Felles utviklingspolitikk fra KrF, V, H og FrP?
- Do no harm og varig ut av fattigdom, har i valgkampen vært budskapet fra høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark. For de blå-blå har likevel hovedsvaret på Norges rolle i verden vært interessepolitikk og handel. Kan da KrF finne sammen med H og FrP i utviklingspolitikken? Tja, kanskje - og her kommer jo også dette med kjøttvekta inn. Erling Rimehaug i Vårt Land minner om at tyngdepunktet i norsk politikk etter valget fortsatt ligger til venstre for Høyre.
Linker oppdatert: Lørdag 14. september 2013
I fjor var det prat og drømmer, nå er det alvor. I de forestående sonderingene om regjeringssamarbeid blant de borgerlige partiene kan det kansje være nyttig med en ny kikk på RORG-samarbeidets intervjusamling "De borgerlige og utviklingsdebatten" fra i fjor sommer?- Stortingsmeldinger er ikke folkelesning, og "samstemt politikk" er ikke akkurat en kioskvelter av en overskrift, skrev Inge Lønning (H) i sitt forord til RORG-samarbeidets intervjusamling om "De borgerlige og utviklingsdebatten" i fjor sommer. Han fremholdt likevel utviklingspolitikken som "den mest sentrale og ufrakommelige av alle politiske utfordringer i globaliseringens tidsalder". Hvordan vil det gå med denne politikken etter årets stortingsvalg?
Tidligere utviklingsminister for KrF, Hilde Frafjord Johnson, er blant de som i følge avisa Vårt Land i dag advarer KrF mot regjeringssamarbeid med FrP.
- Kan bli en utfordring for verdens fattige, rapporterer Norads magasin Bistandsaktuelt etter å ha snakket med representanter fra et knippe norske organisasjoner, mens Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp i dag formidler sine ønsker til en ny regjering slik:
"Jeg håper internasjonal utvikling kommer høyt på agendaen og at partiene erkjenner at Norge er en del av verden. Også vår velstand trues av andres fattigdom. Større forskjeller fører til sosial uro og konflikt."
Utviklingspolitikk i økende grad også blitt realpolitikk og redaktør i Bistandsaktuelt, Gunnar Zachrisen, har i en kommentar til valgresultatet mer tro på kontinuitet og konsensus enn kutt:
"Utviklingspolitikken er et redskap innenfor norsk utenrikspolitikk og er blitt brukt av skiftende regjeringer til å skaffe Norge en internasjonal tyngde og status: «Vi bokser i en høyere klasse enn hva vekten vår skulle tilsi», har enkelte kommentatorer påpekt. Blant annet av denne grunn blir det trolig langt mer k for kontinuitet og konsensus enn k for kutt som vil prege dette politikkområdet videre de neste fire årene."
- Etter bistand – kommer egeninteressene, mente Helene Bank i debatt om "samstemt politikk for utvikling" i Dagsavisen (nye meninger) og Minerva for to år siden. Selv om Den rødgrønne regjeringen høstet mye ros på det utviklingspolitiske området høsten 2005 har disse interessekonfliktene langt fra vært enkle å håndtere for Ap, SV og Sp. De blir neppe lettere for en eventuell bred borgerlig regjering.
"The Good, the Bad and the Ugly"
- Vi trenger et globalt godhetsregime, skrev tidligere generalserketær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfelt, i en kommentar i Manifest Tidsskrift sist høst. KrF, sammen med SV, har kanskje blitt oppfattet av mange som de fremste representantene for det professor Terje Tvedt for 10 år siden karakteriserte som "Det nasjonale godhetsregimet", men hva med de andre?
- Høyresiden er kanskje litt ondere, mente Minervaredaktør Nils August Andresen da RORG-samarbeidet inviterte til debatt om "de borgerlige og utviklingsdebatten" på Stortinget i juni i fjor. Han utdypet det slik:
"Det er en utfordring som vi må ta på alvor. I gjennomsnitt tror jeg velgerne til Høyre og FrP bryr seg litt mindre om hvor mange barn som sulter i Afrika. Kritikken kan tas tilbake til venstresiden, at de bryr seg litt for mye om å kunne si at de har gjort noe, litt uavhengig om det virker. Men for høyresidens del har det manglet litt på velgere og grupper som kunne presse dette frem på egen agenda."
- Godhetsregimet definerer hvem som er skurk og hvem som er the good guy, fastholdt Pål Arne Davidsen fra FrP, men Civita-leder Kristin Clemet protesterte og begrunnet det slik:
"Det som gjør at jeg synes det er gøy å være med i Civita har å gjøre med min politiske historie, at jeg i veldig mange år følte, som borgerlig kvinne, en veldig irritasjon over at venstresiden hadde så å si godhetshegemoni i den politiske debatten."
Spørsmålet om hvor gode eller onde vi er mente hun forøvrig var "et krevende tema" i dag:
"I dag dreier mange av spørsmålene seg om å velge mellom nasjonal solidaritet og global solidaritet. To typiske eksempler er landbrukspolitikk, migrasjon. Vi kan spørre hva som er mer eller mindre godt eller naivt, men dette er krevende tema."
Debatten om "onde" og "gode" kunne gi assosiasjoner til den kjente spagetti-Westernfilmen "The Good, the Bad and the Ugly". En skal nok likevel være varsom med slike merkelapper i politikken og etter debatten i fjor sommer var Høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, optimistisk:
"Jeg mener det er langt mer som forener enn skiller de borgerlige partiene også på dette området".
På sin blogg listet han opp det han mente var viktige momenter.
- Høyre vil prioritere utviklingspolitikken, sa han da han i oktober i fjor kunne legge fram Høyres nye utviklingspolitiske dokument med følgende oppslag i Aftenposten:
"Høyre varsler tøff endring i bistandspolitikken."
Senere har han fått ros for sitt engasjement i utviklingspolitikken, men også ris, herunder sterk kritikk for å ville kutte i informasjonsstøtten til organisasjonene.
Utfordringer i globaliseringens tidsalder
Inge Lønning (H) omtalte ifjor utviklingspolitikken som "den mest sentrale og ufrakommelige av alle politiske utfordringer i globaliseringens tidsalder". Da de to forskerne Henrik Thune og Leiv Lunde i år lanserte boka "Hva Norge kan være i verden" lanserte de i en kronikk på NRK ytring også følgende svar på utfordringen:
"Tiden er nå kommet til å avvikle norsk bistandspolitikk slik vi kjenner den. I stedet trenger Norge en ny og spiss 'globaliseringspolitikk'."
På Stortinget var det imidlertid stort sprik i synet på hva de egentlig tok til orde for.
- Dette er som å lese Fremskrittspartiets politikk, sa FrPs Tom Staahle om de to forskernes kronikk da Stortinget drøftet regjeringens "fordelingmelding" noe dager senere. Dét ville ikke utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) la stå uimotsagt:
"Den kronikken er nettopp en beskrivelse av hvordan norsk utviklingspolitikk har forandret seg til det regjeringen gjør i dag."
Thune og Lunde hadde åpenbart et lydhørt publikum på begge sider av det politiske sentrum. I august benyttet de anledningen til å servere en "utviklingspolitisk handlingsmeny" til den neste regjeringen i UDs debatthefte om "Dilemma og utfordringer i utviklingspolitikken". Og denne uka følger Thune opp med en artikkel i NUPIs tidsskrift "Internasjonal Politikk" med følgende råd til hva den kommende regjeringen bør gjøre:
- Fokusere på Norges hovedinteresser og maktfelt i verden.
- Estatte bistandspolitikken med en ny "globaliseringspolitikk".
- Bruke oljefondet for global innovasjon.
- Redusere avhengigheten av USA ved å bygge en "sikkerhetsvev".
- Bruke "donormakten" (i FN og andre steder) aktivt til å styrke internasjonal orden.
Det er grunn til å anta at de borgerlige partiene vil lese disse rådene, men de lukter kanskje mer av egeninteresser enn utviklingspolitikk?
H og KrF ikke samstemte om "do no harm"-prinsippet
Avstanden mellom FrP og KrF er stor og selv om de kan finne sammen med Høyre i mange saker er det også her betydelig avstand i den prinsipielle tilnærmingen til utviklingspolitikken - utover spørsmålet om bistandsprosenten.
- Do no harm, har vært Høyres utviklingspolitiske budskap i valgkampen, men det kan være verdt å merke seg at prinsippet bare gjelder bistanden - ikke den bredere utviklingspolitikken og tilnærmingen innenfor "samstemt politikk for utvikling". Her går KrF i sitt program for 2013-2017 betydelig lenger i sin "do no harm"-tilnæring til samstemtpolitikken:
"KrF vil derfor ha en jevnlig offentlig gjennomgang av alle politikkområder med betydning for utvikling og sørge for at norsk politikk ikke står i motsetning til utviklingslandenes interesser og respekten for menneskerettighetene. Der norske egeninteresser skulle stå i motstrid til dette målet, må disse interessene vike.
Kan de vinne fram overfor H og FrP med slike prinsipper? Trolig ikke.
- Det politiske tyngdepunktet i Stortinget befinner seg fortsatt til venstre for Høyre, påpeker imidlertid Erling Rimehaug på Vårt Lands debattsider. Det kan derfor være grunn til å gjenta det spørsmålet vi stilte på rorg.no om utviklingspolitikken etter at KrF hadde lagt fram sitt første programutkast i fjor sommer:
Til Dagsavisen i dag sier KrF-leder Knut Arild Hareide det slik:
"Vi ønsker et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Men også internasjonal fattigdomsbekjempelse og distrikts- og landbrukspolitikk vet vi at det er betydelig politisk uenighet om."
- Men det er helheten som vil avgjøre for KrF, legger han til.
Og om det borgerlige flertallet på Stortinget kan bli enige om en helhet vil vi gradvis få innblikk i i dagene og ukene fremover etterhvert som "Ernalliansen" kommer i gang med sine sonderinger. For de fire borgerlige partiene kan det i den forbindelse være en idé å ikke bare lese innspillene fra forsker Henrik Thune, men kanskje også ta en ny kikk på RORG-samarbeidets intervjusamling: "De borgerlige og utviklingspolitikken" og de mange utviklingspolitiske sakene organisasjonene satte på dagsorden i valgkampen.
Aktuelle lenker:
- Hva mener partiene? utdrag med utviklingspolitikk fra partiene politiske programmer for 2013-2017
Tidligere saker på rorg.no:
- Utviklingsvalget 2013: Krig, bistand, skattesnusk, klima og gjeld og sånn, rorg.no 03.09.13
- Valg 2013: Bred konsensus om utenrikspolitikken?, 26.08.13
- Energi og klima for fattige og rike, 22.08.13
- Valg 2013: Utviklingspolitikken, 14.08.13
- Hva vil Gitmark (H) med infostøtten?, 08.08.13
- Klimavalg 2013: Nei takk!, 01.06.13
- "Grønn vind" i klimavalgkampen 2013, 30.04.13
- Utviklingspolitikk i valgkampen - så langt, 01.03.13
- LoVeSe - et usikkert klimapolitisk værvarsel, 19.02.13
- Skatt og utvikling på dagsorden, 25.01.13
- - Høyre vil prioritere utviklingspolitikken, 29.10.12
- Utviklingspolitisk tidsskille i valgkampen 2013?, 29.08.12
- Blå-blått vs. rødgrønt = gult?, 21.05.12
- Verden i valgkampen 2013, 17.04.12
Medieklipp og -debatt:
- Ti bistandskrav til en ny regjering, Dagen 14.09.13
Økt import fra fattige land er ett av kravene fra Kirkens Nødhjelp til en ny, borgerlig regjeringsplattform. - Fornuft og følelser i KrF, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 14.09.13
Regjeringsdeltagelse gir i seg selv makt. KrF vil sannsynligvis få flere konsesjoner i en regjeringserklæring enn i en støtteavtale. Den store symbolsaken, nei til konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, kan glippe. - Hva vil de pumpe sentrum for?, kommentar av Kato Nykvist i Nationen 14.09.13
Det blir ikke oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i denne stortingsperioden heller. Spørsmålet er bare prisen Venstre og KrF må betale. - KrFs tøffe krav til Frp, Dagsavisen 13.09.13
- Er det viktig å ta de vanskeligste sakene først? Som oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja? - Det er et tema som er viktig for oss. Vi ønsker et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Men også internasjonal fattigdomsbekjempelse og distrikts- og landbrukspolitikk vet vi at det er betydelig politisk uenighet om, sier Hareide og legger til: - Men det er helheten som vil avgjøre for KrF. - Frivillige organisasjoner med krav til ny regjering, Nationen (NTB) 13.09.13
—Jeg håper internasjonal utvikling kommer høyt på agendaen og at partiene erkjenner at Norge er en del av verden. Også vår velstand trues av andres fattigdom. Større forskjeller fører til sosial uro og konflikt, sier KNs generalsekretær Anne-Marie Nørstelien Helland. - Hareide vil snakke om uenighetene, Aftenposten 13.09.13
Hareide gjør det klart at KrF ikke stiller til sonderingene med ultimatum. Men: - Når det gjelder oljeboring i Lofoten og Vesterålen, fattigdomsbekjempelse og landbrukspolitikk vet vi det er betydelig uenighet. Og for oss er det helheten i politikken som avgjør. Derfor vil vi ikke stille ultimatum på en enkelt sak, forklarer KrF-lederen. - Venstre og KrF skal fristes med Lofoten-seier, Aftenposten 13.09.13
Høyre og Frp kan frede Lofoten og Vesterålen for oljeboring for å lokke Venstre og KrF inn i en firepartiregjering. Lokalpolitikerne advarer. - - Kan bli en utfordring for verdens fattige, Bistandsaktuelt 12.09.13
Norge får en ny regjering. Les hva bistandsorganisasjonene tror konsekvensene kan bli for utviklingspolitikken nå som den blå virkeligheten er et faktum. - K for kutt? Eller k for kontinuitet?, kommentar av Gunnar Zachrisen i Bistandsaktuelt 10.09.13
Norge er på vei til å få en ny regjering. Enten blir det en blå-grønn eller en blå-blå regjering. Hvilke konsekvenser får det for utviklingspolitikken? - Mange verdisaker står på spill når ny regjering skal dannes, Vårt Land 10.09.13
De fire mener milliardmidler fra Oljefondet kan brukes til investeringer i fattige land. Resten av bistandspolitikken spriker. KrF vil kutte minst, Venstre står dem nær, mens Frp og Høyre for lenge siden lovet konsentrasjon av bistanden.
Utdrag fra "De borgerlige og utviklingsdebatten":
«Det er få som melder seg inn i våre partier fordi de skal redde verden»
Morten Høglund (FrP)
«Mitt inntrykk er at hovedfokuset i utviklingsfeltet fortsatt er bistand. Her mener jeg at vi i stor grad må legge ansvaret på høyresiden, fordi vi ikke har vært flinke nok til å belyse flere temaer.»
Peter S. Gitmark (H)
«Hvis flere kunne anerkjenne at økonomisk utvikling fører til mindre fattigdom, ville debatten naturlig nok bli bredere og engasjere flere»
Kristin Clemet (Civita - tidligere utdanningsminister for H)
«Utviklingspolitikk er relevant for alle som har interesse av internasjonal handel og investeringer, fred og sikkerhet, energispørsmål, ressurs- og miljøspørsmål og migrasjonsspørsmål.»
Vidar Helgesen (IDEA - tidligere statssekretær i UD for H)
«Partiene trenger å utfordre egne velgere på at det er behov for en god utviklingspolitikk, og løfte det høyere opp i egen organisasjon.»
Nils August Andresen (Minerva)
«Det man har manglet er alternative miljøer som har vært med å diskutere, eller har vært interessert i å diskutere, utviklingspolitikk.»
Torbjørn Røe Isaken (H)
«I utgangspunktet hadde det vært mest hensiktsmessig å ta bort bistand som begrep innen utviklingspolitikken, eller i minste fall redusert dette kunstige skillet.»
Maria Østerhus Lobo (skribent i bl.a. Minerva)
«….en bredere utviklingspolitikk gir muligheter til å snakke om et bredere sett med politiske virkemidler. Det tror jeg det finnes en etterspørsel etter, i hvert fall på borgerlig side.»
Kristian Meisingset (Minerva)
«Det er ikke nødvendigvis mye å hente politisk på dette feltet. Vi er ikke blinde for hva velgerne prioriterer, og ser at dette ikke rangeres høyt. Men; av og til må man gjøre ting fordi det er rett, ikke bare fordi man skal tilpasse seg en velgerskare.»
Hans Olav Syversen (KrF)
«- Utviklingsaktørene må legge til side den språklige politiske korrektheten som har gjennomsyret bistandsretorikken. Det krever at de snakker mindre om intensjoner og mer om hva de faktisk gjør. «Likeverdig» og «partnerskap» er uttrykk for ønsker, ikke praksis.»
Øyvind Eggen (NUPI - nå i Norad)
«Dersom du hadde stilt spørsmål om hvor langt man har kommet i å meisle ut en alternativ utviklingspolitikk til den sittende regjeringens, så ville det vært få som hadde gode svar.»
David Hansen (Gambit H&K - tidligere politisk rådgiver for utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, KrF)
«Hypotesen min er at de ikke har et like sterkt nettverk på høyre- som på venstresiden. Det har skjedd en formidabel endring i kunnskapsnivået om fattige land i næringsliv og finans. Fremvoksende økonomier er viktig tema der, men ikke i en bistandssetting – snarere på et rent kommersielt plan.»
Kjell Roland (Norfund)