Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Tusenårsmålene + 10
- fra krise til ny giv?

Ved tusenårsskiftet for 10 år siden vedtok FNs generalforsamling en tusenårserklæring med elementer som senere har blitt fremmet som "verdens største løfte": FNs tusenårsmål. Målene skal nås innen 2015, men i tillegg til at verden har vært mer opptatt med andre ting har det vært strid om både målene og veien dit. Etter "ti-året fra helvete" og de siste års klima- finans- og andre kriser møtes verdens statssjefer 20-22 september i New York for å stake ut veien videre. Blir det en ny giv for tusenårsmålene? Her følger vi prosessen.
Endret: Torsdag 30. september 2010

Kort bakgrunn og introduksjon

FNs tusenårsmål har det siste tiåret har blitt fremmet som "verdens største løfte" og da FNs generalsekretær Ban Ki-moon i februar i år la fram sin årlige rapport om tusenårsmålene hadde den tittelen "Å holde løftet" (Keeping the promise, last ned her). I utgangspunktet ble imidlertid tusenårsmålene, først fremmet som "A Better World for All", avist som et svik av det internasjonale sivilsamfunnet, som karakteriserte dem som "Bretton Woods for All" (les mer her). Uansett kom "verdens største løfte" raskt i skyggen av "krig mot terror". - Tiåret fra helvete, var karakteristikken i Time Magazine da det tredje årtusens første tiår ble oppsummert ved siste årsskifte (les mer her).

Utformingen av tusenårsmålene var i første rekke de rike landenes verk og vakte liten begeistring i Sør (les mer her). Det ble reist kritikk fra mange hold. Utformingen av målene ble bl.a. kritisert av den tyske moralfilosofen Thomas Pogge, som i sitt foredrag på Universitetet i Oslo i 2003 så kritisk på mål 1 om halvering av fattigdom (les mer her), mens Helene Bank, i et foredrag for FN-Sambandet, så kritisk på mål 8 om globalt partnerskap for utvikling (les mer her).

Da Jeffrey Sachs for fem år siden - på oppdrag fra FNs generalsekretær Kofi Annan - la fram "en praktisk plan for å nå tusenårsmålene", ble den avvist av bl.a. den norske økonomen Eirik Reinert (les mer her) og karakterisert som "et farlig skritt bakover" av bl.a. Marc Curtis (les mer her). Med Bono i spissen mobiliserte likevel sivilsamfunnet, særlig i Nord, omkring kampanjen "Make Poverty History" i forbindelse med FN-toppmøtet om oppfølging av tusenårserklæringen i 2005 (les mer her).  Den britiske forskeren Noreena Hertz oppsummerte innsatsen slik: Vi oppnådde nærmest ingenting (les mer her).

- FNs tusenårsmål i alvorlig fare, kunne Aftenposten innsikt fortelle i 2007 (les mer her) og "Tusenårsmålsprosjektet er i krise" var tittelen på en midtveisgjennomgang i 2008 (les mer her). De siste årene har tusenårsmålene blitt gjenstand for kritisk refleksjon fra mange hold - ikke minst i lys av finanskrisen og fremvoksende stormakter i Sør. Både kritikere og tilhengere ser nå på mulighetene for at årets FN-toppmøte - ti år etter at tusenårserklæringen ble vedtatt - kan bidra positivt i de fem årene som gjenstår (les mer her).


Innhold:

Regjeringen om FNs tusenårsmål:

Sluttdokument:

Sentrale nettsider:

Noen utvalgte nyhetssider:

Siste nyhetssaker om tusenårsmålene på rorg.no:

 Aktueltsider fra tusenårsmålene + 5 i 2005:

Mer informasjon:


Søk:

Avansert søk

Sagt om tusenårsmålene:


"Den kommende perioden vil trolig bli mye mer usikker når utviklingslandene, særlig i Afrika sør for Sahara, står overfor flere sammenvevde kriser der klimaendringer står sentralt. Slik usikkerhet har ikke bare potensial for å kunne påvirke fattigdomsnivået negativt, men også endre konteksten for å nå tusenårsmålene."

Lord Mark Malloch Brown


"Debatten om hva, om noe, som kan og bør etterfølge tusenårsmålene etter 2015 er fortsatt på et tidlig stadium og mange er redde for å snakke om det av frykt for at det vil avspore momentumet for tusenårsmålene."

Andy Summer (Institute of Development Studies i Sussex) og Claire Melamed (Action Aid)


"Strategien i de fleste PRSPene (strategier for reduksjon av fattigdom) fokuserer på økonomisk vekst og investering i sosial sektor og gjenspeiler en antakelse om at "trickle down" vil sikre målsettingene for tusenårsmålene." 

Sakiko Fakuda-Parr (The New School, New York)


"Det har vært en overdreven forenkling i måten tusenårsmålene har blitt fremmet på, som har skapt en risiko for folkelig desillusjon når det blir klart for mange at målene i mange land ikke vil bli nådd i 2015."

Richard Jolly (Institute of Development Studies, Sussex)


"Tusenårsmålene har blitt misforstått som nasjonale mål; misbrukt i et giver-sentrert syn på utvikling; og feilaktig tatt til inntekt for raskere vekst og mere bistand."

Jan Vandermoortele (tidligere FN-tjenestemann) og Enrique Delamonica (FNs barnefond)


Sitatene er hentet fra
"Poverty in Focus" (januar 2010)

RORG Nyhetsmelding
Fjern meg fra lista Mer info
Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)

Siste mediedebatt:

  • Stoltenbergs forenkling, debatt av Line Hegna i Dagsavisen 30.09.10
    Mens statsminister Jens Stoltenbergs krav til utviklingslandene har fått mye oppmerksomhet den siste tida, har hans uttalelser om innretting av norsk bistand blitt forbigått i stillhet. Norge vil ha «mer av det som kalles resultatbasert finansiering» i bistanden, sa Stoltenberg i et intervju med NRK nyhetsmorgen 21.9. Alle vil vi ha resultater, men det er på sin plass å være skeptisk til Stoltenbergs enkle tellekanter.
  • Fallitterklæringen, kronikk av Erik S. Reinert i Klassekampen 29.09.10
    Under FNs toppmøte om tusenårsmålene rettet, i følge NRK, statsminister Jens Stoltenberg 'på diplomatisk vis' en pekefinger mot verdens utviklingsland: 'U-landene må ta mer ansvar selv'. De må 'legge om skattesystemene slik at det ikke oppstår en rik elite og legge mer vekt på korrupsjon'. Dette er opptakten til å fortelle oss det alle vet, at tusenårsmålene har feilet.
  • Fra vondt til verre for fattige kvinner, kronikk av Siri Lange i Bergens Tidende 28.09.10
    På det nylig avsluttede toppmøtet i FN var fokus satt på utsiktene for å nå tusenårsmålene. Mødrehelse viser seg å være det av tusenårsmålene der det har vært minst fremgang til nå, og Norge går i bresjen for resultatbasert finansiering for å få ned mødredødeligheten. Min forskning i et distrikt i Tanzania der dette tiltaket er innført, viser imidlertid at resultatbasert finansiering i verste fall kan gjøre vondt verre for fattige kvinner.
  • Vold mot jenter, kronikk av Helen Bjørnøy i Bergens Tidende 26.09.10
    Seks av åtte Tusenårsmål berører jenter; Jenter er de fattigste, færre jenter enn gutter fullfører grunnskolen, jenter utsettes for kjønnsbasert vold, det er langt flere jenter under fem år som dør, enn gutter, unge jenter har større risiko for å bli smittet av hiv, enn jevngamle gutter og komplikasjoner av graviditet og fødsel er den største årsaken til død for jenter mellom 15 og 19 år.
  • De fattige alltid blant oss?, kommentar av Erik Solheim i Dagsavisen 23.09.10
    FNs åtte tusenårsmål tar pulsen på verdens dugnadsånd – og på vår.
  • Fattigdomspropaganda, kommentar av Malcolm Langford i Dagbladet 22.09.10
    Mens statsoverhodene møter i New York nå for å vurdere fremdriften for arbeidet med FNs tusenårsmål, innledet Jonas Gahr Støre og Erik Solheim med å betone fremgangen i Kina, India og Brasil. Disse land har tilsynelatende ledet an i fattigdoms- bekjempelsen ved å minske andel inntektsfattige fra 46 til 27 prosent siden 1990.
  • Ytterligere medieklipp og -debatt
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 24. april
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.

Vil du abonnere på nyhetbrevet RORG Nyhetsmelding med e-postadressen ?

Sikker på at du vil fjerne e-postadressen  fra nyhetsbrevlisten RORG Nyhetsmelding?