Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Sivilsamfunnets roller og resultater

Nylig fikk Forum for utvikling og miljø (ForUM) skryt av UNDP-sjef Helen Clark for sin koordinering av bidrag til utviklingen av FNs nye bærekraftsmål. Både FNs generalsekretær og den globale sivilsamfunnsalliansen CIVICUS ser imidlertid med uro på at sivilsamfunnets handlingsrom minsker - også i vestige land. I kjølvannet av budsjettstriden rundt sivilsamfunnsbistanden sist høst er det reist ny debatt om sivilsamfunnets roller og resultater også her hjemme.

Fredag 29. april 2016

- Sivilsamfunnet er demokratiets oksygen, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon på den internasjonale demokratidagen 15. september ifjor og understreket, med henvisning til de nye bærekraftsmålene, at:

"Globalt har sivilsamfunnets rolle aldri vært viktigere enn nå, når verden forbereder implementeringen av den nye utviklingsagendaen som alle verdens regjeringer har blitt enige om."

At han løftet fram sivilsamfunnets rolle hang imidlertid også sammen med en bekymring: 

"For sivilsamfunnsaktivister og organisasjoner i en rekke land på alle kontinenter minsker - og til og med lukkes - handlingsrommet, etterhvert som regjeringer innfører restriksjoner som begrenser de frivillige organisasjonenes muligheter til å arbeide og motta finansiering."

Det var også budskapet i "State of Civil Society Report 2015" fra den globale sivilsamfunnsalliansen CIVICUS i fjor. Rapporten dokumenterte angrep på forenings-, forsamlings- og ytringsfriheten i 96 land og pekte på at angrepene tar ulike former. Det kan dreie seg om begrensninger i mulighetene til å motta finansiering, tyngende reguleringer og rapporteringskrav, misbruk av lover og reguleringer, trakkasering og fengsling av aktivister og demonisering av sivilsamfunnet i den politiske debatten, fremhevet rapporten i sammendraget, som blant annet konkluderte at:

"Fiendlighet overfor sivilsamfunnet er i ferd med å bli normalisert og sivilsamfunnets energi blir tvunget til å bekjempe eksistensielle trusler." 

- Det er en alarmerende utvikling, også i vestlige land, sa CIVICUS' Sara Brandt da hun sin innledning på ForUMs årsmøte sist uke gjentok og forsterket budskapet fra "State of Civil Society Report 2015" og blant annet viste til den siste tidens utvikling i Storbritannia. Der har regjeringen innført forbud mot "statsfinansiert politisk aktivisme" overfor regjeringen og parlamentet. For vestlige giverland kan det kanskje være mer attraktivt å fremme "statsfinansiert aktivisme" gjennom bistandsmidler i andre land enn i egne land?

- Det er en alarmerende utvikling, også i vestlige land

Da UNDP-sjef Helen Clark i sin tale under et arrangement på kvinnedagen i Oslo i år ga ros til Forum for deres bidrag i arbeidet med utvikling av FNs nye bærekraftsmål, så var det ett av mange viktige resultater av et langvarig samarbeid mellom norske myndigheter og sivilsamfunn i utviklingspolitikken. 

ForUMs forløper, Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling, ble etablert med støtte fra regjeringen Brundtland (Ap) som ledd i oppfølgingen av Brundtland-kommisjonens rapport (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling) i 1987. Formålet var "å utbre kjennskap til kommisjonens hovedbudskap og anbefalinger". Liknende mobilisering skjedde i mange land og som pådrivere i det internasjonale utviklingssamarbeidet vokste det globale sivilsamfunnet særlig fram i tilknytning til de store FN-konferansene i kjølvannet av FN-konferansen om jordas miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Etterhvert vokste imidlertid også motkreftene frem, slik det blant annet gikk fram av en rapport utarbeidet for FN av et uavhengig panel ledet av Brasils tidligere president Fernando Enrique Cardoso i 2004. 

Det globale sivilsamfunnets protester mot krigen i Irak førte til en artikkel i New York Times i 2003 som karakteriserte den offentlige opinion som "den annen supermakt", ved siden av USA. Noen måneder senere kunne avisa Klassekampen fortelle at "de nykonservative tenkeboksene i Washington har erklært krig mot frivillige organisasjoner". I de senere årene har en tenketank i Storbritannia, Institute of Economic Affaires (IEA), gjort det sammemed et særlig kritisk blikk på det de kaller "statsfinansiert aktivisme". IEA, som ble etablert allerede i 1955 for "å fremme forståelsen av det frie samfunnets fundamentale institusjoner ved å analysere og klargjøre markedets rolle når det gjelder å løse økonomiske og sosiale problemer", hevdet i en rapport i 2012 at:

"Når regjeringen finansierer lobbyvirksomhet overfor seg selv, så undergraver den demokratiet og svekker begrepet veldedighet. Det er også unødvendig sløsing med skattebetalernes penger. Ved å forvrenge den offentlige debatten og politisk prosessen på denne måten viser den en kald skulder til det ekte sivile samfunnet."

Regjeringen i Storbritannia stanser "statsfinansiert aktivisme"

I en ny rapport i 2014, "The Sock Doctrine - What can be done about state-funded political activism?", oppfordret IEA regjeringen i Storbritannia til å gjøre slutt på "statsfinansiert politisk aktivisme" og viste blant annet til støtte gitt til Save the Children (Redd Barna) og War on Want, som "kjemper mot de grunnleggende årsakene til global fattigdom, uliket og urettferdighet". Med henvisning til IEAs "omfattende forskning" kom svaret fra regjeringen i en pressemelding i februar i år:

"Organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra regjeringen vil forbys å bruke skattebetalernes midler til å drive lobbyvirksomhet overfor regjeringen og parlamentet."

I følge pressemeldingen vil dette bli gjennomført slik: 

"En ny klausul som skal settes inn i alle nye og fornyede kontrakter vil sikre at skattebetalernes midler blir brukt på å forbedre folks liv og gode formål, snarere enn lobbyvirksomhet for nye forskrifter eller bruk av skattebetalernes penger til å drive lobbyvirksomhet for mer statlig finansiering."

- Dette er ensbetydende med å kreve taushetsløfte fra organisasjonene, mente Det nasjonale rådet for frivillige organisasjoner (NCVO) og i et felles brev til statsminister David Camaron fra et bredt mangfold av frivillige organisasjoner står det blant annet:

"Du har lenge anerkjent at frivillige organisasjoner spiller en nødvendig rolle i politikkutvikling og reformer. Den åpne tilnærmingen til politikkutforming du har stått for har gjort det mulig for frivillige organisasjoner å bringe den virkelige verdens erfaringer fra brukere og evidensbasert kunnskap inn i den offentlige politiske debatten. Vi støtter prinsippet om at skattebetalernes penger skal brukt på en god måte. Og nettopp av den grunn er disse forslagene er prinsipielt feil, fordi de faktisk kan koste skattebetaler mer penger ved å begrense omfanget av innsikt som politikere kan trekke på når de utvikler politikk."

Den nye klausulene har blitt oppfattet å gjelde også forskere.

- Storbritannias forskere må ikke knebles, krevde vitenskapsredaktør Robin McKie i et innlegg i The Guardian i midten av april og siterte blant annet følgende spørsmål fra Fiona Fox ved Science Media Center

"Politikere trenger ikke å være enig med forskere, men er det noen som tror vi vil ta bedre beslutninger uten å høre hva forskningen sier om flom, klimaendringer, statiner og e-sigaretter?"

Universitets- og vitenskapsminister Jo Johnsen har siden kunngjort at klausulen ikke vil gjelde forskning og overfor parlamentet kunngjorde regjeringen sist uke at "anti-lobby klausulen ikke vil bli brukt for å svekke ytringsfriheten og at mottakere av støtte fra regjeringen fortsatt kan diskutere funn gjort gjennom offentlig finansiert forskning".

Hvilke konsekvenser den nye klausulen vil få i praksis i Storbritannia vil det trolig bli mer debatt om etter at den innføres neste måned. CIVICUS' Sara Brand er også bekymret for smitteeffekten av dette og andre tiltak i vestlige land:

"Det er veldig 'skummelt' at vi finner denne utviklingen også i vestlige land for vi ser at det som er tendenser og hvis norden og europeiske land tillater seg ting kan det få store konsekvenser og bli forsterket i autoritære stater. Det er dessverre litt sånn at 'hvis ikke de gjør det, vil ikke vi heller'."

OECD/DAC har rost statsstøtten i Norge for å fremme kritisk debatt

Utviklingen i Storbritannia har paraleller til angrep på sivilsamfunn som vi også har sett i våre naboland. I 2005 besluttet daværende utviklingsminister Ulla Tørnæs å kutte all støtte til organisasjonenes informasjonsvirksomhet og Kim Faber i avisa Politiken mente det var "et hugg til rappkjeftede u-landsorganisasjoner". I 2012 foretok daværende bistandsminister i Sverige, Gunilla Carlsson, et likende grep og endret retningslinjene for bruk av informasjonsstøtten til frivillige organisasjoner slik:

"Bidraget får ej användas för opinionsbildning som innebär ett ställningstagande för den ena eller den andra sidan i en partipolitisk kontroversiell fråga i syfte att påverka riksdagen eller regeringen. Bidraget får endast användas till aktiviteter som på ett sakligt sätt bidrar till att öka kunskapen i enlighet med strategins mål". 

I begge landene har dette senere bli omgjort etter regjeringsskifter og for Sveriges del etter at sivilsamfunnsnettverket CONCORD hadde fått gjennomført en sammenlikning med blant andre Norge (Opinionsbildning och påverkansarbete om utvecklingsfrågor – det svenska informationsstödet i ett europeiskt perspektiv).

I Norge har denne type kutt og begrensninger som vi har sett i våre naboland ikke blitt gjennomført. Selv om det etter regjeringsskiftet i Norge i 2013 har vært strid om informasjonsstøtten, både i forbindelse med 2015-budsjettet og 2016-budsjettet, så har utfallet begge ganger vært at et en samlet utenriks- og forsvarskomite har stilt seg bak følgende at formålet med informasjonsstøtten til organisasjonene i Norge fortsatt skal være:

 bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer."

I OECD/DACs siste gjennom av Norges utviklingspolitikk har denne ordningen fått positiv omtale og den uavhengigheten støtteordningen gir organisasjonene til å fremme kritisk debatt har blitt fremhevet som "god praksis". Dette ble også fremhevet av styreleder i RORG-samarbeidet, Andrew Kroglund, da han tidligere denne måneden svarte på et angrep på informasjonsstøtten på lederplass i avisa Dagens Næringsliv (DN). 

- Det handler om å skape oppmerksomhet og debatt om temaer som går under radaren for beslutningstakere, medier og folk flest, skrev Norad-rådgiver Huyen Titti BrekkenNorads utviklingsblogg i en kommentar i DN-lederen, og viste blant annet til at:

"Mange organisasjoner som får informasjonstilskudd fra Norad har lykkes i å nå bredt ut med viktige budskap."

Sivilsamfunnets rolle som opplysningsaktører og utviklingspolitiske pådrivere har de siste 25 årene blitt stadig viktigere. For mange organisasjonener er det imidlertid fortsatt deres rolle innenfor bistanden som er viktigst og budsjettstriden rundt sivilsamfunnsbistanden innevarslet nye utfordringer, som i økende grad preder debatten i mange land. CIVICUS´Sara Brandt kommenterte dette slik på ForUMs årsmøte:

"Det er mange måter å begrense sivilsamfunnet på, blant annet er det mange lands myndigheter nå som gjør som Norge – nemlig å kutte i støtten til langsiktig utviklingsarbeid, med begrunnelse i flyktningkrisen."

- Hardere kamp om støtte til frivillige bistandsorganisasjoner

- Er de frivillige organisasjonene mer effektive enn staten i bistanden? Når de de "Fattigste blant de fattigste" på en mer effektiv måte, og fremmer de demokrati? Dette var spørsmål som ble tatt opp da professor Terje Tvedt i 1995 la fram evalueringen av de frivillige organisasjoner som kanal for norsk bistand. 10 år sendere kom rapporten "Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet", som ble lagt fram av et utvalg oppnevnt av UD.

- Norske så vel som lokale frivillige organisasjoner kan i beste fall gi et supplement til offentlige tilbud, skrev den gang utvalgsleder Jørn Rattsø, sammen med utvalgssekretær Rune Jansen Hagen, i en kronikk i Aftenposten og utvalgets sentrale anbefaling var denne:

"Norsk langsiktig bistand bør konsentreres om land med godt styresett som kan og vil fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling; nye hovedsamarbeidsland bør vurderes etter dette."

Utvalgets anbefalinger ble møtt med mye kritikk og førte ikke til vesentlige omlegginger. Daværende utenlandssjef i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, kommenterte utvalgets hovedanbefaling slik i et innlegg i Dagbladet:

"Et godt styresett vokser ikke fram på egen hånd. Det er avhengig av aktive borgere og organisasjoner som stiller krav til sine myndigheter."

Tørres' poeng den gang har blitt stadig viktigere.

- Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et velfungerende­ demokrati, skrev Norads direktør Jon Lomøy i et innlegg i avisa Vårt Land før påske og utdypet det slik:

"I fattige land er sivilsamfunnet minst like viktig som i Norge­. Og det er nettopp for å styrke sivilsamfunnet i fattige land at ­Norad samarbeider med norske fri­villige organisasjoner. Norske orga­nisasjoner som eksempelvis Atlas-alliansen og Norges Vel har lokale partnere i en rekke fattige­ land som får hjelp til å bygge opp sine egne organisasjoner. Da kan de både bli et mer verdi­fullt ­talerør for sine egne medborgere, og de kan hjelpe til med livsviktige funksjoner innenfor for eksempel helse og matsikkerhet når myndighetenes innsats ikke er tilstrekkelig."

Han varslet imidlertid "hardere kamp om støtte til frivillige bistandsorganisasjoner":

"De beste organisasjonene får mer tilskudd enn før, de som er svakere får mindre penger og de som ikke når opp får avslag. Solid lokalkunnskap og gode analyser av hva som trengs for å skape utvikling er avgjørende."

Med henvisning til den internasjonale debatten og fjorårets budsjettstrid om sivilsamfunnsbistanden avsluttet han slik:

"Norads resultatrapport vil i år fokusere på det sivile samfunn. Vi inviterer til en videre diskusjon både om hvordan vi kan oppnå best mulig resultater­ av samarbeidet med norske organisasjoner, og om hvordan det framtidige samarbeidet skal ­utvikles."

Den diskusjonen hadde Jørn Lemvik i Digni allerede startet i Norads magasin Bistandsaktuelt uka før, der han i et innlegg spurte:

"Sterke sivilsamfunn – men for hvem?"

Senere har Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp fulgt opp med et svar på Lemviks spørsmål:

"Det viktigste ved støtten til sivilsamfunn er å styrke folks mulighet til innflytelse på samfunnet og politikken."

Og det er også et hovedperspektiv i et innlegg fra Knut Andreas Lid i Caritas:

"Det er gjennom det politiske påvirkningsarbeidet sivilsamfunnet skaper varig endring."

- De norske organisasjonene må (...) finne sin plass i en verden i rask endring, skriver Lomøy, men understreker også at:

"Resultater er viktigste forutsetning for å få tilskudd." 

Samtidig kommer nå Hilde Reinertsen, med en fersk doktoravhandling om "Optics of Evaluation. Making Norwegian foreign aid an evaluable object, 1980–1992", med denne advarselen til Norads resultat- og rapporteringskrav i et intervju på forskning.no:

"Strenge rapporteringskrav kan tåkeleggje bistandsresultat."

I hvilken grad og hvordan regjeringer i rike og fattige land i årene fremover vil fremme og hemme det FNs generalsekretær kaller "demokratiets oksygen" gjenstår å se. 

___________________________________

Aktuelle lenker:

Debatt og nyheter fra Storbritannia:

Medieklipp og -debatt:

  • – Påvirkningsarbeid skaper varig endringdebatt av Knut Andreas Lid (Caritas) i Bistandsaktuelt 14.04.16
    Lokale organisasjoner holder i stadig større grad lokale myndigheter ansvarlig og sikrer at skattepengene blir et felles gode, mener Caritas Norge. 
  • Hvordan støtte sivilsamfunn?, debatt av Kathrine Raadim (Norsk Folkehjelp) i Bistandsaktuelt 12.04.16
    Det viktigste ved støtten til sivilsamfunn er å styrke folks mulighet til innflytelse på samfunnet og politikken.
  • – Bistand gir mindre makt enn før, Bistandsaktuelt 29.03.16
    – Det følger mindre makt med å være giver enn tidligere, sier Norad-direktør Jon Lomøy. Utviklingslandene vokser seg sterkere økonomisk og har mer behov for kunnskap enn penger. 
  • Frivillige organisasjoner vil gå i tenkeboksen om bistand, Bistandsaktuelt 29.03.16
    I fjor sloss bistandsorganisasjonene for å unngå kutt i sine hjertesaker. Nå ønsker flere av dem debatt om hva som skal være de frivillige organisasjonenes rolle. 
  • Hardere kamp om støtte til frivillige bistandsorganisasjoner, kommentar av Jon Lomøy (Norad) i  Vårt Land (verdidebatt) 19.03.16
    Vi må forvente mer debatt om hva de frivillige organisasjonene kan bidra med. En overskrift i The Guardian spurte provoserende om ikke-statlige organisasjoner fortsatt har livets rett.
  • Uaktuelt for norske organisasjoner å flytte til Sør, Bistandsaktuelt 16.03.16
    Utflagging av det norske hovedkontoret er ikke et tema for Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Utviklingsfondet. Men utformingen av utviklingsprogrammene skjer i utviklingsland, hevder de. ​ 
  • Flyttet hovedkontor til der de fattige bor, Bistandsaktuelt 16.03.16
    Hvorfor skal bistandsorganisasjoner ha sine hovedkvarterer i rike land? Vi har besøkt en stor internasjonal organisasjon som har flyttet hovedkontoret til Sør-Afrika. En annen er på vei til Nairobi. Er det på tide at også de norske følger etter? 
  • Sterke sivilsamfunn – men for hvem?, kommentar av Jørn Lemvik (Digni) i Bistandsaktuelt 10.03.16
    Sivile samfunnsorganisasjoner i utviklingsland eksisterer ikke for å gjennomføre vår politikk. 
  • Vi må hjelpe smartere og prioritere tøffere, kommentar av Jon Lomøy (Norad) i Aftenposten 17.02.16
    Bistanden har økt raskt det siste tiåret. Norge er ett av de få land i verden der det fortsatt er bred politisk enighet om et høyt bistandsnivå – 1 prosent av vår nasjonalinntekt. Men bistandsbudsjettene vil mest sannsynlig ikke fortsette å øke, hverken i Norge eller i verden. Fremover vil vi måtte prioritere strammere.
  • Consensus and conflicts in civil society, Terje Vigtel på egen blogg 19.01.16
    In many fragile states civil society is polarized, reflecting existing conflicts within society. Civil society has sometimes contributed to the history of conflicts. In such a context it may be more important to support cooperation and reconciliation in order to facilitate trust among key fractions within society. 
  • Bistand under endring, Dagens Næringsliv 24.11.15
    Jon Lomøy startet i ny jobb som direktør i Norad midt oppe i en hard politisk drag­kamp om bistandsmidlene.
  • New civil society drivers in Africa?, Terje Vigtel på egen blogg 16.11.15
    Much has been written about the importance of civil society in Africa. However, the debate seems to have been dominated by non-Africans. Even when I came across an interesting article on “Civil society in Africa in a non-Western context”, the author was British. 
  • Hvilken merverdi har egentlig norske organisasjoner?, Ivar Evensmo på Norad-bloggen "Under utvikling" 12.03.15
    Norske bistandsorganisasjoner skal ha merverdi i sitt samarbeid med partnere i fattige land. Altså verdi ut over tilførsel av bistandspenger. Men hva betyr dette i praksis?
  • - Kutt bistandens dyre mellomledd, Bistandsaktuelt 29.10.14
    Organisasjoner i sør bør få mer bistand direkte, i stedet for at pengene går via norske partnere. Det er anbefalingen i ny evalueringsrapport. 

Søk:

Avansert søk

Debatt i Bistandsaktuelt:


"Sivilsamfunnsorganisasjonene har hatt sin plass som en tredje aktør mellom stat og marked, ikke minst som et avgjørende supplement og korrektiv som muliggjør en god, demokratisk utvikling. I høst var imidlertid like før det sa stopp. Med et pennestrøk ville regjeringen kutte to tredeler av støtten til de norske sivilsamfunnsorganisasjonenes bistandsarbeid. Takket være iherdig jobbing fra samarbeidspartiene og regjeringen ble hele kuttet til sist reversert. Vi «vant» høstens politiske thriller, men jeg frykter dessverre det var et politisk frampek om en ønsket nedskalering av arbeidet som gjøres gjennom sivilsamfunnskanalen. Nå står det norske sivilsamfunnet overfor en nødvendig og vanskelig debatt: Hva er sivilsamfunnets rolle? Hva betyr det egentlig å styrke sivilsamfunn i Sør? Og hvordan gjør vi det best?"

Jørn Lemvik i Digni
i Bistandsaktuelt 10.03.16

"Internasjonalt engasjerte organisasjoner er mangfoldige og det bør de være. Det gjør det vanskelig å generalisere erfaringene. Mens Lemvik viser til at de har vært flinke til å bidra på individ- og landsbynivå, men ikke så flinke til å støtte organisasjoner som kan utfordre egne myndigheter, så har nettopp dette være Norsk Folkehjelps viktigste arbeid gjennom mange år."

Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp
i Bistandsaktuelt 12.04.16

"I Bistandsaktuelts artikkel om samme tema 29.03.16 sier Jørn Lemvik at norske organisasjoner ikke har vært flinke til å støtte lokale organisasjoner som kan utfordre egne myndigheter slik at det kan skapes et politisk rammeverk for god samfunnsutvikling. Her mener vi bildet må nyanseres. Vår erfaring er at nettopp denne pådriverrollen er noe både vi og våre partnere prioriterer i vårt arbeid og strever med å konkretisere i våre resultatrammeverk. Ofte ender vi med å rapportere på gjennomførte aktiviteter og ikke på resultater i form av endret politikk – fordi pådriverarbeid ikke gir resultater på kort sikt. Når resultatene kommer, er de imidlertid med på å skape bærekraftige endringer i livene til mange fattige."

Knut Andreas Lid i Caritas
i Bistandskatuelt 14.04.16

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.