Det var knapt noen overraskelse at Ine Marie Eriksen Søreide (H) forrige fredag ble utnevnt til Norges nye utenriksminister, etter at det i september ble kjent at Børge Brende ville slutte for å gå over i ny stilling som president i Verdens økonomisk forum (WEF). Utover å bli historisk, som Norges første kvinnelige utenriksminister, har Eriksen Søreide solid kompetanse og erfaring etter fire år som forsvarsminister og før det, fire år som leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Større spenning knyttet det seg kanskje til om statsminister Erna Solberg (H) også ville gjennopprette en egen post som utviklingsminister, for hennes beslutning om å avvikle denne posten etter valgseieren i 2013 er og var omstridt. Etter at årets Stortingsvalg ga henne muligheten til fire nye år startet debatten om egen utviklingsminister igjen med ny intensitet.

- Alarm! Vi trenger en utviklingsminister!

- Bytt ut Europaministeren med en utviklingsminister, var rådet til statsministeren fra Venstreleder Trine Skei Grande og fra KrF kom oppfordringen om å gjeninnføre posten fra partileder Knut Arild Hareide, såvel som i en budsjettkommentar i Bistandsaktuelt fra partiets generalsekretær (og tidligere utviklingsminister) Hilde Frafjord Johnson og i et debattinnlegg fra leder for KrFs internsjonale utvalg, Sturla Henriksbø, med følgende tittel:

"Alarm! Vi trenger en utviklingsminister!"

Det mente også Ap-leder Jonas Gahr Støre i en kommentar på NRK ytring, så vel som store deler av det utviklingspolitisk engasjerte sivilsamfunnet i Norge. I et felles brev til statsministeren sist fredag innledet de sin begrunnelse slik:

"Når vi målbærer behovet for en egen statsråd for utvikling, er det fordi vi sitter nærmest på de utfordringene og mulighetene som ligger i bistands- og utviklingsarbeidet. Vi er overbevist om at en utviklingsminister er nødvendig for at Norge skal kunne være med og igjen ta internasjonalt lederskap på bistands- og utviklingsfeltet. Det handler ikke om våre egne budsjetter, men om hvordan og med hva slags politisk tyngde og kapasitet Norge skal kunne bidra til bedre resultater innen bistand og utvikling."

Ønsket om gjeninnføring av en post som utviklingsminister ble også formidlet på lederplass i en rekke aviser, som Vårt Land, Dagsavisen og Nationen, mens lederskribenten i Dagens Næringsliv (DN) hadde notert seg at KrF-leder Hareide mente at "verdens fattige fortjener en egen minister" og avsluttet sin kommentar med et spark til nettopp Hareide og KrF:

"Men han synes altså ikke at de fortjener det så mye at han vil gi dem det. For KrF er det nemlig viktigere å ikke sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Kamp mot fattigdom er viktig for KrF. Men ikke viktig nok til at partiet vil bruke makten velgerne har gitt dem, til å ta ansvar selv. I stedet for å ta en plass ved regjeringsbordet, nøyer KrF seg med å snakke med patos et godt stykke unna det."

Det har vært spekulert i om posten som utviklingsminister kan bli realitet dersom Venstre skulle velge å gå inn i regjeringen, eller at KrF skulle ombestemme seg å likevel på inn i regjeringen dersom Venstre gjør det - og i så fall vil kunne få posten som utviklingsminister, slik DN er opptatt av - men det gjenstår å se.

Utenriksministeren skal fortsatt være minister for samstemt politikk for utvikling

Beslutningen om å avvikle posten som utviklingsminister ble i sin tid trolig inspirert av forskerne Leiv Lunde og Henrik Thune, som i boka "Hva Norge kan være i verden" bl.a. tok til orde for nettopp det. Statsministeren begrunnet sin beslutning den gang slik:

"Ansvaret for utenriks- og utviklingspolitikken samles hos én statsråd, utenriksministeren. Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden."

- Hvor er samstemtdirigenten? spurte imidlertid Kirkens Nødhjelp i sin skyggerapport om samstemt politikk for utvikling på nyåret 2014. Daværende statssekretær Morten Høglund (FrP), som den gang måtte svare på kritikken, mente at det ville bli flere "smilefjes" i rapporten etter noen år med blåblå regjering. I en rapport utarbeidet av FNI på oppdrag fra ForUM i 2015 fikk regjeringen råd og innspill om hvordan det kunne gjøres, men til tross for denne og andre rapporter og innspill fra sivilsamfunnet var budskapet i Kirkens Nødhjelps skyggerapport året etter "fortsatt ustemt". Da KrF samme høst la fram sin egen "utviklingsmelding" sto kravet om en samstemthetsreform sentralt og da dette ble lagt inn i et representantforslag på Stortinget fikk de tidligere i år med seg et flertall på Stortinget for en slik reform. Noen slik reform kom imidlertid ikke i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, der regjeringen nøyde seg med å varsle at:

"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt samt et nærmere opplegg for samstemthetsreform."

Til tross for vedvarende kritikk fra sivilsamfunn og opposisjonen mener statsministeren, i forbindelse med utnevning av ny utenriksminister, at ordningen med en utenriksminister med ansvar for utviklingspolitikken har fungert bra og kommenterte det slik:

"Jeg mener de siste fire årene har vært bra for utviklingspolitikken. Vi har en stor utviklingspolitisk agenda som på mange områder må ses i sammenheng med store utenrikspolitiske spørsmål. For eksempel ser vi at mange av de jentene som mangler utdanning lever i områder med krig og konflikt."

- Det er dumt å mure seg inne i en liten bistandsverden, mente også Svein Dale, som i en årrekke har jobbet med utviklingspolitikk i UD. Han utdypet sitt syn slik i en kommentar i Bistandsaktuelt i begynnelsen av september:

"De store utfordringene verden står overfor er så tett sammenvevet at det gir liten mening å skape et skille mellom fattige lands og andre lands utviklings- og øvrige problemer. FNs nye bærekraftsmål viser tydelig at utfordringene må sees i og løses i sammenheng."

Stø kurs i ustemtpolitikken?

- Utenrikspolitikkens fremste mål er å sikre og fremme norske interesser – våre verdier, vår sikkerhet og vår velferd, står det i UDs budsjett for 2018.

Når utenriksministeren også har ansvar for utviklingspolitikken er derfor en av de grunnleggende utfordringene i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling er hvordan hensynet Norges og norske interesser skal avveies opp mot hensynet til FNs bærekraftsmål, en utfordring som bl.a. ble satt på dagsorden i debatten rundt regjeringens meldinger til Stortinget om FNs bærekraftsmål og veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk tidligere i år.

- Den utenrikspolitikken som har vært ført av Børge Brende har vært regjeringens utenrikspolitikk som vi alle står bak, svarte vår nye utenriksminister på spørsmål fra Dagsrevyen i forbindelse med nøkkeloverrekkelse forrige fredag. I hvilken grad det vil innebære fortsatt stø kurs med en politikk Kirkens Nødhjelp og andre har kalt "ustemt" gjenstår å se.

Et sentralt spørsmål i den forbindelse har vært forholdet til Kina etter fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, der kritikere bl.a. hevder at norske næringslivsinteresser overkjører hensynet til menneskerettigheter. Etter at Norge før jul i fjor inngikk en avtale med Kina for å få gjenopprettet den politiske kontakten reagerte mange på innholdet og da statsministeren i april kunne reise til Kina for å "åpne dører" kommentert Dagbladet det slik på lederplass:

"Det berømte slagordet for dansk diplomati, «flagget følger flæsket», kan snart fornorskes til «flagget følger laksen»."

Da Eriksen Søreide fikk spørsmål om forholdet til Kina i Dagsrevyen forrige fredag, svarte hun slik:

"Det er viktig for oss både å ivareta norske interesser og det som er vårt verdigrunnlag og da er spørsmål om menneskerettigheter en helt naturlig del av det."

- Under Brendes ledelse har norske handelsinteresser ofte trumfet hensynet til menneskerettigheter. Det gjennomgående svaret fra UD er at norske myndigheter foretrekker dialog på bakrommet, mente generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, i et innlegg i Dagbladet i begynnelsen av oktober, men på lederplass i fagbladet Bistandsaktuelt i dag, stilles det følgede spørsmål:

"Vil en ny utenriksminister innebære en mer aktivistisk menneskerettighetspolitikk overfor norske samarbeidsland for bistand?"

I en kronikk i Dagens Næringsliv tidligere denne uken, sammen med Eivind Fjeldstad i Norsk-Afrikansk Handelskammer (NABA), innledet imidlertid Eriksen Søreide om Norges forhold til land i Afrika med et tydelig interesseperspektiv:

"Afrika er Europas nærmeste nabo og et kontinent med et stort vekstpotensial for norske bedrifter."

Tid for å løsne på den brede konsensusen om utenrikspolitikk?

Gjennom mange tiår har utenrikspolitiske debatter i Stortinget og andre steder ofte blitt oppsummert slik: Det er bred enighet om utenrikspolitikken. Da NUPI inviterte partiene til utenrikspolitisk debatt under valgkampen i 2013 oppsummerte Norges hittill siste utviklingsminister, Heikki Holmås (SV), sin vurdering av SVs innsats under Den rødgrønne regjeringen slik:

"Vi har flyttet den utenrikspolitiske konsensusen mot venstre."

- Norge er tjent med å være gjenkjennelig i vår utenrikspolitikk, mente lederen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), under årets valgkamp. I en kommentar i Dagens Næringsliv rettet hun likevel kritikk mot tidligere utenriksminister Børge Brende (H) for manglede veivalg i utenrikspolitikken og utdypet det slik:

"I UDs ferske «Veivalg»-stortingsmelding er det knapt mulig å være uenig i beskrivelsen av en mer urolig verden. Likevel er det svært vanskelig å få øye på veivalgene stortingsmeldingens tittel bebuder. En urolig internasjonal situasjon gjøres til et argument for å ligge midt i feltet og ta færre initiativ."

- Jeg diskuterer gjerne utenrikspolitikk med Arbeiderpartiet, men da får partiet først presentere sine veivalg, svarte Brende, som mente regjeringen hadde stått for en "offensiv og trygg utenrikspolitikk". Etter valget varslet Espen Barth Eide (Ap) en "tøffere tone" fra Ap i utenrikspolitikken og utdypet det slik overfor Klassekampen:

"I en så uforutsigbar verden må det være lov å ha mer uenighet, også blant sentrale partier. Påstanden om at norsk utenrikspolitikk skal ligge fast, blir meningsløs når verden går i alle mulige retninger."

- Barth Eide åpner i praksis for en ny runde debatt for alle de som ønsker å kutte eller løsne på båndene til våre allierte. Hvis han ikke har ønsket det, så bør han klargjøre hva han mente med sitatet, mente VG på lederplass.

- Ikke fred utenrikspoloitikken, mente på sin side Tuva Krogh Widskjold i Changemaker, som i et innlegg på NRK Ytring fulgte opp en debatt i kjølvannet av NRK Urix´avskjedintervju med tidligere utenriksminister Børge Brende, og spurte:

"Men hva står politikken fast mot når verden rundt oss er i endring? Er utenrikspolitikk fredet for diskusjon? Hvordan kan jeg som borger holde folkevalgte ansvarlig for politikken de fører dersom jeg ikke får svar på de vanskelige temaene?"

- Verden endrer seg, det må også norsk utenrikspolitikk, mener utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje, som i en årrekke har bidratt til kritisk debatt om norske utenriks- og utviklingspolitikk og som i en kommentar i Dagens Næringsiv denne uka bl.a. peker på at:

"I Vesten har vi en tendens til å fortolke nye hendelser gjennom vårt historiske perspektiv, altså at vi alltid vinner. En ekspanderende orden er blitt til et defensivt prosjekt, hvor frykten for å miste gamle seire er sterkere enn trangen til å vinne nye. Vesten er engstelig. Gang på gang ser vi at de løsninger som våre ledere malmfullt utpeker som de eneste rette, ikke finner veien fra teleprompteren og over i virkeligheten. Ett eksempel kan stå for mange: Syria."

Og det var kanskje denne "frykten for å miste gamle seire" som lå til grunn da Brende tidligere denne måneden, også i en kommentar i Dagens Næringsliv, innledet sin oppsummering av "fire turbulente år" som utenriksminister slik:

"Vi har fortsatt vår fremtid i egne hender. Men det må gjøres en innsats for å bevare den liberale verdensorden."

- Skifte av person - og kurs? spurte Ap-leder Jonas Gahr Støre i en kommentar på NRK ytring i forkant av utnevnelsen av vår nye utenriksminister. Han tok opp mange sider ved utenrikspolikken og kanskje vil gode svar - ikke minst i debatten om en mer samstemt politikk for FNs bærekraftsmål - være avhengig av at norske politikere i debatten fremover løsner litt på den brede konsensusen?

__________________________

Aktuelle lenker:

• Brev til statsminister Solberg fra 23 organisasjoner om å gjeninnføre utviklingsministerposten, Redd Barna 20.10.2017
• Partidebatt - valg 2017: Hva står på spill i utenrikspolitikken? Valgdebatt i regi av NUPI 31.08.2017
• Valg 2013: Bred konsensus om utenrikspolitikken?, rorg.no 26.08.2013

Mediaklipp og -debatt:

• Leder: Ny kurs? Lederkommentar i Bistandsaktuelt 27.10.2017
  Vil en ny utenriksminister innebære en mer aktivistisk menneskerettighetspolitikk overfor norske samarbeidsland for bistand?
• Derfor tror vi på Afrika. Kommentar av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og Eivind Fjeldstad (NABA) i Dagens Næringsliv 26.10.2017
  Mer enn 125 norske bedrifter er nå samlet i det norsk-afrikanske handelskammer (NABA). De deler gjerne erfaringer om hva som skal til for å lykkes i afrikanske markeder. I november reiser kronprinsparet til Etiopia, Afrikas nest mest folkerike stat. Nærmere femti norske selskaper er med på reisen. De vil oppleve mulighetene i Afrika på nært hold.
• Venstre på vei inn i regjeringen (LoVeSe). Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (nye meninger) 26.10.2017
  På papiret er det flertall i Stortinget for konsekvensutredning av deler av Lofoten siden Ap har det i sitt program. Jeg tror Erna Solberg i forhandlingene likevel vil si nei til oljeboring i Lofoten for å få et ja fra Trine Skei Grande.
• Vesten og resten. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i Dagens Næringsliv 25.10.2017
  I Vesten har vi en tendens til å fortolke nye hendelser gjennom vårt historiske perspektiv, altså at vi alltid vinner. En ekspanderende orden er blitt til et defensivt prosjekt, hvor frykten for å miste gamle seire er sterkere enn trangen til å vinne nye. Vesten er engstelig. Gang på gang ser vi at de løsninger som våre ledere malmfullt utpeker som de eneste rette, ikke finner veien fra teleprompteren og over i virkeligheten. Ett eksempel kan stå for mange: Syria.
• Ny utenriksminister – ny politikk i Sør-Sudan? Kommentar av Rolf A. Vestvik (Conow) i Bistandsaktuelt 24.10.2017
  Norge har fått ny utenriksminister. Hun bør fokusere norsk internasjonal innsats på færre områder, og med dypere engasjement. Et område som peker seg ut i Afrika er Sør-Sudan. Norge kan gjøre en forskjell, men det krever tung innsats over tid.
• Landets første kvinnelige utenriksminister. Lederkommentar i Nationen 23.10.2017
  Det var knyttet spenning til om statsminister Erna Solberg ville droppe å ha en egen minister for EU- og EØS-saker, en post hun selv opprettet for fire år siden. Ifølge VG, mener man internt at den nye ministerposten ikke har vært noen suksess. Det virker så fall som en korrekt analyse, og det er derfor merkelig at regjeringen ikke benyttet anledningen til å legge ned eksperimentet. Det hadde vært et bedre alternativ å gjeninnføre en ministerpost for bistand, slik også flere opposisjonspartier har tatt til orde for.
• – Jeg noterte meg hva statsministeren sa: Dette er historisk. Men det er ikke det som er grunnen til at jeg nå er utenriksminister. Aftenposten (a-magasinet) 21.10.2017
  Du får ikke et ferskere og hetere «Ukens navn» enn dette: Ine Marie Eriksen Søreide (H) ble landets nye utenriksminister fredag. Men hvis hun som sitter i vinduskarmen på sitt splitter nye kontor hadde fått en hundrelapp for hver gang hun fikk høre «Norges første kvinnelige utenriksminister» på den store dagen, hadde hun vært smårik nå.
• Kvinnene erobrer UD. Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (nye meninger) 21.10.2017
  Børges ettermæle som utenriksminister vil neppe lyse sterkt. Om Børge Brende vil det først og fremst bli sagt at han ble venner med makthaverne i Kina. På Brendes vakt fikk Norge igjen et normalt forhold til kineserne. For øvrig er det ikke mange minneverdige ting fra Brendes utenriksministertid.
• Første kvinne på UD-toppen. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 21.10.2017
  I dag er det grunn til å gratulere Norge og Ine Eriksen Søreide (H) spesielt med at landet har fått sin første kvinnelige utenriksminister.
• Krevende år for nye ministre. Lederkommentar i Adresseavisen 21.10.2017
  Som tidligere forsvarsminister og leder for Stortingets utenrikskomité, er Søreide et godt valg som utenriksminister. Det betyr ikke at hun går en enkel jobb i møte. USA er en mer uforutsigbar alliert enn vi er vant til. Forholdet til Kina er forbedret, men skjørt. Russland viser fremdeles vilje til å utvide sin interessesfære. De store linjene i norsk utenrikspolitikk bør ligge fast, men for å kunne fremme norsk utenrikspolitikk i en turbulent tid, må Utenriksdepartementet også vise vilje til nytenkning.
• Søreides utfordringer. Lederkommentar i Bergens Tidende 21.10.2017
  Norge har vært en av vinnerne på globaliseringen, og har alt å tjene på en fredelig verden med fri og rettferdig handel. I vår tid kan ikke det tas for gitt, men må jobbes for. Det er det ansvaret landets første kvinnelige utenriksminister har tatt på seg.
• Hun er blitt Erna Solbergs trumfkort. Kommentar av Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv 21.10.2017
  Allerede samme dag som det ble kjent at Brende sa takk for seg i september, var Søreide et åpenbart valg som etterfølger. Sentrale Høyre-folk kan ikke engang komme på en alternativ kandidat på direkte spørsmål. Søreide har etter hvert blitt et av regjeringens sterkeste kort. Hun har høy stjerne i Forsvarsdepartementet og har lenge vært ønsket i Utenriksdepartementet.
• Rett kvinne. Kommentar av Martine Aurdal iDagbladet 21.10.2017
  Erna Solberg skrøt på pressekonferansen i dag pinlig mye av hvordan Brende løste den oppgaven. Norges opptreden overfor Kina er ikke akkurat noe å få hornmusikk i brystet av. Samtidig sa statsministeren at hun er stolt av at det er på hennes vakt Norge endelig får sin første kvinnelige utenriksminister. Det er det grunn til å være stolt av. Ine Marie Eriksen Søreide vil bli tatt godt imot i Utenriksdepartementet, og ganske sikkert bli en mer populær utenriksminister enn forgjengeren.
• Her får Norge sin første kvinnelige utenriksminister. NRK Nyheter 21.10.2017
  Alle de mer enn 30 utenriksministrene Norge har hatt etter unionsoppløsningen i 1905 har vært menn. I dag er det slutt. For første gang får Norge en kvinnelig utenriksminister.
• – Hun har vært en politisk stjerne siden 90-tallet. NRK Nyheter 21.10.2017
  I dag kunne Ine Marie Eriksen Søreide offisielt tre ut på slottsplassen som Norges nye utenriksminister.
• Disse 29 mennene kom før den første kvinnen. NRK Nyheter 21.10.2017
  – Det betyr noe at barrierer brytes, sier Norges første kvinnelige utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide.
• Solberg bereder grunnen for Venstre i regjering. Dagsavisen 21.10.2017
  Torsdag gikk Grande ut sammen med KrF-leder Knut Arild Hareide og ba om at utviklingsministerposten gjeninnføres. Den ender i så fall med stor sannsynlighet hos Venstre. Et klimadepartement – som eventuelt blir styrket med deler av porteføljen til Olje- og energidepartementet – nevnes som en annen mulighet.
• Om å sitte et godt stykke unna bordet. Lederkommentar i Dagens Næringsliv 21.10.2017
  – Verdens fattige fortjener en egen minister, sa KrF-leder Knut Arild Hareide i forrige uke. Men han synes altså ikke at de fortjener det så mye at han vil gi dem det. For KrF er det nemlig viktigere å ikke sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Kamp mot fattigdom er viktig for KrF. Men ikke viktig nok til at partiet vil bruke makten velgerne har gitt dem, til å ta ansvar selv. I stedet for å ta en plass ved regjeringsbordet, nøyer KrF seg med å snakke med patos et godt stykke unna det.
• – Historisk med Norges første kvinnelige utenriksminister. Bistandsaktuelt 20.10.2017
  – Jeg mener de siste fire årene har vært bra for utviklingspolitikken. Vi har en stor utviklingspolitisk agenda som på mange områder må ses i sammenheng med store utenrikspolitiske spørsmål. For eksempel ser vi at mange av de jentene som mangler utdanning lever i områder med krig og konflikt,
• - Hun vil være et utmerket valg. Dagbladet 20.10.2017
  Ine Eriksen Søreide (41) vil være et utmerket valg som utenriksminister, sier tidligere Høyre-leder og statsminister Kåre Willoch.
• Vil ha bistandsministeren tilbake. NRK Nyheter 20.10.2017
  Posten som utviklingsminister forsvant da Erna Solbergs regjering tiltrådte i 2013. Venstre og Kristelig Folkeparti mener bistandsfeltet har blitt svekket – og vil ha stillingen tilbake.
• Klart råd fra Grande til Solberg: Bytt ut europaministeren med en utviklingsminister. Aftenposten 20.10.2017
  Venstre har alltid vært tilhenger av at Regjeringen bør ha en egen utviklingsminister. Kommer partiet i reelle regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp, vil partiet fremme krav om dette.
• Vær mer raus, Støre. Replikk fra utenriksminister Børge Brende (H) på NRK Ytring 19.10.2017
  Regjeringen har lagt frem offensive bistandsbudsjetter. Men viktigere enn kvantitet er at regjeringen har økt kvaliteten på bistanden. Vi har ønsket å gjøre bistanden mer målrettet og katalytisk, altså utløsende for vekst og utvikling i mottagerlandene. Et konkret eksempel er doblingen av satsingen på utdanning de siste fire årene.
• Eriksen Søreide blir utenriksminister, Bakke-Jensen overtar som forsvarsminister. Dagsavisen (NTB) 19.10.2017
  Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) blir Norges første kvinnelige utenriksminister. Hennes jobb overtas av europaminister Frank Bakke-Jensen.
• NRK erfarer: Disse blir Norges nye utenriks- og forsvarsministre. NRK Nyheter 19.10.2017
  Ine Eriksen Søreide (H) blir Norges første kvinnelige utenriksminister og Frank Bakke-Jensen (H) blir utnevnt til ny forsvarsminister fredag.
• Skifte av person - og kurs? Kronikk av Jonas Gahr Støre (Ap) på NRK Ytring 19.10.2017
  Statsministeren bør utnevne en utviklingsminister som kan ta et politisk ansvar for et bistandsbudsjett på over 35 milliarder kroner. Her ligger satsinger av stor betydning for Norges internasjonale profil, som vaksineinitiativ, regnskogsatsingen, utdanning til unge jenter - og får vi håpe - et krafttak for å berge verdenshavene. En egen statsråd trengs for å fylle noe av det tomrommet som har stått der i fire år. Norge har tapt mye av det lederskapet som ble utviklet på utviklingsfeltet av Hilde Frafjord Johnsen og Erik Solheim i tidligere regjeringer.
• Aldri før har Norges tre mektigste i Regjeringen vært kvinner. Fredag vil det etter alt å dømme skje.Aftenposten 19.10.2017
  Fredag går Børge Brende av som utenriksminister. Alt tyder på at Ine Eriksen Søreide (41) overtar og blir første kvinne som utenriksminister.
• Vi trenger bistand. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 19.10.2017
  Dersom regjeringen skal kunne forvente å bli tatt på alvor med retorikken om å «hjelpe dem der de er», er det minste Solberg kan gjøre å utnevne en kompetent statsråd på bistandsfeltet.
• Et blåblått godhetsregime gjør ikke bistanden overflødig. Kommentar av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Bistandsaktuelt 18.10.2017
  Skal bistanden på sikt gjøres overflødig må det, slik også Nordby Lunde peker på, gjøres noe med dette. Det krever tiltak og politikk som bidrar til at egen ressursmobilisering i landene det gjelder blir bedre. Utenriksminister Børge Brende (H) hadde et sterkt mandat fra statsministeren til å bidra til nettopp det, men sviktet. I stedet har vi i utviklingspolitikken fått et sterkt blåblått fokus på bistand som snarere kan karakteriseres som et blåblått godhetsregime.
• Alarm! Vi trenger en utviklingsminister!Kommentar av Sturla Henriksbø (KrF) i Bistandsaktuelt 18.10.2017
  Ikke overraskende blir utviklingspolitikken skjøvet inn under den bredere politikken til utenriksministeren når vi står uten en egen statsråd på utviklingsfeltet. For dette er to ulike poster, med et svært forskjellig mandat. En utenriksminister skal bevare og fremme norske interesser på den globale arena, mens en utviklingsminister har et bredere mål om at fattigdomsorienteringen oppnås og at norsk politikk ikke går på bekostning av andre, fattigere land. Den siste ministerposten har Solberg-regjeringen valgt bort, og det får konsekvenser.
• En ansvarlig sikkerhets- og utenrikspolitikk er mulig. Kronikk av Eirik Vold (journalist og forfatter) i Aftenposten 18.10.2017
  Mens Norge fra 1945 til 1999 ikke deltok i en eneste angrepskrig uten FN-mandat, er norsk utenrikspolitikk etter det blitt kraftig militarisert. Det innebærer mer deltagelse i risikable krigseksperimenter uten folkerettslig grunnlag, stadig større lydighet og avhengighet av det USA, som i dag styres av Donald Trump, og stadig mindre vilje til å stå på internasjonal lov, som beskytter små nasjoner fra store.
• Fred ikke utenrikspolitikken. Kommentar av Tuva Krogh Widskjold (Changemaker) i NRK Ytring 17.10.2017
  «En utenriksminister bør måles på hvordan Norge møter de store internasjonale utfordringer på hans eller hennes vakt», skriver Thorheim. Nettopp for å kunne måle vår utenriksminister på de internasjonale utfordringene som har preget Norge i verden trenger vi journalister som tar opp disse utfordringene.
• Snart får vi vite om Søreide overtar etter Brende. Dagens Næringsliv (NTB) 17.10.2017
  Trontalen og budsjettet er unnagjort, og Børge Brendes kalender er tom etter hans Russland-tur denne uken. Norge kan få ny utenriksminister på fredag.
• På tide med egen minister. Lederkommentar i Vårt Land 17.10.2017
  I fjor brukte Norge 1,1 prosent av brutto nasjonalinntekt på utviklingshjelp. Det er mest i verden. Med bare 5,3 millioner innbyggere er vi nummer ni på lista over gavmilde land, målt i rene tall. Bare det i seg selv taler for at vi bør ha en egen minister med ansvar for bistandspolitikken. Statsminister Erna Solberg bør benytte første anledning til å sørge for det. Den muligheten kan komme allerede i statsråd på fredag.
• Fire turbulente år for verden. Kronikk av utenriksminister Børge Brende (H) i Dagens Næringsliv 16.10.2017
  Nå står den liberale verdensorden i fare, både fordi de verdiene som ligger til grunn utfordres direkte, og fordi systemets totale kapasitet til å håndtere kriser er under press. Regjeringen har søkt å bidra til å styrke det globale fellesskapet gjennom å ta i bruk hele settet av virkemidler som fører til sikkerhet og stabilitet – fra dialog til fattigdomsbekjempelse til militær innsats.
• Urix bommer. Replikk av politisk rådgiver i UD, Bård Ludvig Thorheim (H) iNRK ytring 14.10.2017
  Urix inviterte utenriksministeren til et avskjedsintervju 12. oktober på NRK2. Det minnet mer om valgstudio hvor journalistene var de politiske motstanderne.
• Børge Brende takker straks av som utenriksminister. NRK TV Urix 12.10.2017
  Vi har invitert ham til studio og går perioden hans etter i sømmene. Programleder er Hege Moe Eriksen.
• Hent inn eksterne ekspertråd om UD og Norad. Kommentar av Øyvind Eggen (rådgiver i tankesmien Civita) i Bistandsaktuelt 05.10.2017
  Hvordan bør utviklingspolitikkens administrative apparat organiseres? Alle statsråder i Utenriksdepartementet etter 2005 har hatt dette spørsmålet på sitt bord. Men uten å konkludere.
• Barth Eide vrakes som leder av utenrikskomiteen. NRK nyheter 04.10.2017
  Anniken Huitfeldt fortsetter som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Dermed vrakes tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide.
• Ap og verden. Lederkommentar i VG 28.09.2017
  Arbeiderpartiets nyvalgte stortingsrepresentant Espen Barth Eide mener tiden er moden for nye tanker i norsk utenrikspolitikk.
• Varsler tøffere tone fra Ap. Klassekampen 25.09.2017
  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
• Offensiv og trygg utenrikspolitikk. Debatt av utenriksminister Børge Brende (H) i Dagens Næringsliv 31.08.2017
  I et innlegg i Dagens Næringsliv 29. august følger Anniken Huitfeldt den strategien som synes å gjelde for Arbeiderpartiets valgkamp; kritikk av regjeringen uten særlig omtale av egen politikk. Angrepene handler om at jeg skal ha fulgt en forsiktighetslinje. I samme innlegg skriver imidlertid Huitfeldt at Norge er tjent med å være gjenkjennelig i vår utenrikspolitikk, og innrømmer også at det knapt er mulig å være uenige i beskrivelsene i UDs ferske veivalgsmelding.
• Utenrikspolitikk uten veivalg. Kommentar av Anniken Huitfeldt (Ap) i Dagens Næringsliv 29.08.2017
  I UDs ferske «Veivalg»-stortingsmelding er det knapt mulig å være uenig i beskrivelsen av en mer urolig verden. Likevel er det svært vanskelig å få øye på veivalgene stortingsmeldingens tittel bebuder. En urolig internasjonal situasjon gjøres til et argument for å ligge midt i feltet og ta færre initiativ.
• Utenriks høyt på dagsorden. Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI) i Dagens Næringsliv 21.08.2017
  Utenrikspolitikk er viktig ved stortingsvalget. Hver tredje velger sier det legges vekt på utenrikspolitikk når det velges parti.