Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Bistandsdebatten sommeren 2017

Etter omfattende behandling i Stortinget det siste året har utenriksminister Børge Brende (H) i sommer måttet forsvare norsk bistand mot kritikk fra tidligere bistandstopper og KrF har måttet forsvare seg mot bistandskritikk fra FrP. Samtidig har en ny Civita-rapport tatt til orde for å bekjempe verdens fattigdom med kontantstøtte. Bistandsdebatten har gått i sommer-Norge og vi har samlet lenkene.

Tirsdag 01. august 2017
Linker oppdatert: Søndag 20. august 2017

Mange, med ulike utgangspunkt og perspektiver, har i sommer bidratt til bistandsdebatt i Norge. Blant de som kanskje har bidratt til mest debatt på generelt og overordnet plan er disse:

1) Rådgiverne Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen i Civita, som 5. juli la fram rapporten "Veier ut av fattigdom" og spurte:

"Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030?"

2) Tidligere Norad-direktør Per Ø. Grimstad og tidligere bistandsminister Tom Vraalsen (Sp), som i en kronikk i Aftenposten 12. juli rettet flengende kritikk mot dagens bistand:

"Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem."

3) FrPs Sylvi Listhaug, som i et sommerintervju med VG 14. juli svarte slik på spørsmål om hun kunne ha stemt på KrF:

"Nei. Aldri. Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for. Og så synes jeg de er altfor naive i innvandringspolitikken, jeg kunne aldri vært medlem av KrF."

Men de er langt fra alene - og her er et utvalg blant øvrige bidragsytere: I et innlegg i Dagens Næringsliv 19. juni mente Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at det er noe galt med Norfunds mandat, i et innlegg i VG 7. juli stilte forskerne Are John Knudsen (CMI) og Jacob Høigilt (PRIO) kritiske spørsmål om norsk bistand til Palestina, i et innlegg i Dagbladet 16. juli kritserteoverfor Dagbladet 17. juli kritiserte Jonas Gahr Støre (Ap) regjeringen for å ha svekket utviklingspolitikken de siste årene.

Nedenfor skal vi kort oppsummere noe av det som har kommet ut av disse debattene så langt i sommer, men først kan det være på sin plass å minne om at bistand har fått mye oppmerksomhet i Stortinget det siste året.

Flertall på Stortinget for prosenten og bistandsreform

Sist høst satte KrF utviklingspolitikk og bistand på dagsorden med en egen "utviklingsmelding", Verdivalg og veivalg for en ny tid. Hovedpunktene, med forslag om en samstemthetsreform, så vel som en bistandsreform, ble tatt videre til Stortinget gjennom et omfattende representantforslag fra KrF. Dette ble fremmet på tampen av fjoråret, samtidig som et flertall under budsjettforhandlingene kom til enighet om å sikre 1% av BNI til bistand. KrF fikk gjennomslag for mye og utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til representantforslaget ble lagt fram bare dager før regjeringen la fram sin egen melding, Felles ansvar for felles fremtid — Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, som i all hovedsak var en bistandsmelding og som Stortinget også rakk å behandle - paralelt med veivalgmeldingen - før representantene gikk ut i sommerferie.

En kan kanskje undre seg over at ikke mer av debatten i sommer har tatt utgangspunkt i de føringer et flertall på Stortinget nå har lagt for bistanden, men blant de som gjorde det var professor Rune Jansen Hagen ved Universitetet i Bergen, som i et innlegg i Dagens Næringsliv 7. juli. Han var kritisk til "Team Norway" og tok til orde for at bistanden må ha de fattige landenes behov som rettesnor, ikke norske egeneinteresser. Han fikk svar fra statssekretær Tone Skogen (H) i UD:

"Det er ingen baktanker med satsingen på Team Norway. Et av de viktigste bidragene til fattigdomsbekjempelse er å skape arbeidsplasser i privat sektor. Da må privat sektor være med på laget. Derfor etablerer vi nye samarbeidsmodeller, og øker tilskuddene til Norfund og til næringsutvikling. Disse ordningene er ubundet, bistandsbudsjettet brukes ikke til å fremme norske næringsinteresser."

Og i en kronikk i VG 17. juli oppsummerer utenriksminister Børge Brende (H) resultatene av regjeringens arbeid på dette feltet slik:

"I denne regjeringsperioden har vi arbeidet målrettet med å gjøre bistanden enda mer effektiv og målrettet. Dette gir mer ressurser til å følge opp og sikre gode resultater."

- Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom

5. juli la de to Civita-rådgiverne Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen fram Civita-rapporten Veier ut av fattigdom der de stilte et grunnleggende spørsmål:

"Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030?"

Norads magasin Bistandsaktuelt intervjuet Eggen og oppsummerte budskapet til de to rapportforfatterne slik 13. juli:

"Skal Norge bidra effektivt til avskaffelse av ekstrem fattigdom, kreves det en omstilling av utviklingspolitikken. Norge bør ta en internasjonal lederrolle for å fremme bruk av kontantstøtte."

Og dagen etter skrev Vårt Land om rapporten, der kritikken mot dagens politikk som "stragegiløs kamp mot fattigdom" ble imøtegått slik av statssekretær Tone Skogen (H):

"Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom. Det er det ikke. Fattigdomsbekjempelse består av mange ulike tiltak."

Noen særlig debatt utover dette har det så langt ikke blitt. Anders Nordstoga i CARE, som var raskt ut med å lese rapporten, merket seg i stedet noe helt annet, som han målbar i et innlegg i Dagens Næringsliv 10. juli:

"Det finnes solid vitenskapelig belegg for at økt likestilling fører til redusert fattigdom. Kunnskapen kommer ikke minst fra Verdensbanken, som har fastslått at likestilling er sentralt for bankens mål om å gjøre slutt på ekstrem fattigdom. Likevel omtales ikke dette med ett ord i Civitas nye rapport, «Veier ut av fattigdom», som ellers lener seg tungt på forskning og definisjoner fra nettopp Verdensbanken."

- Anders Nordstoga i Care Norge har selvsagt rett når han i DN 10. juli kritiserer Civita for ikke å nevne likestilling i rapporten «Veier ut av fattigdom», erkjente Eggen, som svarte Nordstoga etter få dager:

"Likestilling er helt avgjørende i arbeidet mot ekstrem fattigdom. Punktum. Sorry. Det samme kan man også si om mye annet."

Men Hegertun og Eggen har bidratt til bistandsdebatt på andre områder også, ikke minst om fattigdomsgrenser, bistand og fattigdomsbekjempelse.

Debatt om fattigdomsgrenser, bistand og fattigdomsbekjempelse

- Strør om seg med bistandsmidler, var tittelen på et innlegg i VG i slutten av juni. Med utgangspunkt i VGs avsløring av tvilsom bruk av bistandsmidler i Indonesia rettet Hegertun og Eggen sterk kritikk av norsk bistand med følgende budskap:

"Fattigdomsbekjempelse handler jo om mye mer enn å bygge veier, skoler og sykehus. Det fins veldig mange forskjellige tiltak som på en mer eller mindre direkte måte kan føre til redusert fattigdom, og som derfor kan bistandsfinansieres, dersom man bare klarer å overbevise riktig saksbehandler. Dette har ført til et bistandsfaglig stammespråk som gjennom byråkratiske dokumenter, ofte supplert av visuelle hjelpemidler og nesten lyrisk retorikk, beskriver hvordan alle veier fører til fattigdomsreduksjon - på sikt."

Og hva er fattigdom? Overfor avisa Vårt Land 14. juli sa Eggen at "skillet mellom de som er ekstremt fattige og de som ikke er det, er meningsløst" og nevnte som alternativ "den etiske fattigdomsgrensa":

"Den etiske fattigdomsgrensa er på 5 dollar. Rundt halve verdens befolkning havner under denne grensa. Vi har altså veldig langt igjen."

Og i Dagbladet 20. juli fulgte han opp med et innlegg om "fattigdomsmål uten retning", der han innledet slik:

"Fattigdomsbekjempelse brukes til å begrunne nesten hvilken som helst bruk av bistandsmidler. Nettopp derfor er målet uegnet til å styre bistanden."

Børge Brende slår tilbake mot bistandsveteranene Grimstad og Vraalsen

- Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem, mente tidligere Norad-direktør Per Ø. Grimstad og tidligere bistandsminister Tom Vraalsen (Sp) i en kronikk i Aftenposten og spurte:

"Kanskje er tiden kommet for å rydde opp. Bør vi glemme 1 prosentdebatten?"

De fremmet selv forslag til en nyordning for å rydde bort det som ikke er reell bistand. Slikt ble det debatt av i dagsnytt 18 den 18. juli, med statssekretør Marit Berger Røsland (H), Vraalsen og Eggen i studio, der Eggen gir støtte til Vraalsen, og de to bistandsveteranene får svar statssekretær Skogen i Aftenposten:

"Norad er ikke som det var før. Det foregår en omlegging av norsk utviklingssamarbeid som også påvirker Norad. Tematiske områder som helse, utdanning, miljø, er i løpet av det siste året flyttet dit. Det effektiviserer saksbehandling og sikrer faglig god oppfølging. Det foreligger ikke planer om å gjenskape et Norad som de to artikkelforfatterne kjenner og åpenbart ønsker seg tilbake."

Vraalsen og Grimstad følger i stedet opp Børge Brendes kronikk i VG gjennom et innlegg i Aftenposten:

"'Det er viktig å ikke falle for fristelsen til å kritisere norsk bistand med basis i anekdotisk informasjon.', skrev utenriksminister Børge Brende i en kronikk i VG 17. juli. Det er vanskelig å ta alvorlig, med den bakgrunn vi har."

- Dette er så feil som det kan bli, skrev Brende om kritikken i et nytt innlegg i Aftenposten sist helg. Han mente norske bistand er i verdensklasse og utdypet det slik:

"Norsk bistand bidrar til å løfte mennesker ut av fattigdom, til å gi barn utdanning og fremtidsmuligheter, til å bekjempe pandemier og bekjempe barnedødelighet, til å sikre vaksinasjonsprogrammer og til å skape arbeidsplasser. Og til å gi mennesker på flukt beskyttelse, mat, utdanning og helsetjenester."

- Et forsvar for "enprosentgnålet"

At Grimstad og Vraalsen også stilte spørsmål ved en-prosentmålet har heller ikke blitt forbigått i stillhet. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm fremmet i en kommentar et forsvar for "enprosentgnålet" om bistand, avisa Vårt Land mente på lederplass at et det er "feil fjerne prosentmål for bistand" og statssekretær Skogen slo i sitt innlegg 24. juli fast at:

"Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal holde fast på énprosentmålet. Det er ingen motsetning mellom det og resultater i norsk bistandssamarbeid. Tvert imot: prosenten gjør at rammene er kjent – og innenfor disse rammene har Stortinget nedfelt overordnede mål for virksomheten. De følger vi."

- Sannheten svir Hareide (FrP vs. KrF)

- Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for, sa Sylvi Listhaug (FrP) til VG 14. juli og fikk svar i innlegg fra Knut Arild Hareide (KrF) etter få dager:

"I intervjuet velger Listhaug å gå til frontalangrep på KrFs bistandspolitikk. Påstanden er at for KrF er «det mer viktig å gi masse penger enn hva pengene brukes til». Det er ikke riktig. KrF prioriterer bistand fordi det hjelper mennesker ut av fattigdom."

- Sannheten svir, Hareide!, skrev Listhaug i sitt tilsvar i VG og fastholdt:

"At KrF er mer opptatt av hvor mye bistandspenger som brukes enn hvilke resultater de gir, er et faktum. Partiet har vært en pådriver for at det pøses ut svært mye penger til bistand. Dette til tross for at det har vært utallige avsløringer og bevis for at norske bistandsmidler har blitt misbrukt eller er uten effekt."

- Kunnskapsløst av Listhaug, mente KrFs generalsekretær og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, i innlegg i VG sist uke, der hun bl.a. pekte på at:

"Selvsagt er økonomisk vekst, handel og investeringer viktig, men disse fantastiske resultatene hadde ikke vært mulig uten økt bistand, også fra Norge. Dette er både Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken, OECD og FN enige om. De tilrår alle mer internasjonal bistand for å nå de nye bærekraftsmålene."

- FrPs sterke tro på at markedet alene skal redusere fattigdom har altså minimal støtte internasjonalt, og er i realiteten gammeldags og virkelighetsfjernt, mente hun.

Gahr Støre: Utviklingspolitikken svekket de siste fire årene

Det var i et sommerintervju med Dagbladet at også Ap-leder Jonas Gahr Støre sveipet innom utviklingspolitikken og formidlet kjente posisjoner fra Ap:

"Det var feil av Erna Solberg å ta Europa-politikken fra utenriksministeren, og gi han ansvaret for utviklingspolitikken. Utviklingspolitikken, der Norge har hatt en lederposisjon, er blitt svekket de siste fire årene."

Dette ble fulgt opp av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H), i et innlegg 20. juli, som avviste kritikken:

"Dette er en påstand som ikke stemmer med de resultater som er oppnådd. Regjeringen har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden."

Men bistandsdebatten denne sommeren har ikke bare vært opptatt av de overordnede resultatene og de store spørsmålene - og her er et lite utvalg av de øvrige bistandsdebattene.

- Noe er galt i Norfunds mandat

- Noe er galt i Norfunds mandat, mente Beate Thoresen og Per Ranestad (seniorrådgivere i Norsk Folkehjelp) i en kommentar i Dagens Næringsliv 19. juni og utdypet det slik:

"Næringslivet og investorer er i prinsippet styrt av «do no harm»-kriterier for å unngå brudd på menneskerettighetene. For Norfund, som finansieres over bistandsbudsjettet, må kravene være strengere. Norfund må bidra til at de fattigste får det bedre, og redusere ulikhet og maktkonsentrasjon i landene de investerer i. For at det skal skje, må Norfund ha en god kartlegging av hvem de samarbeider med og en analyse av hvem som nyter godt av investeringene."

En måned senere fikk de svar av Kjell Roland i Norfund:

"I DN 7. juli skriver Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at Norfund skyver ansvaret til side gjennom våre investeringer i Honduras. Det er feil. Norfund driver utviklingspolitikk – mandatet er bærekraftig fattigdomsbekjempelse. Vår oppgave er å gjøre dette gjennom investeringer som skaper jobber og et bærekraftig næringsliv. Men vi driver ikke politikk i de landene vi investerer i, det er ikke vårt mandat."

Fra regnskogsvern til hogst i Kongo?

- Det trengs en full omlegging av skogsektoren i Kongo fra fortidens skadelige praksis, skrev klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i et innlegg i Dagbladet i slutten av februar og innledet slik:

"I Kongobassenget i Sentral-Afrika ligger verdens nest største regnskog. Skogen forsvinner i stadig raskere tempo på grunn av ulovlig hogst, trekullbrenning og jordbruk. Derfor har Norge satt av inntil 1.5 milliarder kroner til «Central African Forest Initiative» – CAFI – for å redde mest mulig av skogen."

I sommer mente likevel Åsmund Aukrust (Ap) Heikki Holmås (SV) det var grunn til å rope et varsko.

- Regnskogpengene må gå til å bevare regnskogen – ikke til å hogge den, skrev de i et innlegg i Dagbladet 16. juli og innledet slik:

"Regjeringen vurderer å bruke regnskogspenger til å subsidiere industriell tømmerhogst i regnskogen Kongo. Dette er et skritt i feil retning."

- Det er mulig Ap og SV har vanskelig for å få med seg det som står i avisene, svarte Helgesen dagen etter og utdypet det slik:

"Heikki Holmås og Åsmund Aukrust skriver i Dagbladet søndag at de er bekymret for at regjeringens regnskoginitiativ "er i ferd med å støtte" et prosjekt i i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo/DRC). De er begge meget klar over at prosjektforslaget de kritiserer ikke er godkjent - og heller ikke vil bli godkjent. Både Holmås og Aukrust sto i kopi da jeg torsdag forrige uke skrev i en epost til Truls Gulowsen i Greenpeace Norge at vi allerede hadde kommunisert at Norge ikke vil anbefale godkjenning."

Vanskelig bistand til Palestina

- Det er uakseptabelt at palestinske myndigheter lønner terrorister mens de sitter i fengsel, mente Stavanger Aftenbladlederplass 19. juni og 20. juli skrev Israel ambassadør til Norge, Raphael Schutz et innlegg i VG der han pekte på at:

"Norske bistandspenger har gått til et senter oppkalt etter en kjent terrorist."

Men problemene med norsk bistand til Palestina ender ikke med det.

- Bistand til Palestina har vært mislykket, kunne Norads magasin Bistandsaktuelt fortelle 22. juni, etter at Are John Knudsen fra CMI hadde levert en rapport utarbeidet for Norads evalueringsavdeling med bl.a. følgende konklusjoner:

  • Den israelske okkupasjonen er hovedårsaken til at bistanden har svært begrenset effekt og ikke når målsettingene sine.
  • Splittelsen mellom Hamas og de palestinske selvstyremyndighetene svekker effekten av bistanden.
  • Mangel på koordinering mellom giverne gjør bistanden mindre effektiv.
  • Til tross for massiv bistand over lang tid har bistanden ikke hatt en samlet positiv effekt, ikke redusert korrupsjonen eller bidratt til større åpenhet.
  • Bistanden har holdt palestinske myndigheter i gang og bidratt til å gjøre myndighetene mer effektive på noen områder.

- Norsk bistand til Palestina er et stort og dyrt paradoks, mente Knudsen (CMI)  i et innlegg i VG 7. juli, skrevet sammen med Jacob Høigilt (PRIO), og de utdypet det slik:

"Norge har gitt over 7 milliarder kroner i bistand til Palestina siden 2005, men situasjonen blir bare verre. For at bistanden skal ha ønsket effekt må Norge ta nye politiske grep."

Summa summarum må vi kunne slå fast at bistandsdebatten denne sommeren har dreid seg om mye mer enn prosenten, har vært mangfoldig og tatt opp mange store, såvel som mer begrensede spørsmål knyttet til bistanden. Vi må også kunne slå fast at bistandsdebatten har endret seg de siste ti årene, etter en omfattende debatt i 2007 inspirert av bistandskritiske røster som Terje Tvedt, Øyvind Østerud og Asle Toje i Norge og Yash Tandon fra Uganda. Om debatten vil bidra til at norsk bistand, sammen med en mer samstemt politikk for utvikling, vil bidra til at FNs bærekraftsmål nås innen 2030 gjenstår å se.

__________________________________

Aktuelle lenker:

Tidligere saker om bistand på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Økt inntekt er eneste vei ut av fattigdom. Debatt av Ola Nafstad og Kjell Roland (Norfund) i Aftenposten (meninger) 20.08.2017
    Tom Vraalsen og Per Ø. Grimstad innledet i Aftenposten i sommer en ny debatt om Norges utviklingspolitikk. Det gjorde også Hegertun og Eggen med sin rapport «Veier ut av fattigdom». Men ingen pekte på hva som må til for å løfte mennesker ut av fattigdom: Å skape arbeidsplasser og bedrifter som gir varige inntekter.
  • Fenomenet Sylvi. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i Dagens Næringsliv 16.08.2017
    Når det gjelder påstanden om at KrF ikke bryr seg om bistanden virker, er det mer problematisk. KrF er pro effektiv bistand, men partiet er mest opptatt av kvanta. KrF har kalt én prosent av bnp til bistand for sitt «mest ufravikelige krav», uten forbehold om kvalitet. Listhaug leste altså KrFs merkesaker slik fanden leser Bibelen. Slikt skjer i valgkamper.
  • Kirkens Nødhjelp til frontalangrep på Frp og Sylvi Listhaug, gir partiet terningkast én. VG 11.08.2017
    Kirkens Nødhjelp har gått gjennom partiprogrammene til alle partiene på Stortinget for å se hvem som har «den beste politikken for å skape en mer rettferdig verden».
  • Et nytt politisk bunnivå. Lederkommentar i Dagbladet 11.08.2017
    «Det er ren løgn», ropte den ellers sindige Hareide etter at Listhaug påsto at KrF er mer opptatt av hvor mye bistand som brukes, enn hvilket resultat det gir. Fakta er selvsagt noe helt annet: Ingen andre partier er mer opptatt av bistand enn KrF. Partiet innførte Norges første utviklingsminister og la i høst fram en omfattende utviklingsmelding.
  • Sylvi slår tilbake: Lyver absolutt ikke om KrF. VG 10.08.2017
    – Lyver du om KrF, slik Hareide sier? – Absolutt ikke. Jeg mener at KrF er veldig opptatt at man skal nå dette én prosent-målet, at det er det aller første man er opptatt av, før man er opptatt av hva pengene går til, sier Listhaug til VG.
  • Manglende ambisjoner i utviklingspolitikken, kommentar av Kim Gabrielli og Stine Torjesen i Agenda Magasin 10.08.2017
    Det er på tide å sette spørsmålstegn ved om bekjempelse av fattigdom skal være hovedmålet for utviklingspolitikken, slik det har vært siden 1972.  I en kronikk med overskriften «Bistanden har vært spredt for tynt» i VG slår utenriksminister Børge Brende seg på brystet: Regjeringen har konsentrert bistanden og redusert antall partneravtaler kraftig. Det er naturligvis viktige grep, men har ikke utenriksministeren større ambisjoner for framtidas utviklingspolitikk?
  • KrF lanserer nye, tøffe samarbeidskrav. Vårt Land 10.08.2017
    KrF-krav: Stille opp mot urett. Bistanden må holdes på 1 %, med reformer som gjør den mer fattigdomsrettet og forutsigbar. Klimatrusselen må møtes med mer offensive tiltak og et klart nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.
  • Listhaug i strupen på Hareide. - Måten hun gjør det på er jo helt motbydelig. Dagbladet 10.08.2017
    – Med deres retorikk skaper de et bilde av at KrF bare vil pøse ut penger uten at det har effekt. Det er feil. Bistanden gir resultater. Vi har også levert en stortingsmelding hvor vi foreslo en kvalitetsreform i norsk bistand. Vi er opptatt av bistand fordi vi bryr oss om verdens fattige.
  • Krf-profiler mer kritiske til Frp-samarbeid: – Det er så man nesten får vondt i magen. Aftenposten 10.08.2017
    – Det er helt klart at hun skyver KrF bort med sine måter å snakke på og sine usannheter hun kommer med om KrF blant annet i bistandspolitikken. Jeg kan ikke se at hun åpner noen dører for KrF, men det har vi sett hele perioden, sier fylkesleder Per Pedersen i Nordland KrF.
  • Opprørt Hareide langer ut mot Listhaug: – Det er ren løgn! VG 09.08.2017
    Det er valgkamp og KrF og Frp kjemper begge om de kristne velgerne. På Politisk kvarter på NRK i dag tidlig, langet Sylvi Listhaug igjen ut mot KrFs bistandspolitikk. Hun gjentok argumentet om at KrF er mer opptatt av mengden bistand enn hva pengene brukes til. Det sier Knut Arild Hareide er ren løgn.
  • Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (FrP) om norske og kristne verdiar og bistand. NRK P2 (politisk kvarter) 09.08.2017
  • Blandet kvalitet i norsk bistand. Debatt av Jarle Haarstad (tidligere byråsjef, UDs evalueringsavdeling) i Aftenposten 08.08.2017 Utenriksminister Børge Brende skriver i Aftenposten den 30. juli at norsk bistand er i verdensklasse. De kildene han referer til, angår ikke kvaliteten på bistanden, men dens størrelse og bestemmelser om binding/avbinding.
  • Ta praten på kammerset, Brende! Debatt av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Aftenposten 03.08.2017
    Fremfor å kritisere to gamle nestorer i norsk bistand, Per Ø. Grimstad og Tom Vraalsen, burde utenriksminister Børge Brende ta en prat på kammerset med sin egen regjeringskollega, Sylvi Listhaug. Det er det åpenbart behov for.
  • Aps urimelige bistandskritikk. Debatt av statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Vårt Land 02.08.2017
    Realiteten er at regjeringen i samarbeid med KrF og Venstre har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden.
  • Norsk bistand er i verdensklasse. Debatt av utenriksminister Børge Brende (H) i Aftenposten 30.07.2017
    Regjeringen har foretatt tøffe prioriteringer de siste årene. Vi har doblet satsingen på utdanning fordi vi mener at kunnskap og kompetanse er helt vesentlig for å sikre utvikling. Vi har økt de humanitære budsjettene med mer enn 50 prosent fordi verden nå står overfor store humanitære kriser. Er det slike satsinger Vraalsen og Grimstad mener mangler faglig fundament og ikke produserer resultater.
  • Kunnskapsløst av Listhaug. Debatt av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i VG 28.07.2017
    I et innlegg i VG 20. juli hevder FrPs Sylvi Listhaug at det har vært utallige avsløringer om at norsk bistand er «uten effekt», og gjentar påstanden fra 14. juli om at KrF er mer opptatt av hvor mye penger som gis til bistand enn resultatene. Det er lett å motbevise disse påstandene hvis man holder seg til fakta. Feilaktige påstander blir ikke sannere av at de gjentas igjen og igjen.
  • Hvor ble det av bistanden? Debatt av Per Ø. Grimstad (tidligere NORAD-direktør) og Tom Vraalsen (tidligere bistandsminister - Sp) i Aftenposten 28.07.2017
    «Det er viktig å ikke falle for fristelsen til å kritisere norsk bistand med basis i anekdotisk informasjon.», skrev utenriksminister Børge Brende i en kronikk i VG 17. juli. Det er vanskelig å ta alvorlig, med den bakgrunn vi har. Utenriksministerens våpendragere, to statssekretærer har også kommet med kommentarer, uten å ta opp saken som vi egentlig tar opp.
  • Kutt bistanden. Kommentar av Johan N. Hertzberg (FpU) i Dagsavisen (nye meninger) 25.07.2017
    Vi må gå vekk fra tanken om å gi en prosent av statsbudsjettet til bistand, samt stille krav til hva bistandsmidlene går til.
  • Alt var ikke bedre før innen bistand. Debatt av statssekretær i UD, Tone Skogen (H) i Aftenposten 24.07.2017
    Per Ø. Grimstad og Tom Vraalsen viser med sin kronikk i Aftenposten 12. juli et fortsatt engasjement for bistand. Det har skjedd mye i norsk og internasjonal bistand de siste tiårene. Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal holde fast på énprosentmålet. Det er ingen motsetning mellom det og resultater i norsk bistandssamarbeid. Tvert imot: prosenten gjør at rammene er kjent – og innenfor disse rammene har Stortinget nedfelt overordnede mål for virksomheten. De følger vi.
  • Prosentmålet for bistand. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 22.07.2017
    Hvis det er slik at det godkjennes dårlige prosjekter for å oppnå bistandsmålet, er det en alvorlig sak.
  • Sannheten svir, Hareide!  Debatt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) i VG 21.07.2017
    At KrF er mer opptatt av hvor mye bistandspenger som brukes enn hvilke resultater de gir, er et faktum. Partiet har vært en pådriver for at det pøses ut svært mye penger til bistand. Dette til tross for at det har vært utallige avsløringer og bevis for at norske bistandsmidler har blitt misbrukt eller er uten effekt. 
  • Feil å fjerne prosentmål for bistand. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 21.07.2017
    To tidligere ledere innen norsk bistand, Tom Vraalsen og Per Ø. Grimstad, har tatt til orde for å fjerne målet om norsk bistand til fattige land skal være på en prosent av brutto nasjonalinntekt. De mener bistandspengene er blitt en honningkrukke der politikere og embetsfolk kan hente penger til prosjekter som ligger langt utenfor den egentlige bistanden, og at det er altfor lite debatt om hva pengene egentlig brukes til.
  • Fattigdomsmål uten retning. Kommentar av Øyvind Eggen (Civita) i Dagbladet 20.07.2017
    Man skulle tro at et overordnet mål skal prioriteres over andre formål, men i praksis ser det snarere ut som om fattigdom forsvinner i alle målene for norsk utviklingspolitikk. Bistanden er underlagt en klynge av ulike mål som bare er løst knyttet til hverandre, som helse, utdanning, vekst, næringsutvikling, demokratisering, menneskerettigheter, likestilling, klima, miljø, styresett, sivilsamfunn, antikorrupsjon – og redusert fattigdom. De formuleres på ulike måter i ulike stortingsmeldinger og statsbudsjetter, og endrer seg gjerne fra år til år.
  • Mer konsentrert bistand med denne regjeringen. Kommentar av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H) i Dagbladet 20.07.2017
    I et intervju i Dagbladet 17. juli uttaler Støre at Norges lederposisjon i utviklingspolitikken har blitt svekket de siste fire årene. Analysen bygger på at regjeringen har valgt å samle ansvaret for utenrikspolitikk og utviklingspolitikk hos en minister. Dette er en påstand som ikke stemmer med de resultater som er oppnådd. Regjeringen har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden.
  • Nye regnskogkutt i Brasil: Norsk støtte kan nærme seg null. Dagens Næringsliv 20.07.2017
    Brasils president Michel Temer vil avskoge store deler av landets regnskog, som Norge støtter med milliarder. – Alt tyder på at neste utbetaling vil bli betydelig redusert, og kanskje nærme seg null, sier statssekretær. 
  • Ikke frustrasjon, men indoktrinering. Kommentar av Israels ambassadør til Norge, Raphael Shutz i VG 20.07.2017
    Norske bistandspenger har gått til et senter oppkalt etter en kjent terrorist.
  • Bistandstopper vil fjerne bistandsprosent. Vårt Land 19.07.2017
    – Det er blitt et jag etter å fylle opp 1 prosent med ikke-reell utviklingshjelp, sier bistandstopp, som krever opprydning. UD og Høyre avfeier kritikken.
  • Kritiske bistandstopper, Dagsnytt 18 (NRK P2) 18.07.2017
    Debatt med tidligere bistandsminister Tom Vraalsen, Øyvind Eggen m.fl.
  • Angrep er Listhaugs eneste forsvar. Kommentar av Knut Arild Hareide (KrF) i VG 18.07.2017
    I intervjuet velger Listhaug å gå til frontalangrep på KrFs bistandspolitikk. Påstanden er at for KrF er «det mer viktig å gi masse penger enn hva pengene brukes til». Det er ikke riktig. KrF prioriterer bistand fordi det hjelper mennesker ut av fattigdom.
  • Et forsvar for «enprosentgnålet» om bistand. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 18.07.2017
    Tidligere Norad-sjef Per Ø. Grimstad og eks-bistandsminister Tom Vraalsen mener statsbudsjettets 36 bistandsmilliarder fortjener mer oppmerksomhet. Deres poeng er at stillheten har senket seg etter at det såkalte enprosentmålet – at bistandsbudsjettet skal tilsvare én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt – ble en realitet rundt årtusenskiftet.
  • Det er mulig Ap og SV har vanskelig for å få med seg det som står i avisene. Debatt av klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i Dagbladet 18.07.2017
    Heikki Holmås og Åsmund Aukrust skriver i Dagbladet søndag at de er bekymret for at regjeringens regnskoginitiativ "er i ferd med å støtte" et prosjekt i i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo/DRC). De er begge meget klar over at prosjektforslaget de kritiserer ikke er godkjent - og heller ikke vil bli godkjent. Både Holmås og Aukrust sto i kopi da jeg torsdag forrige uke skrev i en epost til Truls Gulowsen i Greenpeace Norge at vi allerede hadde kommunisert at Norge ikke vil anbefale godkjenning.
  • Norske miljømilliarder trues: Brasil åpner for storstilt kutting i Amazonas. Aftenposten 18.07.2017
    Brasilianske myndigheter ønsker gruvedrift og skogbruk i vernet regnskog, til tross for at norsk milliardbistand kan forsvinne.
  • Veldrevne banker avgjørende for utvikling. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 18.07.2017
    I DN 7. juli skriver Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at Norfund skyver ansvaret til side gjennom våre investeringer i Honduras. Det er feil. Norfund driver utviklingspolitikk – mandatet er bærekraftig fattigdomsbekjempelse. Vår oppgave er å gjøre dette gjennom investeringer som skaper jobber og et bærekraftig næringsliv. Men vi driver ikke politikk i de landene vi investerer i, det er ikke vårt mandat. 
  • «Bistanden har vært spredt for tynt». Kronikk av utenriksminister Børge Brende (H) i VG 17.07.2017
    Målet er at bistand skal bli overflødig. Tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er avgjørende for å bekjempe fattigdom. Verdensbanken har anslått at det trengs 600 millioner nye arbeidsplasser frem til 2028. Bistanden kan bidra til å legge til rette for investeringer og skape gode rammevilkår for næringslivet. Å gi penger til å bore en brønn eller bygge en skole kan være god bistand. Men skaper vi arbeidsplasser og god forvaltning slik at folk har en inntekt og betaler skatt, så vil et fattig land på sikt selv kunne betale for brønnene og skolene.
  • – Regjeringen svikter på klimabistand. Vårt Land 17.07.2017
    I lys av tørkekatastrofen i Somalia, mener SV at regjeringen svikter på klimabistand til fattige land og vil øke bidraget betraktelig. Det er Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) villig til å vurdere.
  • Regnskogpengene må gå til å bevare regnskogen – ikke til å hogge den. Kommentar av Åsmund Aukrust (Ap) Heikki Holmås (SV) i Dagbladet 16.07.2017
    Regjeringen vurderer å bruke regnskogspenger til å subsidiere industriell tømmerhogst i regnskogen Kongo. Dette er et skritt i feil retning.
  • Jo, vi lykkes med utenrikspolitikken. Debatt av statssekretær i UD, Bård Ludvig Thormheim (H) i Bergens Tidende 15.07.2017
    SVs Andreas Sjalg Unneland skriver 11. juli at «de blåblå gjør Norge mindre viktig i den internasjonale politikken». Han nevner forholdet til USA og Kina, klimapolitikk, fredsdiplomati og atomvåpenpolitikken. Både premissene og konklusjonen fra Unneland er imidlertid feil. For å starte med konklusjonen: Norge har satt tydelige avtrykk i utenrikspolitikken de siste fire årene, noe Unneland burde kunne glede seg over.
  • ‘Strategiløs kamp mot fattigdom’. Vårt Land 15.07.2017
    – Norsk bistand bekjemper ikke ekstrem fattigdom effektiv, mener tankesmien Civita. – Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom, svarer UD.
  • – Fattigdomsgrensen er meningsløs. Vårt Land 15.07.2017
    – Den etiske fattigdomsgrensa er på 5 dollar. Rundt halve verdens befolkning havner under denne grensa. Vi har altså veldig langt igjen, poengterer Eggen.
  • Norge vraker regnskogprosjekt i DR Kongo etter krav fra miljøvernere. NRK nyheter (NTB) 15.07.2017
    Men klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ikke utelukke at Norge kan gi penger til tømmerhogst i landet.
  • Frp og KrF kjemper om de kristne velgerne. VG 14.07.2017
    Listhaug håper samarbeidet med KrF fortsetter, men kunne aldri stemt på dem. – Nei. Aldri. Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for. Også synes jeg de er altfor naive i innvandringspolitikken, jeg kunne aldri vært medlem av KrF, sier Listhaug til VG.
  • Civita ønsker norsk globalt initiativ mot ekstrem fattigdom, Bistandsaktuelt 14.07.2017
    Skal Norge bidra effektivt til avskaffelse av ekstrem fattigdom, kreves det en omstilling av utviklingspolitikken. Norge bør ta en internasjonal lederrolle for å fremme bruk av kontantstøtte, mener tenketanken Civita.
  • Veier ut av fattigdom. Debatt av Øyvind Eggen (Civita) i Dagens Næringsliv 13.07.2017
    Anders Nordstoga i Care Norge har selvsagt rett når han i DN 10. juli kritiserer Civita for ikke å nevne likestilling i rapporten «Veier ut av fattigdom». Likestilling er helt avgjørende i arbeidet mot ekstrem fattigdom. Punktum. Sorry. Det samme kan man også si om mye annet.
  • Felles innsats mot fattigdom. Debatt av statssekretær i UD, Tone Skogen (H) i Dagens Næringsliv 12.07.2017
    En helhetlig tilnærming til utvikling er utgangspunktet for stortingsmeldingen om bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, som ble lagt frem i april. I motsetning til hva professor Rune Jansen Hagen hevder i DN 3. juli, var det bred støtte på Stortinget for hovedlinjene i meldingen. Det er ingen baktanker med satsingen på Team Norway. Et av de viktigste bidragene til fattigdomsbekjempelse er å skape arbeidsplasser i privat sektor.
  • Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem. Kronikk av Per Ø. Grimstad (tidl. Norad-direktør) og Tom Vraalsen (tidl. bistandsminister) i Aftenposten 12.07.2017
    Vi bør ikke la bistand være et fristed for politikere og administrasjon til å bruke store penger på det som passer dem, og i øyeblikket. For å lede bistanden inn på et fremtidsrettet og konstruktivt spor, med åpen debatt om ressursbruk og prioriteter, har vi et forslag til en nyordning.
  • Lær en mann å fiske?.  Kommentar av Anders Nordstoga (CARE) i Dagens Næringsliv 10.07.2017
    Det finnes solid vitenskapelig belegg for at økt likestilling fører til redusert fattigdom. Kunnskapen kommer ikke minst fra Verdensbanken, som har fastslått at likestilling er sentralt for bankens mål om å gjøre slutt på ekstrem fattigdom. Likevel omtales ikke dette med ett ord i Civitas nye rapport, «Veier ut av fattigdom», som ellers lener seg tungt på forskning og definisjoner fra nettopp Verdensbanken. Dette er oppsiktsvekkende – særlig i en rapport som skal gi råd til norske myndigheter.
  • Den beste investering. Lederkommentar i VG 10.07.2017
    Vi støtter fullt ut regjeringens prioritering av utdanning i norsk bistand. FNs organisasjoner er en sentral partner for å virkeliggjøre målet. I denne saken bør andre rike land se til Norge og forplikte seg til å øke bistanden til utdanning. Det vil alle tjene på.
  • Verdensbanken starter opp kvinnefond. Dagens Næringsliv (NTB) 09.07.2017
    Ideen er utviklet i samarbeid med Ivanka Trump. Norge bidrar med 90 millioner kroner. 
  • Rapport: Mye av bistandspengene til Palestina ender opp i Israel. NRK nyheter 09.07.2017
    Verden gir milliarder av kroner i bistand til Palestina. Men mesteparten av disse pengene havner i økonomien til okkupasjonsmakten Israel, ifølge forskningsrapport.
  • Norsk bistand til Palestina er et stort og dyrt paradoks. Kommentar av Are Johan Knudsen (CMI) og Jacob Høigilt (PRIO) i VG 07.07.2017
    Norge har gitt over 7 milliarder kroner i bistand til Palestina siden 2005, men situasjonen blir bare verre. For at bistanden skal ha ønsket effekt må Norge ta nye politiske grep.
  • Feilaktig om bistand fra Civita. Debatt av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H) i VG 04.07.2017
    Med utgangspunkt i VGs føljetong knyttet til ett bistandsprosjekt i Indonesia til 1,4 millioner kroner, tegner Civita-rådgiverne et dystert bilde av norsk bistand i sin alminnelighet. Basert på et helt minimalt faktagrunnlag hevdes det at «i praksis fattes beslutninger om tildelingene ofte på tynt grunnlag og med et lemfeldig forhold til målet om å redusere fattigdom.» Dette er ikke bare en analytisk banalisering, men rett og slett feil.
  • Ikke bistand til vår egen fordel. Kommentar av Rune Jansen Hagen (professor ved UiB) i Dagens Næringsliv 03.07.2017
    En «Team Norway-tilnærming» er imidlertid ikke nødvendigvis et grep for samstemt virkemiddelbruk til mottagerlandenes beste. Her får norske aktører rom til å fremme egeninteresser. Bistanden kan måtte «ta en for laget» hvis det for eksempel gagner norsk næringsliv. Om det aldri er motstridende hensyn på norsk side, hadde neppe en slik koordinering vært nødvendig.
  • Strør om seg med bistandsmidler. Kommentar av Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen (Civita) i VG 30.06.2017
    Alt fra kulturarrangementer til dyrereservater leder visstnok til mindre fattigdom. Det finnes knapt nok det gode formål som ikke får plass på et norsk bistandsbudsjett.
  • Tidligere fagdirektør i Norad om ambassadør-saken: Burde ikke fått bistandspenger. VG 29.06.2017
    Da ambassaden i Jakarta bevilget 1,4 millioner kroner til kvinnen ambassadøren var i et forhold med, fikk de et kulturprosjekt til å se ut som bistand. Det mener Øyvind Eggen, tidligere fagdirektør i Norads evalueringsavdeling.
  • Manglende læring er ­bi­standens hovedutfordring. Kommentar av Per Øyvind Bastøe (evalueringsdirektør i Norad) i Ukeavisen Ledelse 27.06.2017
    Hovedutfordringen for norsk bistand er ikke bruk av ­konsulenter. Det er bedre læring, ikke færre konsulenter som virkelig ville gjort bistanden enda mer effektiv.
  • Givende praksis. Kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 19.06.2017
    Skal norsk bistand opprettholde den relativt brede støtten i befolkningen, så må også saksbehandlingen og kontrollen bli bedre. Pengene må gå til det de skal. Eller kanskje heller til de som trenger hjelp. Havner for mye i lommer med silkefor både her hjemme og ute, så blir det rart å kalle det bistand. Da vil også oppslutningen om prosentmålet etter hvert forvitre.
  • Noe er galt med Norfunds mandat. Kommentar av Beate Thoresen og Per Ranestad (seniorrådgivere i Norsk Folkehjelp) i Dagens Næringsliv 19.06.2017
    Næringslivet og investorer er i prinsippet styrt av «do no harm»-kriterier for å unngå brudd på menneskerettighetene. For Norfund, som finansieres over bistandsbudsjettet, må kravene være strengere. Norfund må bidra til at de fattigste får det bedre, og redusere ulikhet og maktkonsentrasjon i landene de investerer i. For at det skal skje, må Norfund ha en god kartlegging av hvem de samarbeider med og en analyse av hvem som nyter godt av investeringene.
  • Det er uakseptabelt at palestinske myndigher lønner terrorister mens de sitter i fengsel. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 19.06.2017
    Norge må fortsette å legge press på palestinske myndigheter for å avvikle «martyrfondet». Men situasjonen i Palestina vil fortsette å være en unntakstilstand så lenge den israelske okkupasjonen og undertrykkelsen ikke opphører.
  • «Vanskelig å kjenne seg igjen». Morgenbladet 16.06.2017
    Utenriksdepartementet er uenig i at det brukes for mye på bistand og for lite på annen forskning.
  • Norsk bistand går til palestinske terroristers familier. Aftenposten 16.06.2017
    Familiene til palestinske selvmordsbombere belønnes gjennom norske bistandsmillioner. Kravene om å slutte med slik «terrorlønn» avvises av palestinerne.
  • Norge er svært bekymret for økte konflikter på Balkan. Nå øker Brende bistanden kraftig. Aftenposten 13.06.2017
    Utviklingen på Balkan er det mest dramatiske som skjer i våre nærområder, mener utenriksminister Børge Brende som varsler økt norsk bistand.
  • Bistandens læringsproblem. Kommentar av Hilde Reinertsen (TIK, UiO), Kristian Bjørkdahl (SUM, UiO) og Desmond McNeill (SUM, UiO) i Vårt Land (verdidebatt) 09.06.2017
    I flere tiår har norske og internasjonale bistandsaktører diskutert hvordan evaluering kan føre til læring. Hvorfor er det da så vanskelig å få til?
  • Mottakere av bistand må gjøre jobben selv. Kommentar av Erik Olsen (Havforskningsinstituttet) i Bergens Tidende 08.06.2017
    Å få de lokale myndighetene til å ta ansvar for fiskeressursene, har vært det mest utfordrende for oss i Sudan.
  • Sløseriet i UD. Lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 01.06.2017
    Kontrollkomiteen bør sette tennene i UDs uvettige bruk av konsulenter. Det er bedre å ha flinke folk ansatt enn å bidra til å bygge opp private miljøer der konsulentene vasser i penger.
  • Grov vald rammar palestinske kvinner. Vårt Land 01.06.2017
    Palestinske kvinner er offer for vald utført av særleg familiemedlemmer. Den palestinske administrasjonen er norsk bistandsyndling.
  • UD om egen bruk av bistandspenger: «Gjennomgående svakheter». VG 31.05.2017
    Utenriksdepartementet har gjennomført en stikkprøvekontroll av 13 bistandsavtaler. Hovedfunnene beskrives blant annet som «dårlig» og med «gjennomgående svakheter».
  • Hareide om bistandsrapport: – Skremmende. VG 31.05.2017
    UD fant gjennomgående svakheter da de tok en stikkprøvekontroll av 13 bistandsavtaler. KrF-leder Knut Arild Hareide (KrF) mener det må tas grep.
  • UD: – Forvaltning av bistandspenger har «gjennomgående svakheter". Dagens Næringsliv (NTB) 31.05.2017
    Gjennomgangen UD har gjort av egen forvaltning av bistandspenger viser at lover, regelverk og interne retningslinjer knyttet til tilskuddsforvaltning og anskaffelser ikke har vært overholdt fullt ut i utenrikstjenestens samarbeid med International Law and Policy Institute AS (ILPI).
  • Skyter ned en stråmann. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 19.05.2017
    Norfund mener at nulltoleranse for korrupsjon er riktig politikk, og vi bruker mye ressurser på å forebygge korrupsjon i våre prosjekter. Vi er overbevist om at skjerpingen av regel- og lovverk på dette området de siste ti år har vært bra. Slik vi ser det, fremstår mange vestlige bedrifter i dag som forbilder og forkjempere for nulltoleranse i fattige land. Mange steder er derimot korrupsjonskulturen skapt eller opprettholdt av tradisjonell gavebistand.
  • 11 millioner bistandskroner. VG (spesial) 13.05.2017
    I dag er de private konsulenter. Norad mener deres erfaring fra Finansdepartementet er så verdifull for utviklingsland, at de har sendt dem rundt i verden for å dele sine råd og erfaringer.
  • Asylkroner blir langsiktig bistand og nødhjelp. Vårt Land 12.05.2017
    De blåblå skryter over tøff asylpolitikk. Norge bruker 350 millioner mindre på flyktninger. Pengene brukes på rødgrønngul bistandsavtale.
  • Bærekraftig oppdrett reduserer fattigdom. Kommentar av Reinaart Pretorius (utenlandssjef i Norges Vel) i Dagens Næringsliv 12.05.2017
    Norsk bistand til fiskeoppdrett bidrar til fattigdomsreduksjon og matsikkerhet i Afrika.
  • Diskriminering innen bistand. Kommentar av Ingrid Christine Sandnæs (Norges Handikapforbund) i Dagsavisen (nye meninger) 04.05.2017
    Hvert år dør 1,2 millioner funksjonshemmede på grunn av fattigdom og underernæring. Det kan vi gjøre noe med.

Søk:

Avansert søk

Veier ut av fattigdom (utdrag):


"Skal Norge bidra effektivt til avskaffelse av ekstrem fattigdom, kreves det en omstilling av utviklingspolitikken. Først må norske myndigheter bestemme seg for at det er det man vil satse på. Generell «fattigdomsorientering» uten ytterligere presisering har liten verdi. Deretter kreves nødvendige avklaringer av hva som er realistisk og ønskelig, og gode prioriteringer. Det er ikke slik at «alle veier» fører til fattigdomsreduksjon: noen veier er mer kronglete enn andre, og andre når ikke dit i det hele tatt. Men det finnes strategier og tiltak som sannsynligvis er effektive, og mange av dem vesentlig enklere enn mange av de oppgavene Norge i dag påtar seg. Kontantstøtte er både en relativ enkel og lovende strategi. Her kan Norge også påta seg en global lederrolle, om politikere ønsker det. Inspirert av tidligere norske internasjonale initiativ, som vaksinearbeidet, kan vi bidra både til kunnskap, oppmerksomhet, ressursmobilisering og implementering av ordninger – i en svært viktig fase der kontantstøtte får stadig mer oppmerksomhet i både fattige og rike land."

Utdrag fra Civita-rapporten "Veier ut av fattigdom" (2017)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. oktober
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.