- Hvordan bør Norge balansere hensyn til norske næringslivsinteresser opp mot hensyn til mennskerettigher og demokrati? Spørsmålet har i en årrekke stått på dagsorden, senest i forbindelse med at Kong Harald og Dronning Sonja, sammen med flere statsråder og en stor næringslivsdelegasjon, i oktober besøkte Kina (se lenker til medieklipp nederst på siden) og i debatten om hvordan Norge skal reagere på drapet av den Saudi-Arabiske journalisten Jamal Khashoggi i Istanbul. Det dreier seg også om hvilke krav og forventninger regjeringen skal stille og ha til norske næringslivsaktørers virksomheter i utlandet.

I 2015 lanserte daværende utenriksminister Børge Brende (H) en Nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter, med utgangspunkt i FNs veildende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og la fram en melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben). Da Stortingets utenriks- og forsvarskomite i 2016 behandlet denne meldingen innskjerpet kravene til næringslivet gjennom bl.a. følgende merknader:

• Komiteen vil påpeke at Norge i sin utviklingspolitikk og støtte til norske bedrifters etableringer ute, må kreve høye standarder når det gjelder respekt for menneskerettigheter og miljø. Det inkluderer etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
• Komiteen mener at bevisst vurdering av risiko gjennom aktsomhetsvurderinger, basert på blant annet FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer må være en forutsetning for støtte over bistandsbudsjettet. Kravene til rapportering fra selskapene som mottar ulike støtteordninger bør inkludere etterlevelse av menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling.

Nettopp slike spørsmål sto sentralt i en fersk Norad-evaluering, lagt fra i september, som har undersøkt i hvilken grad menneskerettigheter blir ivaretatt i norsk bistand med utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Og slike spørsmål er blant mange som har blitt reist i forbindelse med regjeringens arbeid med en samstemthetsreform, der hensikten er å finne løsninger på slike tilfeller av interessekonflikter og dilemmaer som i størst mulig grad bidrar til FNs bærekraftsmål.

Sivilsamfunnet etterlyser samstemthet 

- Det er uklart om regjeringens satsing på næringsutvikling over bistandsbudsjettet følges opp av ressurser til å sikre etterlevelse av menneskerettighetene i møte med næringslivet, mente Forum for utvikling og miljø (ForUM) i en kommentar til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, mens ungdomsorganisasjonen Changemaker slo fast at regjeringen "ikke satser på menneskrettigheter" og utdypet det slik i sin budsjettkommentar:

"I statsbudsjettet satsar regjeringa på næringslivet si rolle i utvikling. Men, regjeringa tørr ikkje kreve at bedrifter skal vere ansvarlege og aktsomme. Noreg set ingen krav om at næringslivet skal respektere og promotere menneskerettar. Og Noreg sin politikk kan føre til brot på rettar, og utnytting av menneskjer og naturen."

I sitt budsjettinnspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomite anbefaler ForUM komiteen å "be regjeringen å sikre samstemthet mellom satsningen på næringsfremme og menneskerettigheter gjennom å prioritere arbeid med menneskerettigheter i næringslivssatsningen i bistandsbudsjettet", mens Forum for kvinner og utviklingsspørmål (FOKUS), i sitt budsjettinnspill, har foreslått at komiteen avgir følgende merknad:

"Evalueringen av menneskerettigheter og næringsliv i norsk utviklingssamarbeid viser at ansvaret for å følge opp vedtatt politikk er uklart og at gjennomføringen er for dårlig. Komiteen ber regjeringen revidere handlingsplanen for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og utrede behovet for å forankre forventinger til norsk næringsliv i lov. Hensynet til kvinners menneskerettigheter bør omtales spesielt."

Temaet var også gjenstand for heftig debatt sist vinter, der Norfund og fondets mangeårige og nå avgåtte direktør, Kjell Roland, sto sentralt.

Norfund i januar: Stiller vi for høye krav til hvordan næringslivet må opptre?

- Vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom, skrev nyutnevnt utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i en kronikk i januar der han pekte på at:

"Målet for regjeringens utviklingspolitikk er å redde liv, bidra til økt demokratisering og realisering av menneskerettighetene".

Det er imidlertid ikke alle som er like begeistret for utviklingen av stadig nye krav til næringslivet når det gjelder menneskerettigheter. I fjor vinter gikk debatten i flere kanaler rundt virksomheten til Norges flaggskip på dette feltet, Norfund. Skiftende regjeringer har støttet opp under utviklingen av Norfund, som viktig redskap i norsk bistand, og i den utvidete regjeringen Solbergs plattform, Jeløya-plattformen, sto det blant annet at regjeringen vil:

"Videreføre Norges innsats som en ledende bærekraftig investor i fattige land, gjennom blant annet Norfund."

I et innlegg i Dagens Næringsliv i januar viste imidlertid daværene direktør i Norfund, Kjell Roland, til FNs veiledende prinsipper, OECDs retningslinjer m.m og var bekymret for at "det nest beste blir det godes fiende". Han utdypet sin bekymring slik:

"Kan vi i vår iver etter å gjøre det gode stille for høye krav til hvordan næringslivet må opptre? Gjøre investeringer i fattige land så krevende eller omdømmekostnadene hvis noe går galt så store, at mange avstår fra å prøve? At det rett og slett blir mindre investeringer og færre nye arbeidsplasser?"

Han gikk også hardt ut mot norske organisasjoner, som han mente gjorde vondt verre med sin kritikk av næringslivet og en gruppe organisasjoner svarte med et felles bekymringsbrev om Norfund til utviklingsministeren. De registrerte med stor bekymring "at Norfund, ved sin direktør, Kjell Roland, offentlig hevder at det stilles for mange og for kompliserte krav til næringsinvesteringer i utviklingsland" og avsluttet slik:

"Nå ber vi om en avklaring fra politisk ledelse om Norfunds uttalelser er i tråd med mandatet og rollen fondet er forventet å ivareta. Vi ønsker også avklaring på om regjeringen deler Rolands syn på norske sivilsamfunnsorganisasjoner og på de internasjonale rammeavtalene som er nevnt."

I sitt svar uttrykte Astrup en klar forventning om at Norfund og andre norske selskaper opptrer ansvarlig og at selskaper med statlig eierandel er ledende på sitt område, men Norads magasin Bistandsaktuelt presenterte likevel Astrups svar på bekymringsmeldingen under følgende tittel:

"Astrup med heia-rop, ingen Norfund-refs."

Derfor ble trolig resultatet av Norads den gang pågående evaluering av næringsliv og menneskerettigheter innenfor norsk bistand imøtesett med stor interesse både fra sivilsamfunnet, Norfund og politiske ledelse i UD.

Norad-evaluering: Norfund-dikrektørens uttalelser er kontraproduktive

Da Norads evalueringsavdeling i september la fram rapporten "UNGP, Human Rights and Norwegian Development Cooperation Involving Business" var det slett ikke med entydige heia-rop for Norfund, snarere kanskje tvert imot. I sitt oversendelsesbrev til UD oppsummerer Norads evalueringsavdeling rapportens kritikk av Norfund slik:

"Norfund kritiseres i evalueringen for at Norfunds egen policy ikke inkluderer en tydelig forventning og forpliktelse til menneskerettigheter, og at den hverken inneholder noen forpliktelse om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter eller en anerkjennelse av UNGP. I tillegg kritiseres Norfund for å ikke gjøre gode nok risikovurderinger med hensyn til menneskerettigheter i sin leverandørkjede, noe UNGP etterspør, og som Giek har inkludert i sitt arbeid. Norfund kritiseres også for å legge større vekt på risiko for prosjektet, enn risiko for berørte mennesker."

Evalueringen pekte også på at:

"Norfund har ved en rekke anledninger fremhevet at de ser på interessentdialoger som sentralt. Det er derfor kontraproduktivt at Norfunds direktør nylig ga uttrykk for at sivilsamfunnsorganisasjoner, som offentlig påpeker brudd på menneskerettigeheter, er et hinder for utvikling i det globale sør."

Norfund og andre aktører, som evalueringen har sett på, har sluppet til med korte kommentarer og innvendinger i rapportens "sluttnoter fra interessenter", der Norfund bl.a. peker på at de er "uenige i evalueringens vurdering av at mangelen på en eksplisitt referanse til UNGP er en vesentlig svakhet". Da evalueringsrapporten ble lansert og diskutert på et seminar i regi av Norads evaleringsavdeling 18. september kommenterte Ola Nafstad i Norfund rapporten slik:

"Litt spissformulert tolker vi evalueringen som at vi har tingene på plass på bakken og at det evalueringsteamet påpeker er at vi kan styrke oss på de litt overordnede policier og ekstern kommunikasjon om menneskerettigheter - og det skal vi selvfølgelig se nærmere på."

På spørsmål fra Catharina Bu i Tankesmien Agenda om hva de vil gjøre bedre svarte Nafstad ved å henvise til at de "må gå tjenesteveien" og avvente hva fondet eier, staten, kommer fram til, med pekte også på at:

"Vi kan tydeliggjøre linken til UNGP og menneskerettighetshensyn bedre enn vi gjør i dag."

- Det er ikke tvil om at regjeringen har forventninger til norsk næringsliv når de er ute i verden, sa eierens representant på seminaret, Katja Nordgaard i UD, da hun startet sin innledende kommentar og pekte på at "hensyn til menneskerettigheter er et såkalt tverrgående hensyn i norsk bistand". Hun avsluttet likevel sin deltakelse i debatten med "et lite hjertesukk", som langt på vei var en støtte til det som var Kjell Rolands underliggende uro i debatten sist vinter:

"Vi må også være klar over at problemet er at det ikke kommer nok investeringer. Problemet er ikke at vi er for dårlige på menneskerettigheter, men at det ikke skapes investeringer, ikke skapes jobber i disse landene, som er noe av det viktigste vi må få til. Det er veldig viktig at vi har fokus på det og at vi ikke går oss bort og bruker all vår tid på nye strukturer og systemer."

Evalueringens funn og anbefalinger

I sitt oversendelsesbrev til UD oppsummerer Norads evalueringsavdeling rapportens funn og anbefalinger slik:

• Evalueringen konkluderer med at norsk utviklingssamarbeid bare delvis har implementert UNGP. Forventninger om å fremme og beskytte menneskerettigheter og å følge UNGP er godt forankret i stortingsmeldinger og andre førende dokumenter. Men når det gjelder den praktiske implementeringen nedover i systemet, er det fortsatt stort potensial for forbedring. Dette gjelder både systemer for å identifisere, følge opp og avbøte menneskerettighetsrisiko, så vel som avklaring av forventninger og ansvar hos de ulike aktørene. Dermed vet vi lite om i hvilken grad utviklingssamarbeidet som involverer næringsliv bidrar til å fremme og beskytte menneskerettigheter. 
• Ifølge rapporten er det er et tydelig behov for å klargjøre statlige aktørers ansvar for å fremme og beskytte menneskerettigheter. 
• Videre er det er behov for bedre systemer for kvalitetssikring og bistand til partneres aktsomhetsvurderinger. Evalueringen har også synliggjort at det er et behov for å samstemme forventninger og veiledning til næringslivsaktører som har en rolle i utviklingssamarbeidet. 
• Hovedanbefaling fra evalueringsteamet er derfor å styrke systemer, kompetanse og ressurser hos relevante aktører, samt å konkretisere forventninger og plassere ansvar for å fremme og beskytte menneskerettigheter i utviklingssamarbeid som involverer næringsliv.

Opprop fra sivilsamfunnet - og utviklingsministerens svar

Susan Fay Kelly i Regnskogfondet var raskt ute med å kommentere evalueringsrapporten i et innlegg i Dagbladet, der hun avsluttet slik:

"Næringsinteresser står bak drapsbølgen på miljøforkjempere og andre typer menneskerettighetsbrudd i mange land. Det er åpenbart nødvendig at norske aktører, både bedrifter og myndighetsinstanser, tar ansvar for å forhindre menneskerettighetsbrudd i prosjekter de er involvert i og i deres egne leverandørkjeder. Likevel ser vi altså at verken norske selskaper eller myndigheter gjør nok for å kunne vite og vise at de ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd. Norge bør se til land som Frankrike, og lovfeste norske aktørers plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger for å sikre respekt for menneskerettigheter og miljø. Det er på tide at store ord manifesterer seg i handling."

Etterhvert samlet en rekke organisasjoner seg om et felles opprop.

- Investeringer for enhver pris?, var tittelen på oppropet signert av John Peder Egenæs (Amnesty Norge), Johan N. Hermstad (Fellesrådet for Afrika), Anja Bakken Riise (FIVH), Henriette Killi Westhrin (Norsk Folkehjelp), Heidi Furustøl (IEH), Gro Lindstad (FOKUS), Anders Haug Larsen (Regnskogfondet) og Borghild Tønnessen-Krokan (ForUM), som ble trykket iavisa Klassekampen 3. oktober. Der viste organisasjonene til den ferske evalueringen fra Norads evalueringsavdeling og minnet om hva Stortinget sa da de behandlet meldingen om næringsutvikling innenfor utviklingspolitikken (Sammen om jobben) i 2016:

"Beskjeden fra Stortinget var tydelig: Norge må kreve høye standarder når det gjelder respekt for menneskerettigheter og miljø, herunder etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). En forutsetning for støtten over bistandsbudsjettet er bevisst vurdering av risiko gjennom aktsomhetsvurderinger. Dette har regjeringen hittil ignorert."

Oppropet, rettet til utenriksminister Ine Eriksen-Søreide (H) og utviklingsminister Nikolai Astrup (H), ble avsluttet slik:

"Skal UNGP virke, må de følges opp med konsekvenser for selskapene. Hva vil regjeringen ved utenriksminister Ine Eriksen-Søreide og utviklingsminister Astrup gjøre for å sikre at norsk bistand som involverer samarbeid med næringslivet ikke undergraver menneskerettighetene?"

- Selv om UNGP er godt forankret i overordnet politikk, stiller evalueringen spørsmål ved UDs gjennomføring, skrev Sylvi Bratten og Gunhild Ørstavik i FOKUS senere i et innlegg i Bistandsaktuelt, der de tok til orde for en revisjon av den norske nasjonale handlingsplanen for UNGP:

"Evalueringens anbefalinger gir et godt grunnlag for å revidere handlingsplanen, slik FN anbefaler statene å gjøre jevnlig. Norge bør gjøre som Storbritannia gjorde i 2016; oppdatere den nasjonale handlingsplanen slik at den blir en plan for konkret handling. Det gir også en mulighet til å ta opp i seg resultatet fra prosessen med å inkludere hensyn til kjønn i UNGP-rammeverket."

Noen revisjon av handlingsplanen sto imidlertid ikke i fokus når utviklingsminister Astrup i dag ga sitt foreløpige svar til organisasjonene bak oppropet i et innlegg i Klassekampen.

- Investeringer trengs for bærekraftig utvikling, var budskapet fra utviklingsministeren som avsluttet slik:

"Vår erfaring er at norsk næringsliv er svært opptatt av å ivareta sitt samfunnsansvar og bidra til etterlevelse av menneskerettighetene, og ofte bidrar til å heve standarden i de landene de er engasjert i. Det er vi glade for, for norske selskaper har kompetanse, kapital og løsninger som trengs langt utenfor Norges grenser. Uten investeringer – ingen jobber, og uten inntektsgivende arbeid – ingen utvikling. Nå gjennomgår vi anbefalingene i evalueringsrapporten fra KPMG og vil utarbeide en oppfølgingsplan hvor vi vurderer hva departementet og ambassadene kan gjøre for å ytterligere styrke kjennskap til og etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter."

Og om UD i sitt arbeid med oppfølging av evalueringen også vil få merknader og innspill fra Stortingets utenriks- og forsvarskomite, slik flere sivilsamfunnorganisasjoner har tatt til orde for, gjenstår å se. Budsjettet ligger nå til behandling og komiteen, som etter planen skal avgi sin innstilling 5. desember. 

Kanskje trengs det noe mer forpliktende - en internasjonalt bindende traktat?

Med den økonomiske globaliseringen på 1990-tallet, i kjølvannet av Den kalde krigen, ble de globale storselskapene enda større og fikk stor makt - og med makt fulgte ansvar. I en tale til Verdens økonomiske forum i Davos for snart 20 år siden tok FNs daværende generalsekretær, Kofi Annan, til orde for en "Global Compact" - et frivillig rammeverk for bedriftens samfunnsansvar, der medlemsbedriftene skulle forplikte seg til å implementere prinsipper for menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø og korrupsjonsbekjempelse i sin daglige drift. I 2011 kunne FN presentere sine veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som raskt ble tatt opp i OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Hans Petter Graver, jurist og og den gang dekan ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, ledet i 2011 ekspertutvalget ved det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Han kommenterte utviklingen slik:

"Arbeidet med å utvikle ordninger for internasjonal ansvarliggjøring av flernasjonalt næringsliv illustrerer de utfordringene verden står overfor når det gjelder utvikling av en internasjonal rettsorden. Det mangler ikke på intensjonserklæringer, men det skorter både på evne og vilje når det gjelder å sette dem ut i livet. Det er en stor utfordring også for demokratiet – både ved at ordninger som er vedtatt ikke blir fulgt opp, og ved at det er vanskelig å tenke seg hvordan man kan utforme effektive internasjonale ordninger og samtidig beholde demokratisk kontroll med dem."

Og mange har tatt til orde for at det trengs noe mer bindende og forpliktende. I 2014 vedtok FNs menneskerettighetsråd å etablere en arbeidsgruppe for se på dette. Denne måneden avholdt arbeidsgruppen sitt 4. møte i Geneve, der de drøftet et utkast til et juridisk bindende instrument (zero draft). I en kommentar i EuroNews i forkant av møtet pekte Neelanjana Mukhia (Action Aid International) og Paul de Clerck (Friends of the Earth Europe) på at prosessen manglet støtte fra Europeiske regjeringer og konkluderte slik:

"Genevemøtet er en unik anledning til å unngå et race mot bunnen mellom selskaper fra rike og fremvoksende land. I stedet for å stanse forhandlingene, fremme hånlige, prosessuelle innvendinger og oppfordre selskapene til å sitte ved bordet for å bidra til forhandlingene om traktaten, bør EU og medlemsstatene bruke alle sine evner og erfaringer for å komme til enighet om dette viktige skrittet i arbeidet med å forebygge brudd på menneskerettighetene fra næringslivet."

Etter møtets 5. og siste dag sist fredag oppsummerte European Coalition for Corporate Justice resultatet slik:

"Utfallet av dette 4. møtet i arbeidsgruppen (OEIGWG) er konklusjoner i retning et '1. utkast! etter 'null-utkastet' (zero draft) og et 5. møte som vil finne sted i 2019, og dette er et positivt signal på veien mot en bindende FN-traktat om næringsliv og menneskerettigher."

Om forhandlingene senere vil munne ut i en slik traktat er imidlertid usikkert. I en kronikk på NRK ytring i dag er forskningssjef hos NUPI, Ole Jacob Sending, lite optmistisk når det gjelder FNs evne til videreføre en regelbasert internasjonal orden:

"Paradokset er at FN i dag ikke lykkes med å utvikle, reformere og håndheve regler. De områdene hvor FN har lyktes de siste årene er snarere basert på det motsatte, nemlig frivillig mobilisering rundt ambisiøse mål. Parisavtalen og Bærekraftsmålene er begge betydelige bidrag til å redde klimaet og utrydde fattigdom. Denne mobiliseringsstrategien har mange positive sider: den gjør det mulig å handle i fraværet av full enighet blant stater, det mobiliserer ressurser fra markedsaktører, og den inviterer til innovasjon i styringsmodeller. Problemet er at denne strategien ikke bidrar til å utvikle bindende regler."

Så inntil videre er trolig FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjeen en mer farbar vei for de som ønsker en samstemt polikk for bærekraftig utvikling når det gjelder næringsliv og menneskerettigher.

__________________________________

Aktuelle lenker:

• Shift (senter som arbeider med oppfølging av FNs veiledende prinsipper)
• OECDs kontaktpunkt i Norge
• Global Compact Network Norway
• Institute for Human Rights and Business
• Committee on Economic, Social and Cultural Rights (UN High Commissionar on Human Rights)
• General comment No. 24 (2017) on State obligations under the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights in the context of business activities, FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 10.08.2017

Evalueringsrapport fra Norad om næringsliv og menneskerettigheter (september 2018):

• UNGP, Human Rights and Norwegian Development Cooperation Involving Business. Evalueringsrapport fra Norad evalueringsavdeling september 2018
• Menneskerettigheter i bistand: Hvordan kan næringslivet bidra? Debattmøte om Norads evalueringsrapport 18.09.2018

UDs arbeid med næringsliv og menneskerettigheter:

• Næringslivet spiller en nøkkelrolle i å skape bærekraftige samfunn. Statssekretær Marianne Hagens innledning under lanseringen av Global Compact Nettverk Norge - med stiftende generalforsamling mandag 15. oktober. UD 15.10.2018
• Ny resolusjon om menneskerettigheter og næringsliv. UD 04.07.2016
• Handlingsplan for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), Regjeringen 12.10.2015

Kommentarer og innspill fra sivilsamfunnet til statsbudsjettet for 2019:

• Må sikre ansvarlig næringsliv. ForUM 08.10.2018
• Changemakers kommentarer til statsbudsjettet 2019. Changemaker 11.10.2018
• Budsjettinnspill til Stortinget. ForUM
• Budsjettinnspill til Stortinget. FOKUS

Arbeidet med en internasjonal konvensjon om menneskerettigheter og næringsliv:

• Advancing international cooperation in the service of victims of human rights violations in the context of business activities, Policy Brief 55, South Centre (Sept. 2018)
• European governments are protecting big business over victims of human rights abuses. Opinion by Neelanjana Mukhia is head of global engagement at ActionAid International, and Paul de Clerck is coordinator of the economic justice programme at Friends of the Earth Europe in Euronews 09.10.2018

Arbeidet for utvikling av en internasjonal traktat om næringsliv og menneskerettigheter:

• The open-ended intergovernmental working group on transnational corporations and other business enterprises with respect to human rights, FNs menneskerettighetsråd
• Fourth session of the open-ended intergovernmental working group on transnational corporations and other business enterprises with respect to human rights, 15-19. oktober 2018. FNs menneskerettighetsråd 
• Setting the pillars to enforce corporate human rights obligations stemming from international law. Policy Brief, South Centre, October 2018 
• European governments are protecting big business over victims of human rights abuses. Comment by Neelanjana Mukhia is head of global engagement at ActionAid International, and Paul de Clerck is coordinator of the economic justice programme at Friends of the Earth Europe, EuroNews 09.10.2018
• ECCJ’s view on a binding UN Treaty on Business and Human Rights. European Coalition for Corporate Justice (ECCJ) 11.10.2018

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

• Økt utviklingseffekt av Norges næringslivssatsing med egen utviklingsminister? 26.03.2018
• Norfund - i (mot)vinden igjen. 06.02.2018
• Stortinget styrker krav til næringslivet i utviklingspolitikken. 11.03.2016
• Ansvarlig statlig eierskap og korrupsjon. 29.02.2016
• Menneskerettigheter, interesser og dilemmaer. 10.04.2015
• Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene? 07.01.2015
• Verden vs. storselskapene. 30.06.2014
• Jobbskaping, egeninteresser og utviklingspolitikk. 19.06.2014
• Norge uten "ekstraterritorielt ansvar"? 11.04.2014
• Menneskerettigheter og utvikling. 04.04.2014
• Norsk næringsliv på misjons- og korrupsjonsmarken. 27.01.2014
• Norsk næringsliv i Afrika (CSR). 16.05.2013
• Samfunnsansvar à la laissez-faire. 28.06.2011
• Sosialt ansvarlig næringsliv - en trussel mot bærekraftig utvikling? 03.03.2004
• Sosialt ansvarlig næringsliv. 19.04.2001

Medieklipp- og debatt:

• Investeringer trengs for bærekraftig vekst. Debatt av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Klassekampen 24.10.2018
  I oppropet «Investeringer for enhver pris» i Klassekampen 3. oktober, stiller flere organisasjoner spørsmål om hvordan norsk utviklingssamarbeid som involverer næringsliv ivaretar menneskerettighetene og er tilpasset FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles, UNGP).
• Kalle Moene blander forskning og politikk. Debatt av Bård Glad Pedersen (informasjonsdirektør i Equinor)i DN 17.10.2018
  Moene har helt rett i at forskning har bidratt til å få frem viktig kunnskap om det som kalles ressursforbannelsen, at naturressurser kan gi svakere økonomisk utvikling i land med dårlig styresett. Men forskningen Moene viser til gir ikke svar på om selskaper kan spille en positiv rolle gjennom måten de opererer på.
• Slurv med bærekraft. Kommentar av Bente E. Engesland (administrerende direktør, BCW) og Kristian R. Andersen (partner, The Governance Group) i DN 17.10.2018
  En fersk analyse av 100 børsnoterte selskaper viser at mange slurver med bærekraftsinformasjon.
• På tide å skjerpe seg! Handlingsplanen trenger handling!Kommentar av Sylvi Bratten og Gunhild Ørstavik (FOKUS) på Bistandsaktuelt 16.10.2018
  En evaluering av Norges arbeid med næringsutvikling og menneskerettigheter peker på svakheter. Nå har UD en mulighet for å styrke innsatsen, samt integrere hensynet til kjønn.
• Norfund-sjefen må finne seg i mer innsyn. DN 11.10.2018
  Fullstendig innsyn fra andre enn sine egne blir det likevel ikke. Norfunds dokumenter i saker om finansiering og investeringer er ikke omfattet av offentleglova, men det kan søkes innsyn i fondets dialog med Utenriksdepartementet. Porteføljen deres ligger også åpent tilgjengelig. I sommer sa også utviklingsminister Nikolai Astrup (H) til DN at det jobbes med en resultatportal om alle norske bistandsprosjekter, der hvem som helst kan gå inn og se effektene av bistandsmidlene.
• Nye advarsler – nye muligheter?Kronikk av Kalle Moene (UiO)i DN 10.10.2018
  Årets nobelpris i økonomi går til både vekst og miljø. William Nordhaus, Yale University, får prisen for bidrag der klimaendringene er med i vekstmodellene – til skrekk og advarsel for alle vekstentusiaster. Paul Romer, NYU Stern School of Business, får prisen for bidrag som forklarer hvordan kapitalismen kan skape det jeg kaller selvgående vekst – til skrekk og advarsel for alle miljøforkjempere. Utgangspunktet er felles.
• Investeringer til enhver pris?Opprop fra John Peder Egenæs (Amnesty Norge), Johan N. Hermstad (Fellesrådet for Afrika), Anja Bakken Riise (FIVH), Henriette Killi Westhrin (Norsk Folkehjelp), Heidi Furustøl (IEH), Gro Lindstad (FOKUS), Anders Haug Larsen (Regnskogfondet) og Borghild Tønnessen-Krokan (ForUM) i Klassekampen 03.10.2018
  Skal UNGP virke, må de følges opp med konsekvenser for selskapene. Hva vil regjeringen ved utenriksminister Ine Eriksen-Søreide og utviklingsminister Astrup gjøre for å sikre at norsk bistand som involverer samarbeid med næringslivet ikke undergraver menneskerettighetene?
• Lovfest norske bedrifters menneske­rettighetsansvar. Kommentar av Susan Fay Kelly (Regnskogfondet) i Dagbladet 19.09.2018
  Hver uke drepes fire miljøforkjempere. Norge trenger en lov som holder norske bedrifter ansvarlige for brudd på menneskerettighetene.
• UD gransket seg selv: Fant svikt i bistandsarbeidet. Dagbladet 14.09.2018
  Kan vi vite at norsk bistand som involverer samarbeid med næringslivet fremmer, beskytter og respekterer menneskerettigheter?
• Mer kritisk årvåkenhet. Debatt av Kalle Moene (professor ved UiO) i DN 11.09.2018
  I DN-kronikken min 17. august, « Profitabel bærekraft», argumenterte jeg for at FNs bærekraftsmål utvannes dersom næringslivet bruker dem som fasade for egen vinning. Med utgangspunkt i en debatt under Arendalsuka prøvde jeg å vise at sammenhengen mellom hva internasjonale selskaper sier om samfunnsansvar og bærekraftsmålene på den ene siden og det de faktisk gjør på den andre, er svak og i noen tilfeller ikke til stede. Her skal jeg svare kort på fem innlegg som alle kommenterer kronikken min.
• Roland fornekter seg ikke. Debatt av Mathias Slettholm og Catharina Bu (Tankesmien Agenda)i Aftenposten 03.09.2018
  Norfund er den største enkeltmottageren på bistandsbudsjettet og er hundre prosent finansiert av staten. Samtidig opptrer direktøren som en talsperson for privat næringsliv og kommer med ubegrunnet kritikk av utviklingsbransjen. «Bistandsindustrien er opptatt av alt annet enn økonomisk vekst og arbeidsplasser», skriver Kjell Roland 28. august. Det påstås at hele bransjen er «utviklingsfornektere» fordi de fornekter at Afrika vil vokse ut av fattigdom. Påstanden er feil.
• Vi trenger en menneskerettighetssuperhelt. Kommentar av Anne Cath da Silva (generalsekretær i FN-sambandet)i Dagbladet 31.08.2018
  I starten av september tar Michelle Bachelet over posisjonen som FNs høykommissær for menneskerettigheter. Dette skjer i en tid der menneskerettighetene er under et stadig sterkere press. Hun påtar seg en av de mest utfordrende rollene i FN, og vil trenge sterk støtte og flere ressurser.
• Bistand er ikke nok, næringslivet må med. Kronikk av Paul Collier (professor, University of Oxford) og Kjell Roland (adm. direktør i Norfund) i Aftenposten 28.08.2018
  FNs bærekraftsmål understreker nettopp næringslivets betydning for fattigdomsbekjempelse. Slagordet etter Addis-konferansen i 2015 om fremtidens bistand var «from billions to trillions». Slagordet henspiller på at bistand alene ikke er nok. Bistand må brukes som en katalysator for at næringslivet skal kunne investere i utviklingsland. Vår påstand er at uten næringslivet på laget er vi dømt til å tape fattigdomskampen.
• Bærekraft konkretisert. Debatt av Kim N. Gabrielli (bærekraftsdirektør i Unicef Norge) i DN 28.08.2018
  Viktigere enn debatten her i DN om næringslivet ønsker en bærekraftig utvikling eller ikke, er spørsmålet hvorvidt og hvordan næringslivet handler. Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030 og bidra til en bedre verden, må vi brette opp ermene og sette i gang. Etterlevelse av reguleringer og konkrete tiltak må til. Hvordan bidrar bedrifter konkret til bærekraftig, varig endring?
• Hykleri på vei mot en bedre verden. Debatt av Atle Midttun (professor ved Handelshøyskolen BI)i DN 22.08.2018
  Bedrifters bærekraftsmål kan synes hyklersk nå, men bli virkelighet senere. Politisk styring er ikke eneste vei til en bedre verden. Kalle Moene avfyrer i sin kronikk i DN 18. august en bredside mot Shells forurensende virksomhet i Nigeria og næringslivets engasjement for FNs bærekraftsmål. «Tilslutningen til bærekraftmålene blir fine ord uten innhold», skriver han og faller så tilbake på doktrinen om at selskaper skal maksimere profitt og overholde regler, mens samfunnsansvaret overlates til politikken. Her enes Kalle Moene og liberalisten Milton Friedman.
• Næringslivet er en del av løsningen. Debatt av Ole Erik Almlid (fungerende administrerende direktør i NHO) i DN 22.08.2018
  Kalle Moene bekrefter i sin kronikk i DN 18. august dessverre gamle fordommer om bedrifters evne og vilje til å skape utvikling på en samfunnsansvarlig måte. Han mener at store selskaper bruker FNs bærekraftsmål som kosmetikk for å skjule tvilsom adferd. Det er skivebom når Moene insinuerer at norske selskaper nærmest har som forretningsmodell å bedrive utbytting, korrupsjon og miljøødeleggelser. Det er særlig beklagelig når vi vet at næringslivet er en del av løsningen.
• Hvit hest søkes. Kommentar av Jette Christensen (Ap) i Klassekampen 05.07.2018
  FNs høykommissær for menneskerettigheter er nå på valg. Posisjonen forvalter hele FNs menneskerettighetsarkitektur, likevel blir den ofte omtalt som en slags moralsk dommer som kun forstår 17. mai-taler. Valget kan bli viktigere enn noensinne.

Medieklipp og -debatt om den norske delegasjonene til Kina (oktober 2018):

• Kina fikk kraftig kritikk for internering av uigurer under FN-møte. Dagsavisen (NTB) 07.11.2018
  Kina måtte tirsdag svare på spørsmål om den massive interneringen av uigurer under et møte i FNs menneskerettighetsråd.
• Tirsdag gikk Kina opp til FN-eksamen. Norges spørsmål om menneskerettigheter slaktes av Human Rights Watch. Aftenposten 07.11.2018
  – Den umiddelbare reaksjonen min egner seg ikke på trykk, sier Sophie Richardson, Kina-sjef i Human Rights Watch.
• Menneskelig ingeniørkunst. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 30.10.2018
  Vi kjenner igjen lusa på gangen. Først benektelsen: Nei, det er ingen interneringsleire for uighurene og andre muslimske folkeslag i Xinjiang-provinsen i Kina, som myndighetene sa da en FN-rapport som dokumenterte leirenes eksistens ble kjent i august. Så utskjelling, som av det norske pressekorpset som nylig fulgte kongeparet til Kina, og fikk kjeft av kinesisk UD for å være «besatt av menneskerettigheter». Så innrømmelsen når benektelsen ikke lenger er mulig, og en forklaring om at det dreier seg om «utdannings-sentra». Og så et frenetisk forsvar for de grove bruddene på menneskerettighetene som Kina er skyldig i, i sin nord-vestlige, tradisjonelt muslimske, provins.
• Marine Harvest får drahjelp av Jack Ma i Kina. NRK nyheter (NTB) 18.10.2018
  Marine Harvest har landet en avtale med det kinesiske gigantselskapet Alibaba og Jack Ma. Sammen skal de levere norsk laks direkte til kinesiske forbrukere.
• Kong Harald går i bresjen for den norske menneskerettighetsdialogen med Kina. Det er viktig og riktig. Kommentar av visepresident på Stortinget Abid Raja (V) i Aftenposten 18.10.2018
  Økonomiske interesser kan ikke få forrang for menneskerettigheter i dialogen med Kina, eller noen andre land. Min erfaring fra besøket til Kina er at kinesiske myndigheter er opptatt av den kritikken de mottar internasjonalt, og at de ikke ønsker det tapet av omdømme som en slik kritikk fører med seg. Derfor har Norge og andre mindre land større innflytelse på slike spørsmål enn vi kanskje selv tar inn over oss.
• Nok en kontraktfest for norske selskaper i Kina. DN (NTB) 18.10.2018
  Kongsberg Gruppen, DNV GL og Jotun og flere andre norske selskaper signerte torsdag elleve nye kontrakter med kinesiske selskap i Shanghai.
• Her møter Ingvil president Xi Jinping i Beijing. Sist møttes de hjemme hos henne - i 1979. Dagbladet 18.10.2018
  - Det er en veldig snodig sak, sier statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp).
• Søreide tok ikke opp menneskerettigheter med Kinas president. VG (NTB) 17.10.2018
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tok opp menneskerettigheter i politiske samtaler i Kina, men ikke under selve møtet med president Xi Jinping.
• Kinesisk UD-topp: «Vi vil ikke akseptere at vestlige land prøver å belære Kina.» Aftenposten 17.10.2018
  Menneskerettighetene ble ikke et tema da kong Harald og president Xi Jinping møttes i Beijing på tirsdag.
• Kina bør presses hardere. Lederkommentar i Aftenposten 17.10.2018
  USAs underminering av det globale frihandelsregimet har gjort Kina til en naturlig alliert for alle som vil redde det. Dessuten sies det ofte at et godt forhold til Kina, er en forutsetning for å bedre menneskerettighetssituasjonen. Kun da kan man snakke med kineserne om menneskerettigheter, noe som er et punkt på programmet for de fleste offisielle besøk i landet, også det norske statsbesøket nå. Spørsmålet er likevel om slik «dialog» blir noe annet enn et fikenblad, en øvelse som skal få de vestlige lederne til å føle seg bedre, men som ikke har noen positive konsekvenser for de undertrykte i Kina.
• Kinas utanriksdepartement ber norske journalistar opne augo. NRK nyheter 17.10.2018
  Utanriksminister Søreide var nøgd med menneskerettsdialogen etter møte Kinas president. Utanfor møtelokala vart norske journalistar oppmoda til å ikkje sjå seg blind på menneskerettar.
• Trumps handelskrig gir boost til norsk-kinesisk frihandelsavtale. ABC nyheter (NTB) 17.10.2018
  Kina ivrer ekstra etter å lande en frihandelsavtale med Norge i lys av den bitre handelskrigen med USA. – Det kan bidra med litt varme, sier kinesisk UD-topp.
• Kinesisk UD fikk nok: - Dere er besatt av menneskerettigheter. Dagbladet 17.10.2018
  Menneskerettigheter var tema i møtene i Folkets store hall i dag, men ikke i møtet med president Xi. For kinesisk UD ble det uansett litt mye.
• Xi Jinping takket ja til Kong Haralds invitasjon. NRK nyheter 17.10.2018
  – Gjennom dette besøket fornyer vi det tradisjonsrike vennskapet mellom våre to land. Det sa Kinas president Xi Jinping da han møtte kongeparet i Beijing i dag. Kong Harald benyttet anledningen til å invitere Kinas president til Norge – og fikk ja.
• I dag møter kongen den kinesiske presidenten for første gang etter isfronten. Hva betyr egentlig det? Aftenposten (forklart) 16.10.2018
  Kongeparet er på statsbesøk i Kina for første gang på 21 år. Det regnes som stort og viktig, men hvorfor er det så viktig for Norge å ha et godt forhold til Kina?
• Kongeleg korreks. Lederkommentar i Bergens Tidende 16.10.2018
  Kong Harald fortener støtte for å ta opp menneskerettar med kinesarane.
• Norske diplomater mener Kina strammer grepet. ABC nyheter (NTB) 16.10.2018
  Norske diplomater tegner et dystert bilde av menneskerettssituasjonen i Kina og mener at myndighetene på flere områder har strammet grepet.
• Kongen med miljøadvarsel fra Beijing: - Dette er framtida om vi ikke er forsiktige. Dagbladet 16.10.2018
  Det norske kongeparet på statsbesøk fikk oppleve et av Beijings beryktede kjennetegn: Den forurensede smogen.
• Avtalebonanza i Beijing – 24 nye samarbeid mellom Kina og Norge. Aftenposten (NTB) 16.10.2018
  Norske storselskap som DNV GL, DNB og Kongsberg Gruppen skrev alle under på nye avtaler med kinesiske partnere under en seremoni i Beijing tirsdag.
• – Xi Jinping har ikke skapt en personlighetskult. Vår kjærlighet til ham kommer rett fra hjertet. Aftenposten 16.10.2018
  Persondyrkelsen av Kinas president har nådd kokepunktet. Når Xi Jinping tirsdag møter kong Harald i Beijing, er det som den mektigste kinesiske lederen siden Mao Zedong.
• Norge og Kina inngår tre nye avtaler. Aftenposten (NTB) 16.10.2018
  Idrett, handel og forskning er temaet i de tre bilaterale avtalene som skal signeres når kongen og norske statsråder møter Kinas president Xi Jinping tirsdag.
• Søreide om kongens internerings­kommentar: - Tror ikke han mente det bokstavelig. Dagbladet 15.10.2018
  Det er utenriksminister Ine Eriksen Søreides forklaring på at kongen ikke var gjort kjent med masseinterneringen i naboprovinsen.
• Amerikanske politikere vil ta vinter-OL i 2022 fra kineserne for brudd på menneskerettighetene. Samtidig knytter Norge stadig tettere bånd til Kina. Aftenposten 15.10.2018
  – Vi må huske at dette er en av de ledende økonomiene i verden. Toget går hvis vi ikke er på stasjonen når toget forlater stasjonen, sier kong Harald til Aftenposten.
• Her lå Kinas svar på Dødehavsrullene skjult i 700 år før de ble solgt billig til utlendinger. Nå vil kineserne ha dem tilbake. Aftenposten 15.10.2018
  Helt siden 1985 har dronning Sonja drømt om å se veggmaleriene i grottene utenfor Dunhuang. Lørdag fikk hun ønsket sitt oppfylt.
• Kina ønsker flere møter om menneskerettigheter, ifølge Søreide. ABC nyheter (NTB) 15.10.2018
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) synes ikke det er vanskelig å ta opp menneskerettigheter med Kina. Begge land ønsker flere møter om temaet, hevder hun.
• Skuffende, Søreide. Lederkommentar i VG 15.10.2018
  Kong Harald var forbilledlig klar i sin tale da han i helgen møtte norsk presse i forbindelse med det pågående statsbesøket i Kina. Kongen sa at han kom til å ta opp menneskerettigheter med de kinesiske myndighetene. Dette er helt andre toner enn da Stortingets utenriks- og forsvarskomité i september besøkte Kina for første gang siden de diplomatiske forbindelsene ble normalisert.
• Kongen slo et slag for velferdsstaten i Beijing. Aftenposten 15.10.2018
  – Noen synes at gode velferdssystemer bare er en utgift, men egentlig er det en investering, sa kong Harald da han talte til forskere og studenter i Beijing.
• Frihandelsavtale med Kina tidligst klar til neste år. Nettavisen (NTB) 15.10.2018
  Norge og Kina blir ikke enige om en frihandelsavtale i år, ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) – som likevel er fornøyd med framgangen.
• Amnesty: Gledelig og offensivt fra kongen. NRK nyheter 14.10.2018
  Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty er glad for at kong Harald sier han vil ta opp menneskerettighetsspørsmålet under sitt statsbesøk til Kina.
• – Kineserne er godt kjent med vår bekymring. NRK nyheter 14.10.2018
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier det blir naturlig å snakke om menneskerettigheter når hun møter kinesiske myndigheter.
• Kongen i Kina: – Vil ta opp menneskerettigheter. NRK nyheter 13.10.2018
  Kong Harald sier Kina har hatt økonomisk framgang, men at det fortsatt er en vei å gå med menneskerettighetene. – Vi kommer til å ha en dialog med Kina om dette, sier han.
• Kong Harald vil ta opp menneske­rettigheter med Kina, men advarer mot å bli stående igjen på perrongen. Dagbladet 13.10.2018
  - Vi må huske at dette er, og kommer til å bli en av verdens ledende økonomier, sier kong Harald da han møtte pressen på statsbesøk i Kina.
• Disse solanleggene gir håp om grønn revolusjon. Men satelitt­bilder avslører den dystre sannheten. Dagbladet 13.10.2018
  Det første stedet Kinas myndigheter ville ta med seg det norske kongeparet på statsbesøk, var til solkraftanlegget i Dunhuan.
• Kongen er fremme i Kina: – Norge er på salgsturné. NRK nyheter 13.10.2018
  Kongeparet er ankommet Kina med flere hundre politikere og næringslivstopper på slep. Det er 21 år siden sist statsbesøk til Midtens rike. – Nå er det viktig at ikke menneskerettighetene drukner i kommersielle interesser, sier Amnesty.
• Kineserne viste kongeparet prestisjeprosjekt. ABC nyheter (NTB) 12.10.2018
  Det norske kongeparet fikk torsdag se det gigantiske solkraftverket kinesiske myndigheter har bygget i Dunhuang.
• Kina og klima: Norge kan bli viktig støttespiller. ABC nyheter (NTB) 12.10.2018
  Klimaproblemene løses ikke uten Kina, påpeker professor i Kina-studier Mette Halskov Hansen. Hun tror Norge kan bli en god alliert i arbeidet.
• I seks år vandret Norge i den kinesiske ørkenen. Kongeparet markerer normaliseringen med ørkenbesøk. Aftenposten 12.10.2018
  Med tidenes største næringslivsdelegasjon på slep skal kongeparet sette fart på Kina-handelen. Men først ventet en myk landing ved sanddynene i Gobi-ørkenen.
• Kong Haralds tale. Kommentar av John Peder Egenæs (Amnesty Norge) i Dagsavisen (nye meninger) 12.10.2018
  Søndag møter kong Harald den kinesiske presidenten. Vi drømmer om at kongen holder denne talen.
• Muslimer tynes hardt. Klassekampen 12.10.2018
  Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.
• Norske politikere kan og bør utfordre Kinas ledere. Ydmykhet kan gagne dialogen. Kronikk av Henning Kristoffersen (sosialantropolog) i Aftenposten 11.10.2018
  Kina er i ferd med å bli verdens økonomiske sentrum, og kommer i de neste tiårene til å prege den globale utviklingen i langt større grad enn i de foregående tiårene. Kongeparet, utenriksministeren og resten av det norske følget møter et stadig mer selvsikkert Kina. Det er mye å bli imponert over. «Normaliseringsavtalen» var nødvendig for å gjenåpne den politiske dialogen mellom Norge og Kina, men den trenger ikke å begrense denne dialogen.
• Norge drar til Kina for å gjøre seg fet. Kommentar av Torbjørn Færøvik (Kina-kjenner) i Aftenposten 11.10.2018
  Norske politikere forteller oss at de har et ønske om å forandre Kina ved hjelp av handel og dialog. Hittil kan de ikke vise til ett eneste resultat. Derimot ser vi at Kina har klart å forandre norske politikere. De er blitt vagere og reddere, og hver gang noen utfordrer dem til å si noe fornuftig om diktaturet, virker det som om de tygger på en stor deigklump.
• Statsbesøket i Kina: – Norge viser godvilje. ABC nyheter (NTB) 11.10.2018
  – Norge har respondert på relativt kort tid etter invitasjonen, noe jeg tror er for å markere at vi er tilbake i posisjon for å utvikle samarbeidet med Kina. Det er fortsatt Norge som viser godvilje, sier Kina-forsker Hans Jørgen Gåsemyr ved NUPI og universitetene i Oslo og Bergen til NTB.
• Skandale om uigurenes situasjon ikke tas opp av den norske delegasjonen. Kronikk av Harald Bøckman (medlem av Norsk PEN) i Aftenposten 10.10.2018
  Det vil være et nederlag overfor kinesisk maktarroganse om man ikke gir klart uttrykk for det vi står for.
• Kong Harald og dronning Sonja vender torsdag tilbake til Kina for fjerde gang. Aftenposten 09.10.2018
  De har vært tettere på landets nære historie enn man kanskje skulle tro.
• Hva skal Kina gjøre nå? Kommentar av Torbjørn Færøvik (Kina-kjenner) i Dagsavisen (nye meninger) 09.10.2018
  Forholdet har surnet mellom USA og Kina. Flere av Kinas naboland begynner også å få nok. Det ser ikke ut til å rokke Kinas ledere, ennå.
• Det offisielle Norge drar til Kina. Dagsnytt 18, NRK Radio P2 05.10.2018
• Første statsbesøk på 21 år:– Norsk næringsliv drar på salgsturné med kongen. NRK nyheter 05.10.2018
  – Det er viktig at ikke menneskerettighetsbruddene drukner i lakseindustrien, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Om en uke sender Norge flere titalls toppolitikere, hundrevis av byråkrater og over 300 næringslivstopper til Kina. I spissen av delegasjonen står kongeparet.