Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Både bistands- og samstemthetsreform med egen utviklingsminister?

Mange ser fram til hva nyoppnevnt utviklingsminister Nikolai Astrup (H) nå kan utrette og enkelte har også delt sine tanker om hva han bør gjøre. Politikken må han uansett utforme i spenningsfeltet mellom Stortinget og Jeløya-plattformen til den utvidete regjeringen Solberg. Stortinget forventer både en bistandsreform og en samstemthetsreform. Jeløya-plattformen nevner eksplisitt det første, som er viktig for god forvaltningen av bistanden, men er mer uklar på det siste, som er viktigst for utvikling. Noe uklar er også Astrup.

Mandag 22. januar 2018
Linker oppdatert: Tirsdag 16. mars 2021

Foto av Nikolai Astrup: Wikimedia commons.For et par uker siden sto 52 organisasjoner sammen bak kravet om gjeninnføring av utviklingsministerposten i et felles opprop til Venstre-leder Trine Skei Grande, som de innledet slik:

"Utfordringene verden står overfor må sees og løses i sammenheng. FNs bærekraftsmål har gitt oss en marsjordre og hele regjeringen har ansvar for å sikre en samstemt politikk for utvikling. Det er nødvendig med en utviklingspolitikk som ser ut over og tjener et større formål enn norske særinteresser."

Kravet ble utdypet i en kronikk i VG forrige mandag og onsdag ble kravet innfridd. I følge Bistandsaktuelt jublet "bistands-Norge" for den nye utviklingsministeren, Nikolai Astrup (H), men hans mandat går formodentlig utover bistanden. Daglig leder i ForUM, Borghild Tønnessen-Krokan, kommenterte det slik på ForUMs nettsider:

"Endelig får regjeringen en egen minister som har som oppgave å bekjempe fattigdom, fremme menneskerettighetene og bidra til at FNs bærekraftsmål nås! Vi ønsker den nye ministeren varmt velkommen og gleder oss til å samarbeide med ham."

Selv var Astrup raskt på ballen og varslet en "ny giv i utviklingspolitikken". Dét var tittelen på hans kronikk i Dagsavisen på torsdag, som han innledet slik:

"Vi står overfor alvorlige globale trusler som klimaendringer, krig og konflikt. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse disse utfordringene. Derfor ble FNs medlemsland enige om nye og ambisiøse bærekraftsmål i 2015. Målene er startskuddet for en global dugnad for å utrydde fattigdom og skape en bærekraftig klode. Regjeringen har fem prioriteringer i utviklingspolitikken: utdanning, klima, miljø og energi, helse, næringsutvikling og humanitær bistand. Disse prioriteringene må gjenspeiles i måten vi arbeider med bærekraftsmålene i utviklingspolitikken. Det betyr at vi skal sette vår politiske tyngde bak saker der vi har et særlig fortrinn, som for eksempel bærekraftsmål 14 om bruk av havet på en måte som fremmer bærekraftig utvikling."

Avslutningen på kronikken kan imidlertid synes å være noe mindre ambisiøs enn tittelen:

"Problemstillingene i utviklingspolitikken er annerledes i dag enn for ti år siden. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet som utviklingsminister og bidra til en ny giv i norsk bistandspolitikk."

For det er forskjell på ny giv i utviklingspolitikken, slik Astrup tar til orde for i tittelen, og ny giv i bistandspolitikken, som han lover å bidra til i avslutningen på kronikken. Og det er også forskjell på en ny giv i utviklingspolitikken og en ny giv i arbeidet for en samstemt politikk for utvikling, slik den svenske regjeringen tok initiativ til for noen år tilbake og som ligger implisitt i Jeløya-plattformen. Den samme uklarheten gjør seg imidlertid også gjeldende i Jeløya-plattformen, til tross for klare føringer fra et flertall på Stortinget. Og det er nettopp i spenningsfeltet mellom Stortinget og Jeløya-plattformen Astrup må utvikle norsk utviklingspolitikk. I en kommentar peker redaktør i Bistandsaktuelt, Gunnar Zachrisen, på dette som noe av forklaringen på at utviklingsministerposten ble gjeninnført:

"Hovedforklaringen må trolig søkes i Solbergs sterke fokus på å sikre regjeringen stabile forhold på Stortinget. Dette er et spill vår svært pragmatiske statsminister behersker. Å innlemme Venstre i regjeringen bidrar til å sikre regjeringen arbeidsro og gjennomføringskraft. Samtidig må det understrekes at den nye tre-partikonstellasjonen fortsatt ikke har et rent flertall bak seg i Stortinget."

Solberg har trolig merket seg at KrF-leder Knut Arild Hareide oppfatter gjeninnføringen av utviklingsministerposten som en utstrakt hånd til KrF og overfor Bistandsaktuelt kommenterte KrFs generalsekretær og tidligere utviklingsminister, Hilde Frafjord Johnson, utnevnelsen av Astrup slik:

"Det er veldig bra at Høyre nå setter en av sine virkelig tunge politikere på dette feltet. Det er viktig i seg selv. Astrup har også et sterkt engasjement for miljøspørsmål. Det borger for at bærekraftsmålene blir høyt prioritert"

en kommentar i Minerva nylig pekte imidlertid Civita-rådgiver Øyvind Eggen på at "en egen minister er bare første steg på veien til løsning på et grunnleggende organisatorisk problem" og løftet sitt hovedbudskap fram i tittelen:

"Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk."

Og nettopp dét vil mange gjøre noe med.

Stortinget vil ha både bistandsreform og samstemthetsreform

innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til et representantforslag fra KrF våren 2017 tok et flertall i komiteen (Ap, KrF, V og SV) til orde for en "bistandsreform" og pekte bl.a. på at "Norads rolle som fagdirektorat har over tid blitt mindre rendyrket, noe som har ført til uklarhet om rollefordelingen mellom Utenriksdepartement og fagdirektoratet Norad". Dette er nå nedfelt i Jeløya-plattformen og i sin kronikk er Astrup tydelig på dette feltet:

"Regjeringen vil reformere organiseringen av norsk utviklingspolitikk, og det betyr at vi må se nærmere på rolledelingen mellom Utenriksdepartementet, Norad og andre aktører. Det er en stor oppgave, som jeg ser frem til å ta fatt på."

Like tydelig er han ikke i sin kronikk når det gjelder Stortingsflertallets ønske om en samstemthetsreform:

"I regjeringsplattformen slår vi fast at regjeringen vil føre en «samstemt politikk for utvikling der FNs bærekraftsmål legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning». Å gjennomføre en samstemt politikk kan være en utfordring. Bistandsbudsjettet er på 35 mrd. kroner årlig. Norge deltar aktivt på mange internasjonale arenaer."

At det å gjennomføre en samstemt politikk kan være en utfordring har han rett i, og utfordringen blir neppe mindre når de to største regjeringspartiene her ikke er på linje med Stortingets flertall.

I sitt utdrag fra Jeløya-plattformene har Astrup utelatt setningens siste ledd, "... i tråd med Stortingets behandling av Meld.St. 24 (2016 – 2017) Felles ansvar for felles fremtid". Og i Stortingets innstilling til meldingen pekte et flertall i komiteen (Ap, KrF, V og SV) på at "det i flere år har blitt etterspurt en samstemthetsreform" og tilføyde:

"En slik reform må ta innover seg alle politikkområder som i vesentlig grad påvirker utviklingsland. Flertallet savner tydeligere mål og virkemidler for å fremme en samstemt utviklingspolitikk. Samstemthet inngår i bærekraftsmålene blant annet ved at det i delmål 17.14 står at stater skal ´oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling´."

Denne merknaden er en oppølging av det samme flertallets forslag i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til et representantforslag fra KrF våren 2017:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

Hvordan Astrup i månedene og årene fremover vil håndere disse to store og viktige reformene, i spenningsfeltet mellom den Blågrønne mindretallsregjeringen og Stortingets flertall, gjenstår å se. Skal han få til begge deler må han hvertfall gå utover det perspektivet som ble trukket på lederplass i Dagens Næringsliv sist uke:

"Bistandsminister Nikolai Astrup vil ha nok å gjøre med å holde oppsyn med utviklingsmilliardene. Bruken har ikke alltid vært like vellykket. I tillegg er det en fordel med representasjon på regjeringsnivå under møtene i Verdensbanken og andre internasjonale organer der Norge er stor bidragsyter."

Og blant de som har forventninger til Astrup utover bistandspolitikken er leder i Changemaker, Tuva Krogh Widskjold. I en uttalelse overfor Framtida forklarte hun i sine forventninger til den nye utviklingsministeren slik:

"Dette er ein stor dag, vi treng ein minister som ser lengre enn å sikre interessane til Noreg. Astrup må sikre samstemmigheit og ta tak i utfordringane som må løysast på tvers av departementa."

Øyvind Eggen med råd til Astrup om reform

De mest omfattende rådene knyttet til bistandsreform har Astrup fått fra Øyvind Eggen, som i et Civita-notat i fjor skrev utfyllende om "en bedre organisert utviklingspolitikk". Dette fulgte han nylig opp i en kronikk i Minerva, "Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk", og overfor avisa Vårt Land ba han sist uke Astrup utfordre et gjenstridig UD. Det siste hadde han alledere utdypet i en kommentar på egen blogg, der han trakk en paralell til "frosken i gryta":

"Om du legger en frosk i kaldt vann og varmer opp, svømmer den tilsynelatende lykkelig rundt uten å merke at det stadig blir verre, før den til slutt dør. Legger du den i varmt vann, hopper den panisk ut. Jeg vet ikke om dette er biologisk riktig (og jeg håper ikke denne teorien er testet på dyr), men det allmenne budskapet er: Om du havner i en «gryte» og opplever ubehag, ikke la deg lure av at andre svømmer bedagelig rundt uten å la seg affisere, i troen på at «de vet nok best, for de har vært her lenge». Om noe føles feil, er det ofte det. I anledning Nikolai Astrups nye jobb tenker jeg det kan være nyttig å se på UD og bistandsforvaltningen som «gryta»: Om ting utvikler seg i feil retning, er de involverte kanskje de siste som merker det, fordi de venner seg til det over tid."

Overfor avisa Vårt Land sist fredag (ikke på nett) kommenterte Astrup arbeidet med bistandsreform slik:

"Det viktige for meg er ikke gode intensjoner, men resultatene vi oppnår for de vi skal hjelpe. Derfor blir det en hovedjobb å endre organiseringen av bistandsarbeidet her hjemme, så det blir mer effekt av bistanden ute."

Dét er forøvrig i tråd med henstillingen fra VG på lederplass sist uke:

"Astrup må reformere og fornye norsk utviklingshjelp. Det må komme bedre resultater ut av alle milliardene som bevilges. Bistand og utvikling er relativt tverrpolitisk prosjekt i Norge, derfor er det også naturlig at en borgerlig regjering synliggjør det gjennom å holde seg med en egen statsråd for slike saker."

- Å jobbe for å øke skatteinntektene til land burde være en hovedprioritering

- Mye å jobbe med for Astrup, mente nytilsatt rådgiver i Tankesmien Agenda, Mathias Slettholm, i en kommentar i Vårt Land sist fredag (ikke på nett). Han tok til orde for at det burde være en hovedprioritering å jobbe for å øke skatteinntektene til land og avsluttet slik:

"Verdens Helseorganisasjon advarer om at verden vil mangle 18 millioner helsearbeidere i 2030 hvis utviklingen fortsetter som nå. Det at land har råd til å betale lønninger for sine helsearbeidere er avgjørende. Man trenger folk for å drive helsetjenester og sykehus. Når vi vet at rundt 1300 milliarder kroner forsvinner ut av fattige land gjennom ulovlig skatteflukt, sier det seg selv at hjelp til å få på plass gode skattesystemer er god helsepolitikk. Vi trenger en helhetlig forståelse der vi ikke bare opererer utenfor staten, men spiller på lag og bistår også med kompetanse. Det er ikke bare penger Norge kan bidra med."

Og her er neppe Slettholm og Tankesmien Agenda alene. Dette er et felt norsk og internasjonalt sivilsamfunn har jobbet intenst med i en årrekke og som fikk ny vind i seilene sist høst i forbindelse med Paradispapirene. Fokus på skatt og bekjempelse av skatteparadiser inngår også i "verdens viktigste huskeliste", som Redd Barna har utviklet for Astrup.

____________________________

Aktuelle lenker:

Kommentarer fra organisasjonene til Jeløya-plattformen og ny utviklingsminister:

  • Jubler for egen utviklingsminister, ForUM 18.01.2018
    - Endelig får regjeringen en egen minister som har som oppgave å bekjempe fattigdom, fremme menneskerettighetene og bidra til at FNs bærekraftsmål nås! Vi ønsker den nye ministeren varmt velkommen og gleder oss til å samarbeide med ham, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.
  • Dette er verdens viktigste huskeliste. Redd Barna 17.01.2018
    Nikolai Astrup (H) har mye å ta tak i som ny utviklingsminister. Derfor har Redd Barna laget verdens viktigste huskeliste til ham.
  • En regjering for bærekraftig utvikling? ForUM 15.01.2018
    Det er positivt at den nye regjeringen legger stor vekt på bærekraft, men ikke like klart hvordan regjeringen konkret vil legge opp arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål, mener Forum for utvikling og miljø.

Tidligere saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Medieklipp og - kommentarer:

  • Bistand kan gi innpass her. Vårt Land 20.02.2018
    Utviklingsminister Nikolai Astrup mener det er naturlig at raus norsk bistand til fattige land åpner dører som kan gi Norge plass i FNs sikkerhetsråd.
  • Mye å jobbe med for Astrup. Kommentar av Mathias Slettholm (tankesmien Agenda) i Vårt Land (verdidebatt) 19.01.2017 (ikke på nett)
    Vi skal være stolte av vår utviklingspolitikk. Samtidig har savnet av en tydelig ledelse vært stort. Nikolai Astrup kan sikre dn helhetlige tilnærmingen fattige land fortjener.
  • Mer konsentrert bistand. Vårt Land 19.02.2018 (ikke på nett)
    Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) vil konsentrere bistandsinnsatsen ytterligere. Samtidig varsler han reformer i UD for å organisere utviklingsarbeidet på en mer effektiv måte.
  • Ny i jobben? Her er noen gode rådKommentar av Øyvind Eggen på egen blogg, Innvikling18.01.2018
    Nikolai Astrup har regjeringens viktigste jobb. Da vurderer jeg «viktig» etter rent objektive kriterier, altså uten å favorisere et lands borgere over andre. For ingen annen statsråd har så god mulighet som Astrup til å påvirke flere menneskers hverdagsliv på avgjørende måter.
  • Ny giv i utviklingspolitikkenKronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagsavisen (nye meninger) 18.01.2018 
    Verden er i rask endring og norsk utvik­lingspolitikk må henge med i svingene. Vi trenger en sterk prioritering av FNs bærekraftsmål, bedre samordning av utviklingspolitikken og vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom.
  • Ny regjeringsstrukturLederkommentar i VG 18.01.2018
    At Norge igjen får en utviklingsminister er på høy tid. Det norske bistandsbudsjettet er stort, og bruken av den bør ansvarliggjøres gjennom en egen statsråd. I årene der vi ikke har hatt det, har flere avvik og skandaler blir avdekket på dette feltet. Astrup må reformere og fornye norsk utviklingshjelp. Det må komme bedre resultater ut av alle milliardene som bevilges. Bistand og utvikling er relativt tverrpolitisk prosjekt i Norge, derfor er det også naturlig at en borgerlig regjering synliggjør det gjennom å holde seg med en egen statsråd for slike saker.
  • Norge trenger ikke en EU-minister som sitter på gangenLederkommentar i Dagens Næringsliv 18.01.2018 
    Etter regjeringsutvidelsen onsdag får Norge igjen en bistandsminister. Statsrådsposten som EU- og EØS-minister avvikles. Det er en vettig prioritering av statsminister Erna Solberg.
  • Han var Stortingets rikeste politiker. Nå skal Nikolai (39) dele ut penger til verdens fattigeDagbladet 18.01.2018
    Høyres Nikolai Astrup har i en årrekke vært Stortingets rikeste politiker - med årlige avisoppslag rundt tidspunktet for skattelistepublisering.
  • Hareide: Regjeringen strekker ut en hånd til KrFVG 18.01.2018
    Partileder Knut Arild Hareide mener regjeringen har strukket ut en hånd til KrF ved å få på plass en egen bistandsminister.
  • Ber Astrup utfordre gjenstridig UDVårt Land 18.01.2018
    Bistandseksperter mener en etterlengtet ny utviklingsminister må sette i gang med krevende ryddejobb i UD for å effektivisere bistanden.
  • Stortingets rikeste får ansvar for de aller fattigsteNRK nyheter 18.01.2018
    Nikolai Astrup (H) ble onsdag utnevnt til ny utviklingsminister. – Utviklingspolitikk blir en ny erfaring for ham, sier NRK-kommentator Magnus Takvam.
  • Tuva Krogh Widskjold: Glad for ny utviklingsminister. Framtida 18.01.2018
    Tuva Krogh Widskjold er svært nøgde med den nye utviklingsministeren, seier ho i ein kommentar til Framtida. – Dette er ein stor dag, vi treng ein minister som ser lengre enn å sikre interessane til Noreg. Astrup må sikre samstemmigheit og ta tak i utfordringane som må løysast på tvers av departementa, jublar ho.
  • Bistands-Norge jubler for ny minister, Bistandsaktuelt 17.01.2018
    Norges nye utviklingsminister Nikolai Astrup ble nedlesset i blomster fra venner og bistandsorganisasjoner da han ble presentert på Slottsplassen onsdag. – Det er veldig bra at Høyre nå setter en av sine virkelig tunge politikere på dette felte, sier KrFs Hilde Frafjord Johnson.
  • Høyre får ny utviklingsminister. NRK Radio P2 17.01.2018
  • Astrup og Søriede får nøkler i utenriksdepartementet. VGTV 17.01.2018
  • Ber Astrup utfordre gjenstridig UD. Vårt Land 17.01.2018
    Bistandseksperter mener en etterlengtet ny utviklingsminister må sette i gang med krevende ryddejobb i UD for å effektivisere bistanden.
  • Derfor fikk Norge en utviklingsministerKommentar av Gunnar Zachrisen i Bistandsaktuelt 17.01.2018
    Utpekingen av Høyre-politikeren Nikolai Astrup som ny minister kom overraskende på de fleste stortingsanalytikere. Det er forståelig. At utviklingsministerposten ble gjenskapt burde ikke være like overraskende. Den jokeren har ligget i kortstokken lenge.
  • Stortingets rikeste får ansvaret for verdens fattigsteAftenposten 17.01.2018
    Nikolai Astrup (39) tar i dag steget opp fra den unge «Minerva-generasjonen» og til politikkens elitelag. Når han nå får plass rundt Kongens bord som utviklings- og bistandsminister, er det en av de minst overraskende utnevnelsene.
  • – Kampen mot klimaendringene overlever Trumps «America First». Minerva 17.01.2018
    Mens andre tror verden går til helvete, er påtroppende utviklingsminister Nikolai Astrup noe så sjeldent som en optimist.
  • Verden trenger en minister. Kommentar av Anne Cathrine da Silva (FN-sambandet), Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp), Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna), Tuva Widskjold (Changemaker) og Knut Hjelleset (RORG-samarbeidet) i VG 15.01.2018
    De neste dagene skal den nye regjeringen forhandle om ministerkabalen. For vår del handler det ikke om hvem som skal inn – eller ut – men om hvorvidt den sårt trengte utviklingsministeren igjen kan bli en realitet med Venstre i regjering.
  • Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk. Kommentar av Øyvind Eggen (Civita) i Minerva 12.01.2018
    I et opprop krever 45 organisasjoner at det utnevnes en egen utviklingsminister. Det er lett å forstå hvorfor. Mange bistandsorganisasjoner opplever at utviklingspolitikk er lavt prioritert, og en egen statsråd er en enkel måte å løfte oppmerksomheten på og statusen til et politikkområde. Men en egen minister er bare første steg på veien til løsning på et grunnleggende organisatorisk problem.
  • Bistand og utvikling. Lederkommentar i VG 11.01.2017
    Et fellesopprop fra 45 norske organisasjoner krever gjeninnføring av en utviklingsminister. Oppropet ble i går overlevert Venstreleder Trine Skei Grande. Hun har tidligere sagt at ett av Venstres krav i en forhandlingssituasjon om eventuell regjeringsdeltakelse med Høyre og Frp, vil være at denne statsrådsposten gjeninnføres. Vi mener det er gode grunner til å støtte et slikt forslag.
  • Krever bistandsminister, Vårt Land 11.01.2018
    Et samlet Bistands-Norge øker presset mot Venstre i regjeringsforhandlingene. Krever at partiet får gjeninnført ordning med utviklingsminister.
  • Venstre må kjempe for utviklingsminister, mener organisasjoner, Bistandsaktuelt (NTB) 10.01.2018
    45 norske organisasjoner har gått sammen om et felles opprop til Trine Skei Grande hvor de krever gjeninnføring av en utviklingsminister. Vedkommende skal være "en internasjonal vaktbikkje" for menneskerettigheter.

Søk:

Avansert søk

Jeløya-plattformen om utviklingspolitikk

De fleste indikatorer viser at verden er i positiv utvikling. Store befolkningsgrupper løftes fortsatt ut av fattigdom, og stadig flere lærer å lese og skrive. Samtidig er klimaendringer, terror, krig, miljøtrusler og fattigdom de største globale utfordringene vi står overfor. Målet for regjeringens utviklingspolitikk er å redde liv, bidra til økt demokratisering og realisering av menneskerettighetene, og å bidra til varig fattigdomsbekjempelse. En bærekraftig fattigdomsbekjempelse innebærer å finne både økonomiske, sosiale og miljømessige løsninger.

Regjeringen bygger sin politikk på at alle mennesker har universelle rettigheter, som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil bidra til å bekjempe vold og undertrykking, og rette særlig oppmerksomhet mot utsatte grupper, som kvinner, barn, religiøse minoriteter, funksjonshemmede og seksuelle minoriteter. Arbeidet med å sikre retten til utdanning, særlig for jenter, må fortsette.

Regjeringens utviklingspolitikk skal være kunnskapsbasert og effektiv, med menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål som overordnet rammeverk. Innenfor bærekraftsmålene vil regjeringen velge enkelte områder der Norge har spesielt gode forutsetninger for å gjøre en forskjell. Det er viktig med en langsiktighet i Norges innsatsområder, og regjeringen vil ivareta de områdene der Norge i dag spiller en global rolle.

Regjeringen vil opprettholde høy kvalitet på norsk bistand, og vil videreføre målet om én prosent av BNI til utviklingssamarbeid. Det er viktigere at den samlede utviklingspolitikken er effektiv og fungerer, enn at bistandsbudsjettet er høyt. Målet for bistanden må være at landene blir uavhengige av bistand på sikt. Derfor vil regjeringen legge til rette for at norsk bistandsforvaltning bruker ressursene mer effektivt og at arbeidsdelingen mellom ulike aktører er best mulig. Nasjonale myndigheters egeninnsats og politiske eierskap til egen utvikling er en forutsetning for norsk støtte. Solide samfunnsinstitusjoner, økonomisk og politisk åpenhet, sterke sivilsamfunn, maktspredning og en velfungerende rettsstat er nøklene til økonomisk fremgang. En god fordeling av ressurser bidrar til at den økonomiske fremgangen kan komme alle til gode, også de fattige.

Regjeringen vil:

  • Føre en samstemt politikk for utvikling der FNs bærekraftsmål legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning, i tråd med Stortingets behandling av Meld.St. 24 (2016 – 2017) Felles ansvar for felles fremtid.
  • Opprettholde høy kvalitet på den humanitær bistanden, og sikre at hjelp kommer til mennesker med størst behov og til glemte konflikter og katastrofer.
  • I større grad stille krav til mottakere av norsk bistand om fremgang innen områdene demokrati, sivilsamfunn, anti-korrupsjon, rettsstatsutvikling, menneskerettigheter og vilje til å balansere sine offentlige budsjetter.
  • Prioritere kapasitetsbygging, kompetanseoverføring og faglig bistand til samarbeidsland.
  • Anvende den offentlige bistanden slik at den også utløser private ressurser, bidrar til å nå bærekraftsmålene og til å skape gode arbeidsplasser i utviklingsland.
  • Reformere organiseringen av norsk utviklingspolitikk, for å sikre en kunnskapsbasert og effektiv bistand, herunder rolledelingen mellom UD, Norad og andre aktører.
  • Legge til rette for frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner.
  • Bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler.
  • Ikke støtte organisasjoner i de palestinske områdene som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme
  • Bidra til næringsutvikling og jobbskaping i lavinntektsland, og spesielt prioritere samarbeid med afrikanske lavinntektsland sør for Sahara som Norge har samarbeidsavtale med.
  • Øke handelen med fattige land. Det skal legges til rette for import og handelsfasilitering.
  • Legge til rette for at norsk næringsliv i større grad kan bli en samarbeidspartner i utviklingspolitikken, og jobbe for at Norge fremforhandler skatteavtaler med flest mulig relevante land for å unngå dobbeltbeskatning.
  • Videreutvikle Norges global lederrolle i arbeidet med utdanning av høy kvalitet for alle.
  • Styrke innsatsen for global helse, særlig innen vaksinasjon, barnehelse og seksuell og reproduktiv helse.
  • Fortsette arbeidet for å utvikle sivilsamfunn og godt styresett i utviklingsland.
  • Videreføre en bred satsing på klima og bevaring av regnskog, samt intensivere innsatsen for miljø og bekjempelse av miljøkriminalitet.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.