Dokumenter
Ber om norsk støtte
Venezuela kan for første gang få plass i FNs sikkerhetsråd. Nå ber landet om norsk støtte for å få dette til.
Bistand gjennom Verdensbanken og IMF
Forum for Utvikling og Miljø, Attac og Spire tok i et felles innlegg i Ny Tid 1.12 til orde for å kutte norsk bistand gjennom Verdensbanken og IMF.
Bærekraft - eit godt omgrep
Anders Skonhoft, professor ved NTNU gjev ei vurdering av temaet økonomisk vekst og miljø. Hans konklusjon er at det var feil av Brundtlandskommisjonen å hevda at økonomisk vekst var eit verktøy for å redda miljøet. Han visar til at klimaendringane, avskoginga og overfiske er drevne av vekstynskje og difor eksempel på at vekst øydelegg miljøet. Eg er mykje einig i tesen, men samanhengen kan problematiserast.
Giganter i endring
Det er ikke like lett å være kritiker av Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet (IMF) som det engang var. Både Banken og Fondet har endret seg betraktelig de siste årene og de utskjelte strukturtilpasningsprogrammene er forkastet. Flere hevder likevel at endringene først og fremst er kosmetiske og at disse institusjonene fremdeles presser fattige land til å privatisere og liberalisere sin økonomi. Når kritikerne fra ForUM, Spire og Attac i Ny Tid 1. desember bruker den ferske forskningsrapporten vår, bestilt av Utenriksdepartementet til inntekt for dette synet, må det imidlertid nyanseres en god del.
Gleneagles har landet
Ett år etter at lederne for verdens rikeste og mektigste land samlet seg på et slott i Skottland og Bono og Bob Geldof kjempet for de fattige, er Afrika like fattig. Nesten.
Hvor mye har IMF og Verdensbanken endret seg?
Soria Moria erklæringen slo fast at norsk bistand ikke skal gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering. Beskjeden var i første rekke rettet mot Verdensbanken som sammen med det Internasjonale Pengefondet (IMF) i 20 år har vært beskyldt for å stille utidige betingelser om privatisering og liberalisering til fattige låntakerland, en politikk som kritikerne hevder har ført til økt fattigdom, manglende vekst og skjev fordeling. Men tvillinginstitusjonene i Washington har endret seg på disse årene. Spørsmålet er hvor mye.
Isaksen med vann over hodet
I sitt innlegg den 11. november i anledning lanseringen av årets UNDPs Human Development Report har Torbjørn Røe Isaksen tatt seg vann over hodet. Med henvisning til den svenske økonomen Segerfeldt fra Svenske Næringsliv mener Isaksen at økt privatisering vil kunne slukke tørsten til verdens 1,2 milliarder mennesker som i dag mangler tilgang til rent vann. Det samme innlegget hans ble trykket av Nationen den 5.mai og det er verdt å spørre seg om Isaksen virkelig har lest UNDP sine rykende ferske anbefalinger.
Kan forbruket vokse inn i himmelen?
En gjenganger i samfunnsdebatten de siste tiår (og enda lenger) har vært om økonomisk vekst ødelegger miljøet, eller, som enkelte har sagt særlig de siste årene, om vekst bedrer miljøet. Debatten fikk et nytt oppsving med publiseringen av Limits to Growth, eller Vekstens Grenser, fra 1972, og i kanskje enda sterke grad ved arbeidet til Verdenskommisjonen for Miljø og utvikling fra 1987. Dette arbeidet er bedre kjent som Bruntlandkommisjonen, eller Vår Felles Framtid som er navnet på boken.
Raske resultater og varige gevinster?
En fjerdedel av den norske helsebistanden går i dag til vaksinealliansen GAVI og mer skal det bli. Skal barnedødeligheten i verden reduseres med to tredjedeler innen 2015, må vi ha resultater – og raskt, i følge Bistandsaktuelt 3/2006.
Sivilisasjonskonflikt - forsvar for friheten eller farlige fiendebilder?
Vi har vært igjennom et polariseringens år. Siden Jyllands-Posten publiserte Muhammad-karikaturene 30. september 2005, er debattklimaet blitt tøffere. Man må vokte seg vel. Vi roper opp om trusler mot ytringsfrihet, antisemittisme eller islamhets raskere enn før. Vi er blitt mer mistenksomme.