Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Valg 2009: Utviklingspolitikk for en ny verdensorden?

- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre etter WTO-forhandlingene sommeren 2008. I budsjettdebatten i Stortinget før jul var det imidlertid lite som tydet på at partiene forberedte seg på en ny verdensorden. I tiden framover legger mange partier siste hånd på verket i utformingen av sine stortingsvalgprogrammer for 2009-2013. Vil de bringe utviklingspolitikk for en ny verdensorden?

Tirsdag 06. januar 2009

- Året vi legger bak oss, har gitt store endringer på den politiske arena hjemme og ute, skrev Stavanger Aftenblad på lederplass på fjorårets siste dag (les mer her) og varslet at "14. september faller velgernes dom over den sittende, rødgrønne regjeringen".

For 2009 - året der Bush-administrasjonen i USA skal erstattes av Barack Obama (les mer her) og der finanskrisen, såvel som klimakrisen og andre utfordringer skal håndteres av en verden der stormakter i Sør, som Kina, India og Brasil, krever stadig større plass - er også valgår i Norge. - Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre etter WTO-forhandlingene sommeren 2008 (les mer her) og Le Monde diplomatique var blant de mange som ifjor så nærmere på konturene av en ny verdensorden (les mer her). Her hjemme har utenriksdepartementet, gjennom UDs refleksprosjekt, tatt opp denne type spørsmål gjennom lengre tid og rett over nyttår ble slike spørsmål tatt opp av Asle Toje ved Handelshøyskolen BI i en kronikk i avisa Klassekampen (les mer her):

"Snart har tjue år gått siden slutten på Den kalde krigen. Det internasjonale systemet er nå i rask endring. Den unilaterale verdensordenen med USA alene på topp er i ferd med å avløses av en multipolar orden. Nye stormakter skubber seg opp og fram. Institusjonalisert idealisme utfordres av opportunistisk realpolitikk. Det vil være naivt å tro at den globale økonomiske krisen ikke vil få politiske konsekvenser. Den vil tvinge motsetninger opp i lyset."

14. september avholdes stortingsvalg, men er våre politiske partier beredt til å møte en slik verden i endring? UDs Refleksprosjekt har utfordret de politiske ungdomsorganisasjonene, som vil delta på et Refleksmøte om en verden i endring i Oslo neste mandag. Og hvem vil partiene samarbeide etter neste valg? Stortingets budsjettdebatt (UDs budsjett) før jul gir en liten, men foreløpig, pekepinn inn i et usikkert landskap.

Under valgkampen 2005 gikk en rekke organisasjoner på venstresida sammen i 2005-alliansen om det daværende Attac-leder Steinar Alsos kalte "aktivistenes egen valgkamp". - Vi har ikke råd til fire nye år med nyliberalisme i Norge, het det den gangen. I en artikkel i avisa Klassekampen i april 2005 tegnet Alsos et framtidsscenario med seier for de rødgrønne i 2005, men maktskifte i 2009 (les mer her):

"Etter at partiene bak regjeringen Bondevik tapte valget i 2005, fikk vi en flertallsregjering utgått av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Men sentrum-venstreregjeringen klarte ikke å reversere privatiseringen. Kuttene i Folketrygden ble opprettholdt. Norge fortsatte med en aggressiv politikk for markedsadgang i Verdens handelsorganisasjon. Arbeidsmiljøloven ble svekket. Det ble ikke tatt noe oppgjør med den nyliberalistiske retningen. Stortingsvalget høsten 2009 ender med rekordlav valgdeltagelse. Og rent flertall til Høyre og Fremskrittspartiet."

Det ble rødgrønn valgseier i 2005 - og den nye regjeringen varslet "ny kurs". Da den la fram sitt budsjett for 2007 var imidlertid Soria Moria-erklæringens støttespillere tilbakeholdne med å karakterisere budsjettet som en "ny kurs" i miljø- og utviklingspolitikken (les mer her). Hva sier de nå? På RORG-samarbeidets nettsider er det nå etablert egne aktueltsider der prosessen framover mot valget den 14. september følges fortløpende (se her).

FrP mot resten i utviklingspolitikken?

Når det gjelder utviklingspolitikken generelt var det flere i Stortingets budsjettdebatt som trakk fram et sentralt poeng i fjorårets utviklingsdebatt (les mer her), som også var et viktig fokus i hovedinnlegget til Finn Martin Vallersnes (H):

"Jeg vil fokusere på den økende forståelsen – både her hjemme og ute – for at utviklingspolitikk er mye mer enn bistand, og at andre faktorer kan være vel så viktige som bistanden for å oppnå en positiv og bærekraftig utvikling."

Til tross for denne forståelsen syntes de tradisjonelle motsetningene i utviklingspolitikken ikke å ha endret seg vesentlig, slik utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen (Ap), oppsummerte i sitt åpningsinnlegg:

"Enkelte framstiller det som om bistand står i motstrid til andre tiltak for å få til utvikling, og at stadig meir frihandel er einaste saliggjerande veg. Dette er ikkje tilfellet."

Både Høyre og FrP fremhever behovet for en friere verdenshandel og sist sommer var begge de to partiene på offensiven i utviklingspolitikken med det som av enkelte ble oppfattet som konturene av en "blå bistandspolitikk" (les mer her). Om det er realistisk gjenstår å se, men i budsjettdebatten gikk flere representanter, særlig blant regjeringspartiene, langt i å tegne et bilde av "FrP mot resten", slik bl.a. utenriksministeren gjorde i et av sine innlegg:

"Jeg merker meg at Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen med regjeringspartiene i mange saker. Det gjør også Høyre på en del områder, og i år som i fjor er det Fremskrittspartiet som er den reelle utenrikspolitiske opposisjonen i denne sal."

Særlig Senterpartiets Åslaug Haga gikk hardt ut mot FrP og innledet sitt hovedinnlegg slik:

"Budsjettinnsillinga viser at det er brei enighet i Stortinget om utenrikspolitikken og utenriksbudsjettet, med ett viktig unntak: Fremskrittspartiet."

Hun beskrev FrP som et bistandsfiendtlig parti:

"Vi registrerer at Fremskrittspartiet påberoper seg å delta i et bistandskritisk ordskifte. Kuttene de legger opp til, viser at dette kun er tilslørte forsøk på å avskaffe all bistand."

Og hun beskrev FrPs alternativ slik:

"Fremskrittspartiets svar til de fattigste er, som nevnt, å privatisere bistanden basert på enkeltpersoners giverglede, og i tillegg til dette å foreta en massiv handelsliberalisering." 

På den annen side var Morten Høglund (FrP) kanskje den som klarest forholdt seg til en verden i endring. Han innledet sitt hovedinnlegg slik:

"I alle kriser oppstår det også endringer som kanskje kan bidra til noe positivt. La oss håpe at det er tilfellet med den globale finanskrisen som vi nå er inne i. Endrede styrkeforhold mellom energiprodusenter og energiimportører kan jo være en slik endring. En ny administrasjon i USA innebærer et endret bilde og kan også gi nye muligheter på den globale arena."

Men også SVs Ågot Valle var opptatt av dagens kriser og endrede maktforhold - og hennes svar var FN, i tråd med den rødgrønne regjeringens Soria Moria-erklæring (les mer her):

"Det er bra at den snevre kretsen av land i G8 er utvidet med sentrale land, til G20. Men viktige avgjørelser må behandles i det forumet der alle land kan sitte ved bordet og være til stede, nemlig i FN. Vi kan heller ikke overlate hovedoppgaven med å løse krisene som har oppstått etter nyliberalismens herjinger til de institusjonene, Verdensbanken og IMF, som etter Reagans og Thatchers oppskrift har praktisert nyliberalistiske krav overfor utviklingslandene."

Er utkastene til stortingsvalgprogrammer oppdatert?

De politiske partienes arbeid med nye stortingsvalgprogrammer har pågått en stund og kanskje ble mange rammer lagt før verden - og partiene - fikk tatt finanskrisen og de geopolitiske endringene i verden inn over seg?

Unntaket her er kanskje Arbeiderpartiet (Ap). Allerede høsten 2007 la Ap fram sitt debatthefte om "globale maktforhold i endring" til partiets programdebatt, som ble innledet slik:

"Arbeiderpartiet har en stolt tradisjon for internasjonalt arbeid som vi skal videreutvikle. Vi skal aldri være oss selv nok. I en verden der globale maktforhold endres, og der globaliseringen gir muligheter og utfordringer, trenger vi en grunnleggende diskusjon om hva slags verden vi vil ha, våre mål og vår rolle, samt hvilke nasjonale interesser det er viktig å ivareta i internasjonal sammenheng."

Hva slike perspektiver vil føre med seg i form av politikk er imidlertid fortsatt uklart, for noe programutkast har Ap ennå ikke langt fram. Det har Høyre, men programutkastets kapittel om "Norge i verden" viderefører i hovedsak partiets positive holdning til globaliseringen og bærer på ingen måte bud om "en ny verdensorden" eller nytenkning i lys av finanskrisen (les mer her):

"Den fremste oppgaven for utenrikspolitikken er å fremme norske interesser og verdier. Høyre mener dette best ivaretas ved at Norge bidrar til en åpen og fri handel mellom land og støtter opp om internasjonaltsamarbeid. Respekten for menneskerettigheter, demokrati, rettsstat og ytringsfrihet skal ligge til grunn fornorsk politikk. Norge bør stille opp når vår innsats behøves, enten det er gjennom bidrag til internasjonaleoperasjoner, bistand eller i miljø- og klimaarbeidet."

Fremskrittspartiet (FrP) synes heller ikke å ha latt seg påvirke av finanskrisen og spekulasjoner om "nyliberalismens" mulige sammenbruddPartiets programutkast innledes med et kapittel om og for "markedsøkonomi" og kapittelet om "Norge og verden" preges - i likhet med Høyre's - av positiv tro på globaliseringen, uten å vurdere mulige skjær i sjøen som følge av endringer i globale maktforhold eller finanskrisen:

"Globaliseringen har ført til at forskjellene mellom land og individer har blitt mindre. Aldri før har så mange blitt løftet ut av fattigdommen. Verdens fattige er ikke ofre for globaliseringen, men deres problem er at de er utestengt fra det globale markedet."

Sosialistisk Venstreparti (SV) har, ikke overraskende, en mer kritisk holdning til dagens økonomiske system og i partiets utkast til nytt arbeidsprogram står det innledningsvis (les mer her):

"Vi lever i mulighetenes tid. Aldri har menneskene hatt slike økonomiske og teknologiske ressurser til sin disposisjon som i dag. Kapitalismen hindrer oss i å bruke disse mulighetene til å løse menneskehetens grunnleggende problemer. Derfor er vår tid også en tid med alvorlige kriser."

Klima står sentralt i SVs program, men heller ikke SV synes å ha tatt innover seg finanskrisen eller reflektert over endringer i globale maktforhold. Programutkastets kapittel om fred og solidaritet innledes - utover klimafokuset - er relativt tradisjonelt:

"SVs visjon er en rettferdig verden der alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov uten at det ødelegger klodens klima, og der konflikter håndteres fredelig. Det krever en kraftfull global miljøpolitikk, et sterkt FN og utjevning av de enorme forskjellene i levekår som preger dagens verden. Våre mål om fred og utvikling i verden avhenger i dag mer enn noe annet av at en dramatisk global oppvarming unngås."

Også de øvrige partiene på Stortinget, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har lagt fram sine utkast til stortingsvalgprogrammer for 2009-2013. Om finanskrisen vil tvinge fram vesentlige endringer i utkastene vil vi få vite i månedene framover.


 

Aktuelle lenker:


Søk:

Avansert søk

Utdrag fra partienes programutkast:

"Noen tiår tilbake var bistand en av de viktigste pilarene for utvikling i flere fattige land. Bistand er fortsatt betydningsfull, men handel, naturressurser og pengestrømmer fra arbeidsmigranter er blitt viktigere. Dersom bistand og utviklingspolitikk skal være effektiv må den tilpasses nye globale forhold."

Fra Arbeiderpartiets debatthefte: Utvikling i Sør

"Det er gjennom utvidet handel med u-landene vi kan gi våre beste bidrag. At norske bedrifter også kan ha utbytte av dette, ser Fremskrittspartiet som positivt.

Tradisjonell bistandspolitikk har slått feil. Erfaringene har vist at land som har mottatt mest norsk u-hjelp er blitt helt avhengige av u-hjelpen, og at u-hjelpen har bremset nødvendige økonomiske og demokratiske reformer i utviklingsland. Forskning indikerer at utenlandske bistandspenger kan forsterke korrupsjonen i fattige land, siden det blir mer lønnsomt å arbeide for å få mer u-hjelp enn å skape egne verdier."

Fra FrPs 2. utkast til handlingsprogram 2009-2013

"Norge har nytt svært godt av en åpen verden og en relativt fri handel, og det er i vår interesse å bidra aktivt til at globaliseringen ikke møtes med proteksjonisme. Globaliseringen har i løpet av kort tid bidratttil å løfte flere hundre millioner mennesker ut av pur fattigdom og frem til nye muligheter og økt velstand. Norge bør spille en aktiv rolle i arbeidet for å gi enda flere land og mennesker de samme mulighetene til åstå på egne ben – bistand fra rike land kan aldri erstatte kostnaden ved en proteksjonisme som nekterfattige land muligheten til å utvikle sine egne økonomier."

Fra Høyres utkast til stortingsvalgprgram

"KrF står for en helhetlig utviklingspolitikk der både bistand, gjeldsslette, handel og investeringer er helt avgjørende for å gi utviklingslandene reelle muligheter til å skape utvikling. Utviklingslandene må få en sterkere posisjon i internasjonale fora. Norge må tale de fattige landenes sak internasjonalt, og være en pådriver for økt bistand, gjeldsslette og bedre handelsvilkår."

Fra KrF's utkast til politisk program

"Fordeling av fellesgoder, verdens ressurser, kunnskap og makt er en forutsetning for å oppnå rettferdig, stabil og bærekraftig utvikling. Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle land kontroll over egne ressurser, økonomisk og politisk utvikling. Internasjonal handelspolitikk må styres og utvikles slik at handel kan bli bærekraftig og et virkemiddel for å omfordele fra rike til fattige land. Senterpartiet mener at Norge som et rikt land skal ha et høyt nivå på utviklingshjelp og nødhjelp til land som trenger det."

Fra Senterpartiets utkast til prinsipp- og handlingsprogram 2009-2013

"SVs visjon er en rettferdig verden der alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov uten at det ødelegger klodens klima, og der konflikter håndteres fredelig. Det krever en kraftfull global miljøpolitikk, et sterkt FN og utjevning av de enorme forskjellene i levekår som preger dagens verden. Våre mål om fred og utvikling i verden avhenger i dag mer enn noe annet av at en dramatisk global oppvarming unngås. SVs internasjonale politikk må derfor ses i lys av vår politikk for å stoppe klimaendringene, som er nærmere beskrevet i miljødelen av dette programmet."

Fra SVs utkast til nytt arbeidsprogram

"Venstres utviklingspolitikk har tre elementer; å fremme demokratisk styre, bedre handelsbetingelser for utviklingsland og å yte bistand. Venstre ønsker å styrke det multilaterale utviklingsarbeidet i regi av FN, og sikre at demokratiske land gis mulighet til å styre egen utvikling. Venstre mener vi må ta i bruk flere virkemidler i utviklingspolitikken, blant annet handel, næring, bilateralt og multilateralt samarbeid, kapitalforvaltning, forskning og utdanning og forbrukerpolitikk."

Fra Venstres utkast til stortingsvalgprogram 2009-2013

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.