Nyheter og aktuelt
Utviklingspolitikken på plass i valgkampen
Under forrige Stortingsvalgkamp satte Thorbjørn Jagland utviklingspolitikk på dagsorden gjennom et kraftig angrep på Høyres foreslåtte kutt i bistanden. I år som den gang spiller Jagland en sentral rolle i den utenrikspolitiske debatten i valgkampen, men i år vil han at at Norge skal bli "en sterk pådriver for en grunnleggende oppgradering av den globale politikken med sikte på å gjøre noe med urettferdigheten i verden, ikke bare lindre den". Anklager om uklarhet hos det rødgrønne regjeringsalternativet har bidratt til å sette utviklings-, utenriks- og sikkerhetspolitikken på dagsorden i valgkampen.
- Fantastisk, sier Desmond Tutu om regjeringens utviklingspolitikk
Regjeringens utviklingspolitikk, slik den har blitt nedfelt i den politiske plattformen fra Soria Moria som en kritikk av nyliberalismen, Washington konsensus og vestens dominans, hilses velkommen av fremtredende representanter fra utviklingsland. Blant disse er tidligere fredsprisvinner, erkebiskop Desmond Tutu fra Sør-Afrika.
- Jeg håper finansministeren tar tak i IMF-politikken!
Neste uke skal Europaparlamentet behandle et forslag om reform av IMF, men hvordan vil finansminister Kristin Halvorsen følge opp løftene fra Soria Moria på dette feltet? - Det er avgjørende for mange utviklingsland, skriver tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i et innlegg i Norads magasin Bistandsaktuelt i dag.
- Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert
– Verdensbanken representerer feil kurs i utviklingspolitikken, sa Utviklingsfondets Christoffer Ringnes Klyve i forbindelse med lanseringen av en rapport om "verdensbankifisering av norsk utviklingspolitikk" tidligere denne uka.
- Viktig med stø kurs i utviklingspolitikken
Stortingets debatt i går bekreftet bred oppslutning om en i hovedsak stø kurs i utviklingspolitikken. Utviklingsministeren mente likevel at regjeringens politikk er "stinn av nye ting" og hans utviklingspolitiske redegjørelse og presentasjon av nye tiltak og initiativer ble positivt mottatt og drøftet i Stortinget.
Bistandsdebatt i Stortinget
Om ikke alle er enige i størrelsen på bistandsbudsjettet, så er det bred enighet om betydningen av kritisk debatt om kvalitet og innhold, såvel som om bistandens rolle, betydning og forutsetninger. Det viste tirsdagens interpellasjonsdebatt om bistand i Stortinget, der utviklingsminister Erik Solheim trakk opp 4 avgjørende punkter.
Bra med mer til FN, men ...
Den rødgrønne regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet får en forsiktig positiv mottakelse blant utviklingsorganisasjonene. Reaksjonene er positive til økte bevilgninger til FN, men innebærer det egentlig noen reell styrking av FN? Og hvorfor kutter de bevilgningene til gjeldsslette og bistand gjennom frivillige organisasjoner?
Den utviklingspolitiske budsjettdebatten 2006
- Verda er i total forandring, sa komiteleder Olav Akselsen (Ap), da han tidligere i denne måneden innledet Stortingets debatt om utenriksdepartementets budsjett. Men tross nye og spennende innslag var det en budsjettdebatt, der volumdebatten engasjerte flest og mest.
Elitesirkulasjon i sørpolitikken - et problem?
"Elitesirkulasjon" og "inside aiding" er blant begrepene professor Terje Tvedt har tilført debatten om norsk sørpolitikk. Mannskapet i den rødgrønne regjeringens utenriks- og utviklingspolitiske ledelse har igjen satt begrepene på dagsorden. Er elitesirkulasjon i sørpolitikken et problem? Eller er problemet snarere mangel på erfarne og kunnskapsrike politikere innenfor sørpolitikken?
Helsepersonell - og behov i rike og fattige land
I Verdensmagasinet X' temanummer om hjerneflukt varslet utviklingsminister Erik Solheim før påske en ny innvandringsdebatt. Debatten kom umiddelbart - med stor temperatur og anklager om at Solheim ville "støvsuge fattige land for helsearbeidere". I gårsdagens interpellasjonsdebatt i Stortinget var det bred enighet om at det ikke skal skje.
Internasjonal skattlegging for FN og utvikling
Norges tilslutning til innføring av skatt på flyreiser for å finansiere utvikling hilses velkommen av norske utviklingsorganisasjoner, men møter motstand fra bl.a. flyselskapene. Mye er imidlertid uklart med det foreliggende forslaget og mye gjenstår før nye globale finansieringsformer i form av internasjonal skattlegging kan bidra effektivt i det internasjonale utviklingssamarbeidet.
Lilletun (KrF) vil ha oljefond for fattige land
Høy etterspørsel etter olje gjør Norge rikere, men samtidig blir oljen dyrere og kloden varmere - og begge deler rammer de fattige landene hardt. Nå vil KrFs stortingsgruppe ha et norsk initiativ for å bøte på det første problemet. I et et brev til utviklingsminister Erik Solheim i går ber Jon Lilletun (KrF) regjeringen ta initiativ til et norsk solidaritetsfond som kan ta toppen av regninga for fattige land når oljeprisene er rekordhøye.
Norsk politikk - og utviklingspolitikken
I sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget 16. mai orienterte Erik Solheim om at regjeringen så snart som mulig ville etablere et offentlig utvalg for å se på konsekvenser for utviklingslandene av norsk politikk i sin fulle bredde, inkludert handel, samferdsel, energi, landbruk og kultur. Initiativet ble godt mottatt i Stortinget.
Ny eller stø kurs i utviklingspolitikken?
Denne uken ga utviklingsminister Erik Solheim en utviklingspolitisk redegjørelse til Stortinget og hadde dermed anledning til å redegjøre for endringer i utviklingspolitikken etter regjeringsskiftet sist høst. Tross valgløfter om ny kurs, bar redegjørelsen mer preg av stø kurs, selv om Solheim også har tatt noen nye grep og varslet en rekke nye initiativer.
Ny regjering lover "økt innsats" i utviklingspolitikken
- Regjeringen vil øke Norges innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt, heter det i regjeringserklæringen fra de rødgrønne partiene. På flere områder antyder erklæringen at økt innsats også kan innebære en "ny kurs" i utviklingspolitikken.
Olje og etikk
I opposisjon var SV en pådriver for etiske retningslinjer for oljefondet. Regjeringen vil følge opp og nå sier SVs finansminister, Kristin Halvorsen, at Norge skal bli best i verden på oljeetikk. Da er det mye å gripe fatt i - i en industri der etikken utfordres på mange fronter.
Oljefondet - tusenårsmål på bok?
Norge ligger på verdenstoppen i bistand som andel av bruttonasjonalinntekten, men vi har råd til det: verdien av det norske oljefondet er nå på 1016 milliarder kroner. Det er godt over det dobbelte av verdens samlede bistand til fattige land - og tilsvarer 3-4 ganger det beløpet som i følge en Verdensbankstudie trengs årlig, utover dagens bistandsmidler, for å nå FNs tusenårsmål.
Regjeringen vil føre en mer aktiv IMF-politikk
Det internasjonale valutafondet (IMF) har blitt vesentlig svekket etter finanskrisene på slutten av 90-tallet, men er fortsatt en mektig og omstridt aktør overfor de aller fattigste landene. Nå vil regjeringen føre en mer aktiv politikk overfor IMF, basert på engasjement for rettferdig fordeling og økonomisk utjevning mellom nord og sør.
Skipseksportkampanjen - skandaløs og illegitim?
- Vi må bli kvitt mer gjeld, sa utviklingsminister Erik Solheim da han snakket om illegitim gjeld til landstyret i SV før jul. Nå vil Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Aksjon slett u-landsgjelda vite om regjeringen vil ta et endelig oppgjør med skipseksportkampanjen på 70-tallet.
Solheim og Verdensbanken
- Vi vil være mer kritiske overfor Verdensbanken, sa utviklingsminister Erik Solheim (SV) da hans utviklingspolitiske redegjørelse ble drøftet i Stortinget. Han fikk god støtte - og råd - fra sine egne i Stortinget, men det gjenstår å se om politikken blir særlig annerledes enn den forgjengeren, Hilde Frafjord Johnson (KrF), førte.
Stoltenberg i FN-utvalg for reformarbeid
FNs generalsekretær, Kofi Annan, nedsatte i går et høy-nivå panel for å se på hvordan FNs arbeid med humanitære spørsmål, miljø og utvikling kan styrkes. Norges statsminister, Jens Stoltenberg, er en av tre nest-ledere i panelet, som skal legge fram forslag forut for høstens generalforsamling i FN.
Stortinget: Ikke full konsensus om utviklingspolitikken
Stortingets utenrikskomité la i dag fram sin innstilling om Regjeringens utviklingsmelding (St.meld.nr.35, 2004-2005). Noe klart svar på om den mener det hersker "en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken" gir innstillingen ikke, men mindretallet "vil minne om at det ikke hersker full konsensus om fattigdomsanalysen".
Stortingsdebatten - om resultater i bistanden
Da Stortinget i mai diskuterte utviklingsministerens redegjørelse ble mange viktige utviklingspolitiske spørsmål tatt opp, herunder bistandens evige og ubesvarte spørsmål: nytter det?
Stortingsvalget 2005 og utviklingspolitiske valg
Partienes programutkast foran høstens stortingsvalg synes å forsterke et tradisjonelt høyre/venstre-skille i utviklingspolitikken. Dette skillet avspeiler i stor grad ulike syn på dagens globaliseringsprosess og dermed ulike politiske strategier i arbeidet for å nå FNs tusenårsmål.
Stortingsvalget: ny regjering = ny kurs?
Utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk holder seg fortsatt godt på dagsorden i valgkampen. Etter Kristin Halvorsens NUPI-tale har imidlertid flere stilt spørsmål ved om en rødgrønn regjering egentlig vil innebære noen ny kurs i utenrikspolitikken?
Tilbaketrekking av GATS-krav - viktig ny kurs eller "indremedisin"?
- Gratulerer, dette er utrolig viktig, sa Martin Kohr, leder for Third World Network, da han i helga ble kjent med den norske regjeringens beslutning om å trekke krav til uviklingsland i forbindelse med GATS-forhandlingene i WTO. - Det er kanskje mer indremedisin enn substans, sa Jan Petersen i debatten etter utenriksministerens WTO-redegjørelse sist fredag.
WTO - mellom konstitusjonelt ansvar og demokratisk legitimitet
Regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret for å føre forhandlinger, på vegne av Norge, i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Partiene på Stortinget er enige i at det er slik det er, men betyr dette at Regjeringen har fått blankofullmakt til å utforme sine posisjoner uten solide, demokratiske prosesser og grundig og kontinuerlig dialog med Stortinget?
