Helhetlig Afrika-politikk
Linker oppdatert: Fredag 21. desember 2007
For et par år siden - året da fattigdom skulle gjøres til historie (2005) - kom rapporten fra Tony Blairs Afrika-kommisjon (last ned her), som var tenkt å skulle bli et løft for Afrika både i forbindelse med G8-toppmøtet i Gleneagles og FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårsmål. Forventningene ble imidlertid ikke helt innfridd (les mer her) og på årets G8-møte nådde kanskje ikke Afrika fullt så høyt opp på dagsorden som Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, i forkant hadde tatt sikte på (les mer her). Men Afrika er fortsatt i vinden, ikke minst fordi kontinentet i år markerer at det er 50 år siden Ghana, som det første landet, vant sin uavhengighet (les mer her).
Utenriksminister Jonas Gahr Støre under lanseringen: Den nye Afrika-plattformen gir oss en styrket basis for vårt engasjement og begrunner prioriteringene i Regjeringens Afrika-politikk.
"Ett hovedmål er å se vår samhandling med afrikanske land i et samordnet perspektiv – utover bistandsrelasjonene."
Helheten i Norges relasjoner med Afrika skisserer utenriksministeren slik i sitt forord til den nye plattformen (les mer her):
"Norske selskaper som investerer i Afrika, ikke minst innenfor petroleumssektoren, berøres direkte av utviklingen i disse landene. Norske turister reiser over hele kontinentet. Vi berøres også av økende arbeidsmigrasjon fra Afrika. Antallet illegale migranter fra Afrika til Europa har økt dramatisk de senere årene. Våre relasjoner til Afrika er i dag mye bredere enn utviklingssamarbeid og humanitær bistand. Vi vil ha en helhetlig politikk overfor Afrika. En politikk der utenriks-, utviklings-, sikkerhets-, handels- og næringspolitikk ses i sammenheng, og virker gjensidig forsterkende, for å ivareta så vel felles interesser som våre egne nasjonale interesser."
Den norske plattformen har 4 hovedkapitler, som alle skisserer dagens situasjon og utfordringer og punktvis redegjør for hva Norge vil:
- Global og rettferdig fordeling
- Fred, statsbygging og utvikling
- Energi og miljø
- Menneskerettigheter og likestilling
Den danske strategien har blitt til gjennom bred debatt, som fortsatt er tilgjengelig på dansk UDs nettsider (les mer her), og i innledningen til strategien heter det bl.a.:
"Afrika strategien er undervejs blevet debatteret af mange danskere, hvilket vi er meget glade for. Tak til alle, der har deltaget i debatten. Det har været med til at sætte dagsordenen for, hvad vi skulle diskutere, og hvordan vi skulle udforme den endelige strategi. Debatten på vores hjemmeside med blog og tematiske spørgsmål har været et interessant eksperiment, som klart har vist, at der er stor interesse for dialog mellem politikere og borgere om Danmarks engagement i Afrika."
- En ny norsk Afrika-politikk må starte med å lytte til afrikanske stemmer, skrev Thorodd Ommundsen og Magnus Bjørnson i Fellesrådet for Afrika i en kronikk i Dagbladet i april (les her). Organisasjonen ønsket selv å bidra, med "Umthetho – Åtte afrikanske forslag til norsk utenrikspolitikk" (les mer her). Prosessen fram mot lansering av den norske plattformen synes imidlertid å ha vært litt mer lukket enn den danske. Men under lanseringen kom utenriksministeren med en åpen invitasjon:
"Vi ønsker nær kontakt med andre norske aktører – så herved har dere en åpen invitasjon! Med utgangspunkt i plattformen blir det derfor lagt opp til møter for å drøfte utfordringer vi står overfor – som for eksempel framtidig samarbeid og norske prioriteringer i Angola og norske strategier i Vest-Afrika. Vi ønsker et partnerskap med afrikanske land basert på en holdning om likeverd og gjensidig respekt."
- Holdningen til hele kontinentet
- Nå er det også tid for å tenke nytt og strategisk om holdningen (vår understrekning) til hele kontinentet, sa Støre da han lanserte initiativet til en ny Afrika-plattform i sin utviklingspolitiske redegjørelse for Stortinget i februar i fjor (les mer her). Dette var også tema for et innlegg av Øystein Tveter på bistandsaktuelts debattsider i sommer. - Utvikling - hvem legger premissene?, spurte Tveter og utdypet slik (les mer her):
"'Krisen i Afrika skyldes dårlig styresett og mangel på menneskerettigheter. De fattige landene fører ikke den riktige pengepolitikken og de må åpne for markedskreftene', sier noen. Andre, som Djebril Diallo i Lloyd Timberlakes bok 'Africa in Crisis', sier det imidlertid slik: 'Afrikas problem, Afrikas største problem er de mange som til enhver tid reiser rundt på kontinentet med svar på spørsmål som de ikke har forstått'."
Og hva er det nå egentlig Norges holdning til det afrikanske kontinent?
Da utviklingsminister Erik Solheim begrunnet initiativet til utforming av en samlet Afrika-politikk i sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget ifjor var han opptatt av Afrikas "manglende sjøltillit" (les mer her):
"Nelson Mandela forteller i sin sjølbiografi om hvordan han etter at han var blitt en fri mann var oppe i et fly. Plutselig åpnet døra seg inn til cockpiten, og Mandela oppdaget at piloten var svart. Mandela bekjenner åpent at han, av alle, med en gang tenkte: - Kan virkelig en svart mann føre et fly….?
Mandela roet seg fort. Men episoden illustrerer den manglende sjøltilliten i en verdensdel som føler seg glemt. Regjeringa vil derfor forsterke den norske innsatsen i Afrika og utforme en samlet Afrika-politikk."
Dét kan være én holdning til Afrika. I sitt forord til plattformen gir utenriksministeren en oppsummering av situasjonen på kontinentet, som kanskje gjenspeiler en annen holdning:
"Afrika er rikt på råvarer, naturressurser og biologisk og kulturelt mangfold. Likevel sliter de fleste afrikanske land med enorme fattigdomsproblemer, økonomisk marginalisering og utfordringer knyttet til hiv/aids, helse og miljø. Noe av dette skyldes eksterne forhold, men store deler av kontinentet har også blitt satt tilbake i sin utvikling på grunn av blodige interne konflikter, korrupsjon, vanstyre, kriminalitet og grove brudd på menneskerettighetene."
I den nye danske strategien presenteres den danske regjeringens holdning (les mer her):
"Det er regeringens holdning, at Afrika har meget at vinde ved globaliseringen og meget at bidrage med til resten af verden. Derfor skal Danmark udbygge sine relationer til Afrika på mange områder."
Også holdningen til Charles Abugre, utviklingsøkonomen fra Ghana som i dag jobber for Christian Aid i Storbritannia, dreier seg om Afrikas forhold til omverdenen, men med en litt annen vinkling (les mer her):
"Vi lever med et nykolonialt system der G8 har for stor makt over Afrikas utvikling."
- Forræderiet mot Afrika, var tittelen på kronikk i Aftenposten i fjor av den svenske forfatteren og Afrika-kjenneren Henning Mankell. Hans holdning var at "vestlige massemedier har i mange år forverret og deformert rapporteringen om Afrika", som han utdypet slik (les mer her):
"Vi hører om begavede svarte fotballspillere, vi hører afrikansk musikk, vi ser dansere, møter en og annen bok skrevet av en afrikansk forfatter. Men de intellektuelle! De som forteller oss om hvilke strømninger, hvilke politiske og filosofiske diskusjoner som føres, dem hører vi nesten aldri."
Når det gjelder holdninger til Afrika skal man forøvrig være forsiktig med å generalisere. Dette har har vært tema for årets kampanje i regi av SAIH (les mer her) og ble også tatt opp av Støre under lanseringen av plattformen:
"Vi må ikke generalisere når det gjelder Afrika – kontinentet som rommer over 50 land – mangfoldet er stort – og vår egen politikk må tilpasses hvert enkelt land. Det skapes flere og flere muligheter for økonomisk og annet samarbeid som ikke har fattigdom, sult og nød som utgangspunkt."
Men når det gjelder holdninger er det ikke bare holdninger til Afrika som er avgjørende, men også holdninger til oss selv og våre interesser. Slike spørsmål drøftes for tiden i ulike sammenhenger, både i det regjeringsoppnevnte utviklingsutvalget (les mer her) og i Støres nye prosjekt: Refleks - om norske interesser i en globalisert verden (les mer her). Dette var også et sentralt poeng for Thorodd Ommundsen og Magnus Bjørnson i Fellesrådet for Afrika, som avslutningsvis i sin kronikk om en ny norsk Afrika-politikk i april (les mer her) bl.a. skrev:
"Skal Norge føre en Afrika-politikk som virkelig gagner Afrika, må man tørre å støtte afrikanske krav - selv når de går på tvers av norske interesser og en tradisjonell lojalitet til de internasjonale finansinstitusjonene. Et første skritt i riktig retning vil være å følge opp løftene fra Soria Moria. Dette innebærer en langt tydeligere orientering bort fra Verdensbanken mot FN, og et oppgjør med krav om privatisering og liberalisering. Hvis ikke står den rød-grønne reformagendaen i fare for å legitimere - heller enn å konfrontere - det eksisterende systemet. "
Aktuelle lenker:
- Redegjørelse for FN-forumet foran FNs 62. generalforsamling høsten 2007, UD 30.08.07
- UD lanserer plattform for en helhetlig Afrika-politikk, UD 30.08.07
- Utenrikspolitisk redegjørelse i Stortinget 2006, utenriksminister Jonas Gahr Støre 08.02.06
- En ny norsk Afrika-politikk, uttalelse fra KISP 12.09.07
- Afrika-politikk, dansk UDs nettside (ny Afrika-strategi, debatt m.v.)
- Utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget, utviklingsminister Erik Solheim 16.05.06
- Stortingets debatt om utviklingspolitisk redegjørelse, Stortingets referat fra møte 23.05.06
- En folkedebatt om Afrikas Forente Stater, 29.05.07
- G8-toppmøtet 2007 og Afrika, rorg.no 18.05.07
- "Snobb snyltet på sultende folk", rorg.no 08.05.07
- Afrika - etter 50 års uavhengighet, rorg.no 14.03.07
- Den utviklingspolitiske budsjettdebatten 2006, rorg.no 18.12.06
Utenrikskomiteens føringer:
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en helhetlig Afrika-strategi er helt nødvendig, ikke minst fordi bakgrunnen for kontinentets vedvarende fattigdomsproblemer er så sammensatt. Fattigdomsproblemene kan best overvinnes ved en kombinasjon av nødvendige tiltak fra landenes egne myndigheter, forbedringer av deres internasjonale gjelds- og handelsvilkår, internasjonale tiltak mot klimaforverring og økt utviklingsbistand utenfra.
(Hentet fra utenrikskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2007 - B.innst.S.nr.3 - 2006-2007)
Norge vil:
I plattformens kapittel 1 om global og rettferdig fordeling står det at Norge vil:
- Øke det politiske samarbeidet og dialogen med afrikanske land og organisasjoner
- Arbeide for å videreutvikle det nordisk – afrikanske utenriksministermøtet til et forum for åpen og målrettet diskusjon om felles utfordringer og interesser. - Samarbeide for å styrke og reformere FN og de internasjonale finansinstitusjonene
- Styrke den politiske dialogen med afrikanske land og organisasjoner om saker på FN og Verdensbankens dagsorden.
- Konsultere og samarbeide med afrikanske land i forbindelse med oppfølgingen av FNs reformpanel, med særlig vekt på å oppnå et mer samlet og koordinert FN på landnivå.
- Støtte opp om de multilaterale organisasjonenes særlige rolle i aidsarbeidet på landnivå (UNAIDS), både i nasjonal koordinering og når det gjelder koblingen mellom aids og utvikling.
- Styrke dialogen om utviklingen i Afrika med land som Kina og India. - Styrke Afrikas stemme i FN og de internasjonale finansinstitusjonene
- Støtte Afrikas og andre utviklingslands krav om økt innflytelse i Verdensbanken og IMF.
- Støtte Afrikas krav om bedre representasjon i FNs sikkerhetsråd.
- Styrke den afrikanske utviklingsbanken i dens ambisjoner om å bli et viktig talerør for Afrika i den globale utviklingsdebatten.
- Styrke Afrikas stemme internasjonalt. - Støtte afrikansk integrasjon og samarbeid
- Støtte AU og regionale organisasjoner, forutsatt at medlemslandene selv viser reell politisk og økonomisk vilje til samarbeid og integrasjon. Støtten skal baseres på organisasjonenes egne prioriteringer.
- Støtte Nepads mål, blant annet gjennom politisk dialog og African Partnership Forum. - Støtte Afrikas integrasjon i verdensøkonomien
- Arbeide for å styrke det multilaterale handelsregelverket i WTO på en måte som særlig ivaretar interessene til de minst utviklede landenes og andre fattige lands behov.
- Forbedre og forenkle det norske systemet for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (GSP-systemet).
- Støtte tiltak som kan øke afrikanske lands muligheter til å produsere og markedsføre varer og tjenester som kan konkurrere internasjonalt. Styrke den handelsrelaterte bistanden for å utvikle bedre kapasitet til å tilfredsstille for eksempel tekniske krav til matvaresikkerhet, og bedre regional infrastruktur for å støtte opp under blant annet sør-sør handel. Det skal utarbeides en handlingsplan for handelsrettet bistand i løpet av 2007 der en vil se på bilaterale, multilaterale og regionale tiltak.
- Bidra til at afrikanske land kan dra full nytte av den fleksibiliteten som ligger i WTO-avtalen om intellektuell eiendom for folkehelseformål.
- Støtte tiltak som styrker afrikanske lands muligheter til å mestre migrasjonsutfordringene og sikre nasjonal kapasitet, kompetanse og arbeidskraft.
- Styrke arbeidet for bedre infrastruktur og grunnleggende rammebetingelser som tilrettelegger for økt produktivitet, omsetning, investeringerog nyskapning.
- Fortsette et bredt samarbeid med næringsliv og importører i Norge, og gjennom ulike støtteordninger å bidra til å legge til rette for økt eksport fra afrikanske land til det norske og andre markeder.