Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Bistandsbudsjettet 2011 og samstemt politikk

Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett for 2011 på 1.02% av BNI og holder dermed bistanden over 1-prosentmålet, til tross for at utgiftene til mottak av flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet er redusert med omlag 1 milliard kroner. Regjeringen framhever satsing på klima og ren energi, gjennom bl.a. Norfund, samt økt fokus på skatteinndriving i fattige land og legger ved en skisse til rapport om samstemt politikk for utvikling. Om det blir en politikk som er samstemt for Norges eller utviklingslandenes interesser er imidlertid litt uklart.
Tirsdag 05. oktober 2010
Linker oppdatert: Onsdag 06. oktober 2010

- Verdens fattigste tapte i maktkampen i den rødgrønne regjeringen, kunne Dagsavisen fortelle etter en budsjettlekkasje sist uke (les mer her). - Smålig, mente bl.a. Jon Magne Lund i avisa Vårt Land (les mer her), men han og andre som var raskt ute med pekefingeren fikk tilsvar fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (les mer her):

"I bistandsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen at Norge gir like mye til fattige land som før. Det er utgiftene til flyktningtiltak i Norge som går ned."

Og i regjeringens budsjett for 2011 (for UD - det såkalte "bistandsbudsjettet"), som er lagt fram i dag (last ned her), er de budsjetterte utgiftene til "flyktningtiltak i Norge" redusert fra omlag 2,9 milliarder kroner i saldert budsjett for inneværende år til 1,8 milliarder neste år. Denne kunstige økningen av "bistandsbudsjettet" for 2010, ved at det ble lagt inn en stor økning til "flyktningtiltak i Norge", ble møtt med mye kritikk sist høst (les mer her). Etter at spørsmålet ble tatt opp av Venstres Trine Skei Grande i Stortinget tidligere år svarte Solheim at han var åpen for debatt om hvorvidt det var riktig å ta med slike utgifter i bistandsbudsjettet (les mer her). Dagens budsjett viser at denne praksisen nå likevel videreføres.

- Vi mener at større omfordeling av ressurser er viktigere enn at bistandsbudsjettet økes, sier forøvrig Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, i forkant av dagens budsjettframleggelse. Han viser bl.a. til regjeringserklæringen Soria Moria II (les mer her):

"Fattigdom er ikke tilfeldig. Den bunner i skjeve maktstrukturer, urettferdig fordeling og diskriminering. Regjeringen vil arbeide for grunnleggende endringer i globale maktforhold, i allianse med det sivile samfunn. Samtidig er fattige lands ansvar for sin egen situasjon og utvikling avgjørende.”

- Flott Solheim!

- Styrket klimaprofil i utviklingspolitikken, er tittelen på UDs pressemelding om bistandsbudsjettet (les mer her), der Solheim utdyper slik:

"Klimaendringene skaper store utfordringer for de aller fattigste. Naturkatastrofer driver folk på flukt og ødelegger livsgrunnlaget. Det er derfor viktig at fattige i framtida er bedre rustet til å møte endringene." 

- Vi dobler innsatsen på ren energi for å sikre fattige land tilgang på ren, fornybar energi, legger han til. Satsingen innebærer bl.a. en betydlig økning i bevilgningene til næringsutvikling, herunder Norfund (les mer her), og blir godt mottatt av Framtiden i våre hender (FIVH).

- Flott Solheim!, er tittelen på en kommentar av FIVHs Liv Thoring, som konkluderer slik (les mer her):

"Framtiden i våre hender mener at Regjeringens forslag til energibistand for 2011 vil kunne bedre livet for millioner, hvis støtten forvaltes riktig."

Generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp er imidlertid ikke udelt positiv til Norfunds investeringsstrategi og sier i en uttalelse bl.a. (les mer her):

"Kirkens Nødhjelp er (...) kritiske til Norfunds bruk av skatteparadiser i sin investeringsstrategi. Vi forventer at denne bruken endres når regjeringen nå skal øke bevilgningene med 500 millioner kroner."

Skatt og fordeling

- Skape og dele, var statsminister Stoltenbergs oppskrift i det videre arbeidet for FNs tusenårsmål på toppmøtet i FN nylig (les mer her), etter en sommer der Erik Solheim bl.a. har satt fokus på middelklassens rolle (les mer her).

- Mottakerland av norsk bistand må vise evne og vilje til å drive inn skatter fra sin egen over- og middelklasse, og benytte midlene til å drive helse og utdanning, var nå blant forventningene til budsjettet fra Norsk Folkehjelp (les mer her) og i regjeringens pressemelding om budsjettet står det også (les mer her):

"Regjeringen øker innsatsen for å sikre fattige land større skatteinntekter. Det er også viktig å hindre at landene ulovlig tappes for milliardbeløp."

- Ulovlig kapitalflyt, inntektsgenerering og ressursforvaltning, er i tråd med dette en av mellomtitlene i budsjettets generelle omtale av bistandsbudsjettet, der det vises til kapitalfluktutvalgets rapport (les mer her) og bl.a. står (les mer her):

"Den ulovlige kapitalflyten ut av utviklingsland er mange ganger større enn den samlede bistanden til disse landene. Kan vi redusere denne kapitalflyten, vil det kunne gi en enorm utviklingseffekt hvis de økte inntektene fordeles for å oppnå dette. Måten finansmarkedene fungerer på har store konsekvenser for utviklingsland gjennom manglende åpenhet, ustabilitet og liten demokratisk kontroll. Derfor er bekjempelse av skatteparadiser og motarbeidelse av hemmelighold et viktig middel mot ulovlig kapitalflyt og den globale skyggeøkonomien. Norge vil øke innsatsen for å sette temaet på dagsorden i FN og andre internasjonale fora, og arbeider sammen med sivilt samfunn for tiltak som kan styrke åpenheten i finansmarkedene. Et forslag som kan gi større åpenhet er innføring av land for landrapportering, dvs. rapportering på landnivå for multinasjonale selskaper som vil gi fattige land innsikt i selskapenes inntjening og dermed gi grunnlag for beskatning."

Samstemt politikk for hvem sin utvikling?

Da Stortingets utenrikskomité ifjor behandlet regjeringens utviklingsmelding, Klima, konflikt og kapital, sluttet den seg til regjeringens forslag om en årlig rapport om "hvor samstemt norsk politikk er på relevante områder med hensyn til konsekvensen for utviklingsland" (les mer her). Forslaget kom i kjølvannet av utviklingsutvalgets rapport i 2008: Samstemt for utvikling? (les mer her).

Med dagens framlagte budsjett følger et vedlegg med tittelen "Eksempel på rapport om samstemt politikk for utvikling" (les mer her), der det varsles at regjeringen tar sikte på å legge fram en første fullstendige samstemtrapport i 2011.

Vedleggets fokus er helsepolitikk, der motstridene interesser har vært oppe til debatt tidligere, bl.a. i forbindelse med Norges framtidige behov for helsepersonell (les mer her), men ellers mangler omtale av sentrale områder som handelspolitikk og "de 3 k'er" (klima, konflikt og kapital).

Når det gjelder vektlegging av Norges interesser opp mot utviklingslandenes interesser gjorde Stortingets utenrikskomite ifjor en viktig presisering av begrepet "utviklingspolitikk" når den behandlet regjeringens utviklingsmelding (les mer her):

"... det er viktig at rike lands politiske praksis ikke blir definert som "utviklingspolitikk" også når tiltak og standpunkter bare fremmer industrilands egne interesser og motarbeider u-lands interesser, slik vi for eksempel kan se det i handelspolitikken når rike land beslutter å ikke gi u-land bedre markedsadgang, innfører proteksjonistiske tiltak eller opprettholder eller innfører eksportsubsidier og benytter en dumpingspraksis som ødelegger næringsvirksomhet i u-land."

Budsjettvedlegget følger her opp med omtale av et sentralt avveiningspunkt:

"Norsk politikk er primært utformet for å løse utfordringer befolkningen i Norge står overfor. Det er derfor også legitimt å gi forrang til norske interesser når politiske avveininger tilsier det. Rapportene vil også redegjøre for dette perspektivet. Imidlertid er det klart at regjeringen så langt råd er, vil bidra til at norsk politikk gagner mennesker i fattige land, og at den politikken vi fører gjør det enklere for dem å møte de globale utfordringene."

Dette er imidlertid et klart brudd med den mer solidariske holdning et flertall på Stortinget ga uttrykk for i sin innstillingen til regjeringens utviklingspolitikk i 1996 (les mer her):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig å erkjenne at egen interesse og felles interesse ikke alltid vil være sammenfallende. I en verden med ulik fordeling av ressurser og makt er det umulig å overse de interessekonflikter og interesseavveininger som vil måtte finne sted. Dette flertallet mener at dersom det i vår egen Sør-politikk oppstår tilfelle av konflikt mellom egeninteresse og fellesinteresse, så må vi som nasjon være villige til å gi slipp på egne kortsiktige interesser, til fordel for løsninger som gir størst mulig utviklingseffekt for utviklingslandene."

Om Stortingets forsvars- og utenrikskomité finner grunn til å kommentere dette i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget i år gjenstår å se. Omleggingen må trolig sees i lys av regjeringens overordnede utenrikspolitikk, slik den ble fremmet i St.meld. nr. 15 (2008-2009): Interesser, ansvar og muligheter - Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, som etter manges oppfatning innebar en fornyet fokus på interessebegrepet (les mer her).



Aktuelle lenker:

Kommentarer og innspill fra norske organisasjoner:

  • Utviklingsfondets kommentarer til Statsbudsjett, Utviklingsfondet 06.10.10
    – Utviklingsfondet er fornøyd med at viktigheten av landbruket understrekes gjennom deler av bistandsbudsjettet, sier Informasjonssjef Andrew P. Kroglund. Han fremholder at Utviklingsfondet gjennom flere år har forsøkt å få regjeringen til å innse at å satse på landbruk og matsikkerhet er et av utviklingspolitikkens viktigste mål. Men det er langt igjen til en skikkelig satsing fra norsk side, ifølge Kroglund.
  • Mellomkirkelig råd kritiserer bistand til skatteparadis, Mellomkirkelig Råd 05.10.10
    - Vi er positive til en økt satsing på næringsutvikling i utviklingsland. Men det er et stort paradoks at Norfund, som skal fremme utvikling i utviklingsland, benytter seg av skatteparadiser, sier generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy.
  • ForUMs reaksjoner på statsbudsjettet, ForUM 05.10.10
    ForUM er positiv til doblingen innen ren energi, men forventer at Norfund trekker seg ut av skatteparadiser. ForUM er også skuffet over at regjeringens rapport om samstemt politikk for utvikling er utsatt til neste år. Det sier ForUM i intervju med Bistandsaktuelt i dag.
  • Regnskogsmilliardene opprettholdes i statsbudsjettet, Regnskogsfondet 05.10.10
    Regjeringen bevilger nesten 2,2 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2011 til kampen mot avskoging i utviklingsland. Det er en økning på 60 millioner fra 2010. – Det er veldig gledelig at Norge opprettholder trykket i Klima- og skogsatsningen, mener Regnskogfondet.
  • Prioriterer dem som har det verst, Flyktninghjelpen 05.10.10
    - I år har vi sett hvor viktig det er med mer satsing på forebygging av naturkatastrofer og humanitær innsats, først på Haiti og så i Pakistan. Det er bra at bevilgninger til disse formålene øker, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson.
  • Klimapolitikken ute av styring, WWF Norge 05.10.10
    Regjeringen styrker satsingen på klimatiltak i sør, men bygger ut oljevirksomheten i nord. Regjeringen er i ferd med å gjøre det helt umulig for seg selv å nå klimamålene den har forpliktet seg til, mener WWF.
  • Fornøyd, men kritisk til bruk av skatteparadis, Kirkens Nødhjelp 05.10.10
    Kirkens Nødhjelp er fornøyd med at kronebeløpet til fattigdomsbekjempelse økes, og applauderer regjeringens økte satsing på økonomisk vekst.
  • Savner satsing på jenter, Plan Norge 05.10.10
    Plan etterlyser et sterkere fokus på jenter i regjeringens utviklingspolitikk. Med unntak av midler til utdanning av jenter, handler likestillingspolitikken stort sett om voksne kvinner. – Skal man gjøre noe med diskriminering, må man begynne med barn, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge.
  • Flott Solheim!, Framtiden i våre hender (FIVH) 05.10.10
    Framtiden i våre hender applauderer Regjeringens forslag til statsbudsjett hvor støtten til ren energi i utviklingsland dobles til 1,6 milliarder kroner i 2011, og fattigdomsreduksjon er tatt inn som et vesentlig punkt.
  • Uholdbart likestillingskutt i statsbudsjettet, CARE 05.10.10
    Økt likestilling er det mest effektive virkemiddelet vi har for å bekjempe fattigdom. Da er det uforståelig at norske myndigheter kutter i bistandsmidler øremerket kvinner og likestilling, mener CARE.
  • Fordeling viktigst, Norsk Folkehjelp 05.10.10
    - Vi mener at større omfordeling av ressurser er viktigere enn at bistandsbudsjettet økes, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Budsjettomtale på bistandsaktuelt.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Departementets avlatsbrev, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen 06.10.10
    Det blir mer av klima, krig og kapital og slikt. Og en hel del skog - men hvem skal betale?
  • Bistandsbudsjettet noe ned, Aftenposten 06.10.10
    Regjeringen reduserer bevilgningene til internasjonal bistand i 2011 til 27 milliarder kroner, fra 27,4 milliarder i år. Bistanden har sterkere miljø- og klimaprofil, ifølge regjeringen.
  • Katastrofebudsjettet det aldri ble noe av, Aftenposten 06.10.10
    Kutt i bistanden lå inne i budsjettet helt til begynnelsen av september. I det endelige budsjettet holdes bistanden konstant fra 2010 til 2011.
  • Slik reagerer organisasjonene på Statsbudsjettet for 2011, Aftenposten 06.10.10
    - Vi mener at større omfordeling av ressurser er viktigere enn at bistandsbudsjettet økes, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
  • «Vi er best på bistand i verden - det er ingen over, ingen ved siden», VG Nett 06.10.10
    KrF-leder Dagfinn Høybråten kritiserer regjeringen og mener de burde skamme seg. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim lader kanonen og smeller tilbake.
  • Høybråten: - Jeg synes vi skulle skjemmes, VGTV 06.10.10
    KrF-leder Dagfinn Høybråten er skuffet over at den rødgrønne regjeringen ikke satser med penger på å hjelpe de som har minst.
  • Krigsbevilgningen, kommentar av Bjørnar Moxnes i Dagsavisen 06.10.10
    Regjeringa bevilger en milliard til krigen i Afghanistan. Samtidig kutter de rødgrønne en milliard i bistanden til verdens aller fattigste.
  • Politikk for smalhans, lederkommentar i Adresseavisa 04.10.10
    Men regjeringens økonomiske hovedlinje er stø kurs. Lekkasjene i forkant er beskjedne, og preget av at Senterpartiet er i så dyp krise at de må flagge selv den minste gladmelding. Det er tydelig at Ap-makten nå styrer budsjettene. Det fører dessverre til at bistandsbudsjettet blir kuttet ned til én prosent av bruttonasjonalinntekt. Det er ikke mange kronene det handler om, men symbolverdien er stor.
  • Smålig å kutte bistanden, kommentar av Jon Magne Lund i Vårt Land 02.10.10
    Unødvendig. Smålig. Det er vanskelig å unngå ord som dette når regjeringen kutter bistandsbudsjettet med nesten en milliard kroner neste år.
  • Bistandskutt som svir, Dagsavisen 02.10.10
    Verdens fattigste tapte i maktkampen i den rødgrønne regjeringen. Bistanden kuttes med nær en milliard kroner neste år.
  • Bistandskutt; skandale eller mulighet?, debatt av Andrew Kroglund i Dagsavisen 02.10.10
    Bistanden kuttes med nær en milliard kroner, skriver Dagsavisen den 1. oktober. Utviklingsminister Solheim avkrefter på twitter. Det hele høres dramatisk ut. Er det bare Dagsavisen som har blitt mer tabloid?
  • Milliardkutt i flyktningtiltak - mer til ren energi, Bistandsaktuelt 01.10.10
    Bistandsbudsjettet kuttes med en milliarder kroner neste år. Utgiftene til flyktningtiltak i Norge som går ned. Samtidig øker støtten til ren energi.
  • - Økte bistandsbudsjetter demper debatt, Bistandsaktuelt 01.10.10
    Et stadig større bistandsbudsjett har dempet debatten om norsk utviklingspolitikk. Norsk bistand er fragmentert og spredt over 4000 prosjekter og organiseringen er ikke det beste.

Tidligere relevante saker på rorg.no:

Budsjett:

Samstemthet:


Søk:

Avansert søk

Regjeringen om utenrikspolitikken:


Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser i en verden i rask forandring. Samtidig skal den bidra til å fremme fred, menneskerettigheter og internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verden. Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Regjeringen vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet.

Hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk er uttrykt i St.meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter . Vi skal prioritere saker som berører norske interesser og der Norge har forutsetninger for å gjøre en forskjell. Det vil legges vekt på å prioritere innsatser og ressursbruk. Vi vil jobbe for at utenrikstjenesten kontinuerlig videreutvikles for å ta vare på norske interesser, gir bistand til reisende nordmenn, og for å styrke Norges internasjonale kultur- og næringsliv.

Regjeringens politikk bygger på en erkjennelse av at norsk sikkerhet og norske interesser må ivaretas gjennom et tydelig fokus på våre nærområder. Derfor fører regjeringen en aktiv politikk i nærområdene med et særlig fokus på utfordringer og muligheter i nordområdene og i norden. Ivaretakelse av norske interesser krever også at vi engasjerer oss utenfor nærområdene. Vi vil arbeide for at universelle menneskerettigheter styrkes og at verdens land evner å møte vår tids største utfordringer fra fattigdom, klimaendringer og økende globalisering. De siste års erfaringer med den internasjonale finanskrisen og influensapandemi har vist oss at internasjonale utfordringer ikke kan isoleres geografisk. De er grenseoverskridende, og ivaretakelse av norske innbyggeres velferd og sikkerhet er avhengig av at Norge tar et internasjonalt ansvar. En snever politisk og geografisk forståelse av norske interesser er dårlig norsk interessepolitikk.

Utdrag fra innledningen til UDs budsjett for 2011.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.