stortingets finanskomite nå behandler regjeringens fondsmelding for 2016. I et felles høringsinnspill fra de fire organisasjonene står det:

"De undertegnede organisasjonene anbefaler at Stortinget åpner for at SPU får investere i unotert infrastruktur fordi det gir muligheter til å investere i infrastruktur for fornybar energi og infrastruktur i utviklingsland, for å investere i et voksende marked som kan sikre en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand."

– Dette kan bli den viktigste klimabeslutningen Stortinget noen gang har tatt, sa Nina Jensen i WWF i en kommentar i forkant av Stortingets høring 2. mai. Det er imidlertid et syn hennes søster, finansminister Siv Jensen (FrP), ikke deler.

- Oljefondet er ikke et politisk verktøy, lød tittelen på finansministerens kommentar i Dagens Næringsliv samme dag som høringen fant sted, der hun svarte på kritikk fra ZERO og Storebrand og hadde følgende hovedbudskap:

"Spørsmålet om fondet skal investere i unotert infrastruktur handler ikke om klima, men om hvilken risiko vi bør ta med det norske folks sparepenger."

Hun står fast ved det som var hennes konklusjon da fondsmeldingen ble lagt fram i slutten av mars:

"Regjeringen legger ikke opp til å åpne for slike investeringer nå. Et åpent og politisk forankret statlig fond som vårt er ikke særlig godt egnet til å bære denne type risiko. Fondet skal trygge våre pensjoner og vår velferd gjennom avkastningen."

Finansministeren "trosser igjen råd fra Oljefondet og eksperter" konstaterte Dagens Næringsiv og overfor Dagsavisen noen dager senere kommenterte politisk rådgiver i Greenpeace, Halvard Haga Raavand, situasjonen slik:

"Finansdepartementet hører ikke på ekspertene, og har tradisjonelt slitt med å henge med på utviklingen."

Det er også i tråd med observasjonene i RORG-samarbeidets gjennomgang av arbeidet med de etiske retningslinjene og forvaltningen av oljefondet 1997-2017, som RORG-samarbeidets styreleder, Andrew Kroglund, kommenterte slik i avisa Ny Tid sist uke:

"I februar ble det gjennomført et større seminar på Stortinget hvor det ble fastslått at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland ikke ville ha eksistert uten Norads informasjonsstøtteordning. Dette er radikal kunnskap og samstemt utvikling i praksis – virkelig noe å slå seg på brystet for."

- Når sviktende bærekraft truer vår velferd

- Finansminister Siv Jensen viser manglende forståelse for grunnlaget for økonomisk utvikling, mener professor Beate Sjåfjell ved Universitet i Oslo og forsker Heidi Rapp Nilsen ved Norut Northern Research Institute i en kommentar i Dagsavisen 4. mai, der de i tittelen hevder at "sviktende bærekraft truer vår velferd". Med henvisning til finansministerens begrunnelse for å avvise forslaget om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur peker de på at:

"Dersom oljefondets samlede investeringsunivers går mot stupet, hjelper det (...) ikke at fondets investeringer er godt diversifisert i disse markedene."

De konkluderer slik:

"Vi har tidligere kritisert oljefondet for å være på et ikke-bærekraftig tut-og-kjør-spor. Det blir imidlertid stadig klarere at den største hindringen for at oljefondet skal få oppfylle mandatet Stortinget har gitt det, er Finansdepartementets holdning. I denne omgang bør Stortinget ettertrykkelig erklære at mandatets setning om at avkastning på sikt bygger på bærekraftig utvikling, betyr at finansministerens kunstige skille mellom økonomisk avkastning, og klima og utvikling, ikke er holdbar."

Mandatet de viser til er Finansdepartementets mandat for forvaltningen av oljefondet, der det står at:

"God avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive markeder."

Og spørsmålet om hvordan vi kan få til en mer bærekraftig forvaltning av oljefondet ble drøftet i et notat fra Tankesmia Agenda i februar, der ett av forslagene fra Emil André Erstad nettopp var å åpne for investeringer i unotert infrastruktur.

Rasmus Hansson (MDG): Jeg heier på deg, Torstein!

finanskomiteens høring ble anbefalingen om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur gjentatt av en rekke høringsinstanser og Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM, sa det slik:

"Økte investeringer i fornybar infrastruktur er avgjørende for å sikre overgangen til lavutslippssamfunnet og nå målene i Parisavtalen."

Pådriverne setter nå sin lit til Arbeiderpartiet og komiteens saksordfører Torstein Tvedt Solberg (Ap), som har vært åpen for å se på dette.

Tankesmien Agenda fikk i fjor med seg AUF og 5 andre ungdomspartier på et felles opprop for å investere i unotert infrastruktur, men da Agenda, sammen med WWF Norge, FIVH, Greenpeace og Kirkens Nødhjelp, inviterte til debatt om en mer bærekraftig forvaltning av oljefondet i februar kunne ikke Tvedt Solberg love noe.

Nylig fikk han uansett 9 siders hederlig omtale i en dokumentar i Dagens Næringslivs magasin, som ble innledet med følgende ingress:

"En backbencher fra Rogaland loset Oljefondet ut av kull. Torstein Tvedt Solberg (32) gjør japanske finansmenn urolige – og sammenlignes med Justin Bieber av aktivister."

- Jeg heier på deg, Torstein!, skrev Rasmus Hansson (MDG) i en kommentar i Dagsavisen (nye meninger), der han la fram sitt syn på hvorfor det er viktig å åpne for investeringer i unotert infrastruktur og konkluderte slik:

"Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg stod for en bragd da han fikk gjennom et forslag fra blant andre Miljøpartiet De Grønne om å trekke Oljefondet ut av kull. Derfor heier vi igjen på Tvedt Solberg som må ta ansvar og gi Oljefondet det investeringsmandatet ekspertene er enige om – og som verden trenger."

Med et stadig større Oljefond reises også spørsmålet om å sikre koherens mellom Oljefondets investeringer og andre sider ved den norske utenrikspolitikken, mente NUPI-direktør Ulf Sverdrup i fjor vår. Kanskje vil Tvedt Solberg og komiteen forøvrig i den sammenheng bli påvirket av opplysningene som ble formidlet av bl.a. NRK sist helg:

"Selskap der Oljefondet har eigarinteresser står for dobbelt så høge CO₂-utslepp som det samla utsleppet frå Noreg, viser tal frå Oljefondet."

Oljefondet og menneskerettigheter

I tillegg til hensynet til miljø/klima har hensynet til menneskerettighetene stått sentralt siden debatten om etiske retningslinjer startet for 20 år siden. I en kronikk i Aftenposten 20. juni 1997 tok daværende miljødirektør i Storebrand, Carlos Joly, og daværende førsteamanuensis i det som den gang het Institutt for menneskerettigheter (nå Senter for menneskerettigheter), Tore Lindholm, til orde for dette slik:

"Stortinget bør gi Regjeringen i oppdrag å utforme nye retningslinjer for forvaltningen av midler i Oljefondet til utenlandske investeringer. Hensynet til miljøkonsekvenser og grunnleggende menneskerettigheter bør bli bygd inn i de løpende beslutningene på bakgrunn av Norges folkerettslige forpliktelser."

De etiske retningslinjene ble først vedtatt i 2004 og etter innsats fra en lang rekke organisasjoner og andre la Norges Bank i 2016 fram et forventningsdokument om menneskerettigheter. I Norads resultatrapport 2016 ble dette løftet fram som ett av mange eksempler på resultater av sivilsamfunnets arbeid.

I finanskomiteens høring i år fulgte bl.a. Inger Marie Nymo Riseth opp SAIHs  engasjement i denne saken med å støtte opp under et representantforslag fra SV - med bakgrunn i debatten rundt oljefondets investeringer knyttet til det omstridte Dakota Access Pipeline Project i USA - som nå blir behandlet i finanskomiteen sammen med fondsmeldingen:

"Stortinget ber regjeringen ta inn henvisning til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og International Labour Organization-konvensjonen nr. 169 (ILO-169) som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer for investeringer."

Representantforslaget fikk støtte også fra blant andre Sametingets president, Vibeke Larsen, mens Anna Maria Lundberg ved Senter for menneskerettigheter og direktør Peter Wille i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) var usikre på om det ville være lurt. Wille sa det slik i sitt innlegg:

"En slik gjengivelse vil kunne skape uklarhet hvis man henviser til noen relevante konvensjoner og ikke til andre. Man risikerer at noe ikke blir inkludert ved en opplisting."

SAIH viste forøvrig til POSCO-saken fra 2013, der det ble slått fast at oljefondets investering i POSCO var i strid med OECDs retningslinjer og at oljefondet som minoritetsaksjonær har et menneskerettighetsansvar. Nymo Riseth viste videre til at OECD, i kjølvannet av denne saken, i mars i år la fram en veileder for finanssektorens om ansvar for menneskerettigheter, som tydeliggjør finanssektorens ansvar. På vegne av NIM omtalte Wille situasjonen som "rettslig komplekts" og la fram tanker om hva som kan gjøres:

"Dersom man ønsker å revidere retningslinjene, kan det kanskje være hensiktsmessig med en bredere gjennomgang av dette lik det som ble gjort i 2003 (Graver). Dette også fordi det har vært en betydelig utvikling i det rettslige landskapet siden den gang. Det er også komplekst når det kommer til faktumsdelen. Jusen på dette området vil ofte henge sammen med de aktsomhetsvurderinger som er gjort i forbindelse med og under investeringene."

Oljefondet og skatt

Avsløringene ifjor gjennom Panamapapirene ga ny vind i seilene for arbeidet med skatteparadiser og skatteflukt, men ett år etter lekkasjene oppsummerte likevel sentrale sivilsamfunnsaktører at lite hadde skjedd. Noe som har skjedd er imidlertid at Norges Bank, noen dager etter at regjerings fondsmelding for 2016 ble lagt fram, la fram et forventningsdokument om skatt og åpenhet. Det var ett av forslagene fra sivilsamfunnet da finanskomiteen i fjor behandlet fondsmeldingen for 2015.

Blant de sentrale pådriverne som ser dette som "svært gledelig" er Tax Justice Network (TJN) Norge, men de peker i sitt innspill til Finanskomiteens også på at:

"Dokumentet må tas i bruk, det må følges opp med sterkere virkemiddel mot selskaper som ikke oppfyller forventningene, og prinsippene som er definert i dokumentet må bli fulgt også i problemstillinger knyttet til Fondets egen organisering."

De fremmer en rekke forslag til hvordan dette kan gjøres, mens generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp oppsummererer sine innspill slik:

"NBIM kommuniserer klare forventninger til selskaper i sin portefølje om behovet for åpenhet og ansvarlig skattepolitikk, og potensielle negative effekter av en aggressiv skattepolitikk. Samtidig har NBIM datterselskaper i Luxembourg og Delaware, steder med manglende gjennomsiktighet som regnes som skatteparadiser. Det gir en negativ signaleffekt, og NBIM bør derfor avvikle disse datterselskapene."

- Det er jo ikke til å unngå at en betydelig andel av fondet, direkte eller indirekte kommer til å være investert i selskaper som benytter skatteparadis og med det følger det en finansiell, en etisk og en omdømmerisiko for fondet, påpekte Kjetil Abildnes fra Kirkens Nødhjelp, som i sitt innlegg under høringen blant annet mente at:

"Det som er interessant er at vi vet veldig lite om denne risikoen i fondet, hvertfall vi som sitter på utsiden. Det må det bli en endring på."

Og Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Changemaker, anmodet i sitt høringsinnspill Finanskomiteen om å be rejeringen:

  • Legge ned Oljefondets egne datterselskap i skatteparadis og etablere regler for fondets bruk av finanssentra.
  • Selskapene i porteføljen må rapportere selskapets egentlig eiere og virksomheten land-for-land. Manglende rapportering bør medføre eksklusjon.

- FIVAS krever større åpenhet

- Vi trenger mer offentlig rapportering på på både fremdrift og resultater av samtlige eierskapsdialoger, i tillegg til bruken og effekten av forventningsdokumentene, sa Ingvild Skogvold fra Norsk Folkehjelp i sitt innlegg under høringen og i sitt høringsinnspill pekte FIVAS på at:

"Mandatet for SPU slår i § 6-6 (7) fast at banken skal rapportere om bruken av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet."

De mente imidlertid at "den eksisterende rapporteringen gir ikke grunnlag for å si at banken ivaretar kravet om bærekraft jfr. mandatets §§ 1-3 og 2-1" og FIVAS ba derfor Stortinget presisere at:

"I rapporteringen om ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal selskapsdialogen på enkeltselskapsnivå loggføres, inkludert hvilke forventningsdokumenter som er tatt opp i dialogen. Stortinget ber også om en redegjørelse om effekten av eierskapsarbeidet på bærekraft, jamfør mandatets §§ 1-3 og 2-1."

Oljefondet som ansvarlig utlåner

Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG) har i en årrekke vært en pådriver for at det skal etableres etiske retningslinjer også for oljefondets investeringer i statsobligasjoner (ikke bare aksjer) og skriver på sine nettsider at:

"Det er et paradoks at Norge har klare retningslinjer for hvilke selskapers aktivitet det er uakseptabelt for den norske stat å tjene penger på, samtidig som vi investerer penger i statsobligasjoner i en rekke stater som er ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd."

- Finansdepartementet forslår enkelte endringer, men disse endringene vil ikke gjøre Oljefondet til en mer ansvarlig långiver, skrev de i en kommentar etter etter at fondsmeldingen for 2016 ble lagt fram og i omtalen av egne innspill til Finanskomiteen fremheves to anbefalinger:

  1. SLUGs første anbefaling til Stortingets finanskomité var at mandatet for forvaltningen av Oljefondet må stadfeste at Norge skal være en ansvarlig långiver, og inkludere en referanse til UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak.
  2. Den andre anbefalingen SLUG løftet frem i høringen var at det burde foreligge fastsatte objektive kriterier som rettesnor for utvelgelsen av hvilke land og markeder Oljefondet skal kunne gi lån til.

Oljefondet og okkupasjonen

- Det danske media- og forskingssenteret Danwatch publiserte i januar rapporten «Business on Occupied Territory» som synte at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har investert 5,2 milliardar euro i selskap som bidreg til folkerettstridig verksemd i Palestina, skriver Fellesutvalget for Palestinasine nettsider og fremmer følgende anbefalinger til Finanskomiteen:

  • SPU må trekke seg ut av selskap som bidreg til normbrot og krenkingar av menneskerettane og folkeretten i dei okkuperte palestinske områda.
  • Dei selskapa som Etikkrådet ikkje tilrår uttrekking frå, må NBIM innleie dialog med. Målet bør vere endring av praksisen til selskapet og denne dialogen bør vere open.
  • Det må vere faktisk samsvar mellom SPU sitt eigarskapsarbeid og FN sine retningsliner for menneskerettar og næringsliv.

Hva saksordfører Tvedt Solberg og Finanskomiteen forøvrig lander på i disse og andre spørsmål knyttet til forvaltningen av oljefondet får vi vite neste uke, 30. mai, da komiteen legger fram sin innstilling til regjeringens fondsmelding 2016.

___________________________

Aktuelle lenker:

Innspill fra sivilsamfunnet:

Tidigere saker om oljefondt på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Skal vi gi bort Oljefondet?, debatt av Ivar Sætre (sivilingeniør) i Stavanger Aftenblad 13.05.17
    Professor Klaus Mohn spør i Aftenbladet 9. mai om vi bør gi bort verdiene i Oljefondet. Et slikt forslag vil nok kun gå gjennom i Stortinget dersom KrF med støtte fra SV og MDG skulle få flertall. Det er utenkelig i all fremtid.
  • Solid faglig grunnlag for Oljefondets strategi, debatt av statssekretær i Finansdepartementet Tore Vamraak (H) i Dagens Næringsliv 12.05.17
    Nina Jensen i WWF og Odd Arild Grefstad i Storebrand er begge enige med Finansdepartementet om at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke skal være et politisk verktøy for å fremme klimatiltak eller andre gode formål (DN 9. mai). Det er jeg glad for. Da er det desto mer overraskende at de i liten grad synes å forholde seg til de finansielle argumentene mot at fondet skal åpnes for investeringer i unotert infrastruktur.
  • Krever at Oljefondet får tallene for Google og Facebook på bordet, Dagens Næringsliv 11.05.17
    Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius ber politikerne få opp farten og lage like spilleregler for norske medier og tech-kjemper som Google og Facebook.
  • Fattige land trenger investorene, kommentar av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 10.05.17
    I stedet for å mobbe dem som gjør feil, må norsk sivilsamfunn, media og politikere heie frem de investorer som er villige til å ta risikoen i fattige land. Oljefondet er i denne sammenheng ikke forskjellig fra andre norske investorer. Telenor i Myanmar og Yara i Afrika er hva vi trenger mer av. Også KLP, som hittil er den eneste finansielle investor i Norge som er villig til å investere langsiktig i banker og fornybar energi i Afrika, trenger støtte.
  • Nei til alle oljefondforslag, Dagsavisen 09.05.17
    Finansdepartementet er en bremsekloss i arbeidet med Oljefondet, mener Greenpeace. Ja, hadde det vært opp til politikerne i departementet, ville det ikke en gang vært noe fond.
  • Uheldige politiske føringer, debatt av Odd Arild Grefstad (konsernsjef i Storebrand) i Dagens Næringsliv 09.05.17
    Markedet etterspør bærekraftige investeringsstrategier, og unotert infrastruktur er ett av svarene. Siv Jensen mener investeringer i unotert infrastruktur gir dårligere avkastning til høyere risiko. Hvis det var riktig, hadde ikke markedet eksistert.
  • Jeg heier på deg, Torstein!, kommentar av Rasmus Hansson (MDG) i Dagsavisen (nye meninger) 08.05.17
    Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg stod for en bragd da han fikk gjennom et forslag fra blant andre Miljøpartiet De Grønne om å trekke Oljefondet ut av kull. Derfor heier vi igjen på Tvedt Solberg som må ta ansvar og gi Oljefondet det investeringsmandatet ekspertene er enige om – og som verden trenger.
  • Utestenging fra Oljefondet er ikke løsningen, debatt av Tore Revå (ExxonMobil Exploration and Production Norway AS og Esso Norge AS) i Bergens Tidende 06.05.17
    Michelsen stiller spørsmål ved ExxonMobils engasjement for å takle risikoen for klimaendringer og krever utestenging av olje- og gasselskapet fra Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å svare.
  • Da Stortinget debatterte Oljefondet, havnet det viktigste spørsmålet i skyggen, lederkommentar i Dagens Næringsliv 04.05.17
    Stortinget behandlet denne uken regjeringens årlige melding om Oljefondet. På den ene siden var forhandlingene i Stortinget oppløftende: Kravet om at regjeringen skal åpne for investeringer i infrastruktur som både miljøorganisasjoner og flere stortingspolitikere har ivret for, får ikke flertall. 
  • Oljefondet har passert 8000 milliarder – det utgjør 1,5 millioner for hver av oss, Aftenposten 04.05.17
    Bare siden Siv Jensen ble finansminister har Oljefondet lagt på seg 70 prosent.
  • Når sviktende bærekraft truer vår velferd, kommentar av Beate Sjåfjell (UiO) og Heidi Rapp Nilsen (Norut Northern Research Institute) i Dagsavisen (nye meninger) 04.05.17
    Mandatet bør imidlertid gjøres om slik at NBIM positivt kan sette sammen investeringsporteføljen basert på klare bærekraftskriterier: sosialt, økonomisk og miljømessig. Å fortsette slik vi gjør nå, er en veldig sikker vei mot en veldig usikker fremtid. Å bidra til bærekraft, er derimot å sørge for selve grunnforutsetningen for god avkastning i den lange tidshorisonten som oljefondet skal ha.
  • Trosser igjen råd fra Oljefondet og eksperter, Dagens Næringsliv 03.05.17
    Finansminister Siv Jensen (Frp) sier «nei» for andre året på rad til at Oljefondet skal investere i solparker og flyplasser.
  • Oljefondet passerte 8000 milliarder, Dagens Næringsliv (NTB) 03.05.17
    – I forrige uke passerte fondet 8000 milliarder kroner etter en svært god start på året, konstaterte Oljefondets sjef Yngve Slyngstad i den årlige høringen om forvaltningen av fondet i Stortingets finanskomité tirsdag.
  • Oljefondet er ikke et politisk verktøy, debatt av finansminister Siv Jensen (FrP) i Dagens Næringsliv 02.05.17
    Regjeringen har i årets fondsmelding foreslått ikke å åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investeres i unotert infrastruktur nå. Noen fremstiller slike investeringer nærmest som en gratis lunsj og påstår regjeringen har et politisk ønske om å hindre fondet fra å investere i klimatiltak (innlegg i DN 5. april fra Zero og DN 10. april fra Storebrand). Det er å snu saken på hodet.
  • FN-rapportør vil ha oljefondet ut av omstridt oljerørprosjekt i USA, NRK nyheter 29.04.17
    Den norske statens oljefond er fortsatt deleier i Dakota Access oljerørledningen med sin investering verdt 11,6 milliarder kroner.
  • Oljefondet har på to år brukt milliarder i Saudi-Arabia, Aftenposten 29.04.17
    I skyggen av kritikken av menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia styrkes de økonomiske båndene til Norge.
  • 2000 milliarder til overs i Oljefondet, Aftenposten 22.04.17
    Skiftende regjeringer har brukt mye mindre oljepenger enn avkastningen i Oljefondet. Avkastningen har vært så høy at 2000 milliarder er blitt liggende ubrukt.
  • Siv Jensen roper «morna, ansvarlighet», kommentar av Halvard Haga Raavand (havrådgiver i Greenpeace) i Dagbladet 18.04.17
    Finansminister Siv Jensen roper «morna, ansvarlighet» når hun, stikk i strid med rådene fra økonomiekspertene, tvinger Oljefondet inn i enda mer olje og gass og fortsetter å nekte investeringer i unotert, fornybar infrastruktur.
  • Oljefondets vinneraksje: Apple, E24 17.04.17
    Teknologiaksjen Apple er blant Oljefondets største bidragsytere. Selskapet har vært på «topp 3»-listen over fondets beste aksjeinvesteringer i tre av de siste fem årene.
  • Oljefondet bør ikke politiseres ytterligere, lederkommentar i VG 10.04.17
    Det er i dag ingen grunner til å gjøre grunnleggende endringer i oljefondets strategi eller innretning. Man bør også være svært varsom med å politisere fondet ytterligere.
  • Oljefondet tar teten i kampen mot skatteplanlegging – særlig hos andre, lederkommentar i Aftenposten 10.04.17
    Oljefondet får skryt for å engasjere seg i kampen mot skatteparadiser og aggressiv skatteplanlegging. Selskapene som fondet investerer i, blir bedt om større åpenhet og høyere skattemoral. Det er fortjent.
  • Oljefondet kutter skatten på en «rimelig» måte, Aftenposten 10.04.17
    Oljefondets sjef Yngve Slyngstad tar avstand fra «aggressiv skatteplanlegging». Samtidig er det greit at fondet krymper skatten med «rimelige» metoder.
  • Oljepenger utgjør nå under halvparten av Oljefondet, Aftenposten 08.04.17
    Oljefondet fikk en meget god avkastning med 3,8 prosent i året tre første måneder. For første gang er oppsamlet avkastning større enn oppsamlet tilførsel av friske oljepenger fra Finansdepartementet.
  • Ber Oljefondet om økt åpenhet, NRK nyheter 06.04.17
    Etisk bankguide ber Oljefondet om større åpenhet rundt deres investeringer. De mener andre investorer kan ha stor nytte av økt innsyn i deres etiske vurderinger. Norges Bank Investment Management mener åpenheten er god nok.
  • Jensens politiske styring av Oljefondet, debatt av Marius Holm (Zero) i Dagens Næringsliv 05.04.17
    Avkastningskrav og ikke politisk styring er mantraet når regjeringen begrunner sin politikk for Oljefondet. Men det er paradoksalt nok Siv Jensen som står for den politiske styringen, når hun på tvers av faglige råd hindrer fondet i å investere i unotert infrastruktur, med de mulighetene for økt avkastning en slik åpning kunne gi.
  • Heineken: Skaper vekst, Vårt Land 04.04.17
    Oljefondet har investert fem milliarder kroner i Heineken. Selskapet sier at de bidrar til vekst i Afrika.
  • Oljefondet er ikke et miljøfond, lederkommentar i VG 02.04.17
    For et par år siden ba Stortinget regjeringen utrede om Oljefondet bør få tillatelse til å investere i infrastruktur som ikke er på børs. Særlig har miljøengasjerte ivret for en fast prosentandel til kjøp av solkraft, vindmøller og annen unotert fornybar-infrastruktur i utlandet.
  • Derfor får ikke Oljefondet investere i sol, vind og strøm, Dagens Næringsliv 01.04.17
    Norges Bank rådet regjeringen til å la Oljefondet investere i infrastruktur, men svaret er nei. 
  • Viktige veivalg for folkets sparepenger, kommentar av finansminister Siv Jensen (FrP) i Dagens Næringsliv 01.04.17
    Oljefondets investeringer bør ikke ha andre føringer enn de finansielle, heller ikke utviklingsformål eller det grønne skiftet.
  • Vil ha olje ut av fondet, Dagens Næringsliv 30.03.17
    SV vil ha Arbeiderpartiet med på å trekke Oljefondet ut av oljeaksjer, på samme måte som man gjorde med kullaksjer i 2015.
  • Urfolk kjemper for å få Oljefondet ut av omstridt rørledning, Aftenposten 28.03.17
    Sara Jumping Eagle fra Siouxindianerne vil ha Oljefondet til å trekke investeringer på 6,7 milliarder kroner ut av selskaper som er involvert i Dakota Access-rørledningen. Hun frykter for indianernes drikkevann.
  • Greenpeace-rapport mener Norge tar dobbel oljerisiko, Dagens Næringsliv 27.03.17
    Staten eier både norsk oljeproduksjon, Statoil og oljeaksjer gjennom Oljefondet. Eksponeringen bør halveres, mener Vista Analyse – og får bred støtte.
  • Vil fortsatt gjøre gull av kull, Dagsavisen 27.03.17
    – Så lenge Oljefondet ikke sørger for å unngå investeringer i ny kullkraft, risikerer vi at norske sparepenger brukes til å finansiere en klimaversting. Da bidrar vi til å forsinke overgangen til mer miljøvennlig energi, kommenterer Nina Jensen, generalsekretær i WWF.
  • Greenpeace-rapport mener Norge tar dobbel oljerisiko, Dagens Næringsliv 26.03.17
    Staten eier både norsk oljeproduksjon, Statoil og oljeaksjer gjennom Oljefondet. Eksponeringen bør halveres, mener Vista Analyse – og får bred støtte.
  • Senterpartiet vurderer alkolås på oljefondet, ABC Nyheter (NTB) 24.03.17
    Alkohol er så skadelig at oljefondet bør trekke seg ut av hele bransjen, mener mindretallet i Senterpartiets programkomité. 
  • Vil frata Norges Bank styringen over oljefondet, Dagsavisen 19.03.17
    – Statens Pensjonsfond Utland er i dag en betydningsfull utenrikspolitisk aktør. Investeringsbeslutningene de tar i er i mange tilfeller viktigere for det enkelte land de opererer i, enn beslutninger som foretas av Utenrikstjenesten, mener SV-politikeren.
  • – Uklare retningslinjer for kjernevåpeninvesteringer, Ukeavisen Ledelse 14.03.17
    Oljefondet kan ikke investere i selskaper som produserer «sluttproduktet» i kjernevåpen. Underleverandører? Helt greit.
  • – Kast ExxonMobil ut av Oljefondet, NRK nyheter 11.03.17
    Hva er egentlig et «uakseptabelt» klimautslipp? Oljefondets etikkråd jobber fortsatt med spørsmålet, mens Framtiden i Våre Hender mener organisasjonen har svaret.
  • Gjenåpner for kjernevåpenprodusent, Ukeavisen Ledelse 10.03.17
    Statens pensjonsfond utland opphever utelukkelsen av Raytheon. Selskapet er fortsatt på Storebrands, DNBs og KLPs svartelister.
  • Oljefondet utelukker 10 nye selskaper, E24 08.03.17
    Etter en ny gjennomgang blir 10 selskaper ekskludert fra fondet, som nå har utelukket totalt 69 selskaper på grunn av kull.
  • – En veldig billig pris å betale, E24 08.03.17
    Oljefondet har trukket seg ut av bransjer som tobakk og våpen. Det har kostet avkastning.
  • Oljefondet kaster ut flere kullselskaper, Dagens Næringsliv (NTB) 08.03.17
    Norges Bank har besluttet å ekskludere ytterligere ti selskaper fra oljefondet på bakgrunn av det såkalte kullkriteriet som Stortinget vedtok i fjor. 
  • Kraftig fossilskyts mot oljefondet, Dagens Næringsliv (NTB) 05.03.17
    Oljefondet økte i fjor sine investeringer i fossil energi med 50 milliarder, ifølge studie. Verdien var høyere, men eierandelen lavere, svarer fondet. 
  • Oljefondet satte investeringsrekord i Israel i fjor, ABC Nyheter (NTB) 02.03.17
    Oljefondet satte investeringsrekord i Israel i 2016. Palestinakomiteen ber fondet passe på å unngå investeringer i selskaper som bryter med folkeretten. 
  • Oljefondet er snart like viktig som hele norsk industri, Aftenposten 01.03.17
    De løpende inntektene i Oljefondet var 199 milliarder kroner i fjor. Det er bare litt mindre enn verdiskapingen i industrien.
  • Kritiserer oljefondet for å investere fossilt, NRK nyheter 01.03.17
    Oljefondet setter mindre penger i fornybar energi og øker andelen investeringer i olje og gass. – Svært skuffende, mener Framtiden i våre hender.
  • Oljefondet lever opp til navnet, Dagsavisen 01.03.17
    Oljefondets andel i fossil energi økte med 50 milliarder kroner i løpet av 2016. Investeringene i de ti største fornybarselskapene gikk ned.
  • Oljefondets gullalder trolig over, Dagsavisen 01.03.17
    Oljefondet har mer enn doblet seg de siste fem årene og har økt sin markedsverdi med 4.198 milliarder kroner. Men nå er festen trolig over
  • Oljefondet gjør det enkelt. Telenor og Statoil gjorde det vanskelig, kronikk av Ola Storeng i Aftenposten 01.03.17
    Norges Bank ønsker å investere i «infrastruktur», dvs. energiforsyning, veier, jernbaner, broer og flyplasser. I så fall må fondet gjøre sine egne valg og finne utenlandske samarbeidspartnere - noen ganger i land langt borte. Her gjelder det å tenke seg om. For det første lukter det utenrikspolitikk. Andre lands myndigheter vil følge med i Oljefondets valg. Lønnsomheten i infrastrukturinvesteringer blir dessuten ofte bestemt av politiske avgjørelser - som Oljefondet kanskje må forsøke å påvirke.
  • Oljefondet kan få kjøpe infrastruktur: – Sjansene bør være store, E24 22.02.17
    Flere av partiene på Stortinget ønsker å gi oljefondet lov til å kjøpe vindparker og annen infrastruktur. De støttes av en fersk rapport.

Søk:

Avansert søk

Kommentarer og innspill fra sivilsamfunnet til fondsmeldingen 2016:


"Oljefondet driver allerede en aktiv etisk forvaltning på ulike områder. Med det nye forventningsdokumentet på skatt og åpenhet har Fondet lagt grunnlaget for å kunne utføre en god etisk og ansvarlig forvaltning, også på skatt- og åpenhetssiden. Men dokumentet må tas i bruk, det må følges opp med sterkere virkemiddel mot selskaper som ikke oppfyller forventningene, og prinsippene som er definert i dokumentet må bli fulgt også i problemstillinger knyttet til Fondets egen organisering."

TJN Network Norge

"SLUG støtter endringene Finansdepartementet foreslår i fondsmeldingen, som blant annet går ut på at hvert enkelt land som utsteder statsobligasjoner skal godkjennes før Oljefondet kan investere i disse, og at det skal rapporteres på rutiner og systemer for godkjenning av land og markeder. Rapportering på hvordan det arbeides i Norges Bank, og hvilke vurderinger som gjøres, når det gjelder godkjenning av land og markeder er med på å sikre større åpenhet om forvaltningen av Oljefondet. Likevel er det vesentlige mangler ved det Finansdepartementet foreslår, og SLUG kom derfor i høringen med tre spesifikke anbefalinger for hva som bør gjøres for å sikre ansvarlige utlån gjennom Oljefondet."

Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG)

"NBIM sender alle forventningsdokumentene i posten til selskapene de er investert i, eller de tar opp spørsmålene direkte i sine selskapsdialoger. Til tross for at de har utpekt strategiske områder for selskapsoppfølging, så vet vi svært lite om effekten av disse selskapsdialogene."

FIVAS

"Gjennom investeringar i selskap som bidreg til folkerettstridig verksemd i Palestina er SPU i uttakt med FN sine retningsliner for menneskerettar og næringsliv, eit rammeverk som Noreg var ein viktig pådrivar for. Det kler ikkje SPU, som har eit uttalt mål om å vere ein ansvarleg investor, og som har eit eige forventningsdokument på menneskerettar. Då må vi kunne forvente at SPU ikkje med viten og vilje bidreg til folkeretts- og menneskrettsbrot gjennom investeringane sine."

Fellesutvalget for Palestina

"I sin argumentasjon mot investeringer i unotert infrastruktur skriver regjeringen at «Ved unoterte investeringer vil fondet ha en stor eierandel, slik at investeringer blir mer synlige og lettere gjenstand for kritikk.» Forum for utvikling og miljø mener at det er en kortsiktig strategi å prøve å unngå kritikk gjennom ikke å være transparente og å ha mindre eierandel og kontroll. Synlighet som kan føre til kritikk er et avgjørende verktøy for å forbedre fondets investeringer."

ForUM

"Dersom 5 prosent av Oljefondet investeres direkte i ny, fornybar energi, kan det erstatte kull- og gasskraft tilsvarende 35 ganger Norges årlige klimautslipp, viser beregninger WWF har gjort. Dette er like store utslippskutt som vi ville få dersom alle internasjonale fly ble satt på bakken i to år. Estimatene viser også at de aktuelle investeringene kan skape over én million nye arbeidsplasser globalt."

WWF Norge

"Forvaltningen av vår alles gigantiske sparegris, Oljefondet, redgjøres for gjennom en årlig Stortingsmelding. Changemaker mener det er viktig at Oljefondet ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd og miljøkriminalitet, men fremmer bærekraft og bidrar til grønn omstilling."

Changemaker

(Hentet fra organisasjoner som har lagt sine innspill på nett.)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 14. august
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.