Søkeresultat
Norge på plass i FNs sikkerhetsråd, men hva nå?
1. januar inntok Norge sin plass i FNs sikkerhetsråd. Norges ambisjon er å bidra til et styrket internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet, der folkeretten og menneskerettighetene legges til grunn. Kanskje blir dét litt enklere når USA fremover skal ledes av Joe Biden og ikke Donald Trump? Det vil uansett bli krevende å balansere mellom stormaktenes interesser når Norge fremover bl.a. skal lede sanksjonskomiteene for Nord-Korea, såvel som ISIL og Al-Qaida. Her hjemme vil regjeringen måtte forholde seg til forventninger både fra Stortinget, sivilsamfunnet og andre. Mange har ytret seg. Vi har sett på debatten så langt.
Hvordan blir verden med Biden/Harris?
Den liberale verdensordens støttespillere i Vesten senker nå skuldrene. I helga ble det klart at Joe Biden over nyttår vil ta over som USAs neste president etter Donald Trump. Med seg på laget har han USAs første ikke-vestlige og kvinnelige visepresident, Kamala Harris. De har en plan for hvordan USAs lederskap i verden skal gjenreises og har satt kampen mot klimaendringer som ett av 4 prioriterte felt. Kan vi forvente at USA tar lederskap i arbeidet for FNs bærekraftsmål? Tja, de mange kommentarene til USA-valget gjenspeiler både tvil og håp når det gjelder USAs rolle i verden etter Trump.
Det liberale demokratiets usikre framtid
- Seirene for demokrati, frihet og menneskerettigheter kan ikke lenger tas for gitt, konstaterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i sin utenrikspolitisk redegjørelse til Stortinget sist uke. I Vesten stiger uroen for at utviklingen går i feil retning, både på hjemmebane og bortebane. Det skjer noen tiår etter at Vesten gikk seirende ut av Den kalde krigen og mange trodde at framtiden tilhørte det vestlige liberale demokratiet. Hva skjer? Vi har sett nærmere på debatten hjemme og ute den siste tiden. #Langlesing!
Islam - en del av problemet og/eller løsningen?
Terrorisme, integrering, flyktninger, ytringsfrihet, demokrati, velferdsstaten, menneskerettigheter, likestilling, populisme, det liberale samfunn, identitet o.sv., o.s.v. Nærmest uansett tema i Europeisk politisk samfunnsdebatt i dag inngår islam som enten en del av problemet og/eller løsningen - 25 år etter at Samuel P. Huntington formulerte tesen om "sivilisasjonenes sammenstøt". Vi har sett litt på nye bøker og den norske mediedebatten det siste året.
Et nytt USA: Hva nå med verdenshandelen?
Verdens handelspolitikere står overfor nye realiteter etter at Donald Trump annonserte "en ny æra for handelsavtaler der USAs interesser er viktigst" og globaliseringsentusiaster og globaliseringskritikere i Nord og Sør frykter konsekvensene. Vil det gi rom for bedre og mer rettferdige avtaler innenfor WTO, slik mange av våre politiske partier går inn for i sine nye partiproprammer, eller sikre "anglo-amerikansk hegemoni" på andre måter?
Norge i krigen mot terror - nå også i Syria
Vi (Norge) ble med vår NATO-allierte, USA, i krigen mot terror i Afghanistan etter 9/11. Deretter avsto vi fra deltakelse i en USA-ledet krig mot Saddam Hussein i Irak uten klar folkerettslig forankring, men deltok i bombingen i Libya etter FN-vedtak om "å beskytte sivile". Når regjeringen nå vil styrke sitt militære bidrag til kampen mot IS også inne i Syria spør mange seg: Hva har vi lært? Vi har sett litt på og samlet lenker til debatten.
Veien videre i felles kamp mot IS og terror
- Kampen mot terror handler om alt fra militære maktmidler, politi og etterretning til en verdikamp og en ideologisk kamp, sa NATO-sjef Jens Stoltenberg etter Paris-terroren. Reaksjonene på terrorangrepet og meningene om hva som kan og bør gjøres med de komplekse utfordringene vi står overfor er i imidlertid mange, sterke og delte - både i og utenfor Europa. Vi har samlet innlegg og synspunkter fra den norske mediedebatten.
Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene?
- Vi skal være samstemte. Der vi støter på dilemmaer, skal det være tydelige at Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene, skrev utenriksminister Børge Brende (H) da han før jul la fram regjeringens melding om menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken. Tross positiv mottakelse er Tove Gravdal i Morgenbladet neppe den eneste som frykter at Brendes høye ambisjoner vil bli utvannet i den praktiske politikken.
Klima- og utviklingstanker ved årsskiftet
Nyttårstid er tid for ettertanke og refleksjon, også om internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål. Vi har sett på nyttårskommentarene - om håp og bekymringer for klodens framtid, om klima (og energi), Europas usikre framtid, Den arabiske våren (vinteren?), endringer i globale maktforhold og en rekke andre utviklingstrekk og konfliktområder som vil kunne prege året som kommer for fattig og rik - og kanskje norsk valgkamp?
Fornyet engasjement på Rio+20?
- Dagens globale utviklingsmodell er ikke bærekraftig, slås det fast i en ny rapport til FNs generalsekretær i forkant av årets FN-konferanse om miljø og utvikling (Rio+20). Med framvoksende økonomier i vekst og EU i krise er de internasjonale rammevilkårene kanskje ikke de beste for store framskritt, men nå jobbes det med innspill til utkast til sluttdokumentet "Zero Draft". Norge håper på fornyet engasjement for bærekraftig utvikling.