Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Klimavalget 2009

- 2009 er året for klimaendring, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon i Poznan i desember i fjor og i år står klima på dagsorden på utallige konferanser, møter og arrangementer fram mot FN-konferansen i København i desember. Sist uke drøftet Stortinget miljø- og utviklingsminister Erik Solheims klimapolitiske redegjørelse og det er og blir mye fokus på klima også her hjemme. Til høsten er det stortingsvalg, som også blir et klimavalg.
Onsdag 20. mai 2009

- Verden må ut av Tornerosesøvnen, advarte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mandag sist uke, da miljøverndepartementet hadde innkalt til presseseminar om siste nytt fra klimaforskningen ved Norsk Polarinstitutt, Norsk Institutt for luftforskning, SFT og CICERO (les mer her). Sin klimapolitiske redegjørelse i Stortinget dagen etter innledet han slik (les mer her):

"Vi er snart halvveis i 2009, et skjebneår for arbeidet med å bremse den globale oppvarmingen. Mens alle tegn tyder på at klimaendringene skjer enda fortere enn vi har trodd, har den økonomiske krisa stilt verdens ledere overfor helt andre, akutte utfordringer. Det gir likevel håp at EU ikke skyver klimaproblemet til side, men fastholder at krisepolitikken også skal innfri klimamål. Og innsettelsen av president Obama i januar gir håp om at USA skal bli den positive kraften i klimaarbeidet som verden så sårt trenger. Om 7 måneder rettes verdens øyne mot København, der året forhåpentlig avrundes med undertegning av en ny, ambisiøs klimaavtale."

Om det går slik, gjenstår å se. Utviklingslandenes tenketank, Sør-senteret i Geneve, la i januar fram en kritisk analyse av de rike landenes finansieringsvilje (les mer her) og etter at et første utkast til slutterklæring ble lagt fram sist fredag sa Antiguas og Barbudas FN-ambassadør, John Ashe, til Reuters bl.a. at utkastet avdekker (les mer her):

"... en stor avgrunn mellom ulike tall presentert av partene".

Sist helg kunne den danske avisa Information fortelle at "græsrødder frygter klimaaftale, der er værre en ingenting" og at representanter fra det internasjonale sivilsamfunn, samlet i København for å drøfte strategier fram mot FN-konferansen i desember (les mer her), heller vil ha sammenbrudd enn en dårlig avtale (les mer her). Samtidig er det, slik også Solheim pekte på i sin redegjørelse, håp om at USAs nye president, Barack Obama, skal kunne bidra til å bygge bro over det gapet mellom fattige og rike land som preget forhandlingene i fjor (les mer her). I en kommentar til de lovforslagene som ble presentert for den amerikanske kongressen denne uka, skrev Aftenposten på lederplass i går (les mer her):

"Syv måneder gjenstår før forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale etter planen skal avsluttes i København i desember. I den amerikanske kongressen ser vi nå omrisset av en ny klimalovgivning som kan bli avgjørende for USAs posisjon og rolle under forhandlingene."

Her hjemme drøftes Norges rolle og bidrag til forhandlingene. Opposisjonen, såvel som media, var lite imponert over Solheims klimapolitiske redegjørelse i Stortinget sist uke og i denne uka får regjeringen kjeft for ikke å brukt sin makt på Statoils generalforamling i går for å hindre videre engasjement i omstridt oljesandprosjekt i Canada (les mer her). I et innlegg i Dagbladet i dag gjentar KrFs Line Henriette Holten Hjemdal det spørsmålet hun også stilte i Stortingets debatt sist uke (les mer her).

"For hvor er det blitt av klimaengasjementet når olje- og energiministeren nekter å støtte et aksjonærforslag på StatoilHydros generalforsamling som sier at selskapet skal trekke seg ut av den skitne oljesandindustrien i Canada?"

Etter kritikk fra opposisjonen for manglende tiltak og oppfølging av klimaforliket i Stortingets debatt om redegjørelsen sa Solheim at han gledet seg til valgkampen, slik at "opinionen kan begynne å sammenlikne to politiske alternativer i Norge". Det vil det trolig bli mange muligheter til det. Bl.a. vil Klima sett fra Sør-kampanjen på et arrangement i Spikersuppa i Oslo 6. juni spørre politikerne hva deres parti vil gå inn for ved klimatoppmøtet i København i desember (les mer her).

Om valgkamp er en god anledning for å inngå et klimaforlik II, slik Solheim inviterte til i sin redegjørelse (les her), gjenstår å se. Nye tall framlagt av SSB i går viser en nedgang på 2,2% i utslippene av klimagasser i forhold til i fjor (les mer her), men mange mener at finanskrisen er årsaken og frykter tallene kan bli en sovepute for politikerne (les mer her).

Klima og valgkamp

Norge vil spille en aktiv rolle i klimaforhandlingene (les mer her), men Solheims redegjørelse til Stortinget fikk en heller lunken mottakelse. - Tungt og tregt i klimapolitikken, mente Adresseavisa, som på lederplass skrev (les mer her):

"Det er sjelden vi opplever en så engasjert og ambisiøs politiker levere såpass lite håndfast politikk. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) presterte i sin redegjørelse for Stortinget i går å gjøre de beste analyser om til temmelig tafatte tiltak."

Heller ikke Dagsavisens lederskribent var imponert og skrev bl.a. (les mer her):

"Skal Norge være blant de beste på miljø og klima, må vi på en helt annen måte vise verden at vi er villig til å feie for egen dør."

Det var heller ikke opposisjonen på Stortinget, da redegjørelsen ble drøftet sist torsdag (les mer her). Opposisjonen var relativt samstemt i sin kritikk, slik den bl.a. ble gitt uttrykk for av Høyres Peter Skovholt Gitmark:

"Statsrådens redegjørelse er en god beskrivelse av dagens situasjon og viktigheten av å handle, men den er sterkt mangelfull når det gjelder tiltak og ikke minst oppfølgingen av vårt eget klimaforlik."

Solheim fikk høre mye kritikk, men savnet nye forslag. Han svarte bl.a.: Jeg gleder meg til valgkampen. Det utdypet han slik (les mer her):

"Nå er tiden kommet til at vi overfor opinionen kan begynne å sammenlikne to politiske alternativer i Norge – ikke bare Regjeringen opp mot de ideelle fordringer, men to alternativer av mennesker av kjøtt og blod. Høyres landsmøte var i så måte klargjørende. I de neste fire månedene må vi tillate oss at vi sammenligner alternativer overfor velgerne. Høyre bendte seg bakover for å kunne samarbeide, ikke med Venstre og Kristelig Folkeparti, men for å kunne innlede et samarbeid med Fremskrittspartiet. Det er dermed veldig klart at velgerne i september står overfor et rød-grønt alternativ, som har gjort mye i miljøpolitikken og skal gjøre mye mer, og et blå-grått alternativ, hvor miljøpolitikk er et fremmedord."

Når det gjelder Høyre har Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv kommentert fraværet av "grønnskjær" på Høyres landsmøte, til tross for forslag som "i praksis et krav om at Norge skal skjerpe sitt klimamål" (les mer her):

"Når Høyre kritiserer SV for å være miljøsinke i regjering, er noe blitt endret. Ikke minst i Høyre."

Presidenten: Det er en opphetet debatt her

Et godt stykke ut i referatet fra Stortingets debatt om redegjørelsen står det:

"Presidenten registrerer at det er en opphetet debatt her, og vil be representantene unngå å bruke en del ord som kan oppfattes som uparlamentariske."

Bakgrunnen var et innlegg fra Carl I. Hagen (FrP), der han bl.a. sa:

"Det skulle vært interessant å høre forklaringene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti på hvorfor de ikke har vært i nærheten av å føre en politikk som kunne medført de målsettingene de i gamle dager hadde. Veksten i CO2-utslipp har vært jevn på tross av at flere mente at vi skulle ha nådd målene om stopp og delvis nedgang i år 2000, som nå er ni år siden. Når disse partiene har hatt flertall, hvorfor er de ikke nådd, og hvorfor i all verden skal vi tro på det disse partiene har sagt i dag?"

I sitt tilsvar sa miljø- og utviklingsminister Solheim (SV) bl.a.:

"Så er jeg glad for Carl I. Hagens innlegg, for det gir oss endelig anledning til å få de reelle motsetningene i norsk politikk opp. Det er riktig, som Carl I. Hagen sier, at 1990-tallet, og spesielt Bush-perioden, var en tapt periode i internasjonal politikk. Det er jo nettopp det Obama nå så uttrykkelig sier, at ikke bare skal han komme på banen med nye tiltak, men han skal kompensere for åtte år med feilslått Bush-politikk, som Fremskrittspartiet var enig i til punkt og prikke."

Solheim pekte videre bl.a. på at:

"Carl I. Hagen sa selv i 1997 – jeg har forberedt meg på disse debattene, for jeg gleder meg til dem i valgkampen – at om 10–15 år vil frykten og hysteriet rundt drivhuseffekten være et tilbakelagt stadium."

Tore Nordtun (A) var trolig noe mer "opphetet" og sa bl.a.:

"Det var som ventet fra Carl I. Hagen, da han nå tok ordet og latterliggjorde alle partiene i denne salen som står bak klimaforliket – det var det han gjorde. Men det er jo nettopp det som er beviset fra Carl I. Hagen, årsaken til at de ikke er med i klimaforliket, for de sier nei til at det er menneskeskapte utfordringer vi står overfor. Da må jeg spørre: Hvor er nå viljen fra Fremskrittspartiet til å drive den viktigste politikken framover i tid, i neste stortingsperiode, når Fremskrittspartiet nå egentlig stiller seg ettertrykkelig utenfor, etter innlegget til Carl I. Hagen?"

Ketil Solvik-Olsen (FrP) parerte Solheims og Nordtuns innlegg slik:

"En skal ikke bli overrasket over at enkelte blir opphetet når de blir avslørt som å være bare pratmakere. Og det som Carl I. Hagen sa i sitt innlegg, handlet ikke om å ta opp en vitenskapelig debatt, det handlet om å påpeke de andres løftebrudd. Det burde representanten Nordtun og statsråden ha fått med seg."

Mens Carl I Hagen, i sitt oppfølgingsinnlegg, bl.a. sa:

"Så er det helt riktig at jeg var litt overoptimistisk i 1997. Jeg sa at om 10–15 år ville også flere oppdage det hysteriske i dette. Men jeg har fremdeles et par år å gå på, siden jeg sa 15 år. Og det er i hvert fall over 20 000 vitenskapsfolk med teknisk-naturvitenskaplig bakgrunn – altså ikke økonomisk, slik som vel Stern er, ikke naturvitenskaplig i det hele tatt – som også har kommet med en del ting. Det er jo ikke så mange med teknisk-naturvitenskaplig bakgrunn som er med i det interstatlige klimapanelet, ikke FN-panelet, men det interstatlige klimapanelet. Men jeg har da noe å gå på, og det er altså over 20 000 vitenskapsfolk som har skrevet under opprop både til FN og andre med de samme synspunktene, om at det er enorme overdrivelser når det gjelder dette med menneskeskapt CO2. Men der vil fremtiden vise. Jeg har tillatt meg senere å si at det jeg kommer til å savne når jeg nå trer ut av Stortinget, er at jeg ikke kan være med på eventuelt den debatten, hvor flertallet må vise til at det var store overdrivelser her, og ikke sånn som man trodde på 1990-tallet og på 2000-tallet."

Inntil videre må nok Hagen smøre seg med tålmodighet.

På vei mot København 2009

Etter en "klimadvale" under Bush-administrasjon, skjedde det noe høsten 2006: med bl.a. Al Gore's "An Unconvenient Truth", Stern-rapporten og foruroligende klimanyheter ble klima for alvor satt på dagsorden internasjonalt (les mer her). - Det er umoralsk å tvile, sa Gro Harlem Brundtland i New York og innvendinger og motinnlegg fra klimaskeptikere (les mer her) har ikke endret kursen. Selv om klimaskeptikere har vært på offensiven det siste året (les mer her), håper mange på et gjennombrudd i klimaarbeidet i år.

- 2009 er året for klimaendring, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon på klimaforhandlingsmøtet i Poznan i desember i fjor (les mer her), da FN og verdenssamfunnet var kommet halvveis i arbeid med oppfølging av veikartet fra Bali (les mer her) på vei mot FNs store klimakonferanse i København i desember i år.


Aktuelle lenker:

Aktuelle arrangementer i Norge:

Tidligere nyhetssaker på rorg.no:

Temasider fra frivillige organisasjoner:

 

Ønsker drastiske endringer, Utviklingsfondet
– Forslaget til slutterklæring svarer dessverre langt i fra på de viktige utfordringene verden står overfor, sier Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet som er tilstede på møtet i FNs komité for bærekraftig utvikling i New York.

Medieklipp og -debatt:

  • Tafatt klimapolitikk, Lederkommentar i Dagsavisen 13.05.09
     Norge arbeider for at det skal komme en ambisiøs global klimaavtale ut av FNs klimatoppmøte i København i desember. Regjeringen har tatt gode initiativ i den forbindelse, ikke minst når det gjelder tiltak for å bevare regnskogen. Men hittil har retorikken og ambisjonene vært større enn handlekraften. Vi er ikke den flinkeste gutten i klimaklassen.
  • Tungt og tregt i klimapolitikken, lederkommentar i Adresseavisa 13.05.09
    Det er sjelden vi opplever en så engasjert og ambisiøs politiker levere såpass lite håndfast politikk. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) presterte i sin redegjørelse for Stortinget i går å gjøre de beste analyser om til temmelig tafatte tiltak.
  • Klimaendringen, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 13.05.09
    Når Høyre kritiserer SV for å være miljøsinke i regjering, er noe blitt endret. Ikke minst i Høyre.
  • Stoltenberg vil samkjøre klimaløpet med Merkel, VG (NTB) 13.05.09
    Norge må gå sammen med Tyskland og resten av EU for å sikre at konkrete tall kommer ut av klimaforhandlingene i København, mener statsminister Jens Stoltenberg.
  • Kennedys nevø til Norge for å presse fram klimatiltak, VG Nett 13.05.09
    For å få Jens Stoltenberg og resten av den norske regjeringen til å skjønne alvoret, har Bellona invitert nevøen til USAs tidligere president, Robert F. Kennedy jr. Håpet er at han kan utfordre rike land som Norge til å bidra mer i klimakampen

Søk:

Avansert søk

Opposisjonen om redegjørelsen:


"Jeg synes at redegjørelsen på 1 time på tirsdag var bemerkelsesverdig. Det er et tema som statsråden selv omtaler slik at nå er vi i et skjebneår – og så er det ingen nyheter om virkemidlene. Det er ingen nye tiltak. Det er ingen korrigering av kurs, verken i mer offensiv eller mindre offensiv retning. Det var bare en gjentakelse av noe som en har hørt mange ganger før. Til tross for at en del av prosjektene som ble lansert, ikke har oppnådd resultater, framstår de som en skryteliste over at en i hvert fall har ambisjonene i orden. Men denne debatten må jo handle om hvilke tiltak det er som virker, og som vi skal fortsette med, og hvilke tiltak det er som ikke virker, og der en da bør justere kursen."

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

"Statsrådens redegjørelse er en god beskrivelse av dagens situasjon og viktigheten av å handle, men den er sterkt mangelfull når det gjelder tiltak og ikke minst oppfølgingen av vårt eget klimaforlik."

Peter Skovholt Gitmark (H)

"På denne bakgrunn synes jeg at statsråden er nokså pompøs og lettvint når han fastslår at Norge med den rød-grønne regjeringen har begynt å løpe etter mange års klimadvale. Jeg oppfatter situasjonen slik at Solheim har startet et retorisk kappløp, mens resten av Regjeringen fortsetter klimadvalen. De har ikke skjønt hvor de er, hva de heter, hvor de skal, eller hva de bør foreta seg."

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF)

Venstre hadde store forventninger til redegjørelsen. Det er et paradoks at den knapt har fått oppmerksomhet i det offentlige rom. «Tungt og tregt i klimapolitikken», skrev Adresseavisen på lederplass. Dessverre er det en god beskrivelse. Statsråden redegjorde i én time med det som jeg betegner som en god oversikt over klimautfordringene og -endringene som er på gang. Men til tross for det alvor som statsråden la inn i saken, kom det ikke ett eneste nytt tiltak som skulle svare til de forventningene som nå må kunne stilles til norsk miljøpolitikk, gitt den beskrivelsen som statsråden hadde.

Gunnar Kvassheim (V)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.