Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Europas nye asyl-, innvandrings- og integreringspolitiske realpolitikk

Tiden da et liberalt Europa var et fristed flyktninger fra mindre demokatiske land og regioner i verden er forbi. Rammene for den nye realpolitikken legges av et muslim- og innvandringskritisk Øst-Europa og et splittet Vest-Europa med tilsvarende krefter på frammarsj. Vil Europa klare å ivareta sine humanistiske verdier på andre måter i arbeidet med de globale utfordringene knyttet til flyktninger og migrasjon? Vil liberale og sosialdemokratiske krefter i Europa klare å komme ut av det med både makten og æren (og etikken) i behold? Vi har sett på og samlet lenker til utviklingen og debatten den siste tiden.

Tirsdag 10. juli 2018
Linker oppdatert: Onsdag 26. mai 2021

- Europa har mange utfordringer, men migrasjon kan bli et skjebnespørsmål for EU, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel en tale i Forbundsdagen i forkant av EUs toppmøte i slutten av juni, der innvandring ble det sentrale temaet. På kort sikt reddet utfallet av toppmøtet hennes regjering, men i et lengre perspektiv var utfallet mer en bekreftelse på endringene i det politiske landskapet i Europa vi har sett i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015

- EU-møtet var en total seier for Italia, Østerrike og Sentral-Europa: migranter tas tilbake til Afrika og sentre opprettes der, skrev professor Janne Haaland Matlary ved Universitet i Oslo i en kommentar i DN og på lederplass kommenterte Dagsavisen Merkels advarsel slik:

"Flere av EUs løsninger på migrantkrisen (er) i strid med grunnleggende verdier og menneskerettigheter. For å slippe å selv stå ansvarlig for bruddene, har EU outsourcet ansvaret til land som Tyrkia og Libya, i tillegg til flere afrikanske land uten fungerende rettsstater å snakke om. Derfor blir også Merkels advarsel hul. Som EUs klart mektigste leder, og sjefforhandler i Tyrkia-avtalen fra 2016, er hun i høyeste grad medansvarlig for uthulingen av felles verdier og rettsstatsprinsipper. Og dermed også nedrivingen av hva EU er og skal være."

SVs Audun Lysbakken mener fremdeles at Tyskland og Sverige gjorde rett da de åpnet sine grenser for flyktningestrømmen i 2015, men om alternativet til Sveriges og Tysklands liberale innvandringspolitikk på lengre sikt blir politikken til muslim- og innvandringskritiske partier på den populistiske høyresiden gjenstår å se. Tidligere "bistandsguru", professor Paul Collier ved Universitet i Oxford, jobber nå meg migrasjonspolitikk. Han mener Merkels linje ikke er bærekraftig og tar til orde for at sosialdemokratiske partier i Europa må legge om kursen

I Sverige har innvandring stått høyt på dagsorden i forkant av Riksdagsvalget i september, der det innvandringskritiske partiet Sverigedemokratene (SD) fosser fram. Her hjemme har debatten bl.a. gått om Arbeiderpartiets forestående veivalg i migrasjonspolitikken, regjeringens oppfølging av EUs nye politikk, om reelle flyktninger og grunnløse migranter og om hva nordmenn flest egentlig mener om flyktninger, innvandring og integrering. Nedenfor har vi sett nærmere på noen av disse sakene. 

Færre flyktninger til Europa i 2017, men fortsatt stort press på Europas grenser

I følge Flyktningregnskapet 2018 fra Flyktninghjelpen var det 68,500,000 mennesker på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt ved inngangen til 2018. Dette er en økning på 2,9 millioner sammenliknet med året før og for sjette år på rad stiger totaltallene for mennesker på flukt. Samtidig forteller EUs statstikk at omlag 700.000 mennesker søkte om asyl i Europa i 2017, omtrent halvparten av av antallet som søkte i toppåret 2015, men fortsatt på et nivå om lag tre ganger det som var vanlig for ti år siden. Dette reflekteres også i statistikken fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), som sier at 46.449 migranter kom til Europa over Middelhavet i første halvår i år, mindre enn halvparten så mange som første halvår i 2017.

Krig og konflikt, i Midtøsten og Afrika, stor befolkningsvekst i mange land i Afrika og klimaendringer er forhold som trolig vil gjøre at migrasjonspresset mot Europas grenser neppe vil avta i nærmeste fremtid.

Det politiske landskapet i Europa i endring

Etter flyktningkrisen i 2015 har muslim- og innvandringskritiske land i Øst-Europa, som Ungarn og Polen, markert seg sterkt mot Merkels linje og motsatt seg EUs krav om å ta imot sin andel av flyktningene som kommer til Europa. Tilsvarende krefter var på fremmasj også i Vest-Europa. Etter valget av Donald Trump til president i USA i 2016 kunne det liberale Europa våren 2017 puste lettet ut etter at høyrepopulistiske muslim- og innvandringskritiske partier ikke vant fram ved valgene i Nederland (Geert Wilders og hans Frihetsparti PPV) og Frankrike (Marine Le Pen og partiet Nasjonal Front - nå "Nasjonal Samling"). Det siste året har imidlertid muslim- og innvandringskritiske krefter vunnet regjeringsmakt i to sentrale land i Vest-Europa, Østerrike og Italia, og valget i Tyskland førte til at landets mangeårig kansler, Angela Merkel, i februar måtte inngå regjeringssamarbeid med innvandringskritiske CSU i Bayern for å bevare makten.

I begynnelsen av juni forsikret Italias nyvalgte visestatsminister Matteo Salvini igjen at Italia "ikke skal være Europas flyktningleir" og noen dager senere sa Østerrikes nye, unge muslim- og innvandringskritiske forbundskansler, Sebastian Kurz, at han ville danne en "akse av villige" for å bekjempe ulovlig innvandring sammen med Italia og Tyskland. De fikk betydelig gjennomslag på EU-toppmøtet i slutten av juni. Simen Ekern, som i fjor skrev bok om den europeiske høyrepopulismens vekst og fremtid (Folket, det er meg), kalte det i Morgenbladet "uken da Europa stengte dørene" og innledet sin artikkel slik:

"Når «den gamle verden raser sammen» starter et høyrepopulistisk kappløp mot å starte en ny. Men selv en streng migrasjonspolitikk må ha grep om virkeligheten."

I følge NRK har avtalen "blanke felt på størrelse med Middelhavet" og siden Østerrike sto for tur til å overta formannskapet i EU fra og med 1. juli blir det nettopp Kurz som nå har ansvaret for EUs oppfølging av avtalen. Da han overtok formannskapsvervet sa han i følge NTB at han ønsket å være en "brobygger i EU". 

Endringene i det politiske landskapet i Europa har de siste par årene ført til at antallet migranter og asylsøkere som kommer til Europa har blitt betydelig redusert. Samtidig er det lite som tyder på at migrasjonspresset mot Europa vil avta i nærmeste framtid. Dette danner rammene rundt Europas nye realpolitikk når det gjelder asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk, slik vi den siste tiden også har sett det i den pågående valgkampen i Sverige.

Innvandring på dagsorden i Sveriges valgkamp

De etablerte partiene i Sverige har i en årrekke stått sammen om en liberal innvandringspolitikk. Sverige fulgte i utgangspunktet Tysklands linje under flyktningkrisen i 2015, men det varte ikke så lenge. 2015 ble i følge A-magasinet også "året da Sverige stengte døren". Fortsatt ville imidlertid ingen av de etablerte partiene har noe men det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna å gjøre. Dét blir imidlertid stadig vanskeligere for etablerte partier som ønsker å styre Sverige. 

- Sverigedemokraterna kan bli det største partiet i svensk valgskred, skrev Dagbladets Marie Simonsen i en kommentar i midtena av juni, der hun innledet slik: 

"Alt handler om innvandring. 9. september går svenskene til valg, og resultatet kan ende i et politisk jordskjelv. Få år etter at Sverigedemokraterna (SD) nærmest ble boikottet og isolert, både av svensk presse og de andre partiene, kan det utrolige skje. Det innvandringsfiendtlige partiet kan bli Sveriges største parti. Fordi alt handler om innvandring."

Partiet som i følge Aftenposten har vært "utskjelt, utestengt og undervurdert" ligger godt an på meningsmålingene, særlig i Småland og Skåne. I forkant av av politikeruka Almedalsveckan i begynnelsen av juli satte partiet i følge NRK nyheter "nerver i høyspenn" og partileder Jimmie Åkesson la ikke skjul på ambisjonene da han sist uke presenterte partiets valgprogram og la fram boka "Det moderna folkhemmet", et bregrep som historisk har vært knyttet til de svenske sosialdemokratene

- På noen måter ligner de to partiene også hverandre, påpekte Kjetil Wiedswang i en kommentar i DN sist lørdag. Han viste til at Sverigedmokraterna har "forsynt seg grovt av tradisjonelle sosialdemokratiske velgere, særlig i det sørlige Sverige", men understreket også forskjellene:

"Den store forskjellen er at mens Socialdemokraterna historisk har stått for en liberal innvandrings- og asylpolitikk, mener Sverigedemokraterna at de omfattende midlene som i dag brukes på innvandrere må styres til å styrke velferdsstaten."

Wiedswangs innledende vurdering foran valget i september var denne:

"Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson kommer ikke i regjering, men kan få makt til å bestemme hvem som skal styre Sverige."

Hvilke konsekvenser det vil få for Sveriges asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk gjenstår å se.

Ap´s veivalg: en asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk for arbeiderklassen?

Lederen for Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg, Masud Gharahkhani, gjorde seg tidligere i år sterkt gjeldende i debatten om partiets fremtidige politikk og møtte sterk motstand fra innvandringsliberale krefter i eget parti. Gharahkhani og andre i Arbeiderpartiet følger trolig tett med i hva som nå skjer i Sverige og i en lederkommentar i avisa Klassekampen beskrev Mari Eifring situasjonen slik i slutten av juni:

"Arbeiderpartiet befinner seg for tiden i skjebnefellesskap med sitt svenske søsterparti, Socialdemokraterna. Begge ligger nå på rekordlave 24 prosent oppslutning på gjennomsnittet av alle målinger. I Danmark går det noe bedre, der ligger Socialdemokratiet på litt over 27 prosent i snitt, som er det høyeste nivået siden 2011. Det er spennende å nå følge de tre søsterpartienes strategier for å styrke seg."

Gharahkhani har imidlertid ikke latt seg skremme av asylliberalerne i eget parti. I Klassekampen lanserte han nylig en "nullvisjon for  asyl" og forklarte det slik:

"Får vi ikke kontroll over innvandringen, svikter i arbeiderklassen."

Rune Berglund i Antirasistisk senter var ikke begeistret for Gharahkhanis nullvisjon og i en kommentar i Klassekampen kommenterte han utspillet bl.a. slik:

"Det er mye som er trist i Gharahkhanis måte å snakke asylpolitikk på. Når han setter asylsøkerne opp mot arbeiderklassen, er det noe av det mest nedslående jeg har lest av angivelig sosialdemokratisk retorikk. Igjen står han der i lånte klær: Denne gangen er det rett og slett retorikken om at «innvandrerne tar jobbene våre», innpakket i litt penere ord. Det hjelper lite med en politikk som skal stå imot høyrepopulisme, hvis både politikken og retorikken selv framstår som høyrepopulistiske."

Nylig fikk Gharahkhani imidlertid støtte fra tidligere "bistandsguru", Paul Collier, som tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) i sin tid trykket til sitt bryst. I slutten av forrige måned var Oxford-prosessoren på besøk i Oslo for å delta på en konferanse om bærekraftig migrasjon fra fattige til rike land, som medforfatter til rapporten "Sustainable Migration Framework", utarbeidet for UDI og Justis- og beredskapsdepartementet. I følge avisa Klassekampen deler han Gharahkhanis syn om at det er et svik mot arbeiderklassen hvis politikerne ikke får kontroll over innvandringen og viste på konferansen til de danske sosialdemokratene:

"Over hele Europa ser vi at vanlige folk, som skulle være grunnfjellet til sosialdemokratiet, stemmer på andre partier. Lederen av Socialdemokraterne i Danmark, Mette Fredriksen, sier til arbeiderklassen: «Dere forlot ikke oss. Vi forlot dere! Nå er vi tilbake». Jeg tror hun har helt rett."

Bærekraftig migrasjon

– Hvis du vil se et eksempel på innvandringspolitikk som ikke er bærekraftig, kan du se på Merkel, sa Collier under seminaret i Oslo i juni og Klassekampen beskrev hans alternative oppskrift slik:

"Collier vil ikke avskaffe asylretten, men gjøre alt som er mulig for å hindre det han kaller «spontane asylsøkere» ved grensene i nord. I stedet vil han rette oppmerksomheten mot trygge nærområder og «marshall-hjelp»-tiltak. Han jobber blant annet med initiativet «Jordan Compact», som går ut på at europeiske firmaer investerer i arbeidsplasser i Jordan for både flyktninger og lokalbefolkningen."

I rapporten, utarbeidet av Collier sammen med Alexander Betts, ble begrepet "bærekraftig migrasjon" definert slik:

"Migrasjon som har demokratisk støtte i mottakersamfunnet, møter langsiktige interesser i mottakerlandet, avsendersamfunnet og hos migrantene selv, og oppfyller grunnleggende etiske forpliktelser."

I et innlegg i avisa Vårt Land er forskerne Jørgen Carling og Marta Bivand Erdal ved PRIO kritiske bruk av begrepet "bærekraft" i denne sammenhengen og spør:

"Er «bærekraft» en god veiviser i innvandringspolitikken eller hindrer denne ordbruken en opplyst debatt?"

Ap-leder Jonas Gahr Støre kommenterte på sin side dette begrepet og innspillene fra Collier slik overfor Klassekampen:

"Altfor lenge har det å stille spørsmål ved bærekraften ved asylsystemet vært sett på som upassende fordi det tilsynelatende utfordrer solidariteten. Det er jeg uenig i. Det er helt nødvendig å ta tak i, fordi det internasjonale migrasjonsbildet er i så stor endring at vi ikke kan la det passere. Jeg ble kjent med Paul Collier for flere år siden. Han var en av de viktigste personene Erik Solheim og jeg lyttet til når det gjaldt utviklingspolitikk i Utenriksdepartementet, og jeg har hatt lange samtaler med ham siden. Han stiller veldig kritiske spørsmål til dagens asylsystem, og det mener jeg vi må lytte til. Uten at jeg går god for alle delene av det, vil det være veldig imot våre instinkter å se bort fra det."

- Noen av migrantene er flyktninger, men slett ikke alle

- Utlendingsnemnda må reformeres, krevde representanter for Amnesty, Mellomkirkelig Råd, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og en rekke andre norske organisasjoner som jobber med asylpolitikk og flyktninger i en kronikk i Dagbladet i begynnelsen av juni. De fikk tilsvar fra innvandringspolitisk talsperson i FrP, Jon Helgheim, som i en kommentar i Dagbladet i midten av juni stilte følgende spørsmål:

"Hvor er engasjementet for dem som virkelig trenger hjelp, de som ikke hadde råd til å reise til Norge?"

- Veldig mange asylsøkere er helt grunnløse og får avslag, disse vil naturligvis uttrykke misnøye med UNE, men det er ikke noe god grunn for å endre praksis, skrev Helgheim, som mente at:

"De som virkelig lider og trenger hjelp, sitter igjen i nærområdene. Likevel bruker norske lobbyister og organisasjoner all sin tid på å få flest mulig asylsøkere til å få opphold i Norge."

- Det store flertallet av asylsøkere til Norge har på ingen måte «grunnløse» søknader, svarte organisasjonene i et innlegg 4. juli, der de avviste påstanden om at de ikke er engasjert i dem som ikke har råd til å reise til Norge slik:

"Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna er alle store organisasjoner med tilstedeværelse i svært mange land over hele verden. De hjelper folk på flukt i Sør-Sudan, Jemen, Syria – for å nevne noen. Listen er lang. Deres ansatte deler ut mat og vann, sørger for skolegang eller rydder eksplosiver. Slik bidrar de til at færre flykter videre og til at folk kan vende hjem igjen. Med utgangspunkt i dette engasjementet tar vi selvsagt gjerne en debatt om hvordan man best kan hjelpe flyktninger uansett hvor de befinner seg. For ja, de aller fleste må hjelpes i nærområdene."

Samme dag skrev UDI-direktør Frode Forfang en kronikk i Aftenposten, med følgende tittel:

"En del migranter vet godt at de ikke fyller kravene for asyl. Likevel kommer de. Hvorfor?"

Et av svarene hans var "svart arbeid", som han utdypet slik:

"Det er én forklaring som det snakkes mindre om. I deler av Europa er det altfor enkelt å leve på siden av den formelle økonomien. Mulighetene for svart arbeid er en faktor som frister mange migranter og som gjør det mulig å leve et liv i Europa uten oppholdstillatelse."

- Noen av migrantene er flyktninger, men slett ikke alle, skrev Forfang og pekte på at "allerede her ligger en av de største utfordringene":

"Å skille mellom flyktninger og andre migranter etter ankomst til Europa, er krevende på alle mulige måter. Enorme ressurser brukes på selve håndteringen, i tillegg til et svarteperspill mellom land for å fordele ansvar og en nesten umulig oppgave med å returnere alle de som ikke har rett til bli værende."

Denne og andre pågående debatter i Norge er kanskje også bidrag til det Morgenbladet - i kjølvannet av EU-toppmøtet - på lederplass sist uke kalte "en lovende diskusjon om migrasjon". Lederskribenten pekte på at migrasjon nå var blitt det etablerte uttrykket, mente at det var riktig språkbruk og begrunnet lederkommentarens tittel slik:

"Nettopp fordi migrasjonen nå er på et håndterlig nivå, er dette et godt tidspunkt for å få diskusjonen videre. Det trengs nytenkning rundt hvordan Europas håndterer både asyl og migrasjon. Toppmøtedokumentet er riktignok vagt, men det er ingen dårlig begynnelse.

Hvor den pågående nytenkningen leder oss, gjenstår å se.

_________________________________

Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt (oppdatert 07.08.2018):

  • Vi må tenke nytt for å løse flyktningkrisen. Kommentar av Morten Bøås (NUPI) i Aftenposten 07.08.2018
    Den globale flyktningkrisen kan løses, men det innebærer en radikal omlegging av gjeldende praksis. Vi må starte med å finne en enkel og ukomplisert måte å skille den globale flyktningkrisen fra det vi kan kalle en migrasjonskrise. Den sistnevnte er også høyst reell og må håndteres, men ikke innenfor rammene av det som gjelder for dem som oppfyller kravene til asyl eller opphold på humanitært grunnlag, da de er på flukt fra krig, konflikt eller naturkatastrofer.
  • Mener Arbeiderpartiet må ta folks innvandringsfrykt på alvor. NRK nyheter 07.08.2018
    Masud Gharahkhani mener Arbeiderpartiet har et særskilt ansvar for å ta dårlig integrering på alvor. Partiets innvandringspolitiske talsmann er snart i mål med forslag til nye innstramminger i asylpolitikken.
  • Ein av to på sosialhjelp. Vårt Land 07.08.2018
    For mange flyktningar lever på sosialhjelp. Regjeringa varslar strengare krav til norskopplæring i kommunane.
  • Farvel, broder Walid. Minneord av Sylo Taraku (Agenda) i Morgenbladet 07.08.2018
    Som flyktninger fra henholdsvis Midtøsten og Balkan som har omfavnet de vestlige liberale verdiene, er det ikke helt tilfeldig at Walid og jeg fant hverandre i organisasjonen LIM. Walid kom til Norge i 1986 og har lenge nærmest alene fungert som en motvekt mot renhetsdyrkere fra muslimske miljøer. Det har kostet ham mye. Ikke bare i form av trusler og hatmeldinger, men også flere fysiske angrep. Men han snakket ikke så mye om det for å ikke demotivere andre sekulære muslimske stemmer som han banet veien for.
  • Dette er veiene gjennom Europas stengte grenser. Aftenposten 06.08.2018
    Det er blitt vanskeligere for migranter å komme seg til Europa. Det er god butikk for menneskesmuglerne.
  • Aldri før har en så stor andel av migrantene i Middelhavet druknet. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 06.08.2018
    Mens europeiske politikere drømmer om asylreform, når dødsratene nye høyder. Kanskje det beste, tross alt, er å redde dem som forliser.
  • Vi må lære av historien, Amundsen. Kronikk av Alfredo Zamudio (Nansen Fredssenter) på NRK ytring 06.08.2018
    Det etiske spørsmålet må være hvordan hjelper man folk som er på flukt, og ikke hvordan hindrer vi at de finner trygghet.
  • Minst 223 migranter reddet i Middelhavet lørdag. Aftenposten (NTB) 05.08.2018
    Spanske myndigheter reddet 223 migranter fra fire ulike båter i Middelhavet lørdag. Siden slutten av mai er 15.000 reddet opp fra spansk farvann.
  • AUF-lederen om Aps innvandringsutvalg: Vi er mye mer enige enn det som kommer frem i mediene. Aftenposten 05.08.2018
    Masud Gharahkhani har skapt store overskrifter som leder av Aps migrasjonsutvalg. Utvalgsmedlem og AUF-leder Mani Hussaini spår konklusjoner med lite uenighet fra utvalget.
  • Vannkrise i Midtøsten vil skape nye flyktningstrømmer til Europa. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 04.08.2018
    Visste du at vanntilførselen i den arabiske delen av Midtøsten i 2025 vil være 15 prosent av det den var i 1960? Visste du at 14 arabiske stater er på lista over de 20 av landene i verden som lider mest under vannmangel? Og visste du at det i araberverdenen forsvinner 23 hektar land gjennom ørkenspredning hvert minutt? Dette står å lese i en ny rapport fra FNs utviklingsfond, UNDP. Det er skremmende lesning.
  • Jeg er en av de mange hundretusener som har satset livet i en svart gummibåt og til menneskesmuglere. Kronikk av Mohammad Abdulla Mohammad (syrisk flyktning) i Aftenposten 04.08.2018
    Jeg måtte velge: Delta i krigen. Eller flykte. Valget ble enkelt, jeg skulle ikke bidra til uskyldige menneskers død.
  • De vi vil glemme. Kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land (verdidebatt) 04.08.2018
    Hvis utgangspunktet er å hjelpe flest mulig, er det klart at det må handle om mye mer enn hvor mange flere vi kan ta mot i Europa. Langt flere må få et permanent liv i nærområdene. Mange kan forhåpentligvis vende tilbake dit de kom fra. Og ikke minst kan mer gjøres for å fjerne årsakene til at de flykter.
  • Kontrarevolusjon? Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 03.08.2018
    Europa står foran en kulturell kontrarevolusjon, spådde Ungarns statsminister Viktor Orbán i en tale lørdag. Vendepunktet vil komme under valgene til Europaparlamentet neste vår. Europas folk vil reise seg mot elitene, mot dem som ønsker å føre Europa inn i en «post-kristen æra, der nasjonene forsvinner». Redskapet, ifølge Orbán, skal være en ny politisk allianse som er «anti-immigrant, anti-multikulturell og for den kristne familiemodellen».
  • Få kan få opphold i Norge. Vårt Land 03.08.2018
    Regjeringen sa i juni ja til å ta i mot 15 flyktninger som aller nådigst fikk komme i land på Malta. Vel en måned­ senere melder Justisdepartementet at få kvalifiserer for opphold. Norge ventet med å plukke ut personer med vernebehov.
  • Walid al-Kubaisi (1958–2018). Minneord av Svein Gjerdåker i Dag og Tid 03.08.2018
    Den viktigaste fridomskampen for Walid var kampen mot politisk islam. Der var han kompromisslaus, uavhengig av kva konsekvensar det fekk for han sjølv. Ikkje uventa vart han mistenkjeleggjord av mange for å høyra til ei populistisk høgreside. Sjølv såg han seg som ein del av venstresida. Men han meinte dei hadde svikta i kampen mot politisk islam.
  • Innvandring økte, høyreekstreme drap sank. Vårt Land 02.08.2018
    Mellom 1990 og 2015 økte innvandringen til Europa og debatten ble mer betent. Likevel sank antall høyreekstreme drapshendelser.
  • Spania får nødhjelp for å håndtere flyktningene som strømmer i land. NRK nyheter (NTB) 02.08.2018
    Først var det Hellas, så Italia. Nå er det Spania som har blitt mottakshavn for båtflyktninger med kurs for Europa. Spania har opplevd en økning på 250 prosent, nå kommer EU med økonomisk krisehjelp.
  • Gruppetenkningen er farlig. Kommentar av Per Anders Langerød (Oslo Ap) i Aftenposten 02.08.2018
    Amundsens forslag om å nekte asyl i Norge til mennesker fra «muslimske land», er nettopp å nekte grupper de samme mulighetene andre har på grunnlag av religion. Det gir opphav til forestillinger som at muslimer er uønsket. Ved en slik retorikk ser man ikke enkeltmenneskene.
  • Nina Hjerpset-Østlie har sluttet i Human Rights Service og lager eget nettsted. Aftenposten 02.08.2018
    Nina Hjerpset-Østlie synes det er rart at ikke flere i pressen konkluderer med at innvandringen må ned. Derfor tar hun saken i egne hender og har opprettet nettstedet gjenstridig.no.
  • Faktisk.no: Flyktninger med norsk statsborgerskap kan dra på ferie til hjemlandet. NRK nyheter 02.08.2018
    Tilbakekalling av oppholdstillatelsen til flyktninger som reiser på ferie til hjemlandet har vært en av Per Sandbergs (Frp) hjertesaker. Men faller hans nye kjæreste i denne kategorien?
  • Folkevandringenes frukter. Kommentar av Jon Rognlien i Dagbladet 02.08.2018
    I en tid der diskusjonene om folkevandrernes ønsker og mål hardner til, er det godt å tenke på nylig avdøde Walid al-Kubaisis eksempel. Han var både en typisk og en atypisk migrant. Atypisk fordi han hadde overklassebakgrunn fra Irak, flyktet fra Saddam Husseins tyranni, endte i Norge og ble forkjemper for assimilering – forstått som å omfavne de gjeldende strukturene i landet han endte opp i. al-Kubaisi var «Norges-venn», men hans vennskap var ikke ubetinget.
  • Han tok aldri taktiske hensyn (Walid al-Kubaisi). Minneord av Andreas Christiansen Halse i VG 02.08.2018
    Walid al-Kubaisi var på mange måter en pioner. I 1991 hadde han sin første tekst på trykk i en norsk avis. Der tok han til orde for en kritisk debatt om de problematiske sidene med innvandringen til Norge og beklaget seg for at ytterkantene i så stor grad dominerte ordskiftet. Teksten var forutseende i den forstand at det samme kunne vært skrevet i dag.
  • Muslimsk folkeopplyser død. Vårt Land 02.08.2018
    Den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi døde tirsdag ettermiddag. – Hans viktigste prosjekt var å løfte frem et sekulært muslimsk syn på Norge, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.
  • En gjennomført tenker. Klassekampen 02.08.2018
    «Når eg ser livet passera i revy og gjer historia til familien nærværande og tenkjer på Iraks historie i dei siste tretti åra, tenkjer eg at menneskeslekta ikkje har lært noko av historia, og at den teknologiske utviklinga manglar klokskap, visdom og humanisme.» Dette skriver forfatteren Walid al-Kubaisi i sin selvbiografi «Blekk og blod» fra 2016. Al-Kubaisi var sivilingeniøren som kom til Norge som politisk flyktning fra Irak i 1986 og som de siste tre tiårene har preget norsk innvandrings- og integreringsdebatt.
  • 1.500 flyktninger og migranter har druknet i Middelhavet i år. ABC nyheter (NTB) 01.08.2018
    1.514 flyktninger og migranter har mistet livet i forsøk på å ta seg over Middelhavet til Europa i år, viser ferske tall fra IOM.
  • Kaotiske forhold venter flyktninger og migranter i Spania. Aftenposten 01.08.2018
    Nesten 23.000 flyktninger og migranter har ankommet spanske strender i år, flere enn i hele fjor. Mottaksapparatet er sprengt.
  • (Inter)nasjonalistisk samling. Kommentar av Morten Myksvoll i Bergens Tidende 31.07.2018
    Når nasjonalistar foreiner seg på tvers av landegrenser, handlar det ikkje lenger om franske, nederlandske eller svenske verdiar. Då handlar det om hudfarge. Det handlar om forteljinga om eit Europa utan innvandring. Eit Europa som ikkje har eksistert. Dette er ikkje ordinære innvandringsmotstandarar, men ytterleggåande høgrenasjonalistar. No vil Steve Bannon samle dei.
  • Trump roser Italias innvandringspolitikk. Aftenposten (NTB) 31.07.2018
    Europeiske land bør lære av Italias strenge innvandringspolitikk, sa Donald Trump da han mottok statsminister Giuseppe Conte i Det hvite hus.
  • Vinden ifra høyre vil ikke snu. Kronikk av Erik Sagflaat i Dagsavisen (nye meninger) 31.07.2018
    Motstand mot innvandring er felles for høyrepopulistene både i Øst- og Vest-Europa. Fiendebildene er likevel ulike. I vest brukes muslimer som skremsel. Det trues med faren for islamisering, at muslimer en gang kan overta kontrollen. Det advares mot «elitens» hemmelige planer om å gjøre Europa om til et islamistisk «Eurabia». Dette er konspirasjonsteorier helt uten rot i virkeligheten. Fordi landene i øst knapt har muslimske innvandrere, fungerer ikke dette der. I stedet er det landets egne minoriteter, roma og også jøder som angivelig utfordrer nasjonens enhet. Antisemittismen er dessverre igjen på frammarsj.
  • Polariserende posering. Kommentar av Tellef Solbakk Raabe (MPhil i mediesosiologi, University of Cambridge) i Dagbladet 31.07.2018
    Mer enn fire millioner mennesker har sett Ersson filme sitt eget ansikt i det hun forsøkte å forhindre at en 52-årig afghansk asylsøker ble deportert. Jeg kjenner ikke til 52-åringens historie – det kan godt hende at avslaget på asylsøknaden hans var urimelig – men er denne formen for aktivisme mer enn moralsk posering?
  • Regjeringspartiene spriker om innvandring. Debatt av Jonas Gahr Støre (Ap) i Aftenposten 31.07.2018
    Hvilke prinsipper skal ligge til grunn for en eventuell byrdefordeling mellom europeiske land? Hvordan skal returpolitikk gjennomføres? Hvordan kan Europa bidra til å støtte land som huser det største antallet flyktninger, som Tyrkia og Libanon? Hva mener Norge, der partiene i regjering gir vidt motstridende signaler? Om dette tier Høyres Michael Tetzschner, nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, i sitt innlegg i Aftenposten 27. juli.
  • Folkevandringen fra muslimske land bør opphøre. Kommentar av Per Willy Amundsen (FrP) i Aftenposten 31.07.2018
    Enhver selvstendig stat har rett til å styre innvandringen til landet og sikre rikets grenser. Vi vet at den fremmedkulturelle, asylrelaterte innvandringen i særdeleshet kommer fra muslimske land. Vi vet at folkevandringen til Europa skaper synlige problemer over hele kontinentet. Vi vet at den mangler sikkerhetsmessig, økonomisk og verdimessig bærekraft. Alt dette bør være godt dokumentert.
  • Asylantar må ha beskyttelsesbehov. Lederkommentar i Bergens Tidende 30.07.2018
    UDIs gjennomgang av gamle asylsaker er prinsipielt sett rett, men kan bli svært kostbar.
  • Da Amundsen krysset grensa fra faktabasert til useriøs innvandringsdebatt. Kommentar av Amanda Schei i Dagbladet 28.07.2018
    En sentral Frp-politiker inntar rollen som sint, usensurert mann foran tastaturet. Det kan i verste fall bidra til radikalisering.
  • Nei, Arbeiderpartiet har ikke skylden for masseinnvandringen. Kommentar av Kjetil Rolness i Dagbladet 28.07.2018
    «Regjeringen har gått inn for å stramme inn den liberale praksis som tidligere er fulgt når det gjelder å gi opphold til asylsøkere som ikke er reelle flyktninger og dermed ikke fyller vilkårene for å få asyl. Det blir dermed en hovedoppgave å redusere antallet asylsøkere som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge. En rekke tiltak er satt inn for å få dette til.» Hvem sa dette? «Jern-Erna» som kommunalminister i 2001? Tøffe-Sylvi som innvandringsminister i 2016? Nei, statsminister Gro Harlem Brundtland i 1987.
  • Ta ansvar i asyldebatten, Sp! Kronikk av Ada Johanna Arnstad (leder i Senterungdommen) i DN 28.07.2018
    Vi kan ikke ha et lovverk som tar utgangspunkt i at alle som kommer til Norge, er unge menn som lyver for å få ta del i velferdsstaten vår.
  • Frykter for rettssikkerheten. Vårt Land 27.07.2018
    I sin nye asyldugnad skal EU kjapt grovsile havmigrantene. Norsk jusprofessor skjønner ikke hvordan de skal få det til uten å bryte menneskerettighetene.
  • Aps innvandringspolitikk er en svart boks. Kronikk av Michael Tetzschner (H) i Aftenposten 27.07.2018
    I Aftenposten 19. juli skriver Harald Stanghelle at Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg blir forsinket, angivelig på grunn av intern uenighet, og at partiveteraner etterlyser større tydelighet om hva Aps linje skal være fremover. Stanghelle ser ut til å ha gode kilder for splittelsen mellom Oslo Ap og de andre bypartienes «velkommen»-holdning og resten av partiet.
  • Undergraver velferdsstaten. Kommentar av Mari Rege (professor i økonomi, Handelshøgskolen ved UiS) i DN 27.07.2018
    Splittende innvandringsretorikk kan bidra til lavere oppslutning om velferdsstaten.
  • EU innkaller til ny asyldugnad langs Middelhavet. DN (NTB) 25.07.2018
    EU vil sende team på flere hundre personer til havner langs middelhavskysten for å bistå når flyktninger og migranter settes i land.
  • Spania reddet 484 personer i Middelhavet. Aftenposten (NTB) 25.07.2018
    Til sammen 484 flyktninger og migranter i 30 ulike fartøy ble reddet i Middelhavet av den spanske redningstjenesten tirsdag.
  • Oss, dem og retorikken. Og konspiratorikerne. Kommentar av Eva Grinde i DN 25.07.2018
    To sanne påstander: Frp-retorikk kan brukes til å legitimere hat og sjikane. Det må gå an å være kritisk til innvandring uten å klistres til terrorhandlingene 22. juli.
  • Venstresida sviktet de fattige. Klassekampen 24.07.2018
    Det er ifølge Thomas Piketty flere forklaringer på de store forandringene. Det ideologiske skiftet etter murens fall har endret holdningen til ulikhet over hele det politiske spekteret. Globalisering og politiske konflikter rundt holdningen til innvandring har også tydelig innflytelse, men det er ifølge Piketty ikke hele forklaringen.
  • De vil huske oss som dem som tok håpet fra dem. Kommentar av Carsten Jensen (forfatter) i Dagbladet 24.07.2018
    2018 vil gå over i Europas historie som leirenes år. Det er i år EU definitivt gir opp å finne en løsning på flyktningeproblematikken. Først vedtar unionen at det er opp til medlemmene hvorvidt de overhodet vil ta imot flyktninger. Deretter følger en innenrikspolitisk krise i Tyskland, landet som har mottatt flest flyktninger. Som ledd i en intern partirivalisering presser innenriksminister Horst Seehofer Angela Merkel til å akseptere at flyktninger som søker asyl i Tyskland kan sendes tilbake til landet der de først ble registrert.
  • EUs migrasjonsavtale er ingen avtale. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i DN 24.07.2018
    Juni-teksten gjør ikke noe for å revidere Dublin-avtalen; faktisk ble lederne enige om at eventuelle endringer i avtalen krever konsensus. Det gir veto til land som Ungarn – som prinsipielt sier nei til å ta imot omfordelte migranter. Alt dette vil kanskje undre leserne, siden norske medier rapporterte at EU hadde oppnådd en ‘asylavtale’ i juni. Den faktiske teksten gir ikke holdepunkter for en slik beskrivelse. Det er også underlig at den norske regjeringen har signalisert vilje til å delta i en fordelingsmekanisme, gitt erfaringene fra forrige runde.
  • Italia og Libya avviser EUs migrantavtale. NRK nyheter 21.07.2018
    EU-landenes nye migrasjonspolitikk fikk i dag et kraftig skudd for baugen. Regjeringene i Italia og Libya erklærer at de ikke vil utføre de oppgavene som EU ønsker.
  • Jimmie Åkesson til VG: - Jeg vil ta Sverige tilbake til «folkhemmet». VG 21.07.2018
    Åkesson vil bygge et svensk samfunn på «en majoritetskultur alle må tilpasse seg». En tanke som er fremmed for mange i det multikulturelle Sverige. I en lederartikkel i Dagens Nyheter nærmest latterliggjøres Jimmie Åkessons bok om «Det moderna folkhemmet».
  • I skogens ly (innvandringspolitikk). Klassekampen 21.07.2018
    Norsk-iranske Masud Gharahkhani har reist landet rundt for å lage Aps nye innvandringspolitikk. Nå kobler han av i Drammensmarka.
  • Hvordan kan små, norske kommuner klare å bosette traumatisert ungdom fra krigsområder? Kommentar av Veslemøy Østrem i Aftenposten 21.07.2018
    Har norske kommuner kapasitet til å ta imot traumatiserte barn fra krigsområder? Bli med inn i et behandlingsrom i Vadsø 19 år tilbake i tid.
  • – Skremmende virkelighetssyn om islam og Europa. Vårt Land 20.07.2018
    Nesten hver tredje nordmann mener at muslimer ønsker å overta Europa. Det står i sterk kontrast til befolkningsprognoser.
  • Flere flykter vestover. Klassekampen 20.07.2018
    EU sliter med å finne felles løsninger til tross for langt færre migranter og flyktninger enn tidligere somre. Spania overtar som største mottaksland for båt­flyktninger etter hvert som stadig flere ruter stenges.
  • Rotevatn: – Jeg var ingen vaktbikkje for Listhaug. NRK nyheter 20.07.2018
    Som ungdomspolitiker drømte han om fri innvandring til Norge. Men Sveinung Rotevatn (V) avviser at han ble plassert i Sylvi Listhaugs justisdepartement for å passe på Frp i innvandringspolitikken.
  • Når verden endres, må politikken endres. Migrasjonsfeltets virkelighet er endret. Debatt av Jonas Gahr Støre (Ap) i Aftenposten 20.07.2018
  • Når ledere for alle EU-land i sine erklæringer skriver om mottakssentre, er det klart at dette også diskuteres i Gharahkhanis utvalg. Det er noe ganske annet enn Frps stadige innvandringskrumspring. En del av verdikompasset er at innvandringen er bærekraftig og kontrollert, at vi lykkes med integrering, utdanning, arbeid og bosetting. Det har vært inspirasjonen for Aps politikk – streng, rettferdig og human. Det er en klok linje, som bør fortsette.
  • Umulig å aldri gjøre feil i asylsaker, mener UDI-direktøren. NRK nyheter 20.07.2018
    – Det er heller flere som får feilaktig innvilget enn feilaktig avslag på sine asylsøknader, sier direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Frode Forfang.
  • De er oktoberbarn, ikke oktobermenn. Debatt av Ann-Magrit Austenå (generalsekretær, Norsk organisasjon for asylsøkere) i Aftenposten 20.07.2018
    Therese Sollien har i en kommentar i Aftenposten 14. juli tydeligvis ikke fått med seg at grunnlaget for at en gruppe «oktoberbarn» nå får vurdert sine saker på nytt, er at de i utgangspunktet var barn med et erkjent beskyttelsesbehov på hjemstedet.
  • Arbeiderpartiets innvandringsmareritt. Kronikk av Harald Stanghelle i Aftenposten 19.07.2018
    Han vil etablere mottakssentre i Afrika, revurdere asylsystemet og målbærer visjonen om et Norge med null asylsøkere. Da rykker det i restene av det sosialdemokratiske solidaritetsgenet. Og Jonas Gahr Støre må komme til unnsetning med det ubehjelpelige forsvar at det er visstnok den type direkte tale man fører i Gharahkhanis hjemby Drammen. Ap-lederens problem er at alle skjønner at hadde Sylvi Listhaug sagt det samme, ja, så ville Støre vært først i den lange køen som anklaget henne for «å gjøre Norge til et kaldere og hardere samfunn». Ord han brukte i fjorårets valgkamp.
  • Vi må snakke om Sverige. Kommentar av Andreas Christiansen Halse i VG 18.07.2018
    Ekstreme krefter får urovekkende stor plass i det svenske samfunnet. Både ytterliggående islamister og nazister vokser seg sterke, men politikere og politi vil ikke gjøre forskjell på demokratiet og de som kjemper for å ødelegge det.
  • Frederik (28) ble mishandlet og truet - nå får han beskyttelse i Norge. VG 18.07.2018
    Eks-løytnant Frederik González ble mishandlet og truet da han nektet å drepe demonstranter i Venezuela. Nå har UNE omgjort UDIs avslag på asylsøknad, og gitt 28-åringen beskyttelse i Norge.
  • Etterspør asyl-psykologer. Vårt Land 18.07.2018
    Kommunene får ikke nok drahjelp til å ta ansvar for asylsøkere som får avslag. – Det er vi som skaper tikkende bomber, sier helsesjef i Levanger kommune.
  • Ikke forbigå flerkoneri i stillhet. Kommentar av Jan Bøhler (Ap) i VG 18.07.2018
    Flerkoneri bør være en av tingene som må komme på dagsorden i kjølvannet av den forferdelige bestillingsdrapsaken i Pakistan.
  • Islamdebatten er importert fra Sverige og Danmark. Kronikk av Daniel Abimael Skjerve Wensell (politisk rådgiver, Minoritetspolitisk tenketank (Minotenk) i Aftenposten 18.07.2018
    Flere av vårens islamdebatter er importert fra våre naboland, for så å bli spredt og delt av islamfiendtlige nettsteder og grupper på sosiale medier. De debattene som likevel ble en del av det offentlige ordskiftet, som bønnerop, ramadan og hijab i skolen, sporet likevel fullstendig av.
  • Flere barn funnet kvalt i låst kjølevogn i Libya. VG (NTB) 17.07.2018
    Åtte migranter, de fleste barn, er funnet kvalt bak i en svær kjølevogn, opplyser libyske sikkerhetsstyrker. Det var rundt 100 mennesker i bilen.
  • Asylstriden splitter regjeringspartiene: – Det Frp sier er helt feil. NRK nyheter 17.07.2018
    Frp står steilt på at avtalen om kvoteflyktninger gjør at regjeringen må si nei dersom EU ber oss ta imot flere asylsøkere. Venstre mener de blander kortene. FN-kvoten ble lovet bort allerede i februar.
  • Nav-direktørens advarsel må tas på alvor. Lederkommentar i Adresseavisen 17.07.2018
    Nav-direktør Sigrun Vågeng advarer i Dagbladet om at velferdsutgiftene kan bli for høye i framtiden, og at politikerne kan måtte komme til å kutte i velferdsordningene. Nok en gang advares det om at regnestykket ikke går opp, når befolkningen vokser, lever lenger, og det kommer flere innvandrere. VG 17.07.2018
  • Godhetstyrannene i VG. Kommentar av Carl I. Hagen (FrP) i
    At VG aldri lærer! I 30 år minst har VG tatt feil! Herligheten med det fargerike fellesskap og den fine berikelse av norsk kultur som den islamske kultur og religion brakte til landet har blitt som jeg sa tidlig en katastrofe. Det tidligere harmoniske og homogene og fredlige samfunn er nå preget av konflikter mellom religioner, verdier, kulturell skikk og bruk, gjengkriminalitet, utenforskap og gryende gettosteder.
  • Flukt gir usynlege skadar. Vårt Land 16.07.2018
    Folk som blir tvungne på flukt ber med seg store vanskar som det ikkje er lett å oppdage. I Libanon har om lag 7 av 10 i flyktningleirar psykiske problem.
  • EU kaver i Middelhavet. Kommentar av Michael Brøndbo i Nationen 16.07.2018
    Det europeiske avtaleverket for flyktning- og migrantpolitikk gjør det både nødvendig og nesten umulig å føre en felles politikk på disse områdene. Det kan skape enorme kriser på en lang rekke måter. Men det er viktig å holde hodet kaldt.
  • Massemigrasjon er et epokegjørende fenomen. Italia har allerede tatt grep. Kommentar av Alberto Colella (Italias ambassadør til Norge) i Aftenposten 16.07.2018
    Selv om jeg deler noen av bekymringene UDIs direktør Frode Forfang uttrykker, vil jeg gjerne understreke et par hensyn. Innlegget til Forfang, som ble trykket 5. juli, gir et forenklet bilde - blandet med stereotypier (som ofte er situasjonen når man arbeider med italienske anliggender) - av et kompleks fenomen: Årsakene til den massive migrasjonen de siste årene er multidimensjonale og ikke begrenset til det uregulerte markedet som en trekkfaktor.
  • Erna Solberg kan støtte asylmottak i Afrika - men da må tre kriterier innfris først. Dagbladet 16.07.2018
  • - Veldig mange av tingene hvor det er snakk om bidrag fra Norge er annet enn å hente flyktninger. Det første vi blir spurt om er kanskje å bidra med politi til Frontex. Når jeg sier Norge skal bidra solidarisk, så er det på mange områder, sier Solberg. En annen idé som kan bli en realitet, er egne asylmottak i Afrika. Solberg sier hun, i likhet med Siv Jensen, er positiv til dette dersom visse kriterier innfris.
  • Regjeringspartier i flyktning-klinsj. Vårt Land 16.07.2018
    Abid Raja (V) og Carl I. Hagen (Frp) er rivende uenige i hvem som ikke burde uttale seg i saken om asyl-samarbeid i EU. – Abid Raja må lære seg å holde kjeft, sier Hagen.
  • Asyl-utspill har utsatt Aps arbeid med ny migrasjonspolitikk. Dagsavisen (NTB) 16.07.2018
    Et migrasjonsutvalg skal fornye Aps innvandrings-, integrerings- og asylpolitikk, men kontroversielle utspill fører til utsettelse, skriver Vårt Land.
  • Fornying av Aps migrasjonspolitikk ga både bråk og utsettelse. Vårt Land 16.07.2018
    12 personer skulle fornye Aps migrasjonspolitikk. Men Masud Gharahkhanis kontroversielle utspill skal ha bidratt til å utsette utvalgets innstilling. I partiet murres det om både hans og utvalgets legitimitet.
  • Han har satt fyr på innvandringsdebatten i Ap. Aftenposten 15.07.2018
    En 35 år gammel iransk flyktning fra Drammen har fått innvandringsdebatten i Ap til å ta av. – Bor du i Norge må du bli en del av Norge, sier Masud Gharahkhani og avviser at han stjeler Frps politikk.
  • Den problematiske sympatien for oktobermennene. Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten 14.07.2018
    Dersom oktobermennene får opphold, oppfordrer systemet til at dødslotteriet via Middelhavet skal fortsette. Familier kommer fremdeles til å bruke avsindige mengder penger på å betale menneskesmuglere for å frakte unge menn og gutter til Europa i håp om et bedre liv. Det er ikke det minste rart – den potensielle gevinsten er stor. Når konsekvensene av et strengt regelverk dukker opp, kan det være fristende å endre reglene. Det er en dårlig idé.
  • De første «oktoberbarna» tilbake i Norge. NRK nyheter (NTB) 14.07.2018
    Seks såkalte oktoberbarn ankom Norge fredag. Alle sammen ble sendt til mottakssentre på ubestemt tid.
  • Då freden kom attende til Afrika, tok migrasjonen av. Kronikk av Pierre Vermeren i Dag og Tid 13.07.2018 (ikke på nett)
    Dei fleste migrantar flyktar ikkje frå krig, men fra elende. Såleis forlét ei stor mengd menneske det underutvikla afrikanske kontinentet. Heller enn å lette på børene for Afrika forsterkar migrasjonen fattigdomen på dramatisk vis, synar historikaren Pierre Vermeren.
  • «Kveldslandet» − 100 år seinare. Kommentar av Eirik Magnus Fuglestad (phd i sosiologi, master i nasjonalismestudier) i Stavanger Aftenblad 13.07.2018
    Ser me i frykta for muslimsk innvandring ei sekulær endetidslære? Og går det mot slutten for Vesten, eller kan me vera optimistar?
  • Ytre høyre avgjør asylpolitikken i Europa. Dagsavisen 13.07.2018
    Tre innenriksministre fra innvandringskritiske høyrepartier har kuppet EUs asylpolitikk: Tyske Horst Seehofer, østerrikske Herbert Kickl og italienske Matteo Salvini.
  • EUs kompromiss om migrasjonen er bedre enn alternativene. Kommentar av Grete Brochmann (professor i sosiologi) i Morgenbladet 13.07.2018
    Europa holdt pusten under EU-toppmøtet om migrasjon i slutten av juni. Angela Merkel hadde i forkant koblet utfallet til EUs videre eksistens. Intet mindre. Etter lange nattetimer landet statslederne på en slutterklæring som siden har vært tolket og endevendt blant alle som befatter seg med migrasjon i EU og i Norge. I fugleperspektiv er det bemerkelsesverdig at denne avtalen kom på plass.
  • Tysklands regjering klar med plan for innstramming av asylpolitikken - vil lage retursentre på grensen. Aftenposten (NTB) 13.07.2018
    Tysklands innenriksminister Horst Seehofer har lagt fram en omfattende plan for migrasjon på vegne av regjeringen. Det skjer etter en skarp intern strid i den tyske regjeringen.
  • Frp frykter asyl-nederlag: Fylkesledere åpner for å ta partiet ut av regjering. NRK nyheter 13.07.2018
    Flere topper i Frps mektige landsstyre mener Siv Jensen må knuse Trine Skei Grande (V) i betent flyktningstrid – eller ta Fremskrittspartiet ut av regjering.
  • Forfulgte tyrkere søker asyl i Norge. NRK nyheter 13.07.2018
    UDI merker en økning i antallet asylsøkere som har kommet til Norge den siste tiden. Halvparten kommer fra Tyrkia.
  • Dødelig metafor (migrasjon/utvikling). Kommentar av Erik S. Reinert (sivil- og sosialøkonom, professor i Utviklingsstrategi ved Tallinn University of Technology) i Klassekampen 11.07.2018
    Det finnes rundt 900 millioner mennesker som ikke får nok mat. Dette problemet kan verken løses gjennom å hente alle hit eller gjennom interneringsleirer i Europa eller Afrika. Det er klart Afrika kan industrialisere slik alle velstående land har gjort. Zimbabwe hadde i flere tiår, fram til hyperinflasjonen i 2008, en meget vellykket industrialisering.
  • Veteranen gråt over kald asyldebatt. Vårt Land 11.07.2018
    Svenske KrFs superveteran, Alf Svensson, vekker oppsikt med historien om hvordan han reagerte på dagens partitopper i flyktningdebatt: – Jeg gråt, sier han i TV-intervju.
  • Flukt, splittelse, konsekvenser. Vi har gjennomgått internasjonal og norsk forskning på familieinnvandring. Dette er hva vi fant. Kronikk av Helga Eggebø (Seniorforsker ved Nordlandsforskning) og Jan-Paul Brekke (Forsker II ved Institutt for samfunnsforskning) i Aftenposten 11.07.2018
    Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et av argumentene for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Et viktig spørsmål er derfor om de ulike vilkårene fører til bedre integrering? Vi har gått gjennom den internasjonale og norske forskningen som finnes om dette temaet. Svarene vi fant, var ikke entydige. Mens strengere regler oppleves som negativt for familiene som blir direkte berørt, peker enkelte studier på at slike regler kan få flere i arbeid, i alle fall på kort sikt.
  • Italia vil stenge havnene sine for internasjonale skip med migranter. Dagsavisen (NTB) 09.07.2018
    Den nye regjeringen i Italia har en ambisjon om å nekte alle internasjonal skip fylt med migranter adgang, men da må de først løse seg fra gamle avtaler.
  • Den svenske tregheten. Kommentar av Odd Inge Skjævesland (journalist og forfatter) i Aftenposten 08.07.2018
    SD er kommet langt i å få fjernet rasiststempelet. De andre synes bare ikke å ha skjønt det. Nå kan det være for sent.
  • Spania ønsker flyktninger velkommen. Dagsavisen 07.07.2018
    Italias høyrepopulistiske regjering stenger havna for migrantbåter. Spanias sosialistiske regjering ønsker flyktningene velkommen.
  • De ustoppelige Sverigedemokraterna. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 07.07.2018
    Sverigedmokraterna har også forsynt seg grovt av tradisjonelle sosialdemokratiske velgere, særlig i det sørlige Sverige. «Hvert fjerde LO-medlem stemmer SD» skryter partiet i Almedalen. Den store forskjellen er at mens Socialdemokraterna historisk har stått for en liberal innvandrings- og asylpolitikk, mener Sverigedemokraterna at de omfattende midlene som i dag brukes på innvandrere må styres til å styrke velferdsstaten.
  • Det er ikke nok å holde i rorpinnen hvis man ikke samtidig sjekker kreftene som påvirker båten. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor ved UiO) i DN 07.07.2018
    Da EU laget nytt kompromiss om migrasjonspolitikk nylig, var statsminister Solbergs raske kommentar at Norge er med på felles kvoter om flyktninger – uten at noen vet hva dette måtte bety eller har diskutert dette her hjemme. Norge tar kvoteflyktninger i FN-regi, som de fleste andre land. Men ja-et til et uklart, udefinert og fremtidig kvotesystem i EU-regi ble gitt umiddelbart og føyer seg inn i rekken av norske ja til alt som foreslås i EU. Dette er selvsagt et uttrykk for den norske avmakten når det gjelder EU.
  • Frp og Venstre på kollisjonskurs om EUs asylavtale. NRK nyheter 07.07.2018
    Skal Norge ta imot flere flyktninger gjennom en mulig EU-avtale? Frp mener regjeringsplattformen setter en stopper for det. Venstre er uenig.
  • Hareide: Frp øker avstanden til KrF i immigrasjonsdebatten. Aftenposten 07.07.2018
    De siste dagers interne strid blant regjeringspartiene om å stille opp for Europa i asylsaken, har økt verdikløften mellom KrF og Frp, mener KrF-leder Knut Arild Hareide.
  • Erna Solberg om asylstrid: – Vi må være solidariske. NRK nyheter 07.07.2018
    Statsminister Erna Solberg fra Høyre sier Frps gamle idé om asylmottak i Afrika ikke fungerer dersom ingen tar imot dem som har rett på asyl.
  • Siv og Trine på kollisjons­kurs om EU-migranter. Dagbladet 07.07.2018
    Etter massivt press fra sine egne, rykket Siv Jensen ut på Facebook med at hun ikke vil ta imot flere migranter. Det kan bli tungt å svelge for Venstre.
  • UDI stanser behandlingen av tyrkiske asylsøknader. VG 07.07.2018
  • Tyrkiske asylsøkere stått for om lag halvparten av alle asylsøkere i juni. Nå vil UDI gjøre grundig gjennomgang av hvorfor så mange søker seg til Norge akkurat nå.
  • Uken da Europa stengte dørene. Morgenbladet 06.07.2018
    Når «den gamle verden raser sammen» starter et høyrepopulistisk kappløp mot å starte en ny. Men selv en streng migrasjonspolitikk må ha grep om virkeligheten.
  • Lovende diskusjon om migrasjon. Lederkommentar i Morgenbladet 06.07.2018
    Flyktningkrisen het det i 2015. Nå er migrasjon blitt det etablerte uttrykket. Det er riktig språkbruk. Mange av dem som kommer til Europa flykter fra krig, mange fra fattigdom. Mange ønsker seg rett og slett et bedre liv.
  • – Folk sendes til helvete på jord (asylpolitikk). Dagsavisen 06.07.2018
    EU-land nekter hjelpeorganisasjoner å redde folk i Middelhavet. Selv har de satt ut ansvaret til Libya. – Alle dødsfall som skjer på grunn av dette hviler på EU, sier Leger Uten Grenser.
  • Merkel og Orban kranglet for åpent kamera. ABC nyheter (NTB) 06.07.2018
    Orban har vært blant dem som har kritisert Merkel for hennes beslutning om å holde Tysklands grenser åpne. – Europas sjel er å være human, og hvis vi vil ta vare på denne sjelen – hvis Europa og dets verdier skal fortsette å spille en rolle i verden, da kan ikke Europa snu ryggen til motgang og lidelser, sa Merkel.
  • Merkel kjemper for makten og ettermælet. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 06.07.2018
    Tilhengerne av en strengere asylpolitikk mener kompromisset ikke vil gi landet færre asylsøkere. Høyrepopulistiske Alternative für Deutschlands Alice Weidel kalte det for «virkningsløst» og forlangte Merkels avgang. Det er vanskelig å bedømme sikkert før man ser hvordan praksis blir, men umiddelbart er det nærliggende å gi AfD rett.
  • Hareide: Frp øker avstanden til KrF i immigrasjonsdebatten. Aftenposten 06.07.2018
    De siste dagers interne strid blant regjeringspartiene om å stille opp for Europa i asylsaken, har økt verdikløften mellom KrF og Frp, mener KrF-leder Knut Arild Hareide.
  • Kvinne pågrepet i Tyrkia etter å ha blitt utvist fra Norge. NRK nyheter (NTB) 06.07.2018
    En tyrkisk kvinne som ble utvist fra Norge etter å ha fått avslag på asylsøknaden sin, er pågrepet av tyrkiske myndigheter for tilknytning til PKK-geriljaen.
  • En del migranter vet godt at de ikke fyller kravene for asyl. Likevel kommer de. Hvorfor? Kommentar av Frode Forfang (direktør, UDI) i Aftenposten 05.07.2018
    Noen av migrantene er flyktninger, men slett ikke alle. Allerede her ligger en av de største utfordringene. Å skille mellom flyktninger og andre migranter etter ankomst til Europa, er krevende på alle mulige måter. Enorme ressurser brukes på selve håndteringen, i tillegg til et svarteperspill mellom land for å fordele ansvar og en nesten umulig oppgave med å returnere alle de som ikke har rett til bli værende.
  • Et skjebnespørsmål. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 05.07.2018
    Mandag kveld ble den tyske regjeringen reddet med et nødskrik. Det var en uenighet om en ganske uviktig og liten del av landets asylpolitikk som fikk Angela Merkels regjeringskoalisjon til å vakle. Innenriksminister Horst Seehofer kjempet for å kunne avvise asylsøkere som allerede er registrert i et annet land, direkte på den tyske grensen. Kompromisset ble lukkede transittsentre på grensen.
  • AP: Selvfølge at Norge drøfter med EU om å delta for å løse asylkrisen. Aftenposten 05.07.2018
    Stortingsrepresentant Dag Terje Andersen mener Norge må være klar til å bidra for å løse asylkrisen i Europa. Statsminister Erna Solberg sier en avtale med EU vil avhjelpe trykk mot det norske asylsystemet.
  • Også Frp trenger at EU lykkes. Lederkommentar i Aftenposten 05.07.2018
    EU knaker i sammenføyningene når temaene blir vanskelige nok. Migrasjon er ett eksempel. Landene står overfor vidt forskjellige utfordringer. Men for både medlemsland og land som Norge gjelder at samarbeid er bedre enn alenegang. Det mener ikke stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde (Frp) og Per-Willy Amundsen (Frp). De mener begge at Frps landsstyre bør kobles inn for å slå fast partiets holdning til EUs migrantavtale, en avtale statsminister Erna Solberg (H) har uttalt seg positiv til å bidra til.
  • Frp-Siv: Norge bør ikke frivillig ta imot migranter fra EU-land. NRK nyheter 05.07.2018
    Statsminister Erna Solberg har åpnet for at Norge kan avlaste EU-land gjennom å ta imot flere flyktninger og migranter. Nå sier finansminister og Frp-leder Siv Jensen at Frp er motstander av det.
  • ‘Rystende av UNE’. Vårt Land 05.07.2018
    – Rystende, sier Kristelig Folke­partis Geir Jørgen Bekkevold. – Ikke akseptabelt, skriver ­Sosialistisk venstrepartis Karin Andersen i en tekstmelding. 31. mai kritiserte Sivilombudsmannen for andre gang på få år Utlendingsnemnda (UNE) for feil anvendelse av regelverket om ­familiegjenforening for flyktninger. Første gang var i 2014.
  • Integreringen går i riktig retning. Kommentar av Abdullah Alsabeegh (Ap) i VG 05.07.2018
    Handler ungdomskriminalitet om hudfarge, eller handler den om sosiale forskjeller? For å svare på dette, må vi først vite hvordan det faktisk går med ungdom med minoritetsbakgrunn.
  • Innvandringskrise uten løsning. Kommentar av Mah-Rukh Ali i DN 04.07.2018
    Innvandring blir det største tema både i Europa og USA i lang tid fremover. Det vil styrke Trump og hans likemenn.
  • Farligere reiser for migranter som tar seg over Middelhavet. ABC nyheter (NTB) 04.07.2018
    Antallet båtflyktninger som har forsvunnet eller omkommet på reisen over Middelhavet hittil i år, er 40 prosent høyere enn tidligere antatt, melder IOM.
  • Flyktninger og moral. Lederkommentar i Nationen 04.07.2018
    Hvem skal vi hjelpe, og hvor? Migrantkrisen krever kompliserte løsninger, ikke enkel moral.
  • Avmakt på grensen. Klassekampen 04.07.2018
    Migrasjon og høyrepopulisme gir europeiske sosialdemokrater hodebry. Har den radikale venstresida i Europa egentlig et troverdig svar?
  • Østerrike klar til å iverksette grensetiltak etter tysk asylenighet. ABC nyheter (NTB) 04.07.2018
    Østerrike advarer om at landet kan iverksette tiltak for å beskytte sine grenser etter at Tyskland har besluttet å stramme inn sin asylpolitikk.
  • Merkels koalisjon halter videre. Kommentar av Erik Sagflaat i Dagsavisen (nye meninger) 04.07.2018
    Den fryktede regjeringskrisen i Tyskland synes avverget, foreløpig. Angela Merkel lot seg presse av sin koalisjonspartner i Bayern.
  • Sosialdemokratene har ikke godkjent asylavtale i Tyskland. NRK nyheter 04.07.2018
    Striden om asylavtalen, som skal avverge regjeringskrise i Tyskland, er ikke over. Sosialdemokratene (SPD) har ikke bestemt seg for om de vil godta avtalen.
  • – Vi har gitt tydelig beskjed om hvor vi står. Vi forventer at regjeringen tar hensyn til dette. ABC nyheter 04.07.2018
    Det brygger til storm i regjeringen. Sentrale Frp-profiler forventer at regjeringen lytter til Fremskrittspartiet: Norge bør ikke ta imot flyktninger fra EU.
  • Veterankamp om flyktninger. Dagbladet 04.07.2018
    Venstre-nestor Odd Einar Dørum mener regjeringen må være innstilt på å delta i Europas nye dugnad for flyktninger og migranter.
  • Ikke hør på Hagen. Lederkommentar i VG 04.07.2018
    Carl I. Hagen mener Fremskrittspartiet må gå ut av regjeringen hvis Norge blir med på EUs nye flyktningdugnad. I denne saken bør ledelsen i Frp overhøre kravet fra en tidligere partileder.
  • Advarer regjeringen mot EUs asylavtale: – Går en grense for hva Frp kan akseptere. NRK nyheter 04.07.2018
    Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener Frps landsstyre bør vurdere om partiet skal gå ut av regjering, hvis Erna Solberg sier ja til å ta imot flyktninger gjennom EUs migrantavtale.
  • En streng politikk – men mot hvem? Kommentar av Anders Ekeland (SV-medlem) i Klassekampen 04.07.2018
    I 2010 var det 44 millioner, i 2015 60 millioner, og i dag 65 millioner flyktninger i verden. Bare en asylpolitikk som får bukt med årsakene til at det er så mange på flukt, og at tallet stadig stiger, vil kunne være effektiv og dermed human.
  • Det store flertallet av asylsøkere til Norge har på ingen måte «grunnløse» søknader. Debatt av Rune Berglund Steen (Antirasistisk Senter) m.fl. i Dagbladet 04.07.2018
    Innvandringspolitisk talsperson i Frp, Jon Helgheim, avleder i Dagbladet 19. juni oppmerksomheten bort fra utfordringer ved asylsøkeres rettssikkerhet. I stedet etterlyser han vårt engasjement for menneskene på flukt som aldri kommer til Norge. Flere av organisasjonene som underskrev kronikken, har vårt primære arbeid utenfor Norge, i direkte nærhet til områdene som mennesker flykter fra. Helgheims kronikk etterlater spørsmålet om han ikke er kjent med vårt omfattende arbeid for mennesker på flukt verden over, eller om han spekulerer i at leserne ikke er kjent med det.
  • Libya: 63 savnet etter forlis i Middelhavet. Aftenposten (NTB) 03.07.2018
    Totalt 63 migranter er savnet etter at båten de var om bord i, forliste utenfor kysten av Libya, ifølge marinen i landet.
  • Libya har sendt hjem nesten 9.000 migranter. ABC nyheter (NTB) 03.07.2018
    Libyske myndigheter har sendt hjem nesten 9.000 migranter til nå i år, som ledd i et frivillig program i samarbeid med FN.
  • EUs uklare flyktningkompromiss. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende 03.07.2018
    Trass mange problem kan EUs nye migrasjonsforlik vere eit steg i rett retning.
  • – Mange av migrantene vet at de ikke kvalifiserer for asyl. Dagens Perspektiv 03.07.2018
    I den nye avtalen skal det bygges transittmottak for asylsøkere som er registrert i andre land, på grensen mellom Tyskland og Østerrike. Derfra skal de sendes direkte tilbake dit de er registrert. Men det løser ikke problemet på sikt. UDI-direktør Frode Forfang skriver på Twitter i dag at mange av migrantene som kommer over Middelhavet vet at de ikke kvalifiserer for asyl.
  • Regjeringskrise avverget i Tyskland. Aftenposten (NTB) 03.07.2018
    Tysklands statsminister Angela Merkel og innenriksminister Horst Seehofer er blitt enige om et kompromiss i asylstriden. Dermed er regjeringskrise unngått.
  • Faren for regjeringskrise avblåst – no skal Tyskland byggje asylleirar på grensa. NRK nyheter 03.07.2018
    Regjeringspartnarane i Tyskland skal ifølgje tysk presse ha blitt samde om å opprette transittsoner for asylsøkjarar på grensa mot Austerrike.
  • Høyspent om tysk asyl. Vårt Land 03.07.2018
    «Egotripp». «Har Europa som gisler». «Trassig barn». Tysklands innenriksminister får kritikk for asyl-kamp.
  • Ber Siv true med regjeringskrise (asylpolitikk). Dagbladet 03.07.2018
    Carl I. Hagen mener Siv Jensen må ta Fremskrittspartiet ut av regjering dersom Norge tar imot nye flyktninger som har kommet til Europa over Middelhavet.
  • Det er i Norges interesse å avlaste den europeiske flyktning- og migrantstrømmen. Lederkommentar i Dagbladet 03.07.2018
    Det kommer fortsatt mange flyktninger og migranter til Europa. Norge er tjent med en solidarisk fordeling av dem. Derfor må vi ta vår del av ansvaret.
  • – Lytt til Ap-veljarene. Klassekampen 03.07.2018
    Nye tal gjev ny skyts for asylliberale krefter i Ap: Noreg kan ikkje slutte å ta imot asylsøknader ved grensa. Berre 23 prosent av nordmennene ønskjer å ta imot færre flyktningar i framtida. Det er også stor støtte til at vi framleis skal la folk kunne søkje asyl på riksgrensa – sjølv om eit relativt stort mindretal heller vil erstatte dette med asylsøknader ved eigne mottakssenter utanfor Europa.
  • Støre går ikke til venstre. Klassekampen 03.07.2018
    – Altfor lenge har det å stille spørsmål ved bærekraften ved asylsystemet vært sett på som upassende fordi det tilsynelatende utfordrer solidariteten. Det er jeg uenig i. Det er helt nødvendig å ta tak i, fordi det internasjonale migrasjonsbildet er i så stor endring at vi ikke kan la det passere. Jeg ble kjent med Paul Collier for flere år siden. Han var en av de viktigste personene Erik Solheim og jeg lyttet til når det gjaldt utviklingspolitikk i Utenriksdepartementet, og jeg har hatt lange samtaler med ham siden. Han stiller veldig kritiske spørsmål til dagens asylsystem, og det mener jeg vi må lytte til. Uten at jeg går god for alle delene av det, vil det være veldig imot våre instinkter å se bort fra det.
  • Waras egentlige budskap. Kommentar av Maria Wasvik (Antirasistisk senter) i ABC nyheter 03.07.2018
    Waras forslag er bare nok et skritt mot å stenge flyktninger enda mer ute. Koste hva det koste vil.
  • – Høyrepopulismen braser frem fordi Norge og andre europeiske land ikke viser solidaritet. ABC nyheter 03.07.2018
    Barnefamilier holdes adskilt fordi norske og greske myndigheter ikke er enige om hvem som har ansvaret for asylsøknader. SV ber Norge vise solidaritet.
  • ‘Vi må snakke mer om innvandrere som lykkes’. Vårt Land 03.07.2018
    Indere og srilankere tjener bedre enn snittet for nordmenn. – Du tar ingenting for gitt når du kommer fra et land i krig, sier Oslos varaordfører.
  • Festung Europa, outsourcet. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor ved UiO) i DN 02.07.2018
    EU-møtet var en total seier for Italia, Østerrike og Sentral-Europa: migranter tas tilbake til Afrika og sentre opprettes der.
  • Krisen sett fra en flyktnings ståsted. Dagsavisen 02.07.2018
    Inne i EU-hovedkvarterets korridorer i Brussel truer flyktningpolitikken med å undergrave unionens samhold. Før helgen var EUs ledere samlet for å diskutere tall og opprettelsen av såkalte «sikre sentre» for asylsøkere, men for Diala Brisly, en syrisk flyktning i Frankrike, var en sikker framtid på ikke noe vis nærmere.
  • Asylpolitikk i havsnød. Kronikk av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 02.07.2018
    I debatten om asylsentre i Afrika er EU i ferd med å gjøre opp regning uten vert.
  • Seehofer bekrefter at han har tilbudt å trekke seg. Aftenposten 02.07.2018
    Seehofer er uenig med Merkel om håndteringen av flyktninger ved den tyske grensa og kom i konflikt med henne da han varslet at han ville stenge grensa for migranter som fra før var registrert i andre europeiske land. Merkel vil ha en løsning i samarbeid med andre EU-land.
  • Utskjelt, utestengt og undervurdert. Aftenposten 02.07.2018
    En meningsmåling utført av det svenske statistikkbyrået (SCB) i mai viste at Sverigedemokraterna står aller sterkest i Småland og er nest største parti. Både her og i Skåne oppgir drøye 22 prosent at de ville stemme på partiet. – Jeg tror årsaken er at det er kommet så mange flyktninger hit. Man er innhentet av virkeligheten og man merker de økonomiske konsekvensene, sier Warell.
  • Dansk integreringsminister vil ha fire års fengsel for å sende barn på koranskole. NRK nyheter (NTB) 02.07.2018
    Den danske regjeringen vil straffe foreldre med fire års fengsel, hvis de sender barn på koranskoler i utlandet.
  • Nerver i høyspenn før Almedalsveckan. NRK nyheter 02.07.2018
    I Sverige utfordrer debatten om migrasjon og Sverigedemokraternes vekst de etablerte partiene. At nervene står i høyspenn før høstens valg er allerede tydelig, spørsmålet er hvordan det vil prege politikeruken på Gotland som fyller 50 år.
  • DNs lettvinte asylmoralisme. Debatt av Pål Nesse (Flyktninghjelpen) i DN 02.07.2018
    Under tittelen «Asylmoralisme» går Dagens Næringsliv i lederen 28. juni friskt ut mot preses i Den norske kirke, biskop Helga Haugland Byfuglien. Hun anklages for umoralske valg fordi hun ikke prioriterer penger til flyktninger i nærområdene på bekostning av å hjelpe noen få i Europa. Det DN glemte å nevne, er at biskopen ved flere anledninger også har tatt til orde for langt mer hjelp til nærområdene. Byfuglien mener faktisk akkurat det samme som FNs høykommissær for flyktninger.
  • Tidligere Ap-profil langer ut mot partiet: – Hvor i h ... er ledelsen? Aftenposten 02.07.2018
    Gro Balas, tidligere Oslo-byråd og nøkkelfigur i utformingen av ny migrasjonspolitikk i Oslo Ap, kritiserer Ap-ledelsen for å være fraværende i den brennhete debatten om flyktninger og asylsøkere.
  • Godal etterlyser Ap-støtte til statsminister Solberg og EU. Aftenposten 02.07.2018
    – Ingen grunn til å avvente migrasjonsutvalgets innstilling, mener tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal. Han etterlyser støtte fra Ap-ledelsen til statsminister Erna Solberg og EUs migrantavtale.
  • Per Olaf Lundteigen (Sp) savner den solidariske antiglobaliseringsbevegelsen. Klassekampen 02.07.2018
    – Vi må ha kontroll på grensene, men aldri bli oss sjøl nok, sier Per Olaf Lundteigen (Sp), som vil børste støv av EU-kampens visjon om annerledeslandet.
  • Solidaritet. Lederkommentar av Mari Eifring i Klassekampen 02.07.2018
    I dag publiserer Klassekampen en spørreundersøkelse Sentio har gjort på oppdrag for avisa. I undersøkelsen har vi spurt om Norge bør ta imot færre flyktninger enn vi gjør i dag, flere eller like mange. 44 prosent har svart like mange, mens 29 prosent mener at Norge må ta imot flere. Bare 23 prosent mener at Norge må ta imot færre. Blant dem som har oppgitt å stemme på partier på venstresida, er viljen til å ta imot flyktninger høyere enn i befolkningen for øvrig.
  • Vil ikke stramme inn asyl. Klassekampen 02.07.2018
    Et flertall mener at Norge skal ta imot like mange eller flere flyktninger enn i dag. 34 prosent vil ha asyl­leirer utenfor Europa.
  • Døde på vei til et bedre liv. - Symptom på en verden i voldsom ubalanse. Dagbladet 01.07.2018
    Middelhavet krevde fredag livet til enda flere flyktninger og migranter. Ei gummiflåte fylt til randen med rundt 120 mennesker havarerte utenfor kysten av Libya, og bare 16 ble reddet.
  • Migranter på vei til Europa stoppes i Algerie. 13.000 er blitt sendt tilbake til fots i Sahara-ørkenen.  Aftenposten (Ap) 01.07.2018
    Migranter tvinges til å gå fra ett land til et annet. Mange skal ha forsvunnet underveis.
  • Østerrikes statsminister sier han ønsker å dempe spenningene i Europa. ABC nyheter (NTB) 01.07.2018
    Østerrike overtar formannskapet søndag, to dager etter at EU-landene ble enige om unionens nye innvandringsplan. – Vi klarte å nå enighet mellom stats- og regjeringssjefene. Det var faktisk den enkle delen, sammenlignet med det som venter oss når vi skal begynne å gjennomføre dette på bakken, sa Tusk fredag.
  • Skjør enighet om flyktninger: - Mye er like åpent som før. Dagbladet 01.07.2018
    EU-landene kom fram til en felles enighet om flyktninger og migranter natt til fredag, men det aller meste gjenstår. Her er problemene som må løses.
  • Merkel har inngått avtale om asylretur til 14 land. DN (NTB) 01.07.2018
    Tysklands statsminister Angela Merkel har inngått avtale om rask retur av asylsøkere til 14 land, i håp om at dette skal hindre en regjeringskrise.
  • Frp-Amundsen uenig med Solberg: – Norge bør ikke ta imot såkalte flyktninger fra EU. NRK nyheter 01.07.2018
  • Erna Solberg mener Norge bør bidra i EUs fordeling av flyktninger. – Frp bør sette foten ned, sier tidligere justisminister Per-Willy Amundsen.
  • EUs asylforlik kan skape store vansker for regjeringen. ABC nyheter 01.07.2018
    Regjeringen vil vurdere flere kvoteflyktninger om EU ber Norge om det, bekrefter utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide overfor ABC Nyheter. Det faller ikke i god jord hos regjeringspartner Frp.
  • EUs avtale om migrantene har blanke felt på størrelse med Middelhavet. Urix på lørdag (NRK) 30.02.2018
  • EU søker nødhavn med ullent flyktning-forlik. Kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 30.06.2018
    Strømmen av flyktninger til EU er nå drøyt 90 prosent svakere enn i 2015. Likevel skapte flyktningene politisk krise på toppmøtet i EU.
  • Forsker: De østeuropeiske landene kommer best ut av EUs migrantavtale. Aftenposten 30.06.2018
    – Det er en fare for at noen kommer til å ta en større del av ansvaret, sier NUPI-forsker om EUs nye flyktningepolitikk.
  • Merkel er blitt et gissel. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 30.06.2018
    EU-toppmøtet prøver å redde Angela Merkel ved å gjøre livet vanskeligere for folk på flukt.
  • EU skyver på problemene. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 30.06.2018
    De forhandlet langt ut i morgentimene fredag før de ble enige. Men nå har altså EU-lederne fått på plass en avtale om at flyktningene og migrantene som kommer til Europa fra nå skal være hele unionens ansvar, ikke hvert enkelt medlemsland sitt.
  • EUs migrantavtale: Tunge oppgaver hviler på EUs yngste skuldre. NRK nyheter (urix) 30.06.2018
    Migrantavtalens blanke felt er på størrelse med Middelhavet i seg selv. EU har gitt Sebastian Kurz en enorm oppgave når den 31 år gamle kansleren fra Østerrike nå overtar formannskapet i EU.
  • Slik skal de redde unionen. Klassekampen 30.06.2018
    EU vil ikke lenger pålegge medlemsland å ta imot flyktninger. – Enigheten er avgjørende for EUs eksistensgrunnlag, sier Sylo Taraku.
  • Roser EU for asyl-forliket. VG 30.06.2018
    EUs asylforlik legger økt press på de stadig færre landene som er villig til å beskytte flyktninger. Jan Egeland i Flyktninghjelpen roser likevel EU-lederne for at de klarte å bli enige.
  • Denne uken ble EU-landene enige om en ny migrantavtale. Samtidig varsler Italia sommerstengte havner for redningsskipene i Middelhavet. Aftenposten 30.06.2018
    Skip fra organisasjoner som redder flyktninger og migranter får ikke legge til kai i Italia, sier landets innenriksminister Matteo Salvini.
  • Redningsskip frykter Libyas kystvakt sviktet over 100 migranter på Middelhavet. Aftenposten (NTB) 30.06.2018
    Et spansk redningsskip frykter de kunne ha reddet om lag 100 personer som antas å ha druknet i Middelhavet, etter at en gummibåt sank utenfor kysten av Libya.
  • Tre småbarn druknet samme dag som EU vedtok plan for mottak av båtflyktninger. NRK nyheter 30.06.2018
    Tre barn er blant de mer enn ett hundre mennesker som druknet utenfor kysten av Libya fredag. Samme dag ble EU-landene enige om hvordan de skal takle strømmen av båtflyktninger – en plan som får sterk kritikk.
  • To tanker på én gang om flyktninger. Kommentar av Berit Hagen Agøy (Mellomkirkelig råd for Den norske kirke) i DN 30.06.2018
    DN antyder at biskopen (Byfuglien) åpner for fri fly av flyktninger og økonomiske migranter til Europa og stiller spørsmål om biskopen «mener at et system som lokker folk til å legge sin skjebne og alle sine penger i hendene på kyniske menneskesmuglere, er mer moralsk». DN mener at ettersom flere mennesker kan hjelpes for samme beløp i Nord-Afrika, enn i Europa, er det mest moralsk å hjelpe dem utenfor Europas grenser. Her gjelder det å ha to tanker i hodet på en gang.
  • Er du bekymret, – ikke reis. Kronikk av Trine Einum og Merete Stav Lervang (politidistriktets to familievoldskoordinatorer) i Adresseavisen (meninger) 30.06.2018
    Unge kvinner blir holdt tilbake i land i Midtøsten mot deres vilje. De er norske statsborgere, og blir dumpet av sine familier som selv bor i Trøndelag. For ærens skyld.
  • Boikott ikke Christian Tybring-Gjedde! Les ham og lær hvordan debatten stoppes og samfunnet splittes. Kommentar av Kjetil Rolnes i Aftenposten 30.06.2018
    Det urovekkende er at man ikke tar fem øre for totalt å forvrenge hva de andre i debatten sier, utstyre med dem med de verste hensikter og stemple dem som samfunnsfiender. Dette er den samme hysteriske, paranoide retorikken vi kjenner fra Hans Rustad, redaktør i nettsted Document, som er hellig overbevist om at norske journalister og politikere er i «allianse med islam».
  • Besettelsen rundt islam. Kommentar av Usman Rana (lege og forfatter) i Vårt Land (verdidebatt) 30.06.2018
    Diskusjonen om barnehijab er et enestående eksempel på doble standarder i det norske ordskiftet. En halvårlig gjenganger i norske riksmedier er blitt å lese at Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik blir forbannet over å se barn i hijab. Nylig var det VG som kunne slå opp i krigstyper på forsiden at Tajik er forbannet.
  • Hvem vil tjene på EUs avtale og hva betyr den egentlig? Dagsnytt 18 (NRK radio) 29.06.2018
  • Det store migrasjonsspillet. Morgenbladet 29.06.2018
    Når valgkampene er evigvarende, blir migrasjonskrisen hovedsak. Også når det ikke er noen krise.
  • EU gir 3 milliarder euro til Tyrkia. ABC nyheter (NTB) 29.06.2018
    Stats- og regjeringssjefene i EU går med på å overføre en ny dose på 3 milliarder euro i økonomisk hjelp til syriske flyktninger i Tyrkia.
  • Dette er migrant-planen som skal redde Merkels politiske liv. Aftenposten 29.06.2018
    EU-lederne satt i intense forhandlinger til klokken 04.30 i natt, men ble til slutt enige om en avtale.
  • Merkel: – Europa har mange utfordringer. Men innvandring kan bli et skjebnespørsmål for EU. Dagsavisen (NTB) 29.06.2018
    Tysklands statsminister Angela Merkel er hardt presset i innvandringssaken. Nå håper hun venner i EU skal komme henne til unnsetning.
  • Enighet på dramatisk EU-toppmøte. NRK nyheter (NTB) 29.06.2018
    Etter mer enn tretten timer i politisk havsnød kom EUs ledere i havn med en avtale om hvordan strømmen av flyktninger og migranter i Middelhavet skal håndteres.
  • EU vil styrke libysk kystvakt. ABC nyheter (NTB) 29.06.2018
    EU lover å øke støtten til den libyske kystvakten. Samtidig advares fartøyer i Middelhavet mot å forstyrre libyernes operasjoner.
  • Skjebnemøter om innvandringspolitikk for Angela Merkel. Dagbladet 29.06.2018
    Det er, selvsagt, de siste års flyktningstrøm som får koalisjonspartnerne fra Bayern til å gå helt i spinn. Delstaten skal om fire måneder velge ny landdag og, for første gang siden Forbundsrepublikken ble grunnlagt, ligger det konservative CSU an til å tape sitt reine flertall. Det høyrepopulistiske Alternativ for Tyskland blir av meningsmålingsinsituttet Forsa spådd en tilslutning på 13 prosent.
  • Derfor har EU flyktningkrise. Og den bør løses i natt. VG 29.06.2018
    EU kan rives i filler dersom landene ikke klarer å samle seg om felles tiltak for å verne sine yttergrenser mot flyktningstrømmen. EU-toppene går en lang natt i møte i Brussel.
  • Ny studie: Radikal islam styrker seg i Sverige. Aftenposten 29.06.2018
    Antallet radikale muslimer i Sverige vokser, ifølge en ny rapport. Forskerne advarer om at dette kan føre til økt rekruttering til terrorgrupper.
  • Norske myndigheter lettet over enighet på dramatisk EU-toppmøte. NRK nyheter 29.06.2018
    Norske myndigheter applauderer etter at landene i EU ble enige om hvordan takle flyktningkrisen. Etter mer enn tretten timer i politisk havsnød kom EUs ledere i havn med en avtale.
  • Erna Solberg – Vil være med på en ny asylavtale. NRK nyheter 29.06.2018
    Norge vil være med på en ny fordelingsmekanisme, om landene blir enige om dette under EU-toppmøtet i dag, sier statsminister Erna Solberg. Det er stor uenighet i EU om hvem og hvordan man skal ta imot flyktningene og migrantene som kommer over Middelhavet.
  • Mottak i Afrika – 10 spørsmål. Kronikk av Gunnar Kopperud i Dagsavisen (nye meninger) 29.06.2018
    Regjeringen åpnet denne uka (26. juni) for å opprette europeiske asylmottak i Afrika. Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg åpnet i forrige måned for det samme; i nordisk eller europeisk regi. Dermed er det stortingsflertall for en slik modell. Men hvor godt gjennomtenkt er den? Her er noen grunnleggende spørsmål.
  • Asyl. Lederkommentar av Simen Tallaksen i Klassekampen 29.06.2018
    Det blir en krevende oppgave å lage en ny asylpolitikk. En mulig løsning er å erstatte dagens system med en omfattende ordning for kvoteflyktninger, slik Masud Gharahkhani åpner for. Dette forutsetter at de fine ordene om å «hjelpe folk der de er» faktisk fylles med et ambisiøst innhold. Det haster å finne løsninger. Kombinasjonen av befolkningsvekst, demografi og klimaendringer vil føre til at flere søker seg til Europa. Om ikke venstresida lanserer en troverdig asylpolitikk, vil ytre høyre vinne valg med sin enkle løsninger i mange tiår framover.
  • Asylstrid i Ap: Sammenligner asylmottak i Afrika med Guantánamo. VG 29.06.2018
    Abdullahi Mohamed Alason i Aps migrasjonsutvalg sammenligner asylmottak i Afrika med USAs omstridte fangeleir på Cuba. Flere fylkeslag er også skeptiske til forslaget.
  • – Vi kan ta imot flere flyktninger. Dagsavisen 29.06.2018
    Unge Venstre vil at Norge skal ta imot 5.000 kvoteflyktninger. – En god ambisjon på sikt, svarer moderpartiet.
  • La oss ønske flere kvoteflyktninger velkommen. Kommentar av Jorge Dahl (Norsk Folkehjelp Bergen) i Bergens Tidende 29.06.2018
    Det skulle det bare mangle at vi ikke kan øke kvoten fra 2120 kvoteflyktninger til 5000 i 2019.
  • Europas migrantpine skjerpes. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 28.06.2018
    Italias nei til migranter kan tvinge EU til en ny asylpolitikk, men neppe ennå.
  • FN ber EU ta grep etter uenigheter om migrantskip. Aftenposten (NTB) 28.06.2018
    FN-organisasjonene UNHCR og IOM ber EU ta grep etter uenigheter om hvilke land som skulle ta imot migranter fra skipene Aquarius og Lifeline.
  • EU må levere i asylpolitikken. Lederkommentar i Aftenposten 28.06.2018
    Klarer EU å ta flere steg mot en felles asylpolitikk på toppmøtet som starter i Brussel i dag? Det trengs, men svaret er usikkert.
  • Her er flokene som splitter EU på migrasjon. Dagsavisen 28.06.2018
    Tre år etter den gryende flyktningkrisen i Europa er migrasjon igjen på toppen av agendaen når EUs regjeringssjefer møtes til toppmøte i Brussel torsdag og fredag.
  • Samarbeid om asylpolitikken. Lederkommentar i VG 28.06.2018
    EU har brukt tre år på å forsøke å reparere Schengens yttergrenser og utforme en bærekraftig asylpolitikk. Dessverre er det liten grunn til overdreven optimisme foran dagens toppmøte i Brussel.
  • De vil følge folkeviljen. Klassekampen 28.06.2018
    Partileder Mette Frederiksen i Arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokratiet mener det er viktig å ha en streng innvandringspolitikk folk flest støtter. Er det populisme?
  • Lettvint asylmoralisme. Lederkommentar i DN 28.06.2018
    Et av tiltakene som drøftes, er å etablere mottakssentre i Nord-Afrika. Hvor realistisk det er å få til noe slikt, og hvor godt det vil fungere, virker mildt sagt uklart. Men kritikere av tanken gjør det lettvint for seg. En av dem preses i Den norske kirke, biskop Helga Haugland Byfuglien. Til Vårt Land sier hun at hvis målet er å «kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, så er det djupt umoralsk». Spørsmålet tilbake må være om hun mener et system som lokker folk til å legge sin skjebne og alle sine penger i hendene på kyniske menneskesmuglere, er mer moralsk.
  • Norge tar imot 15 migranter fra skipet Lifeline. NRK nyheter (NTB) 28.06.2018
    Etter anmodning fra Malta har regjeringen besluttet å tilby opphold til 15 flyktninger fra migrantskipet Lifeline.
  • LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad advarer mot økt ulikhet med økt innvandring. Klassekampen 28.06.2018
    LOs sjeføkonom mener debatten om innvandringens negative konsekvenser har kommet for seint. På salongbordet i hjørnekontoret til sjeføkonomen i LO Roger Bjørnstad ligger tirsdagens Klassekampen oppslått på sidene der Oxford-professor Paul Collier tar til orde for å stanse asylstrømmen.
  • Det er innvandring, din dumming. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i DN 27.06.2018
    Innvandringsspørsmålet rir kansler Angela Merkel som en mare. Den detaljerte overenskomsten som danner grunnlaget for regjeringskoalisjonen med sosialdemokratene (SPD) virket passe streng da den ble undertegnet, men virker nå i overkant liberal for toneangivende elementer i Merkels flokk. Det innvandringsskeptiske Alternative für Deutschland (AfD) har for første gang gått forbi SPD på meningsmålingene.
  • Slik er EUs asylplaner. Klassekampen 27.06.2018
    EU vil opprette egne asylleirer i Afrika. Flyktninghjelpen frykter dette vil bety «en fullstendig stenging av grensene til Europa».
  • De Europa ikke ønsker. Kommentar av Une Bratberg i Vårt Land (verdidebatt) 27.06.2018
    Da skipet Aquarius ble nektet å legge til kai i Italia og Malta, ble hendelsen et bilde på et splittet Europa.
  • Malta krev hjelp frå EU for å ta imot tysk skip med migrantar. NRK nyheter (NTB) 27.06.2018
    Malta vil ta imot eit tysk skip med over 200 migrantar om bord, men berre dersom andre EU-land bidrar med hjelp. No tilbyr Frankrike, Tyskland og Portugal å ta imot migrantar.
  • Nederland forbyr burka og nikab: – Neste steg er å stenge alle moskeer. Dagsavisen 27.06.2018
    Nasjonalforsamlingen i Nederland har med stort flertall vedtatt å innføre forbud mot burka, nikab og annen tildekking av ansiktet på skoler og sykehus.
  • Advarer mot alenegang i asylpolitikken. Dagbladet 27.06.2018
    Statsminister Erna Solberg mener mye står på spill når EUs toppledere samles til asylmøte i Brussel.
  • Flyktninger og moral. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 27.06.2018
    Et av argumentene for et mottakssenter, er at flyktningene ikke skal utsette seg for den farefulle ferden i råtne båter over Middelhavet. Men det er også et vikarierende motiv for å holde migranter og flyktninger unna Europa.
  • Norsk asylpolitikk kan ikke outsources til «et land i Afrika». Lederkommentar i Dagbladet 27.06.2018
    Politikken som nå lanseres er i strid med flyktningkonvensjonen, og et så drastisk brudd med Norges internasjonale forpliktelser bør tas på større alvor. Ingen norsk regjering vil åpne for et betydelig større antall kvoteflyktninger som alternativ til dagens asylordning. Men det er en interessant plan. Skulle den gjennomføres til punkt og prikke, ville Norge motta atskillig flere flyktninger enn i dag.
  • Lysbakken: Norge har bidratt til å forhindre en løsning. Dagbladet 27.06.2018
    EU-landene sliter med å enes om en plan for å fordele flyktningene. Lysbakken mener fremdeles Tyskland og Sverige gjorde rett i 2015.
  • Statsministeren er åpen for asylmottak i Afrika, men vil ikke gi Frp æren. VG 27.06.2018
    For ni år siden foreslo Frp å opprette norske asylmottak i Afrika - og møtte massiv motstand. Nå er regjeringen åpen for et lignende forslag som diskuteres i EU, men Solberg sier dette forslaget er noe helt annet.
  • – Slik bør flyktningkrisa løses, Erna. Dagsavisen 27.06.2018
    – Den eneste ærlige begrunnelsen for å opprette asylmottak i Nord-Afrika er at vi ikke vil ha disse menneskene her, sier John Peder Egenæs i Amnesty.
  • Biskop ristar asyl-løysing. Vårt Land 27.06.2018
    – Dersom mottakssenter i Nord-Afrika handlar om å kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, ja, så er det djupt umoralsk.
  • Brann i rosenes leir. Kommentar av Johan N. Hertzberg og Adrian Smith Stenberg (Oslo FrP) i Dagbladet 27.06.2018
    Arbeiderpartiet taler med to tunger i innvandringsspørsmålet.
  • Speilet som viser oss framtida. Kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 27.06.2018
    Innvandringen kan påvirkes både av krefter utenfra og innenfra Norge. Spør du Sylvi Listhaug og hennes listhaugianere er det fremdeles et stort rom for innstramning når det gjelder flyktninger, arbeidsinnvandring, barn og familiegjenforening. Og omvendt: De innvandringsliberale vil peke på at Norge kan ta imot langt flere asylsøkere enn vi gjør i dag.
  • Han vil stanse asylstrømmen (Paul Collier). Klassekampen 26.06.2018
    Flyktningekspert Paul Collier mener sosial­demokratiske partier over hele Europa må legge om asyl­politikken og kaller Angela Merkels linje for «ikke bærekraftig».
  • Dansk skip med migrantar får ikkje legge til kai i Italia. NRK nyheter (NTB) 26.06.2018
    For tredje dag på rad ligg konteinarskipet Alexander Maersk forankra utanfor Sicilia. Skipet vert nekta å legge til kai, etter at det redda over 100 migrantar i Middelhavet.
  • Italia sier de ikke vil bli «Europas dørmatte». Fartøy fullpakket med migranter får ikke legge til kai.  Aftenposten (NTB) 26.06.2018
    Det advares mot katastrofale forhold. – Blir været dårlig, har vi en nødssituasjon, sier tysk politiker.
  • Dansk skip har satt i land over 100 migranter på Sicilia. VG (NTB) 26.06.2018
    Det danske konteinerskipet Alexander Maersk satte natt til tirsdag i land 108 flyktninger og migranter i den sicilianske havnebyen Pozzallo.
  • 13.000 menneske dumpa midt i Sahara-ørkenen utan mat og vatn. NRK nyheter 26.06.2018
    Over 13.000 afrikanske flyktningar og migrantar har dei siste 14 månadene blitt utviste frå Algerie og sende ut i ørkenen utan mat og vatn. Deporteringa starta etter at EU byrja legge press på nordafrikanske land for å stoppe straumen av menneske som tek seg over Middelhavet.
  • Erna Solberg er positiv til europeisk mottakssystem i Afrika. NRK nyheter 26.06.2018
    Statsminister Erna Solberg er positiv til et felleseuropeisk mottakssystem i Nord-Afrika, som skal diskuteres under EUs toppmøte torsdag.
  • Gharahkhanis nullvisjon. Kommentar av Rune Berglund Steen (leder i Antirasistisk Senter) i Klassekampen 26.06.2018
    Det er mye som er trist i Gharahkhanis måte å snakke asylpolitikk på. Når han setter asylsøkerne opp mot arbeiderklassen, er det noe av det mest nedslående jeg har lest av angivelig sosialdemokratisk retorikk. Igjen står han der i lånte klær: Denne gangen er det rett og slett retorikken om at «innvandrerne tar jobbene våre», innpakket i litt penere ord. Det hjelper lite med en politikk som skal stå imot høyrepopulisme, hvis både politikken og retorikken selv framstår som høyrepopulistiske.
  • Arbeiderpartiet og asylpolitikken. Kommentar av Oddbjørn Johannesen i Vårt Land (Verdidebatt) 26.06.2018
    Et annet hensyn Garakhani viser til i Klassekampen-intervjuet er den norske «arbeiderklassen»: Det er arbeiderklassen som rammes av lavlønnskonkurranse når innvandrere havner utenfor arbeidslivet. Det er arbeiderklassen som bor i områdene hvor det blir kriminalitet og dårlige levekår fordi nyankomne ikke blir integrert. Dette siste må være toppen av sær solidaritetsforståelse. Jonas – hvor er du? Støtter du en slik retorikk?
  • Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Kommentar av Jan Erik Grindheim (statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge) i Dagbladet 25.06.2018
    Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa. Men kanskje ikke der vi skulle tro.
  • EUs dype krise. Lederkommentar i VG 25.06.2018
    Flyktningkrisen truer samholdet i EU. Lite tyder på at denne ukens EU-toppmøte vil lykkes.
  • Siste skrik fra Lesvos. Kommentar av Stian Bromark i Dagsavisen (nye meninger) 25.06.2018
    Liksom-demokratiet Tyrkia huser flest flyktninger i verden: 3,5 millioner mennesker. Pluss-minus. Fra Ayvalik i Tyrkia er det bare en rufsete båttur til Lesvos. Så drar flyktningene videre til Aten og så nordover gjennom Balkan, før de ender i Nord-Europa. Nei, vent, det var i 2015. Nå er flyktningene i limbo på Lesvos, eller «Europas Guantánamo», som øyas ordfører har kalt Lesvos.
  • Italia ber om «radikale endringer» i EUs migrasjonspolitikk. ABC nyheter (NTB) 25.06.2018
    Italia ber om «radikale endringer» i EUs migrasjonspolitikk, og vil blant annet gå Dublin-avtalen etter i sømmene, ifølge statsminister Giuseppe Conte.
  • EUs innvandringstrøbbel. Lederkommentar i Bergens Tidende 25.06.2018
    Antall migranter har gått ned, men EUs politiske problem med innvandring vokser.
  • Ti høyreradikale pågrepet for å ha planlagt å angripe muslimer i Frankrike. Aftenposten (NTB) 25.06.2018
    Ti personer med bånd til høyreradikale grupper, er pågrepet av fransk antiterrorpoliti, anklaget for planer om å angripe muslimer, ifølge kilder.
  • Imamer og rabbinere på tandemsykler mot hat i Berlin. ABC nyheter (NTB) 25.06.2018
    Jødiske rabbinere og muslimske imamer syklet sammen på tandemsykler i Berlin for å vise respekt for religioner, og mot rasisme og antisemittisme.
  • Asylpolitikken splitter EU–Merkel vil ha avtaler med enkeltland. NRK nyheter (NTB) 25.06.2018
    Tysklands statsminister Angela Merkel håper asylavtaler med enkeltland skal hjelpe henne å komme ut av regjeringskrisen.
  • Er det for sent for Stefan Löfven? Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 25.06.2018
    Sveriges statsminister legger kampen for bedre integrering inn i sosialdemokratiets store fortelling. Det er dristig.
  • Imot normalisering av SD. Klassekampen 25.06.2018
    Populariteten til Sverigedemokraterna skyldes i stor grad at de tradisjonelle partiene har snakket innvandringskritikerne etter munnen, hevder Nooshi Dadgostar (V).
  • Bærekraftig innvandring. Kommentar av Jørgen Carling og Marta Bivand Erdal (PRIO) i Vårt Land (verdidebatt) 25.06.2018
    I innvandringsdebatten hører vi stadig at innvandringen må være «bærekraftig». Det virker fornuftig, men kanskje ikke så oppklarende. Forrige uke presenterte vi en utredning om «bærekraftig migrasjon», utført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. At noe er bærekraftig betyr at det kan opprettholdes over tid. Så «bærekraftig innvandring» skulle tilsi innvandring på et nivå som kan fortsette i det uendelige. Men det er ingen god målsetning å holde innvandringen konstant.
  • I samme båt. Lederkommentar av Mari Eifring i Klassekampen 25.06.2018
    Gharahkhani viser til at han har vært i Sverige og Danmark for å lære av andre sosialdemokrater som strammer inn på asylpolitikken. Det er interessant dersom Aps strategi blir å legge seg i samme spor. Socialdemokratiet i Danmark gjør det for tida godt på målinger, men eksempelet fra Sverige viser at det ikke er gitt at det er en vinnerstrategi for sosialdemokrater å legge seg altfor nær de mest innvandringskritiske kreftene i politikken.
  • Lanserer nullvisjon for asyl. Klassekampen 25.06.2018
    Aps Masud Gharahkhani lar seg ikke skremme av asylliberalerne i eget parti. – Får vi ikke kontroll over innvandringen, svikter vi arbeiderklassen, sier han.
  • Macron støtter sanksjoner mot EU-land som avviser flyktninger. Aftenposten 24.06.2018
    EU-land som nekter å ta imot flyktninger, bør straffes økonomisk, mener Frankrikes president Emmanuel Macron.
  • Deportasjon, stopp av flyktningbåter og telling av romfolk. Slik er 45-åringen blitt dette landets mest populære politiker. Aftenposten 24.06.2018
    Klar tale og resolutt handling for å bremse innvandringen har gjort høyrepopulistiske Lega til Italias største parti, ifølge meningsmålingene.
  • Støres asylmareritt. Kommentar av Hanne Skartveit i VG 24.06.2018
    En opprivende strid om asyl og innvandring kan splitte Arbeiderpartiet enda mer – og skyve enda flere velgere unna.
  • EUs innvandringskrig. Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem av fagrådet til ATTAC) i Klassekampen 23.06.2018
    Den vestlige delen av Europa har lenge stått oppe i en innvandringskrig i forhold til omverdenen. Vi lever i en verden med så opprørende ulikhet i levekår at presset mot de rike enklavene etter hvert kan bli uimotståelig. Enhver akutt krise, enten i form av krig, sult eller oversvømmelser, kan skylle bølger av desperate mennesker mot den rike, vestlige delen av Europa. En «Festning Europa» med mest mulig ugjennomtrengelige grenser er naturligvis bare en kortsiktig løsning. En mer rettferdig verden med mulighet for verdige liv overalt på kloden er den eneste langsiktige løsningen. Dit er det langt.
  • Må løse migrantfloke. Klassekampen 23.06.2018
    Motsetningene i flyktning­politikken skjerper seg foran neste ukes toppmøte i EU. Kommisjonen kaller inn til krisemøte søndag.
  • Arbeidsinnvandring er ikke en humanitær rettighet. Kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 23.06.2018
    Ofte skilles det ikke mellom arbeidsmigranter og asylsøkere som har hevdvunne rettigheter i henhold til konvensjoner. At disse befolkningsstrømmene skaper uro og engstelse, bør ikke forundre noen. Den omfattende innvandringen representerer den største endringen i de europeiske samfunnene i moderne tid. Utfordringen er konkret, kompleks og akutt.
  • Folketallet i Øst-Europa synker kraftig. Aftenposten 23.06.2018
    Folketallet i Øst-Europa har sunket kraftig siden 1990, først og fremst på grunn av utvandring.
  • Striden om innvandring brutaliserer USA og Europa. Kommentar av Sylo Taraku (Agenda) i Morgenbladet 22.06.2018
    Strengere kontroll med grensene er ikke Trumps påfunn, det er også Demokratene enige i. Er det mulig å forene en streng migrasjonskontroll med grunnleggende liberale verdier? Og kan vi finne brede kompromisser i en sak som mer enn noe annet splitter våre samfunn nå?
  • Europa kan få felles grensepoliti. Aftenposten 22.06.2018
    Et europeisk grensepoliti med 10.000 ansatte, en ny asylmyndighet og mottakssentre i Nord-Afrika. Det er Brussels oppskrift for å stoppe innvandringen.
  • En løsning på asylknuten? Lederkommentar i Morgenbladet 22.06.2018
    Det opplagte svaret er at tilstrømningen begrenses uten at det går på bekostning av dem som har størst behov for beskyttelse. Dette krever en lang rekke enkelttiltak, som ikke kan realiseres uten tung EU-koordinering. Fra kapasitetsbygging i de felles grensestyrkene Frontex og nye returavtaler, til frivillige kvoteordninger, gjenbosetting og en kraftig oppgradering av forholdene i flyktningleirene som mange forlater i desperasjon.
  • Australia har en av verdens mest omstridte innvandringsmodeller. Det var utenkelig at EU skulle kopiere den. Inntil nå. Aftenposten 22.06.2018
    Asylsøkere innestengt bak piggtråd. Elendige sanitære forhold. Selvmord, selvskading og psykiske problemer. Voldelige opprør og rømningsforsøk.
  • Over 200 migranter druknet i Middelhavet på to dager. Dagbladet (NTB) 22.06.2018
    Rundt 220 migranter skal ha druknet utenfor Libyas kyst på to dager. Dermed har minst 1000 mennesker druknet i Middelhavet så langt i år.
  • Arbeiderpartiets nye innvandringspolitikk: Splittet om barns beste. VG 22.06.2018
    Grasrota som ønsker seg en «mer human» asylpolitikk gir ikke opp i de splittende sakene om asylbarn, som har vært kjernen i to asyl-strider i partiet.
  • Liten tro på omsorgssenter i Afghanistan. NRK nyheter 22.06.2018
    Trine Skei Grande er skeptisk til regjeringens eget prosjekt om å starte omsorgssenter i Afghanistan.
  • Vil ingen ha fleirtalets stemmer? Kommentar av Solveig G. Sandelson i Stavanger Aftenblad 22.06.2018
    Folk flest har eit nyansert syn på innvandring. Det har ingen politiske parti tatt innover seg.
  • Norske folk i hus og hytter ikke så redde for fremmede som man kanskje skulle tro. Lederkommentar i DN 22.06.2018
    Onsdag la Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) frem Integreringsbarometeret 2018. Det er utført av Institutt for samfunnsforskning og måler nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Rapporten er blitt forbigått nesten i stillhet av de tre nettstedene Human Rights Service, Document og Resett til tross for at disse temaene nærmest utgjør deres grunn til å eksistere. Det er et godt tegn. Det viser seg nemlig at folk flest er langt mer nøkterne og nyanserte enn det man skulle tro ut fra den ofte polariserte offentlige debatten.
  • Skadet Merkel i kamp. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 21.06.2018
    Asylpolitikken er EUs største hodebry. Ikke bare skaper innvandring- og asylpolitikk spenninger mellom øst og vest, men også politiske kriser i de enkelte land.
  • Sverigedemokraternas rådgiver skal ha holdt på anonymt i fire år: - Arabere er «jordas avskum». Dagbladet 21.06.2018
    Expressen skriver at de nå kan avsløre at 37-åringen har skrevet hundrevis av kommentarer på de svenske nettstedene Avpixlat og Fria tider, samt den amerikanske siden Breitbart.
  • Sverigedemokraterna kan bli det største partiet i svensk valgskred. Kommentar av Marie Simonsen i Dagbladet 21.06.2018
    Alt handler om innvandring. 9. september går svenskene til valg, og resultatet kan ende i et politisk jordskjelv. Få år etter at Sverigedemokraterna (SD) nærmest ble boikottet og isolert, både av svensk presse og de andre partiene, kan det utrolige skje. Det innvandringsfiendtlige partiet kan bli Sveriges største parti. Fordi alt handler om innvandring.
  • Det er balsam for sjelen å lytte til Jimmie Åkesson. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 21.06.2018
    Innvandring er nå en gang et stort tema i samtiden, og man måste jämföra, som svenskene sier, for eksempel med visse politikere i et visst parti i et av Sveriges naboland. Med dem i bakhodet, var det balsam for sjelen å lytte til Åkessons tale fredag kveld, under Järvaveckan, en politikkfestival i en av Stockholms innvandrertunge bydeler.
  • Vender kappa i motvind. Klassekampen 21.06.2018
    I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.
  • Bedre ansvarsdeling kan løse flyktningkrisen. Kommentar av Eirik Christophersen (Flyktninghjelpen) i Bergens Tidende 21.06.2018
    Noen få land i verden tar hovedansvaret for å huse mennesker på flukt, mens rike land fraskriver seg ansvaret i stadig større grad. Med en mer rettferdig fordeling av flyktninger og økt støtte til store mottakerland er flyktningkrisen mulig å løse.
  • Flyktninger – hva er den moralske utfordringen? Kommentar av justis,- beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) i Aftenposten 21.06.2018
    De valgene vi tar i dag får store konsekvenser for vårt eget samfunn, men også for samfunnene og enkeltmenneskene vi skal hjelpe. Jeg mener det er fem grunnleggende spørsmål vi må våge å ta stilling til på veien mot en asyl- og innvandringspolitikk som er bærekraftig moralsk og demokratisk legitim.
  • Nesten 11.000 flere personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge i fjor. ABC nyheter (NTB) 21.06.2018
    I 2017 økte antall bosatte personer i Norge som har flyktningbakgrunn med 10.900 personer. Totalt har 4,3 prosent av befolkningen flyktningbakgrunn.
  • Reagerer på Regjeringens barnehjemsplaner: Det er uforsvarlig å sende barn tilbake til Kabul. Aftenposten 21.06.2018
    – Vi kan ikke sende barn tilbake til krig og konflikt. Det er ikke Norge som rettsstat verdig, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
  • Verdiløst Integreringsbarometer. Kommentar av Noralv Veggeland (professor i offentlig politikk ved HiNN, Lillehammer) i Dagens Perspektiv 21.06.2018
    Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Synd at den svikter.
  • FN-sjefen tror på global avtale om migrasjon. ABC nyheter (NTB) 20.06.2018
    Jeg tror verden vil enes om en avtale om migrasjon før slutten av året, sier FN-sjefen. Han ber verdens land respektere flyktningregler og menneskerettigheter.
  • FNs høykommissær for flyktninger bør prioriteres. Lederkommentar i Aftenposten 20.06.2018
    Når tallet på fordrevne i verden er så høyt, kan man spørre seg hva omverdenen kan gjøre for å hjelpe. Det kan virke nesten umulig å vite hvor man skal begynne. Men et minstemål burde være å sørge for at UNHCR ikke er så til de grader underfinansiert som organisasjonen er hvert eneste år.
  • EU vurderer å sende båtflyktninger til egne mottak utenfor Europa. Aftenposten (NTB) 20.06.2018
    EUs ledere diskuterer et forslag om å opprette «regionale ilandstigningsplattformer» utenfor Europa for flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet.
  • Spørsmålet om mottak av migranter og asylsøkere skaper trøbbel i EU. Klassekampen 20.06.2018
    Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
  • Asylstrid truer samarbeid. Dagsavisen 20.06.2018
    Striden handler om at Merkel i forrige uke satte foten ned for Seehofers nye forslag til asylpolitikk. Hun ville ikke gå med på planen om at Tyskland skal kunne avvise asylsøkere som allerede er registrert i et annet EU-land, direkte på grensen.
  • Asylplan kan velte Merkels regjering. VG 20.06.2018
    Folk på gaten i München gir full støtte til «sin» innenriksminister Horst Seehofer i den bitre asylstriden med Angela Merkel.
  • Angela Merkel i flyktningtrøbbel. Kommentar av Mai Lene Fløysvik Hæåk i Vårt Land (verdidebatt) 20.06.2018
    Striden om immigrasjons- og flyktningpolitikk i den tyske regjeringa viser kor skjør storkoalisjonen i Tyskland er.
  • Sverige tar igjen for det tapte i innvandringsdebatten. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 20.06.2018
    Ja, landet har hatt for stor innvandring, og den skaper alvorlige problemer. Ja, innvandringen må begrenses kraftig. Ja, det trengs sterkere virkemidler i integreringen og mer politi. Ja, politikerne har vært naive. Ja, innvandringsdebatten er i alle år blitt holdt nede av “politisk korrekthet”. Ja, debattklimaet nå er et helvete. Ja, Sverigedemokraterna kan vinne valget, og det vil gi landet en identitetskrise.
  • Strengferdig politikk. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 20.06.2018
    Gharahkhani leder migrasjonsutvalget i partiet. Mens partiet lenge har sagt «streng, rettferdig og human» om asylpolitikken, har Gharahkhani sagt noe mer i retning av «streng, og jeg gjentar STRENG, og rettferdig (og muligens bitte litt human)». Det har gitt mange i partiet vondt i samvittigheten. Så samme morgen hadde Oslo Ap-leder Frode Jacobsen snakket om «human, solidarisk og raus» på radio. Og ikke streng! Hva mente Støre?
  • Støre: Ap skal være humane i innvandringspolitikken. VG 20.06.2018
    Ap-leder Jonas Gahr Støre oppsummerer halvåret med å si at partiet har fått til mye på Stortinget, og at de jobber med å fornye seg på flere områder - blant annet innvandring.
  • Høyre angriper Støre: - Viser ikke lederskap på innvandring. VG 20.06.2018
    Henrik Asheim (H) mener Ap-lederen er for vag om hvilken retning arbeiderpartiets innvandringspolitikk skal gå i.
  • Barnehjem i Afghanistan. Lederkommentar i VG 20.06.2018
    Norske og danske myndigheter jobber med å opprette det som vekselvis kalles omsorgssenter, retursenter og barnehjem i Kabul, ifølge Aftenposten. Afghanske myndigheter er med på samtalene om senteret som skal ta imot tvangsreturnerte mindreårige og lokal ungdom, ifølge justisminster Tor Mikkel Wara (Frp).
  • Ny rapport: Nordmenn er splitta i synet på innvandring. NRK nyheter 20.06.2018
    Integreringsbarometeret 2018 syner at nordmenn har blitt meir positive til å ta imot flyktningar med behov for beskytting, men eit stort fleirtal meiner at integreringa fungerer dårleg. – Heile befolkninga må bidra om vi skal lukkast, seier direktøren i IMDi.
  • Ny rapport: Innvandring splitter Norge. VG 20.06.2018
    Nordmenn er splittet i spørsmålet om landet bør ta inn flere innvandrere. Den store asylstrømmen for tre år siden ser imidlertid ikke ut til å ha gitt et mer negativt syn på innvandring.
  • Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen. Kronikk av Jan-Paul Brekke og Ferdinand Andreas Mohn (Institutt for samfunnsforskning) i Aftenposten 20.06.2018
    Onsdag lanserer Institutt for samfunnsforskning og IMDi den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret viser et sammensatt bilde av holdningene på dette omstridte politikkområdet.
  • Aksen Berlin - Wien - Roma. Kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 19.06.2018
    En mellomeuropeisk akse mot innvandrere, mellom Berlin, Wien og Roma, vekker skremmende historiske minner før toppmøtet i EU i slutten av juni.
  • Donald Trump hevder innvandring har skapt voldsomme forandringer i Europa. NRK nyheter (NTB) 19.06.2018
    USAs president går knallhardt ut mot europeiske ledere. Donald Trump mener at innvandring har ført til «voldsomme endringer av Europas kultur». Amerikanske grensemyndigheter skiller barn og foreldre som forsøker å komme inn i USA fra Mexico.
  • Veteran: Tøff tone kan skremme kjernevelgere (innvandring). Vårt Land 19.06.2018
    Folk flest har blitt mer positive til innvandring og Aps velgere er lite opptatt av temaet, viser statistikken. Likevel har Ap blitt tøffere i retorikken. Er det lurt?
  • Skal vi kalle asylpolitikken human, streng, rettferdig eller bærekraftig? Jeg bryr meg ikke. Agnes Nærland Viljugrein (21), medlem i AUF, på Si;D i Aftenposten 19.06.2018
    Asyl- og flyktningpolitikken kan ikke fortsette å være en kamp mellom hodet og hjertet, men om å finne de første løsningene som omfavner begge. Der sliter Arbeiderpartiet – fortsatt.
  • – Ingen velgermagnet for Ap. Vårt Land 19.06.2018
    Knapt noen av Aps velgere nevnte innvandring som en viktig sak. Men den er svært vanskelig for Ap, mener valgforsker.
  • Redd Barna ber regjeringen stanse planene om retursenter i Afghanistan. NRK nyheter (NTB) 19.06.2018
    Norge og Danmark jobber for å opprette et retursenter for enslige mindreårige i Afghanistan. Redd Barna kaller det et eksperiment med barns liv.
  • Norge og Danmark nær avtale om barnehjem for enslige mindreårige asylsøkere i krigsherjede Afghanistan: – Et eksperiment med barns liv. Aftenposten 19.06.2018
    Redd Barna ber Regjeringen skrinlegge planene. FNs tidligere spesialutsending Kai Eide kaller sikkerheten i hovedstaden Kabul dårligere enn noen gang de siste 17 årene.
  • Flere land vil skape sine egne asylløsninger: Nå splittes Europa ytterligere om innvandring. Aftenposten 18.06.2018
    Frankrikes president Emmanuel Macron advarer mot å lage «akser» av villige land for å håndtere migrasjon. Macron mener det minner ham om Europas mørkeste kapitler.
  • Migrantskip splitter europeiske stormakter: – Italia er ikke lenger slave av Europa. ABC nyheter (NTB) 18.06.2018
    Italias innenriksminister Matteo Salvini sier Italia ikke lenger er Europas dørmatte.
  • Skjebnedag for Merkel. NRK nyheter (urix) 18.06.2018
    Den tyske regjeringen kan ryke i dag, dersom de ikke blir enige om asylpolitikken.
  • Ber afrikanere bli hjemme. Vårt Land 18.06.2018
    Forfatter Gunnar Kopperud mener den norske velferdsmodellen ikke tåler mer asylinnvandring.
  • Er flyktninger trygge i Norge? Kommentar av Lemma Desta Gonamo (Norges Kristne Råd) i Vårt Land (verdidebatt) 18.06.2018
    Jeg er sjokkert over nyheten om at norske myndigheter forsøker på nytt å inngå avtale med Etiopia om å sende flyktninger med innvilget asyl ut av landet. Dette har vi gjort før. I 2012 inngikk Norge en returavtale med Etiopia. Det førte ikke til det resultatet norske myndigheter ønsket seg.
  • Politiet får ikke returnert nok ulovlige innvandrere i år. Aftenposten (NTB) 18.06.2018
    I en rapport til regjeringen innrømmer politiet at det ikke makter å nå målet om å returnere 7.500 personer som ikke har lovlig opphold i Norge.
  • – Samfunnsmodellen vår vil knake i sammenføyningene. Dagsavisen 18.06.2018
    Høyre-statsråd Torbjørn Røe Isaksen mener høy innvandring over tid ikke er forenlig med hvordan det norske samfunnet er bygd opp.
  • Avis: Merkel vil ha snarlig EU-møte om innvandring. ABC nyheter (NTB) 17.06.2018
    Tysklands statsminister Angela Merkel planlegger et snarlig møte med flere andre EU-land som er påvirket av den såkalte flyktningkrisen, melder avisen Bild.
  • Italias innenriksminister vil hindre to nye migrantskip. Aftenposten (NTB) 17.06.2018
    Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini sier han vil hindre ytterligere to migrantskip i å legge til i italienske havner.
  • Italia og Malta kranglet om hvem som skulle motta migrantskipet – nå har det ankommet Spania. NRK nyheter (NTB) 17.06.2018
    De første av de 630 migrantene fra redningsskipet Aquarius, som ble avvist av både Malta og Italia tidligere denne uken, har ankommet Spania.
  • Italia krev omlegging av asyl- og innvandringspolitikken i EU. NRK nyheter 16.06.2018
    Den nye regjeringa ønsker at EU skal opprette senter i landa flyktningane kjem frå, og behandle sakene deira der. Forslaget får støtte frå Frankrike.
  • Kun to av ti nordmenn mener integreringen går bra. Aftenposten (NTB) 16.06.2018
    Aldri før har andelen nordmenn som mener integreringen går bra, vært så lav. Nå varsler regjeringen en ny integreringspolitikk.
  • Afrikansk FN-topp vil hente hjem migranter. VG 15.06.2018
    Lokale bønder og fiskere i utviklingsland må støttes økonomisk for å sikre tilgangen på bærekraftig mat i fremtiden, sier Gilbert F. Huongbo i FNs internasjonale fond for jordbruksutvikling til VG.
  • Fortsatt krise. Lederkommentar i VG 15.06.2018
  • Italias avvisning av et humanitært redningsfartøy med 629 migranter om bord har gitt fornyet oppmerksomhet til krisen i Middelhavsregionen.
  • Migrasjonspolitikk truer med å velte Tysklands regjering. Dagsavisen 15.06.2018
    Østerrike vil lage en «akse» med Tyskland og Italia som skal bekjempe ulovlig innvandring til Europa. Merkel sier nei, men møter hard motstand hos sine egne.
  • UNE får kjeft igjen: Kan ha gitt hundrevis av avslag på feil grunnlag. NRK nyheter 15.06.2018
    Flere hundre familier kan ha fått avslag på søknaden om familiegjenforening som følge av at UNE har praktisert regelverket feil.
  • Vil frata innvandrere stønad hvis de ikke lærer seg norsk. VG 15.06.2018
    Regjeringen vil stille høyere krav til innvandrere som mottar sosialstønad og som ikke snakker godt nok norsk.
  • Østerrike, Italia og Tyskland vil danne «akse» mot ulovlig innvandring. Aftenposten 14.06.2018
    Østerrikes statsminister Sebastian Kurz sier han vil danne en «akse av villige» for å bekjempe ulovlig innvandring sammen med Italia og Tyskland.
  • Full strid mellom Angela Merkel og innenriksministeren om asylpolitikken. Aftenposten 14.06.2018
    Skal asylsøkere kunne avvises på den tyske grensen? Temaet splitter regjeringen i Berlin.
  • Det handler ikke om hvor mange flyktninger vi skal ta imot. Kommentar av Kurt Richardsen i Dagbladet 13.06.2018
    Slik situasjonen er i landet i dag, kan jeg ikke skjønne annet enn at Afghanistan må være et av de farligste landene å returnere mennesker til, og noe som dermed også må være i strid med internasjonale menneskerettigheter.
  • Tar imot migrantskipet som Italia og Malta avviste. Dagsavisen (NTB) 12.06.2018
    - Det er vår plikt, sier Spanias statsminister Pedro Sánchez. Landet vil ta imot skipet med 629 mennesker som ble nektet å legge til kai i både Italia og Malta.
  • Spania redder EU i politisk havsnød. Kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 12.06.2018
    De to nye regjeringene i Spania og Italia har vist hvert sitt sanne ansikt idet redningsskipet «Aquarius» med 629 flyktninger om bord har forsøkt å komme i land fra Middelhavet.
  • Italia og Malta krangler om migrantskip. NRK nyheter (NTB) 12.06.2018
    Italia og Malta krangler om hvem som skal ta imot et redningsfartøy med 629 flyktninger og migranter om bord. EU ber landene om å finne en snarlig løsning.
  • Innvandring. Lederkommentar i Klassekampen 12.06.2018
    I Danmark fører sosialdemokratene en relativt stram innvandringspolitikk. I Sverge har de strammet betydelig inn, men taper likevel støtte. I Norge vet vi rett og slett ikke hvor Ap ender. Det er sterke krefter som vil at partiet skal være en liberal kraft i innvandringspolitikken, mens kreftene som drar i motsatt retning, er like sterke. Kanskje vi får et tydeligere svar når partiets innvandringsutvalg kommer med sine forslag i august.
  • Glem ikke flyktningers rettigheter i innvandringsdebatten. Debatt av Mona Reigstad Dabour (NOAS) i Dagsavisen (nye meninger) 12.06.2018
    I Dagsavisen 8. juni skriver Odd Egil Rambøl at sårbarhetskriterier og rimelighetsvilkåret er «tøyelige ord» i innvandringspolitikken. Han utelater et avgjørende poeng.
  • Et felles ansvar. Kommentar av Knut Vollebæk (tidl. utenriksminister) i Vårt Land (verdidebatt) 11.06.2018
  • Savnede migranter er et felles ansvar for Europa. Nå tas det tak for å lete etter savnede og finne ut hva som er skjedd med dem.
  • Italia nekter å ta imot migrantskip – krever at Malta ta ansvaret. Aftenposten (NTB) 11.06.2018
    Italias nye regjering avviste søndag et skip som har reddet mer enn 600 migranter i Middelhavet. Nå ber italienske myndigheter øystaten Malta åpne sine havner.
  • Østerrike utviser imamer og stenger moskeer. Dagsavisen 09.06.2018
    Østerrikes statsminister Sebastian Kurz vil utvise opptil 60 tyrkisk-finansierte imamer og stenge sju moskeer. Tyrkia anklager Østerrike for rasisme.
  • Østerrike utviser imamer og stenger moskeer. NRK nyheter (NTB) 09.06.2018
    Østerrikes sterkt høyreorienterte statsminister Sebastian Kurz sier at opptil 60 imamer skal utvises og at sju moskeer skal stenges.
  • Ytre høyre fosser fram (Sverige/innvandring). Klassekampen 09.06.2018
    – SDs store framgang er det de andre partiene som har «bjudit på». De har tenkt «om vi selv har en streng innvandringspolitikk, blir SD irrelevante og vil ikke ha noe unikt å tilby», sier Ramberg. – Men det har blitt tvert om. Det handler bare om innvandring nå.
  • Usher gjorde som Listhaug – dro til Rinkeby. NRK nyheter (NTB) 09.06.2018
    Superstjernen ville ifølge Aftonbladet se selv hvordan tilstandene er i forstedene nord i den svenske hovedstaden.

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:


Søk:

Avansert søk

Utvalgte funn fra IMDIs integreringsbarometer 2018:

  • Befolkningen er delt i holdninger til innvandring. Tre av ti svarer at de ønsker flere innvandrere, tre av ti sier at de ønsker «verken flere eller færre», mens fire av ti svarer færre.
  • Det er likevel rekordlav oppslutningen om påstanden «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge».
  • Seks av ti er enige i påstanden om at «Norge bør ta imot flere flyktninger med behov for beskyttelse». Det er flere enn noen gang tidligere. Folk er også mer positive til at det etableres asylmottak i området der de bor.
  • Bare to av ti mener integreringen fungerer bra. Nesten fem av ti mener det går dårlig med integreringen av innvandrere. Svarene er litt mer negative enn ved forrige måling.
  • Det er bred enighet i befolkningen om at språkkunnskaper og arbeid er nøkkelfaktorer for integrering.
  • Et klart flertall i befolkningen (to av tre) mener at barn som er født i Norge, automatisk skal få norsk statsborgerskap.
  • Befolkningen er delt i synet på om norske og islamske verdier er forenlige. Omtrent halvparten av dem som svarer, oppfatter verdisettene som uforenlige, og litt under 40 prosent mener de er forenlige (flest av disse svarer «delvis forenlige»).
  • Befolkningen legger ansvaret for at integreringen går dårlig, først og fremst på innvandrerne selv, men nesten i like stor grad på myndighetene.
  • Seks av ti tror forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre.
  • De som har kontakt med personer med innvandrerbakgrunn, er mer positive til innvandring og mer optimistiske når det gjelder utviklingen på sikt. De som har hyppigere kontakt, er også mindre negative til å bo i områder med mange innvandrere og synes i større grad at det er positivt for barn å gå på skoler med elever med innvandrerbakgrunn.
  • Tre av fire i befolkningen mener at «innvandrere helt og fullt må tilpasse seg det norske samfunnets kultur og verdier». Men like mange mener at «både innvandrere og nordmenn må tilpasse seg mangfoldet i det norske samfunnet».
  • Nær halvparten av utvalget svarer at de er skeptiske til personer med muslimsk tro, mens en femdel sier de er skeptiske til personer med kristen tro. Skepsisen til personer med muslimsk bakgrunn var den samme som ved den siste målingen i 2013.
  • Befolkningen er klart mest negativ til niqab (dekker hår og ansikt), enten det er brukt på arbeid, studiested (ni av ti er meget eller ganske negative) eller på gaten (åtte av ti negative). Det er langt større aksept for hijab (dekker håret). Blant de under 30 er det flere som er positive enn negative til bruk av hijab på gaten. Flere stiller seg ellers nøytrale til bruk av hijab enn ved tidligere målinger.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.