Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Debatten om Terje Tvedts bok "Det internasjonale gjennombruddet"

I boka "Det internasjonale gjennombruddet" ser Terje Tvedt kritisk på det han kaller "det humanitær-politiske kompleks" som ledd i en analyse av en historisk epoke der Norge møtte verden gjennom bistand og fredsarbeid og da verden kom til Norge gjennom innvandring, islam og flerkultur. Her samler vi fortløpende anmeldelser, kommentarer og debatt om boka.

Fredag 27. april 2018





Billedtekst: Fra debatt om boka på Civitafrokost i Oslo 30. november 2017


BAKGRUNN

Siden han i 1990 utgav boka "Bilder av 'DE ANDRE' - Om utviklingslandene i bistandsepoken" har Terje Tvedt vært en slags enfant terrible i norsk bistand og utviklingspolitikk. På oppdrag fra UD sto han i 1995 for den, fram til da, største evalueringen av norsk bistand - av organisasjonene som kanal for norsk bistand - og med pamfletten Den norske samaritan - Ritualer, selvbilder og utviklingshjelp (Gyldendal 1995) tok han et kritisk oppgjør med den årlige TV-aksjonen i regi av NRK. Det var en kritikk han med styrke videreførte i ulike former i forbindelse med TV-aksjonene i årene som fulgte, for eksempel i forbindelse med TV-innsamlingen til CARE Norges arbeid i 2008:

"NRKs TV-aksjon speiler ikke først og fremst nasjonens giverglede, derimot journalistikkens absolutte sammenbrudd og verden omskapt til kulisse for Den Gode Intensjon. TV-aksjonene har skapt mektige, men samtidig fordummende stereotypier av verden."

Han skapte ikke mindre furore da han 2003 skrev boka "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen" - utgitt av den da pågående makt- og demokratiutredningen. Til forskning.no uttalte Tvedt at "det kan neppe være tvil om at Norges muligheter som internasjonal aktør hemmes av den kollektive kapitulasjon overfor Det nasjonale godhetsregimets retorikk og symboler" og på lederplass mente Aftenposten han var i ferd med å utvikle seg til "en av våre mest utfordrende og velformulerte samfunnskritikere". Siden har han høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid med vannets historie, gjennom bøker og filmer, men uten at det gikk ut over hans evne og kapasitet til å fremme skarp kritikk mot "det norske godhetsregimet" med ujevne mellomrom. Det gjorde han for eksempel da "godhetsregimet slapp bomber over Afrika" i forbindelse med krigen i Libya i 2011 og da han i forbindelse med flyktningkrisen i 2015 kastet seg inn i debatten om norsk flyktningpolitikk med essayet "Narsissismens triumf" i Morgenbladet.

I fjor svingte han i følge Aftenpostens anmelder "tuktens ris over politikere og intellektuelle" i boka "Norske tenkemåter", fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med andres bruk (og misbruk) av begrepet "godhetstyrann" og ble på tampen av året omtalt som "godhetstyranniets far" i et bredt anlagt intervju i A-magasinet. Der presiserte han forøvrig at begrepet godhetstyranni "aldri var ment som en spissformulering":

"Det var et forsøk på å beskrive en offentlig debatt som igjen og igjen går helt av hengslene, fordi den reduserer alle kompliserte spørsmål til hvem som har best moral. Det har aldri vært en kritikk av den gode vilje eller empati."

Høsten 2017 utga han så boka "Det internasjonale gjennombruddet", som har bidratt til betydelig debatt. Nedenfor har vi samlet anmeldelsene, Tvedts egne kronikker om boka og ikke minst den løpende debatten om boka. Mye aktuelt stoff om dette og annet er forøvrig samlet Terje Tvedts egne nettsider om norske tenkemåter.

DEN LØPENDE DEBATTEN OM BOKA

Debatten og de siste innleggene:

  • Tvedts polariserende elendighet. Debatt av Espen Søbye i Morgenbladet 27.04.2018
    Mange vil undre seg over at Terje Tvedt kaller sitt tilsvar 20. april 2018 til en anmeldelse av hans bok Det internasjonale gjennombruddet («Hva er alternativet», Morgenbladet, 3. november 2017) for «Polariseringens elendighet». Tvedts artikler og bøker er kjent for, og har høstet mye berettiget anerkjennelse for, å polarisere diskusjoner som er blitt så altfor koselige og selvbekreftende for dem som deltar.
  • De krenkedes teologi. Kommentar av Kjell Skartveit på Document.no 23.04.2018
    Terje Tvedt skriver om dette i denne ukens Dag og Tid, der han viser hvordan tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks verdikommisjon ble et tidsskille i norsk historie. Det vokste fram en tro på at alle religioner deler felles verdier, samtidig som kommisjonen i sin rapport konkluderte med at nordmenn må «øve seg opp i å tolerere annerledeshet». De fleste har etterhvert innsett at religioner er forskjellige. Utfordringen nå er at det har blitt en menneskerett å være annerledes, uansett hvor annerledes du vil være.
  • Polariseringens elendighet. Essay av Terje Tvedt i Morgenbladet 20.04.2018
    Morgenbladets anmelder, Espen Søbye avsluttet sin tekst om en historiebok om Norge med at den står for en primitiv reduksjonisme; jeg analyserer nemlig, påsto han, samtidshistorien som en kamp mellom nordmenn og muslimske innvandrere. Søbye skrev altså, uten belegg, at boken – som i realiteten omhandler den nasjonale betydningen av USAs geopolitiske rolle etter Den andre verdenskrigen, utviklingsbegrepets historie, den norske versjon av dogmet om menneskerettighetenes universalisme, globale migrasjonsbevegelsers innvirkning på norsk politikk og historie, hvordan islam og islamisme ble forstått og møtt, fremveksten av et humanitær-politisk kompleks et cetera – gjør de «store sosiale og økonomiske konfliktene i verden til en motsetning mellom nordmenn og muslimske innvandrere».
  • Terje Tvedt legger for stor vekt på ideologi. Kommentar av Grete Brochmann (professore ved UiO) i Morgenbladet 20.04.2018
    De som trodde at digitale medier og event-strømming har ført til at folkelyden ikke lenger møtes i offentligheten, kunne tatt en tur på Nasjonalbiblioteket en fredag kveld i april: Møtelokalet var fylt til randen og 130 mennesker fulgte med på storskjerm i etasjen under. Men så var også Terje Tvedt satt på programmet – med en hale av tre kommentatorer i panelet. Det var boken Det internasjonale gjennombruddet som skulle diskuteres, denne gangen i akademisk regi. Som en av de tre paneldeltagerne, gir jeg til kjenne en slags tvisynt beundring over hva Tvedt avføder av oppmerksomhet og salgstall.
  • Terje Tvedts retorikk og metode. Kronikk av Jarle Simensen (professor emeritus ved UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 10.04.2018
    Terje Tvedts bok har skapt mye oppstyr, men foreløpig avfødt få faglige kommentarer. Her er noen kritiske punkter om metode og verdiorientering.
  • Terje Tvedts ensomhet. Kommentar av Hans Rustad på Document.no 07.04.2018
    Møtet var tillyst som en debatt mellom Terje Tvedt og fagfeller om boken «Det internasjonale gjennombruddet». Stedet var Nasjonalbiblioteket, ved Solli plass i Oslo. Det var en fredagskveld i april, med våren i anmarsj. Opponentene var Sunniva Engh, et ubeskrevet blad, Grete Brochmann og Arnfinn Midtbøen. Moderator: Andreas C. Halse, kjent fra SV og aviskommentarer.Tvedts bok provoserer. Han holdt en tyve minutters introduksjon. Tvedt er ikke vanskelig å følge. Boken er heller ikke vanskelig å forstå, hvis man går inn for det.Men de norske fagfellene klarte det ikke.
  • De «frivillige organisasjonene» som redskaper for UD. Kommentar av Pål Steigan på steigan.no 07.03.2018
    Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk.
  • Tvedts nærlesning. Kommentar av Alf Gjøsund i Vårt Land (verdidebatt) 28.02.2018
    I 2012 og 2013 tar ledere i Vårt Land tydelige oppgjør med de «mange i den muslimske verden» som ikke forstår at «å ta liv er en mye verre handling enn ord og bilder som håner det man holder hellig.» For å være helt ærlig, professor Terje Tvedt: Jeg tror ikke på deg når du hevder at du har nærlest Vårt Lands ledere. Hvis ikke nærlest betyr lest på en svært nærsynt måte.
  • Professor Terje Tvedt går hardt ut mot Faktisk.no. Aftenposten 21.02.2018
    Mener nettstedet tar feil i sin faktasjekk av påstander om norsk befolkningsøkning. – Et godt eksempel på hvor vanskelig faktasjekk er, svarer Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg.
  • Faktisk tåler kritikk, men det forutsetter at kritikken funderes på fakta. Her svikter Terje Tvedt. Medier24 20.02.2018
    - En uriktig påstand blir ikke riktigere av at Tvedt har brukt andre kilder. I dette tilfellet er ikke de beste tallene anslag fra CIA World Factbook, men konkrete registertall fra de nasjonale statistikkbyråene, skriver Kristoffer Egeberg.
  • Faktisk.no er et demokratisk problem. Rights.no 19.02.2018
    "Faktasjekkerne" i Faktisk.no AS, som eies av mediebedriftene VG, Dagbladet, NRK og TV 2, minner mer om et organ som er på heksejakt enn en seriøs medieaktør som skal bidra til en konstruktiv samfunnsdebatt basert på fakta. På to uker har de har "faktasjekket" Terje Tvedt tre ganger i forbindelse med hans nye bok, der siste sjekk er total skivebom fra Faktisk.no. Nå må eierne innse at hele konseptet er en skam for de etablerte mediene - og Faktisk.no begynner å bli et demokratisk problem.
  • Faktisk.no tar faktisk feil. Terje Tvedt på FB 19.02.2018
    Faktisk.no publiserte søndag den 18.februar den tredje faktasjekken av min bok ”Det internasjonale gjennombruddet” og meg i løpet av to uker. Ingen har i perioden blitt oftere «faktasjekket» av Faktisk.no., denne institusjonen som eies av NRK, TV2, VG og Dagbladet, og som i følge seg selv skal «bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale», og «en konstruktiv samfunnsdebatt». Jeg tror også dette er første gang pressens jakthund etter ”oppdiktede meldinger»” har brukt tid på en sakprosabok i det hele tatt.
  • Faktisk: Nei, Norge hadde ikke tre ganger så stor relativ befolkningsvekst som Danmark mellom 1995 og 2017. VG (faktisk.no) 19.02.2018
    Faktisk.no har faktasjekket professor Terje Tvedts påstand om at «Norges relative befolkningsvekst mellom 1995 og 2017 var tre ganger så stor som i Danmark og dobbelt så stor som i Sverige».
  • Aftenposten om Torps Tvedt-intervju: – En selsom opplevelse. Document.no 15.02.2018
    Under tittelen «Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?» kjølhaler Aftenpostens Therese Sollien Ole Torps intervju med Terje Tvedt.
  • Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring? Kommentar av Theres Sollien i Aftenposten 15.02.2018
    Ole Torps intervju med Terje Tvedt kunne ikke illustrert Tvedts poeng på en bedre måte.
  • Torp banaliserer og brunskvetter Terje Tvedt: «Du appellerer til ytre høyre-kretser…». Document.no 14.02.2018
    Ole Torp gjorde onsdag kveld alt han kunne for å stemple professor Terje Tvedt som rasist og høyreekstrem. At NRK lar Torp brunskvette en hederlig historiker og forfatter slik er skammelig.
  • De lange linjers fristelser. Kommentar av Andrew Kroglund i Vårt Land (verdidebatt) 14.02.2018
    Terje Tvedt er et evig uromoment og en nødvendig stemme. Han er en norsk eksponent for det den franske historikeren Fernand Braudel (1902 – 1985) kalte «la longe dureé», «de lange linjer». Mange har hørt ham berette om vannets rolle i sivilisasjoners tilblivelse og fall. Samme metode legger han til grunn i sin siste bok, Det internasjonale gjennombruddet.
  • Tvedts selektive historieskriving. Kronikk av Arve Ofstad i Vårt Land 08.02.2018
    Tvedt skriver gjentatte ganger at Norge i denne perioden påtok oss rollen som «veileder» for andre lands utvikling. Det kan vel heller hevdes at Norge gjennom våre bistandsprogrammer aksepterte for lett den tolkningen disse landene gjorde av sin egen kultur og tradisjon, deres kopiering fra øst-europeisk udemokratisk praksis eller deres fortsettelse av kolonikulturens eliteforbruksmønster, når de samtidig ønsket seg «utvikling» og økonomisk vekst, angivelig for alle.
  • Tvedt, Listhaug og Faktisk.no. Kommentar av Anne Minken i Klassekampen 09.02.2018
    Sylvi Listhaug har vært ute og reklamert for Terje Tvedt siste bok. Hun siterte et avsnitt som blant annet inneholdt påstanden om at Norge hadde hatt høyere befolkningsvekst enn India i perioden 1995 - 2016. Faktisk.no har sjekket denne påstanden og konkludert med at den faktisk er helt feil, og Terje Tvedt har innrømmet feilen.
  • Faktisk.no saboterer debatten ved å henge seg opp i irrelevante, avsporende faktafeil. Document.no 08.02.2018
    «Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet?», spør Kjetil Rolness i en kronikk i Medier24. Svaret er åpenbart: Ja.
  • Det nye Norge. Kommentar av Per Haakonsen i Dagen 07.02.2018
    Etter å ha lest Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet, sitter jeg igjen med en følelse av dyp vemod. Ikke fordi det er noe galt med Terje Tvedt eller hans analyser. Tvert om! Han har så evig rett i det han skriver. Hovedbudskapet er at Norge som nasjonalstat og så vel som kristentroen er under full avvikling.
  • Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet? Kronikk av Kjetil Rolness i Medier24 07.02.2018
    - Norges befolkning har økt raskere enn nesten noe annet europeisk land. Det skyldes ene og alene innvandring. Men la oss heller snakke om tabben til Terje Tvedt og Sylvi Listhaug
  • Faktisk helt feil: Terje Tvedt byttet ut Kina med India - og Sylvi Listhaug gjentok feilen på radio og Facebook. Medier24 (faktisk.no) 06.02.2018
    Har Norge hatt større relativ befolkningsvekst enn India de siste 20 årene? Svaret er nei.

Eldre innlegg (klikk her)

STREAMING OG PODCAST FRA DEBATTMØTER, RADIO OG TV

ANMELDELSENE

De siste anmeldelsene:

  • Fra Arbeiderpartistat til multikulturalisme? Anmeldelse av Jørn Magdahl i Gnist Marxistisk tidsskrift 1/18
    - Selv om en del av Tvedts kritikk av det voksende internasjonale norske engasjementet er viktig, er det likevel merkelig at han til de grader lar bistanden dominere fortellingen om det «internasjonale gjennombruddet», skriver Jørn Magdahl i sin anmeldelse og mener bl.a. at Tvedt "treffer ikke på helheten".
  • – En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid. Anmeldelse av Paul Knutsen (professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer) i Fritanke 02.03.2018
  • Terje Tvedt lever opp til Jens Arup Seips prinsipp om at en historikers oppgave ikke er å kle på, men å kle av, konstaterer historieprofessor Paul Knutsen i sin grundige omtale. Tvedt har skrevet en bok som fortjener oppmerksomheten den har fått, fastslår han.
  • Myteknuser eller mytespinner? Anmeldelse av tidligere biskop Tor B. Jørgensen i Vårt Land 12.02.2018
    Terje Tvedt nedgraderer kirkelederes personlige integritet og Den norske kirkes seriøsitet som kristen verdiaktør i samfunnsprosessene. han skaper myter som hører hjemme på konspirasjonsteorienes mørkeloft.
  • Ei anna historie. Anmeldelse av Lars Gaute Jøssang i Dagen 13.01.2018
    – Om boka får like høg 
status som føredraget til Seip, er eg usikker på. 
At ho vil bli ståande som eit friskt og tankevekkande innkast i den norske samfunnsdebatten, er eg derimot ikkje i tvil om, skriv anmeldar Lars Gaute Jøssang om Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet».
  • Terje Tvedts bok er et storverk. Anmeldelse av Jan Hårstad på bloggen derimot 12.01.2018
    Det offisielle Norge var fra første øyeblikk med på den amerikansk-europeiske globaliseringen av verden etter 1945. Av Tvedts storverk kan en få det inntrykk at dette var et relativt moderne prosjekt, men det er etter mitt skjønn en liten svakhet ved boka. Det er å håpe at Tvedt ved neste korsvei ikke er så redd for å ta i The OPEN conspiracy. Det er ingen hemmeligheter. Det er helt åpent.
  • Da verden kom til Norge. Anmeldelse av Bjørn Johannesen i Bistandsaktuelt 09.01.2017
    Terje Tvedt har i mange av sine tidligere bøker vært opptatt av endrings- og utviklingsprosesser i det norske samfunn. Sånn sett er det ikke overraskende at han i sin siste bok tar tidligere, mer avgrenset tematikk et steg videre og retter blikket mot internasjonale aspekter med skjellsettende betydning for Norge. Enig eller uenig i Tvedts analyser og konklusjoner, hans iakttakelser er spennende og har krav på oppmerksomhet.
  • Norge, verden og professor Terje Tvedt. Bokomtale av Randi Rønning Balsvik (professor emerita i historie / UiT Norges arktiske universitet) i nordnorskdebatt.no 08.01.2018
    Presentasjonsformen til Tvedt bidrar til at boken vekker så mye interesse og kritikk. Den er til tider provoserende og harselerende, men også forfriskende. Det er blitt påpekt at mange av eksemplene er tatt ut av sin sammenheng og i for stor grad vridd i retning av å passe inn i forfatterens ærend.  Spørsmål kan også reises i forbindelse med hans metode for «nærlesing» av store dokumentmasser. Det viktige er imidlertid i hvilken grad Tvedts bekymringer er berettiget (de dreier seg overhodet ikke om sikkerhet, militærpolitikk  eller miljø), eller kan det være slik at hans karakteristikker av bistandsvilje, hang til å presentere menneskerettighetene som universelle og inkluderende holdninger til innvandrere og andre kulturer representerer det beste i nettopp norske verdier?
  • Det multikulturelle gjennombruddet. Bokomtale av Lars Jørgen Vik i Vårt Land 06.01.2018
    Tvedt har skrevet en tankevekkende, innsiktsgivende og grundig bok om en viktig periode i landet vårt, den perioden da Norge utviklet seg fra å være et homogent etnisk og kulturelt samfunn til en multikulturell stat. Den røsker godt opp i en del myter og vrangforestillinger om norsk politikk. Det har vi godt av.

Eldre anmeldelser (klikk her)

TVEDTS KRONIKKER I "DAG OG TID" HØSTEN 2017 OG VÅREN 2018

(Tvedts øvrige kronikker ligger ovenfor, under "den løpende debatten om boka".)

  • Verdikommisjonen og det nye Noreg. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 20.04.2018
    Statsminister Kjell Magne Bondeviks verdikommisjon mislukkast, ikkje på grunn av individuell inkompetanse, men på grunn av eit tidsskifte i landets historie. Eit av dei viktigaste brota i nyare norsk historie er skiftet i statsbyggingsideologien til den norske staten.
  • Intellektuelle og det internasjonale gjennombrotet. Kommentar av Terje Tvedt i Dag og Tid 07.04.2018
    Dag og Tid har bede meg skriva om mottakinga av boka eg gav ut i fjor, Det internasjonale gjennombruddet, som ein fyrste artikkel i del 2 av serien «Noreg i verda». Det er grunnen til at eg no på nytt sit og les eit amerikanske essay frå 1948, «A herd of independent minds», skrive av kunstkritikaren Harold Rosenberg.

  • Samarbeid og samrøre. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 13.10.2017
    Norsk media har aktivt støtta opp om den offisielle målsetjinga og politikken til det norske humanitær-politiske komplekset. Perioden då Noreg som stat både debuterte som verdsutviklar, tok på seg ansvar for å vere med å utvikla 100 land og søkte å verte ei global stormakt i fredsmekling – og vart ein ny heim for flyktningar, asylantar og immigrantar frå dei same utviklingslanda – vart svært formande på nasjonsdanninga.
  • "Little Norway". Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 29.09.2017
    Noreg støtta begge sider i borgarkrigen i Sudan og skapte ein ny stat som er herja av ein ny borgarkrig.
  • Den norske kyrkja som Islamsk Råds støttespelarKronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 22.09.2017
    Den norske kyrkja var fødslehjelpar til den fyrste, varige felles organiseringa av muslimar i Noreg. Mellomkyrkjeleg råd var òg særs hjelpsam med å sikra at organisasjonen fekk statsstøtte til drift og løn av eit sekretariat.
  • Det nye store «vi» og Abrahams born. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 15.09.2017
    Jonas Gahr Støre er ein av få politikarar som har freista å diskutera identiteten til Noreg etter at vi vart eit mulitkulturelt land.
  • Når politikarar vil vere spåmenn. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 08.09.2017
    Ein kronikk kalla «Katastrofenes århundre», publisert i Aftenposten 16. februar 2011, kan fungera som ein (slik) samtidshistorisk spegel – som eit fortetta døme på eit meir generelt fenomen. Det dreiar seg om ein tekst der tre av Noregs leiande politikarar var heilt samde om kva som var det viktigaste problemet i verda, og korleis det skulle løysast, og ikkje minst var dei sikre på at dei sat med svaret.
  • Flyktar frå landet Noreg "skapte". Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 01.09.2017
    I fleire år har mange flyktningar til Noreg kome frå eit land som Noreg, og særleg naudhjelpsorganisasjonen til Den norske kyrkja, var med på å etablera. Den 24. mai 1993 vart Eritrea ein sjølvstendig stat etter ein lang krig mot regjeringa i Etiopia. Det skjedde ikkje minst takk vera langvarig, løynd norsk støtte til den eritreiske motstandsrørsla, organisert av Kirkens Nødhjelp. Det norske utanriksdepartementet finansierte aksjonen med hundrevis av millionar av kroner.

Søk:

Avansert søk

Tidligere saker om Tvedts bok på rorg.no/global:


Om Norge under "det internasjonale gjennombruddet"
(Nyhetssak fra RORG-samarbeidet / Global 18.12.2017)
Om boka også blir et gjennombrudd for Tvedts tenkemåter gjenstår å se, men at "godhetstyranniets far" på nytt har satt viktige spørsmål på dagsorden er det ingen tvil om. Vi har samlet stoff og sett nærmere på omfavnelser, kritikk og refleksjoner fra anmeldere og aktører. NB! Langlesing!

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 03. mai
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.

Vil du abonnere på nyhetbrevet RORG Nyhetsmelding med e-postadressen ?

Sikker på at du vil fjerne e-postadressen  fra nyhetsbrevlisten RORG Nyhetsmelding?