Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Debatten om Terje Tvedts bok "Det internasjonale gjennombruddet"

I boka "Det internasjonale gjennombruddet" ser Terje Tvedt kritisk på det han kaller "det humanitær-politiske kompleks" som ledd i en analyse av en historisk epoke der Norge møtte verden gjennom bistand og fredsarbeid og da verden kom til Norge gjennom innvandring, islam og flerkultur. Her samler vi fortløpende anmeldelser, kommentarer og debatt om boka.

Fredag 27. april 2018





Billedtekst: Fra debatt om boka på Civitafrokost i Oslo 30. november 2017


BAKGRUNN

Siden han i 1990 utgav boka "Bilder av 'DE ANDRE' - Om utviklingslandene i bistandsepoken" har Terje Tvedt vært en slags enfant terrible i norsk bistand og utviklingspolitikk. På oppdrag fra UD sto han i 1995 for den, fram til da, største evalueringen av norsk bistand - av organisasjonene som kanal for norsk bistand - og med pamfletten Den norske samaritan - Ritualer, selvbilder og utviklingshjelp (Gyldendal 1995) tok han et kritisk oppgjør med den årlige TV-aksjonen i regi av NRK. Det var en kritikk han med styrke videreførte i ulike former i forbindelse med TV-aksjonene i årene som fulgte, for eksempel i forbindelse med TV-innsamlingen til CARE Norges arbeid i 2008:

"NRKs TV-aksjon speiler ikke først og fremst nasjonens giverglede, derimot journalistikkens absolutte sammenbrudd og verden omskapt til kulisse for Den Gode Intensjon. TV-aksjonene har skapt mektige, men samtidig fordummende stereotypier av verden."

Han skapte ikke mindre furore da han 2003 skrev boka "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen" - utgitt av den da pågående makt- og demokratiutredningen. Til forskning.no uttalte Tvedt at "det kan neppe være tvil om at Norges muligheter som internasjonal aktør hemmes av den kollektive kapitulasjon overfor Det nasjonale godhetsregimets retorikk og symboler" og på lederplass mente Aftenposten han var i ferd med å utvikle seg til "en av våre mest utfordrende og velformulerte samfunnskritikere". Siden har han høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid med vannets historie, gjennom bøker og filmer, men uten at det gikk ut over hans evne og kapasitet til å fremme skarp kritikk mot "det norske godhetsregimet" med ujevne mellomrom. Det gjorde han for eksempel da "godhetsregimet slapp bomber over Afrika" i forbindelse med krigen i Libya i 2011 og da han i forbindelse med flyktningkrisen i 2015 kastet seg inn i debatten om norsk flyktningpolitikk med essayet "Narsissismens triumf" i Morgenbladet.

I 2016 svingte han i følge Aftenpostens anmelder "tuktens ris over politikere og intellektuelle" i boka "Norske tenkemåter", fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med andres bruk (og misbruk) av begrepet "godhetstyrann" og ble på tampen av året omtalt som "godhetstyranniets far" i et bredt anlagt intervju i A-magasinet. Der presiserte han forøvrig at begrepet godhetstyranni "aldri var ment som en spissformulering":

"Det var et forsøk på å beskrive en offentlig debatt som igjen og igjen går helt av hengslene, fordi den reduserer alle kompliserte spørsmål til hvem som har best moral. Det har aldri vært en kritikk av den gode vilje eller empati."

Høsten 2017 utga han så boka "Det internasjonale gjennombruddet", som har bidratt til betydelig og engasjert debatt. Både blant tilhengere og kritikere - innenfor akademia og blant ulike aktører innenfor det Tvedt kalte "det humanitær-politiske kompleks" - var det mange som hadde sterke meninger.

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid, skrev Paul Knutsen (professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer) i en omtale i Fritanke 2.mars 2018 og høsten 2018 utga Jostein Gripsrud (professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen) en omfattende "mot-bok": Norsk hamskifte? En kritikk av Terje Tvedt, et betinget forsvar for godheten og en etterlysning av midtbanen i innvandringsdebatten.

Tvedt har deltatt i utallige debatter på arrangementer rundt omkring i landet og i ulike mediekanaler. Mye av det er tilgjengelig på nett og nedenfor har vi samlet anmeldelsene, Tvedts egne kronikker om boka og ikke minst den løpende debatten om boka. Mye stoff om dette og annet er forøvrig samlet på Terje Tvedts egne nettsider om norske tenkemåter.

DEN LØPENDE DEBATTEN OM BOKA

Debatten og de siste innleggene:

  • Han har mistet venner, men vunnet priser. Nå vil han vise at Norge bare er en prikk på kartet. Aftenposten 05.11.2019
    – Unntaket i verdenshistorien er ikke de fattige landene, som lider under korrupsjon, stagnasjon og dårlig statsstruktur. Det som krever forklaring, er hvordan Norge og en del andre land har klart å utvikle seg. Om man vil sette det på spissen kan man snarere si: Unntaket er Norge. Det er dette vi må forstå, mener han, når vi reiser ut i verden med norske verdier i kofferten. For norske verdier er ikke universelle. Og det er ikke et spørsmål om tid før alle blir som oss, mener Tvedt.
  • Den særnorsk narsissismen. Kommentar av Fred Heggen (overlege i psykiatri) i Nettavisen 24.04.2019
    Jeg synes "Det humanitær-politiske kompleks" er et treffende begrep. Likevel drister jeg meg til å innføre et utfyllende begrep, som jeg mener fungerer som en forløper til Tvedts begrep. Jeg velger å kalle det for "Det narsissist-politiske kompleks". Jeg mener nemlig at eksistensen av dette komplekset er en forutsetning for komplekset Tvedt introduserer.
  • Tvedts metode. Artikkel av Sindre Bangstad (KIFO) og Mohamed Abdi (spaltist i Morgenbladet) i Nytt Norsk Tidsskrift 1/2019
    Tvedts bok vil nok ikke bli stående som et standardverk på dette feltet. Dens salgssuksess er snarere et symptom på en manglende interesse for fakta, kunnskap og nyanserte fremstillinger som i økende grad karakteriserer norsk offentlighet og innvandringsdebatt i høyrepopulismens tid, og som nå også har fått en akademisk målbærer. I denne artikkelen har vi som formål å komplementere kritikken mot Tvedts bok, særlig fremstillingen i kapittel 5 «Da Islam kom til Norge».
  • Kulturell likestilling. lederkommentar av Espen Ottesen i Utsyn 1/2019 (Norsk Luthersk Misjonssamband)
    Boken "Det nasjonale gjennombruddet" av Terje Tvedt ble en bestselger høsten 2017 og sier mye om norsk bistandspolitikk (inkludert rollen som norsk misjon har) og norsk innvandringspolitikk.
  • – Ingen tvil om hvem som er satt opp som helten. Intervju med historiker Einar Lie i Morgenbladet 14.12.2018
    – Hvordan synes du Terje Tvedt klarte seg i møte med kritikerne? – Jo, han greide seg vel rimelig bra. Men det er nok veldig forskjellige oppfatninger om hvem som kom best ut, og jeg tror det er presist fordelt rundt hva folk mente fra før. Debatten var ikke særlig god, og heller ikke egnet til å avklare hovedspørsmålene i boken hans.
  • Kjepphestenes aften. Morgenbladet 14.12.2018
    Kveldens tema var løselig definert: «Terje Tvedt møter sine kritikere». Og de fire «kritikerne» som godtok invitasjonen, red til dels ulike kjepphester: diplomaten og bistandsarbeideren Arve Ofstad ville helst snakke om bistand og misjon, Espen Søbye, som har jobbet i SSB i neste 20 år, snakket om demografi og bruk av statistikk, mens UiT-historiker Tjelmeland helst ville snakke om Tvedts kildebruk og historiske metode. Gripsrud ville snakke om det meste. Han har tross alt skrevet Norsk hamskifte?, der han kritiserer Det internasjonale gjennombruddet med meget bred pensel over 300 sider.

Eldre innlegg (klikk her)

FAGDEBATTEN OM BOKA I NORSKE FAGTIDSSKRIFTER

  • Polemikkens pris. Kommentar av Oddgeir Osland (Senterleder, Senter for profesjonsstudier, Oslo MET – Storbyuniversitetet) i Sosiologisk tidsskrift 1/2020
    Terje Tvedt si bok Det internasjonale gjennombruddet (2017) skapte skarp debatt, og eit høgdepunkt i omfang og negativ kritikk var Jostein Gripsrud sin pamflett Norsk Hamskifte? (2018). Den akademisk funderte kritikken av Tvedt har med få unntak vore negativ, men fleire enn underteikna har nok vore engasjert uengasjerte: Vi har kjent at noko har stått på spel, men vi har også opplevd debatten som eit rom ein ikkje vil gå inn i, eit rom prega av epistemisk og politisk uvennlegheit. Er det så mogleg, to år etter at det heile starta, å foreta ei relativt nøktern vurdering av desse bøkene, å prøve å rekonstruere og vurdere argumentasjonen deira på ein måte som gjer at teksten blir vurdert som tekst, utan at han vert teken til inntekt for den eine eller andre «sida» i ein polarisert debatt?
  • Når forskning blir politikkens fortsettelse med andre midler. Debatt av Terje Tvedt (Professor ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen) i Historisk tidsskrift 1/2020
    Historisk tidsskrift alene har publisert tre debattartikler om boken. I 3/2019 viste jeg hvordan Helge Pharos artikkel brøt med den vitenskapelige diskusjonens grunnleggende ideal om innlevelse, besinnelse og balanse. Ved å sammenholde hans påstander om boken og dens forfatter med hva som står i den, og hva jeg har gjort, ble det tydelig at Pharos tekst først og fremst bør leses som et forsvarsskrift for hans egen offisiøse fortelling om bistand og fredsarbeid som en politikk som vokste organisk frem innenfor en nasjonal ramme og ble skapt i forlengelsen av Norges humanitære tradisjon og verdier.
  • Terje Tvedt og kontrakten med vitskapssamfunnet. Debatt av Hallvard Tjelmeland (Professor ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitskap og teologi, UiT – Noregs arktiske universitet) i Historisk tidsskrift 1/2020
    Boka Det internasjonale gjennombruddet (2017) av Terje Tvedt har vekt stor debatt, særleg etter at boka Norsk hamskifte av Jostein Gripsrud kom ut hausten 2018. Ein siste utløpar av den debatten er Helge Pharo sin skarpe kritikk i Historisk tidsskrift 2/2019 og Tvedt sitt tilsvar i nummeret etter. Denne debatten er viktig, ikkje bare fordi den dreiar seg om sterke omformingskrefter i norsk etterkrigshistorie, men også fordi den reiser spørsmålet om kva vitskapleg diskusjon skal vera. Det aller meste av den faglege kritikken av Tvedt har dreia seg om det empiriske grunnlaget for Tvedt sine analysar, og i langt mindre grad om dei perspektiva som blir lagt fram i Tvedt si bok, noko Tvedt har gjentatt under heile denne debatten. Denne artikkelen vil likevel følgja opp dei mange innspela som har kritisert Tvedt si bok for sviktande empirisk grunnlag.
  • Om å fortolke seg selv – og andre. Debatt av Helge Øystein Pharo (Professor emeritus ved IAKH, Universitetet i Oslo) i Historisk tidsskrift 1/2020
    I Historisk tidsskrift 3/2019 kommenterer Terje Tvedt min analyse av deler av hans fremstilling Det internasjonale gjennombruddet. Innholdet i kommentaren er bemerkelsesverdig av flere grunner. Den er gjennomgående preget av feilaktige og misvisende påstander. Tvedt unngår med noen få unntak å svare på eller kommentere min konkrete kritikk av boken. I stedet fremhever han hvor mange foredrag han har holdt om boken, og hvilken internasjonal anerkjennelse han har fått for sine mange arbeider om vannets historie.
  • Om verdien av besinnelse og uavhengighet i vitenskapen. Svar fra Terje Tvedt til Helge Pharo i Historisk Tidsskrift 3/2019
    Boken presenterer altså en sammenhengende og original analyse av hvordan disse globale politisk-økonomiske prosesser påvirket norsk samtidshistorie. Pharos tekst er ikke opptatt av noe av dette. Han nevner ikke ett eneste perspektiv eller en eneste observasjon i den som er verdt å diskutere eller videreutvikle, selv om boken har vært tema for nærmere 30 fullsatte møter på litteraturhus og universiteter landet rundt (og er solgt i 20 000 eksemplarer). Det er snakk om en bokomtale blottet for nysgjerrighet.
  • Terje Tvedts historier. Artikkel av Helge Øystein Pharo (Professor emeritus ved IAKH, Universitetet i Oslo) i Historisk Tidsskrift 2/2019
    Høsten 2017 publiserte Terje Tvedt sin versjon av norsk historie fra 1960-tallet frem til i dag, Det internasjonale gjennombruddet. Han har skrevet en fagbok, som tar for seg de store linjene i landets utvikling, og hans tilnærming er globalhistorisk: «Det finnes bare en virkelig historie, og det er menneskehetens felles historie.» En slik tilnærming til et lands historie krever store kunnskaper både om det enkelte lands historie og globalhistorien. Som vi skal se, strekker ikke Tvedts kunnskaper eller innsikt til på noen av disse to feltene.

STREAMING OG PODCAST FRA DEBATTMØTER, RADIO OG TV

ANMELDELSENE

De siste anmeldelsene:

  • Terje Tvedt – en norsk Foucault? Anmeldelse av Svein Hammer på egen blogg 17.12.2018
    Det siste årets mest omdiskuterte bok er endelig lest. Jeg sitter igjen med mange tanker. Tok de som hyllet «Det internasjonale gjennombruddet» feil, eller er det kritikerne som er på villspor?
  • Fra Arbeiderpartistat til multikulturalisme? Anmeldelse av Jørn Magdahl i Gnist Marxistisk tidsskrift 1/18
    - Selv om en del av Tvedts kritikk av det voksende internasjonale norske engasjementet er viktig, er det likevel merkelig at han til de grader lar bistanden dominere fortellingen om det «internasjonale gjennombruddet», skriver Jørn Magdahl i sin anmeldelse og mener bl.a. at Tvedt "treffer ikke på helheten".
  • – En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid. Anmeldelse av Paul Knutsen (professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer) i Fritanke 02.03.2018
  • Terje Tvedt lever opp til Jens Arup Seips prinsipp om at en historikers oppgave ikke er å kle på, men å kle av, konstaterer historieprofessor Paul Knutsen i sin grundige omtale. Tvedt har skrevet en bok som fortjener oppmerksomheten den har fått, fastslår han.
  • Myteknuser eller mytespinner? Anmeldelse av tidligere biskop Tor B. Jørgensen i Vårt Land 12.02.2018
    Terje Tvedt nedgraderer kirkelederes personlige integritet og Den norske kirkes seriøsitet som kristen verdiaktør i samfunnsprosessene. han skaper myter som hører hjemme på konspirasjonsteorienes mørkeloft.
  • Ei anna historie. Anmeldelse av Lars Gaute Jøssang i Dagen 13.01.2018
    – Om boka får like høg 
status som føredraget til Seip, er eg usikker på. 
At ho vil bli ståande som eit friskt og tankevekkande innkast i den norske samfunnsdebatten, er eg derimot ikkje i tvil om, skriv anmeldar Lars Gaute Jøssang om Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet».
  • Terje Tvedts bok er et storverk. Anmeldelse av Jan Hårstad på bloggen derimot 12.01.2018
    Det offisielle Norge var fra første øyeblikk med på den amerikansk-europeiske globaliseringen av verden etter 1945. Av Tvedts storverk kan en få det inntrykk at dette var et relativt moderne prosjekt, men det er etter mitt skjønn en liten svakhet ved boka. Det er å håpe at Tvedt ved neste korsvei ikke er så redd for å ta i The OPEN conspiracy. Det er ingen hemmeligheter. Det er helt åpent.
  • Da verden kom til Norge. Anmeldelse av Bjørn Johannesen i Bistandsaktuelt 09.01.2017
    Terje Tvedt har i mange av sine tidligere bøker vært opptatt av endrings- og utviklingsprosesser i det norske samfunn. Sånn sett er det ikke overraskende at han i sin siste bok tar tidligere, mer avgrenset tematikk et steg videre og retter blikket mot internasjonale aspekter med skjellsettende betydning for Norge. Enig eller uenig i Tvedts analyser og konklusjoner, hans iakttakelser er spennende og har krav på oppmerksomhet.
  • Norge, verden og professor Terje Tvedt. Bokomtale av Randi Rønning Balsvik (professor emerita i historie / UiT Norges arktiske universitet) i nordnorskdebatt.no 08.01.2018
    Presentasjonsformen til Tvedt bidrar til at boken vekker så mye interesse og kritikk. Den er til tider provoserende og harselerende, men også forfriskende. Det er blitt påpekt at mange av eksemplene er tatt ut av sin sammenheng og i for stor grad vridd i retning av å passe inn i forfatterens ærend.  Spørsmål kan også reises i forbindelse med hans metode for «nærlesing» av store dokumentmasser. Det viktige er imidlertid i hvilken grad Tvedts bekymringer er berettiget (de dreier seg overhodet ikke om sikkerhet, militærpolitikk  eller miljø), eller kan det være slik at hans karakteristikker av bistandsvilje, hang til å presentere menneskerettighetene som universelle og inkluderende holdninger til innvandrere og andre kulturer representerer det beste i nettopp norske verdier?
  • Det multikulturelle gjennombruddet. Bokomtale av Lars Jørgen Vik i Vårt Land 06.01.2018
    Tvedt har skrevet en tankevekkende, innsiktsgivende og grundig bok om en viktig periode i landet vårt, den perioden da Norge utviklet seg fra å være et homogent etnisk og kulturelt samfunn til en multikulturell stat. Den røsker godt opp i en del myter og vrangforestillinger om norsk politikk. Det har vi godt av.

Eldre anmeldelser (klikk her)

TVEDTS KRONIKKER I "DAG OG TID" HØSTEN 2017 OG VÅREN 2018

(Tvedts øvrige kronikker ligger ovenfor, under "den løpende debatten om boka".)

  • Verdikommisjonen og det nye Noreg. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 20.04.2018
    Statsminister Kjell Magne Bondeviks verdikommisjon mislukkast, ikkje på grunn av individuell inkompetanse, men på grunn av eit tidsskifte i landets historie. Eit av dei viktigaste brota i nyare norsk historie er skiftet i statsbyggingsideologien til den norske staten.
  • Intellektuelle og det internasjonale gjennombrotet. Kommentar av Terje Tvedt i Dag og Tid 07.04.2018
    Dag og Tid har bede meg skriva om mottakinga av boka eg gav ut i fjor, Det internasjonale gjennombruddet, som ein fyrste artikkel i del 2 av serien «Noreg i verda». Det er grunnen til at eg no på nytt sit og les eit amerikanske essay frå 1948, «A herd of independent minds», skrive av kunstkritikaren Harold Rosenberg.

  • Samarbeid og samrøre. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 13.10.2017
    Norsk media har aktivt støtta opp om den offisielle målsetjinga og politikken til det norske humanitær-politiske komplekset. Perioden då Noreg som stat både debuterte som verdsutviklar, tok på seg ansvar for å vere med å utvikla 100 land og søkte å verte ei global stormakt i fredsmekling – og vart ein ny heim for flyktningar, asylantar og immigrantar frå dei same utviklingslanda – vart svært formande på nasjonsdanninga.
  • "Little Norway". Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 29.09.2017
    Noreg støtta begge sider i borgarkrigen i Sudan og skapte ein ny stat som er herja av ein ny borgarkrig.
  • Den norske kyrkja som Islamsk Råds støttespelarKronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 22.09.2017
    Den norske kyrkja var fødslehjelpar til den fyrste, varige felles organiseringa av muslimar i Noreg. Mellomkyrkjeleg råd var òg særs hjelpsam med å sikra at organisasjonen fekk statsstøtte til drift og løn av eit sekretariat.
  • Det nye store «vi» og Abrahams born. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 15.09.2017
    Jonas Gahr Støre er ein av få politikarar som har freista å diskutera identiteten til Noreg etter at vi vart eit mulitkulturelt land.
  • Når politikarar vil vere spåmenn. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 08.09.2017
    Ein kronikk kalla «Katastrofenes århundre», publisert i Aftenposten 16. februar 2011, kan fungera som ein (slik) samtidshistorisk spegel – som eit fortetta døme på eit meir generelt fenomen. Det dreiar seg om ein tekst der tre av Noregs leiande politikarar var heilt samde om kva som var det viktigaste problemet i verda, og korleis det skulle løysast, og ikkje minst var dei sikre på at dei sat med svaret.
  • Flyktar frå landet Noreg "skapte". Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 01.09.2017
    I fleire år har mange flyktningar til Noreg kome frå eit land som Noreg, og særleg naudhjelpsorganisasjonen til Den norske kyrkja, var med på å etablera. Den 24. mai 1993 vart Eritrea ein sjølvstendig stat etter ein lang krig mot regjeringa i Etiopia. Det skjedde ikkje minst takk vera langvarig, løynd norsk støtte til den eritreiske motstandsrørsla, organisert av Kirkens Nødhjelp. Det norske utanriksdepartementet finansierte aksjonen med hundrevis av millionar av kroner.

Søk:

Avansert søk

Nyhetssaker om Tvedts bok på rorg.no:


Bistandsepoken er over - hva har vi lært og hvor går veien videre? (Nyhetssak fra RORG-samarbeidet 05.10.2018)
Bistandsepoken, som epoke i norsk historie, er over. Det betyr ikke at bistanden er historie. I følge Terje Tvedt står viljen blant nordmenn til å gi litt av sin overflod til de fattige fortsatt som "en påle". Bistanden har imidlertid blitt brukt til - og blitt begrunnet med - så mangt. I slutten av august var dette tema for et frokostmøte der Tvedt møtte Jon Lomøy (Norad), Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp) og Svein Åge Dale (tidligere fagrådgiver i UD) til debatt. Spørsmålene var mange og svarene sprikte ved inngangen til en ny historisk epoke, der bistandens begrensede rolle i utviklingsprosesser er erkjent og den vestlige dominansen og troen på universelle verdier svekket.

Hva skjedde egentlig i Norge under "det internasjonale gjennombruddet"? (Nyhetssak fra RORG-samarbeidet 04.05.2018)
Hva skjedde egentlig i Norge i den historiske epoken fra 1960-tallet og fram til idag da Norge møtte verden gjennom bistand og fredsarbeid og da verden kom til Norge gjennom innvandring, islam og flerkultur? Representerte denne epoken et brudd med nasjonalstatsideologien? Ble debatten og politikken hemmet av et rådende doxa om at bistand og flerkultur er bra? Fikk vi en ny elite med en masterplan? Var utviklingen i Norge spesiell eller primært resultat av ideologiimport fra utlandet? Vi har sett litt på den siste tidens debatt om Terje Tvedts bok, "Det internasjonale gjennombruddet".

Om Norge under "det internasjonale gjennombruddet"
(Nyhetssak fra RORG-samarbeidet 18.12.2017)
Om boka også blir et gjennombrudd for Tvedts tenkemåter gjenstår å se, men at "godhetstyranniets far" på nytt har satt viktige spørsmål på dagsorden er det ingen tvil om. Vi har samlet stoff og sett nærmere på omfavnelser, kritikk og refleksjoner fra anmeldere og aktører. NB! Langlesing!

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.

Vil du abonnere på nyhetbrevet RORG Nyhetsmelding med e-postadressen ?

Sikker på at du vil fjerne e-postadressen  fra nyhetsbrevlisten RORG Nyhetsmelding?